«Hvem er vis og forstandig blant dere?»

«Hvem er vis og forstandig blant dere? La ham ved sin gode livsførsel vise sine gjerninger med en mildhet som hører visdom til.» — JAK. 3: 13.

1, 2. Hva kan sies om mange som blir betraktet som vise?

HVEM tenker du på som virkelig vis? Kanskje foreldrene dine, et eldre menneske eller en professor? Ditt syn på hvem som er vis, kan være påvirket av din bakgrunn og de forhold du lever under. Guds tjenere er imidlertid først og fremst interessert i hvordan Gud ser på saken.

² Ikke alle som blir betraktet som vise i denne verden, er virkelig vise i Guds øyne. Job snakket for eksempel med noen menn som selv mente at de kom med visdomsord, men han trakk denne slutningen: «Jeg finner ingen som er vis, blant dere.» (Job 17: 10) Apostelen Paulus skrev om noen som forkastet kunnskapen om Gud: «Skjønt de hevdet at de var vise, ble de dåraktige.» (Rom. 1: 22) Og gjennom profeten Jesaja sa Jehova selv uttrykkelig: «Ve dem som er vise i sine egne øyne!» — Jes. 5: 21.

3, 4. Hva må til for å være virkelig vis?

³ Det er derfor nødvendig å ha klart for seg hva som gjør en virkelig vis, og som fører til at en oppnår Guds gunst. I Ordspråkene 9: 10 får vi vite at «frykt for Jehova er begynnelsen til visdom, og kunnskap om Den Aller Helligste, det er forstand». Den som er vis, må ha en sunn frykt for Gud og ha respekt for hans normer. Det er mer som må til enn bare det å erkjenne rent intellektuelt at Gud er til og har fastsatt visse normer. Dette blir vi ansporet til å tenke nærmere over når vi leser det disippelen Jakob skriver. (Les Jakob 3: 13.) Legg merke til ordene: «La ham ved sin gode livsførsel vise sine gjerninger.» Hvis du er i besittelse av sann visdom, bør dette framgå av det du sier og gjør hver dag.

⁴ Sann visdom er forbundet med sunn dømmekraft og med evnen til å gjøre god bruk av den kunnskap og forståelse en har. Hvordan vil ens gjerninger vitne om at en har sann visdom? Jakob nevner en rekke ting som tydelig vil framgå av gjerningene til dem som er vise.a Hvordan kan det han sier, hjelpe oss til å ha et godt forhold både til våre trosfeller og til mennesker utenfor menigheten?

Gjerninger som vitner om sann visdom

 5. Hvordan vil en som er virkelig vis, oppføre seg?

⁵ Det er verdt å huske at Jakob sa at visdom er forbundet med en god livsførsel. Fordi «frykt for Jehova er begynnelsen til visdom», vil en som er vis, bestrebe seg på å oppføre seg i samsvar med Guds veier og normer. Vi er ikke født med guddommelig visdom. Men vi kan tilegne oss visdom fra Gud ved regelmessig å studere Bibelen og meditere over det den sier. Det vil hjelpe oss til å følge oppfordringen i Efeserne 5: 1: «Bli . . . etterlignere av Gud.» Jo mer vi bringer vår livsførsel i harmoni med Jehovas personlighet, jo mer vil våre gjerninger vitne om visdom. Jehovas veier er langt høyere og bedre enn menneskers veier. (Jes. 55: 8, 9) Så når vi etterligner Jehovas måte å gjøre tingene på, vil mennesker utenfor den kristne menighet kunne se at vi er annerledes.

 6. Hvem etterligner vi når vi viser den «mildhet som hører visdom til», og hva innebærer denne egenskapen?

⁶ Jakob sier at én måte å etterligne Jehova på er å vise den «mildhet som hører visdom til». Selv om det å være mild innebærer å være varsom, kan en kristen samtidig ha karakterstyrke, noe som hjelper ham til å være likevektig i sin oppførsel. Selv om Jehova har ubegrenset styrke, er han mild, og vi er ikke redd for å nærme oss ham. Guds Sønn gjenspeilte sin Fars mildhet i den grad at han kunne si: «Kom til meg, alle dere som sliter og er tynget av byrder, så vil jeg gi dere ny styrke. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte, og dere skal finne ny styrke for deres sjeler.» — Matt. 11: 28, 29; Fil. 2: 5—8.

 7. Hvorfor kan vi betrakte Moses som et godt eksempel når det gjelder mildhet, eller saktmodighet?

⁷ Bibelen forteller også om andre som var fremragende eksempler når det gjelder mildhet, eller saktmodighet. Blant disse er Moses. Han hadde stort ansvar, men blir likevel omtalt som «uten sammenligning den mest saktmodige av alle mennesker som var på jordens overflate». (4. Mos. 11: 29; 12: 3) Og husk hvilken styrke Jehova gav Moses til å utføre Hans vilje! Jehova har funnet behag i å bruke milde personer til å gjennomføre sin hensikt.

 8. Hvordan er det mulig for ufullkomne mennesker å vise den «mildhet som hører visdom til»?

⁸ Det er altså mulig for ufullkomne mennesker å vise den «mildhet som hører visdom til». Hvordan er det med oss? Hvordan kan vi bli flinkere til å vise mildhet? Mildhet er en del av den frukt som blir frambrakt av Jehovas hellige ånd. (Gal. 5: 22, 23) Vi kan be om å få Guds ånd og samvittighetsfullt bestrebe oss på å legge åndens frukt for dagen, i tillit til at Gud vil hjelpe oss til å bli flinkere til å vise mildhet. En sterk motivasjon til å gjøre det finner vi i salmistens forsikring om at Gud «skal lære de saktmodige sin vei». — Sal. 25: 9.

9, 10. Hvorfor kan det kreve anstrengelser å vise mildhet?

⁹ Det kan likevel kreve store anstrengelser å gjøre framskritt på dette området. På grunn av vår oppvekst eller kultur har noen av oss kanskje vanskelig for å vise mildhet. Og det kan være at folk rundt oss oppfordrer oss til ikke å være milde; de sier kanskje at man må «sette hardt mot hardt». Men er det virkelig klokt å gjøre det? Hvis det oppstod en liten brann i huset ditt, ville du da helle olje eller kaldt vann på ilden? Å helle olje på ilden vil få den til å flamme enda mer opp, men å helle kaldt vann på den vil sannsynligvis gi det ønskede resultatet. I tråd med dette sier Bibelen: «Et mildt svar stiller voldsom harme, men et ord som volder smerte, får vrede til å stige opp.» (Ordsp. 15: 1, 18) Neste gang det oppstår problemer — enten innenfor eller utenfor menigheten — kan vi da vise at vi har sann visdom, ved å reagere på en mild måte? — 2. Tim. 2: 24.

¹⁰ Som vi har vært inne på, er mange som er påvirket av verdens ånd, slett ikke milde, fredsommelige og rolige. Nei, verden er full av mennesker som er ubehagelige og arrogante. Jakob var klar over dette, og han kom med advarsler, slik at de enkelte i menigheten kunne unngå å bli besmittet av verdens ånd. Hva mer kan vi lære av den veiledningen han gav?

Hva som kjennetegner dem som ikke er vise

11. Hvilke karaktertrekk er i strid med visdommen fra Gud?

¹¹ Jakob skrev svært likeframt om karaktertrekk som tydelig er i strid med visdommen fra Gud. (Les Jakob 3: 14.) Skinnsyke og stridslyst er kjødelige karaktertrekk, ikke åndelige. Tenk over hva som skjer når en kjødelig tankegang gjør seg gjeldende. I Jerusalem holder seks «kristne» kirkesamfunn til i hver sin del av Den hellige gravs kirke, som angivelig er bygd der hvor Jesus ble henrettet og begravet. Forholdet dem imellom har vært preget av vedvarende strid. I 2006 fortalte bladet Time om et tilfelle der munker «bråkte i timevis» og «dengte løs på hverandre med svære lysestaker». Den mistillit de har til hverandre, er så stor at de har fått en muslim til å ta vare på nøkkelen til kirken.

12. Hva kan skje når man mangler visdom?

¹² Slike ekstreme utslag av stridslyst bør det definitivt ikke være rom for i den sanne kristne menighet. Men til tider har ufullkommenheter fått noen til å holde hardnakket fast ved sine egne synspunkter. Dette kan føre til krangel og strid. Apostelen Paulus la merke til noe lignende i menigheten i Korint, så han skrev til brødrene der: «Når det er skinnsyke og strid blant dere, er dere ikke da kjødelige, og vandrer dere ikke da slik som mennesker gjør?» (1. Kor. 3: 3) Denne triste situasjonen vedvarte en tid i denne menigheten i det første århundre. Vi må derfor være på vakt, slik at skinnsyke og stridslyst ikke vinner innpass i menigheten i vår tid.

13, 14. Nevn eksempler på hvordan en kjødelig innstilling kan komme til uttrykk.

¹³ Hvordan kan slike holdninger vinne innpass? Det kan begynne i det små. Når man for eksempel bygger en Rikets sal, kan det oppstå uenighet om hvordan ting bør gjøres. En bror blir kanskje stridslysten, eller kranglevoren, hvis hans forslag ikke blir fulgt, og gir kanskje høylytt uttrykk for sin misnøye med avgjørelser som er blitt truffet. Det kan til og med være at han nekter å være med på resten av prosjektet. En som oppfører seg slik, glemmer dette: For at en oppgave som har med menigheten å gjøre, skal bli gjennomført på en vellykket måte, er man vanligvis mer avhengig av en fredelig atmosfære i menigheten enn av å følge en bestemt metode. Det Jehova vil velsigne, er en mild holdning, ikke stridslyst. — 1. Tim. 6: 4, 5.

¹⁴ Her er et annet eksempel: Noen eldste i en menighet legger merke til at én eldste, som har tjent i noen år, nå helt klart ikke lenger oppfyller de bibelske kravene. Kretstilsynsmannen, som merker seg at broren har fått konkret veiledning, men unnlatt å gjøre framskritt, slutter seg til anbefalingen om at han blir løst fra oppgaven som eldste. Hvordan vil broren se på dette? Vil han ydmykt og i en mildhetens ånd godta de eldstes enstemmige avgjørelse og bibelske veiledning, og vil han gå målbevisst inn for å oppfylle de bibelske kravene, slik at han kanskje kan tjene som eldste igjen? Eller blir han bitter og skinnsyk fordi han har mistet et privilegium? Hvorfor skulle en bror hevde at han er kvalifisert til å være eldste, når alle de andre eldste har kommet til at han ikke er det? Så mye klokere det ville være å vise ydmykhet ved å godta de eldstes avgjørelse og følge deres veiledning!

15. Hvorfor mener du at den inspirerte veiledningen i Jakob 3: 15, 16 er viktig?

¹⁵ Det finnes helt sikkert også andre forhold som kan føre til skinnsyke og stridslyst. Men uansett hvilken situasjon som oppstår, må vi bestrebe oss på å unngå slike holdninger. (Les Jakob 3: 15, 16.) Disippelen Jakob kalte dem «jordiske» fordi de er kjødelige, blottet for åndelighet. De er «dyriske» fordi de er et produkt av kjødelige tilbøyeligheter og ligner på trekk man finner hos skapninger som er uten fornuft. Og de er «demoniske» fordi de gjenspeiler innstillingen til de åndepersonene som er fiender av Gud. Det ville være høyst upassende for en kristen å legge slike karaktertrekk for dagen!

16. Hvilke korrigeringer kan vi være nødt til å foreta, og hvordan kan vi klare det?

¹⁶ Hvert medlem av menigheten gjør klokt i å foreta en selvransakelse og bestrebe seg på å avlegge slike negative karaktertrekk. Som lærere i menigheten bør tilsynsmennene ha klart for seg at de er nødt til å kvitte seg med slike trekk. På grunn av ufullkommenhet og påvirkningen fra denne verden er det ikke lett å klare dette. Det kan sammenlignes med det å forsøke å klatre opp en gjørmete, glatt skråning. Hvis vi ikke har noe å holde fast i, kan vi rett og slett skli bakover. For at vi skal kunne bevege oss framover, må vi holde fast ved den veiledning som Bibelen inneholder, og ta imot den hjelp som Guds verdensomfattende menighet tilbyr. — Sal. 73: 23, 24.

Egenskaper som de vise går inn for å legge for dagen

17. Hvordan reagerer de vise vanligvis når de blir stilt overfor noe som er ondt?

¹⁷ Les Jakob 3: 17. Vi kan ha nytte av å tenke over noen av de egenskapene som er forbundet med «visdommen ovenfra». Å være ren vil si å være uplettet, å ha rene handlinger og motiver. Vi må avvise det som er ondt, med én gang. Dette bør være en automatisk reaksjon. Du vet kanskje hva som hender når en lege slår med en reflekshammer mot senen rett under kneskålen din. Da skjer det en refleksbevegelse: Leggen svinger framover. Dette skjer automatisk; du trenger ikke å tenke over det. Noe lignende bør være tilfellet når vi blir fristet til å gjøre noe som er ondt. Vår renhet og vår samvittighet, som er oppøvd i samsvar med Bibelen, bør få oss til refleksmessig å avvise det som er galt. (Rom. 12: 9) Bibelen forteller om gode eksempler — deriblant Josef og Jesus — som reagerte slik. — 1. Mos. 39: 7—9; Matt. 4: 8—10.

18. Hva innebærer det a) å være fredsommelig? b) å være en fredsstifter?

¹⁸ For å ha «visdommen ovenfra» må vi dessuten være fredsommelige. Det innebærer at vi må unngå å være aggressive og kranglevorne og å gjøre noe som kan forstyrre freden. Jakob utdyper dette når han sier: «Rettferdighets frukt får sin sæd sådd under fredelige forhold for dem som stifter fred.» (Jak. 3: 18) Legg merke til uttrykket «stifter fred». Hvordan er det i menigheten? Er vi kjent som fredsstiftere eller som fredsforstyrrere? Har vi ofte uoverensstemmelser med andre? Har vi lett for å føle oss støtt eller såret? Hender det ofte at vi selv støter eller sårer andre? Sier vi at andre får ta oss som vi er, eller bestreber vi oss ydmykt på å kvitte oss med personlighetstrekk som andre med rette finner ubehagelige? Er vi kjent for å strekke oss langt for å holde fred med andre? Er vi raske til å tilgi og til å legge andres feil bak oss? En ærlig selvransakelse kan hjelpe oss til å se om vi må bli flinkere til å legge for dagen «visdommen ovenfra» i denne henseende.

19. Hvordan blir en kjent for å være rimelig?

¹⁹ I sin beskrivelse av «visdommen ovenfra» sa Jakob også at den er rimelig. Er vi kjent for å være føyelige overfor andre når det ikke er noe bibelsk prinsipp inne i bildet? Eller har vi det med å insistere på at andre skal følge våre personlige normer? Har vi ord på oss for å være vennlige og å være lette å snakke med? Svarene på disse spørsmålene kan gi oss en indikasjon på om vi har lært å være rimelige.

20. Hva vil det føre til når vi gjenspeiler de guddommelige egenskapene vi nå har drøftet?

²⁰ Så hyggelig det kan være i en menighet der brødre og søstre går inn for å bli stadig flinkere til å gjenspeile de guddommelige egenskapene Jakob skrev om! (Sal. 133: 1—3) Når vi er milde, fredsommelige og rimelige overfor hverandre, vil forholdet mellom oss helt sikkert bli enda bedre, og det vil bli tydelig at vi har «visdommen ovenfra». I den neste artikkelen skal vi se hvordan det vil være til hjelp for oss å lære å ha det samme syn på andre som Jehova har.

[Fotnote]

Hva svarer du?

• Hva er det som gjør en kristen virkelig vis?

• Hvordan kan vi bli flinkere til å legge sann visdom for dagen?

• Hvilke karaktertrekk kan ses hos dem som ikke har «visdommen ovenfra»?

• Hvilke egenskaper har du satt deg fore å utvikle et større mål av?

[Bilde på side 23]

Hvordan kan det oppstå strid i vår tid?

[Bilde på side 24]

Reagerer du automatisk slik at du avviser det som er ondt?