Hvorfor er folk så aggressive?

EN MANN blir skutt mens han sitter i en bar i Praha i Tsjekkia. Hvorfor? Den bevæpnede mannen irriterte seg over den høye musikken som offeret spilte på sin walkman. En bilist blir slått til døde med en hockeykølle i et veikryss i Cape Town i Sør-Afrika. Angriperen var tydeligvis sint fordi offeret hadde blinket til ham med billysene. En britisk sykepleier i Australia får inngangsdøren sparket inn av en rasende tidligere kjæreste; han dynker henne med bensin, tenner på og forlater henne for at hun skal dø.

Er meldinger om aggresjon — i trafikken, i hjemmet og om bord i fly — blåst opp til noe større enn det det egentlig er? Eller er disse raseriutbruddene, i likhet med sprekker i veggene på en bygning, bare synlige tegn på et alvorlig, underliggende problem? Kjensgjerningene tyder på at det sistnevnte er tilfellet.

På veiene har «meldinger om voldelige hendelser i trafikken økt med nesten sju prosent hvert år siden 1990,» sier en rapport fra den amerikanske automobilforening for trafikksikkerhet.

Aggresjon i hjemmet griper om seg. Politiet i den australske staten New South Wales var for eksempel vitne til 50 prosents økning i antall rapporterte tilfeller av vold i hjemmet i løpet av 1998. Hver fjerde kvinne i Australia som er gift eller har en samboer, har vært utsatt for vold fra partneren.

I luften, om bord i fly, gjør noe av det samme seg gjeldende. Risikoen for at flypassasjerer plutselig får et raserianfall og angriper kabinpersonalet, de andre passasjerene eller til og med pilotene, har fått noen av verdens største flyselskaper til å utstyre kabinpersonalet med spesielt seletøy så de kan binde fast voldelige passasjerer i setene sine.

Hvorfor ser det ut til at stadig flere mennesker ikke er i stand til å beherske sine følelser? Hva er det som utløser disse raseriutbruddene? Er det virkelig mulig å kontrollere slike følelser?

Hvorfor en økende aggresjon?

En som er rasende, føler eller viser et voldsomt sinne. Handlinger som blir gjort i raseri, blir følgen når en lar raseriet få bygge seg opp og komme til uttrykk i vold. «Voldsomme stridigheter i trafikken oppstår sjelden som følge av én enkelt hendelse. Nei, de ser ut til å være et resultat av bilistens egne holdninger og en opphoping av stress i hans liv,» sier David K. Willis, administrerende direktør for den amerikanske automobilforening for trafikksikkerhet.

Noe som bidrar til denne opphopingen av stress, er den strøm av informasjon som det forventes at vi skal absorbere hver dag. På baksiden av boken Information Overload av David Lewis står det: «Mange arbeidere i dag bukker under for en flom av opplysninger . . . Overlesset med informasjon . . . blir de svært stresset, hensynsløse og lammet av alle de opplysningene som må bearbeides.» En avis nevner et eksempel på denne flommen av opplysninger og sier: «En utgave av en avis på en hverdag inneholder like mye informasjon som det en gjennomsnittsperson på 1600-tallet ville ha blitt presentert for i løpet av hele sitt liv.»

Det vi putter i munnen, kan også gi næring til aggresjon. To omfattende undersøkelser har vist at en økt fiendtligsinnethet har tilknytning til sigarettrøyking, alkoholforbruk og et usunt kosthold. Disse utbredte vanene i vår livsstil gir grobunn for stress og frustrasjon — frustrasjon som bryter ut i form av banning, utålmodighet og intoleranse.

Dårlig oppførsel og filmer

I en kommentar til forholdet mellom uhøflighet og kriminalitet bemerker Adam Graycar, direktør for det australske institutt for kriminologi (AIC): «Et fornyet fokus på respekt og høflighet kan være et av de viktigste skrittene i retning av å redusere småkriminalitet.» Instituttet gjør seg til talsmann for at man viser tålmodighet, er tolerant og lar være å banne. Det hevder at hvis man ikke gjør det, kan en uregjerlig oppførsel utvikle seg til en kriminell atferd. Ironisk nok er en av de måtene som mange velger å slappe av på for å befri seg for frustrasjon og stress, noe som faktisk fremmer intoleranse og aggresjon. Hvordan?

«Barn og voksne strømmer til kinoene for å se filmer om død og ødeleggelse. Markedet for voldelige videoer er svært stort og lønnsomt. ’Krigsleker’ er fortsatt populære blant mange barn, selv om kanskje ikke foreldrene deres liker det. Det er mange, både voksne og barn, som liker å se vold på TV, og fjernsynet spiller en viktig rolle når det gjelder å formidle kulturelle verdier,» sies det i en rapport fra AIC. Hvilken sammenheng er det mellom dette og raserianfall på gaten og i hjemmet? Rapporten konkluderer: «I den utstrekning samfunnet ser gjennom fingrene med vold, vil den enkeltes verdinormer i samfunnet utvikle seg i samsvar med dette.»

Mange i dag vil hevde at det å gi utløp for sinne er en naturlig måte å lindre stress på, en uunngåelig reaksjon i vårt anspente og aggressive samfunn. Er da den populære oppfatningen «når du er sint, så bare gi utløp for ditt sinne» egentlig et godt råd?

Bør sinne kontrolleres?

Akkurat som et vulkanutbrudd forårsaker ødeleggelse for dem som bor rundt vulkanen, vil også en som gir uttrykk for sitt voldsomme sinne, skade dem som lever rundt ham. Han skader også seg selv alvorlig. På hvilken måte? «Det å gi uttrykk for sinne fører bare til mer aggresjon,» sier den amerikanske legeforenings tidsskrift (JAMA). Ifølge en undersøkelse løper de som gir utløp for sitt sinne, en «større risiko for å dø innen de fyller 50, enn de som ikke gjør det».

Den amerikanske hjerteforening sier i tråd med dette: «Det er dobbelt så stor risiko for at de som gir utløp for sitt sinne, skal få hjerteinfarkt, enn at de som greier å kontrollere sitt temperament, skal få det.» Disse advarslene gjelder begge kjønn.

Hvilke råd er det som virkelig fungerer? Legg merke til likhetstrekkene mellom de rådene som fagfolk gir, og de rådene som kommer fra den mest utbredte autoritet angående mellommenneskelige forhold, nemlig Bibelen.

Kontroller temperamentet — unngå raseri

Dr. Redford B. Williams sier i JAMA: «Det er lite sannsynlig at det overforenklede rådet ’når du er sint, så bare gi utløp for ditt sinne’ vil . . . være til mye hjelp. Noe som er mye viktigere, er at man lærer å bedømme sitt temperament og så kontrollerer det.» Han foreslår at man spør seg selv: «(1) Er denne situasjonen viktig for meg? (2) Er mine tanker og følelser i overensstemmelse med de faktiske forhold? (3) Er det mulig å forandre på denne situasjonen så jeg ikke trenger å være sint?»

Ordspråkene 14: 29; 29: 11 «Den som er sen til vrede, har stor skjelneevne, men den som er utålmodig, opphøyer dårskap. Tåpen lar all sin ånd slippe løs, men den som er vis, holder den i ro til det siste.»

Efeserne 4: 26 «Vær vrede, og synd likevel ikke; la ikke solen gå ned mens dere er i en opphisset tilstand.»

Frank Donovan anbefaler i sin bok Dealing With Anger—Self-Help Solutions for Men: «Det å flykte fra sinne — eller mer spesifikt å flykte fra stedet og fra andre mennesker når du er sint — er en strategi som er spesielt viktig og verdifull når du føler sterkt sinne.»

Ordspråkene 17: 14 «Begynnelsen på en strid er som når en slipper løs vannmasser; trekk deg derfor tilbake før tretten bryter ut.»

Bertram Rothschild, som skriver i tidsskriftet The Humanist, sier: «Sinne . . . er i hovedsak ens personlige ansvar. Grunnene til at vi blir sinte, finnes i vårt eget hode. . . . De få gangene det har lønt seg for deg å bli sint, blekner i forhold til alle de gangene det har gjort tingene verre. Det er mye bedre ikke å bli sint enn å oppleve dette.»

Salme 37: 8 «Avstå fra vrede og la voldsom harme fare; vær ikke opphisset, bare for å gjøre det som er ondt.»

Ordspråkene 15: 1 «Et mildt svar stiller voldsom harme, men et ord som volder smerte, får vrede til å stige opp.»

Ordspråkene 29: 22 «En mann som lett gir etter for vrede, vekker strid, og den som er tilbøyelig til voldsom harme, begår mang en overtredelse.»

Millioner av Jehovas vitner verden over støtter de ovenstående rådene. Du er velkommen til å overvære møtene i den Rikets sal som ligger nærmest ditt hjemsted, og selv se at det å leve etter Bibelens veiledning virkelig fungerer, til tross for at vi lever i en tid da så mange føler sinne og raseri.

[Bilder på side 23]

Akkurat som et vulkanutbrudd forårsaker store ødeleggelser, vil en person som gir uttrykk for et voldsomt sinne, forårsake stor skade

[Bilde på side 24]

Bibelens veiledning fungerer virkelig