Hva vi må flykte fra
«Hoggormyngel, hvem har gitt dere et vink om å flykte fra den kommende vrede?» — MATT. 3: 7.
1. Kan du nevne noen bibelske eksempler på noen som har flyktet?
HVA tenker du på når du hører ordet «flykte»? Noen ser kanskje for seg en som flykter for å unnslippe noe. Den unge mannen Josef, for eksempel, flyktet fra Potifars kone da hun prøvde å forføre ham. (1. Mos. 39: 7—12) Andre tenker kanskje på de kristne som flyktet ut av Jerusalem i år 66 evt. i lydighet mot Jesu befaling: «Når dere ser Jerusalem omringet av hærer som har leiret seg, da . . . må de som er i Judea, begynne å flykte til fjellene, og de som er inne i byen, dra bort.» — Luk. 21: 20, 21.
2, 3. a) Hva innebar døperen Johannes’ kritikk av de religiøse lederne? b) Hvordan forsterket Jesus den advarselen Johannes hadde kommet med?
2 Eksemplene ovenfor dreide seg om å flykte bokstavelig talt. I dag er det svært viktig at de sanne kristne, som finnes i nesten alle land på jorden, flykter på en billedlig måte. Det var i en slik forbindelse døperen Johannes brukte ordet «flykte». Noen av dem som kom til ham, var selvrettferdige jødiske ledere som følte at de ikke hadde noe behov for å angre. De så ned på vanlige mennesker som lot seg døpe som symbol på anger. Johannes avslørte modig disse hyklerske lederne. Han sa: «Hoggormyngel, hvem har gitt dere et vink om å flykte fra den kommende vrede? Så frambring da frukt som passer for anger.» — Matt. 3: 7, 8.
3 Johannes snakket altså ikke om å flykte i bokstavelig forstand. Han advarte de religiøse lederne om en kommende dommens dag, en vredens dag. Han gjorde dem også oppmerksom på at de for å kunne unnslippe den dagen måtte vise ved sine handlinger at de virkelig angret. Senere fordømte Jesus fryktløst de religiøse lederne — deres morderiske innstilling viste at deres virkelige far var Djevelen. (Joh. 8: 44) Jesus forsterket den advarselen Johannes tidligere hadde kommet med, og kalte dem i likhet med ham «hoggormyngel» og spurte: «Hvordan skal dere kunne flykte fra Gehennas dom?» (Matt. 23: 33) Hva siktet Jesus til med «Gehennas dom»?
4. Hva mente Jesus med «Gehenna»?
4 Gehenna var en dal utenfor Jerusalems murer hvor man brente søppel og døde dyrekropper. Jesus brukte Gehenna som et symbol på evig død. (Se side 27.) Hans spørsmål til de religiøse lederne om hvordan de skulle kunne flykte fra Gehennas dom, viste at de som klasse betraktet fortjente å bli straffet med evig tilintetgjørelse. — Matt. 5: 22, 29.
5. Hvordan viser historien at det som Johannes og Jesus advarte om, gikk i oppfyllelse?
5 De jødiske lederne syndet ytterligere ved å forfølge Jesus og hans etterfølgere. Senere kom Guds vredes dag, slik både Johannes og Jesus hadde advart om. I dette tilfellet rammet «den kommende vrede» et bestemt område, Jerusalem og Judea, så det kunne ha vært mulig å flykte i bokstavelig forstand. Det at byen Jerusalem og dens tempel ble ødelagt av romerske hærstyrker i år 70 evt., var et uttrykk for Guds vrede. Den ’trengselen’ var større enn noe annet som noen gang hadde rammet Jerusalem. Mange ble drept eller tatt til fange. Dette pekte fram til en lignende, men større ødeleggelse som skal komme over mange av dem som tilhører såkalte kristne religioner eller andre religioner. — Matt. 24: 21.
En kommende vrede vi må flykte fra
6. Hva begynte å utvikle seg i den første kristne menighet?
6 Noen av de første kristne ble frafalne, og de fikk tilhengere. (Apg. 20: 29, 30) Så lenge Jesu apostler var i live, virket de som «en tilbakeholdende kraft» mot slikt frafall, men etter deres død utviklet det seg mange falske, såkalte kristne, sekter. I vår tid finnes det hundrevis av religionssamfunn som regner seg som kristne, og som forfekter motstridende læresetninger. Bibelen beskriver kristenhetens presteskap kollektivt som «lovløshetens menneske, tilintetgjørelsens sønn», «han som Herren Jesus skal utrydde . . . og gjøre til intet ved tilkjennegivelsen av sitt nærvær». — 2. Tess. 2: 3, 6—8.
7. Hvorfor passer uttrykket «lovløshetens menneske» på kristenhetens prester?
7 Kristenhetens prester er lovløse i den forstand at de har villedet millioner av mennesker ved å støtte eller fremme læresetninger, høytider og oppførsel som er i strid med Bibelen. I likhet med de religiøse lederne som Jesus fordømte, går alle de som i vår tid er en del av «tilintetgjørelsens sønn», sin tilintetgjørelse i møte uten noe håp om en oppstandelse. (2. Tess. 1: 6—9) Men hva vil skje med dem som er blitt ført vill av prester i kristenheten eller av andre religiøse ledere? For å svare på dette spørsmålet skal vi nå se nærmere på noe som skjedde etter en tidligere ødeleggelse av Jerusalem, den som fant sted i år 607 fvt.
«Flykt ut av Babylons midte»
8, 9. a) Hvilket profetisk budskap kom Jeremia med til de landflyktige jødene i Babylon? b) På hvilke to måter ble det mulig å flykte etter at Babylon var blitt erobret av mederne og perserne?
8 Profeten Jeremia forutsa den ødeleggelsen av Jerusalem som fant sted i år 607 fvt. Han sa at Guds folk skulle bli ført i fangenskap, men at de skulle vende tilbake til sitt hjemland etter «sytti år». (Jer. 29: 4, 10) Jeremia hadde et viktig budskap til de jødene som var i fangenskap i Babylon; de måtte ikke la seg besmitte av den falske tilbedelsen som ble utøvd der. På den måten kunne de være rede til å vende tilbake til Jerusalem og gjenoppta den rene tilbedelse når tiden var inne til det. Dette skjedde kort tid etter at mederne og perserne hadde erobret Babylon i 539 fvt. Perserkongen Kyros II utstedte et dekret som sa at jødene skulle få vende tilbake til Jerusalem og gjenoppbygge Jehovas tempel der. — Esra 1: 1—4.
9 Det var mange tusen jøder som benyttet denne muligheten til å vende tilbake. (Esra 2: 64—67) De oppfylte dermed Jeremias profetiske ord om å flykte, noe som i deres tilfelle innebar at de kom seg unna til et annet område. (Les Jeremia 51: 6, 45, 50.) Omstendighetene gjorde det ikke mulig for alle jødene å legge ut på den lange reisen tilbake til Jerusalem og Juda. De som ble igjen i Babylon, for eksempel den tilårskomne profeten Daniel, kunne oppnå Guds velsignelse hvis de helhjertet støttet den rene tilbedelse i Jerusalem og holdt seg atskilt fra falsk tilbedelse i Babylon.
10. Hvilke «avskyelige ting» har «Babylon den store» gjort seg skyldig i?
10 I dag er det milliarder av mennesker som er tilknyttet forskjellige former for falsk religion som kan spores tilbake til det gamle Babylon. (1. Mos. 11: 6—9) Som gruppe betraktet blir disse religionene betegnet som «Babylon den store, mor til skjøgene og til de avskyelige ting på jorden». (Åp. 17: 5) Falsk religion har en lang historie når det gjelder å støtte denne verdens politiske ledere. Blant «de avskyelige ting» som falsk religion er ansvarlig for, er alle de krigene som har ført til at millioner av mennesker er blitt «drept på jorden». (Åp. 18: 24) Andre «avskyelige ting» omfatter pedofile handlinger og annen seksuell umoral som prester har gjort seg skyldig i, og som er blitt tolerert av religiøse myndigheter. Det er derfor ikke så rart at Jehova Gud snart skal rense jorden for falsk religion. — Åp. 18: 8.
11. Hva er de sanne kristne forpliktet til å gjøre før Babylon den store blir ødelagt?
11 De sanne kristne, som vet dette, er forpliktet til å advare de som befinner seg i Babylon den store. Én måte de gjør dette på, er å distribuere bibler og bibelsk litteratur som blir utgitt av «den tro og kloke slave», som Jesus har satt til å sørge for åndelig «mat i rette tid». (Matt. 24: 45) Når noen viser interesse for Bibelens budskap, får de hjelp ved at det blir ledet et bibelstudium med dem. De vil forhåpentligvis forstå at de må ’flykte ut av Babylons midte’ før det er for sent. — Åp. 18: 4.
Flykt fra avgudsdyrkelse
12. Hvordan ser Gud på det å tilbe gudebilder?
12 En annen avskyelig ting som praktiseres i Babylon den store, er det å tilbe gudebilder. Gud kaller dem «avskyeligheter» og «skitne avguder». (5. Mos. 29: 17) Alle som ønsker å behage Gud, må ta avstand fra avgudsdyrkelse, for Gud sier selv: «Jeg er Jehova. Det er mitt navn; og min herlighet skal jeg ikke gi til noen annen, heller ikke min lovprisning til utskårne bilder.» — Jes. 42: 8.
13. Hvilke lumske former for avgudsdyrkelse må vi flykte fra?
13 Bibelen omtaler også lumske former for «avgudsdyrkelse», for eksempel griskhet. (Kol. 3: 5) Å være grisk eller begjærlig betyr å ønske noe som er forbudt, for eksempel noe som tilhører en annen. (2. Mos. 20: 17) Den engelen som ble Satan Djevelen, utviklet et begjærlig ønske om å være lik Den Høyeste og bli tilbedt. (Luk. 4: 5—7) Dette fikk ham til å gjøre opprør mot Jehova og til å forlede Eva til å ønske noe som Gud hadde forbudt. Adam gjorde seg på en måte også skyldig i avgudsdyrkelse ved å la sitt selviske ønske om å få beholde sin kone være viktigere enn å vise lydighet mot sin kjærlige, himmelske Far. Men alle som ønsker å unnslippe Guds vredes dag, må vise ham udelt hengivenhet og motstå begjærlighet av ethvert slag.
«Flykt fra utukt»
14—16. a) Hvordan var Josef et godt eksempel med hensyn til moral? b) Hva bør vi gjøre hvis vi skulle få urene seksuelle lyster? c) Hvordan kan vi klare å ’flykte fra utukt’?
14 Les 1. Korinter 6: 18. Da Potifars kone forsøkte å forføre Josef, flyktet han fra henne bokstavelig talt. For et fint eksempel han var for kristne, både gifte og ugifte! Josefs samvittighet var helt klart blitt formet av det han tidligere hadde lært om Guds måte å tenke på. Hvis vi ønsker å være lydig mot befalingen om å ’flykte fra utukt’, vil vi unngå ting som kan vekke seksuelle følelser for en annen enn vår ektefelle. Bibelen sier: «Død . . . deres lemmer . . . med hensyn til utukt, urenhet, seksuell lyst, skadelig begjær og griskhet, som er avgudsdyrkelse. På grunn av disse ting kommer Guds vrede.» — Kol. 3: 5, 6.
15 Legg merke til at ’Guds vrede kommer’. Mange i verden får urette seksuelle lyster og gir etter for dem. Vi som er kristne, må derfor be om at Guds hellige ånd må hjelpe oss, slik at urene seksuelle lyster ikke får kontroll over oss. Det at vi studerer Bibelen, er til stede på møtene og forkynner det gode budskap for andre, vil dessuten hjelpe oss til å ’fortsette å vandre ved ånd’. På den måten vil vi «slett ikke fullbyrde noe kjødelig begjær». — Gal. 5: 16.
16 Hvis vi ser på pornografi, kan vi naturligvis ikke «vandre ved ånd». Alle kristne må derfor være på vakt mot å se på, lytte til eller lese noe som vekker seksuelle lyster. I tråd med det vil det være galt av Guds «hellige» å fleipe med eller snakke om slike ting seg imellom. (Ef. 5: 3, 4) Ved å følge denne veiledningen viser vi vår kjærlige Far at vi virkelig ønsker å slippe unna hans kommende vrede og leve i den rettferdige, nye verden.
Flykt fra «kjærligheten til penger»
17, 18. Hvorfor må vi flykte fra «kjærligheten til penger»?
17 I sitt første brev til Timoteus belyste Paulus prinsipper som gjaldt kristne slaver, som i noen tilfeller kan ha forventet at de skulle dra materielle fordeler av at de hadde troende eiere. Andre kan ha forsøkt å bruke det som var hellig, det kristne brorskap, som et middel til selvisk vinning. Paulus advarte mot å mene «at gudhengivenheten er et middel til [materiell] vinning». Roten til problemet kan ha vært «kjærligheten til penger», som kan ha skadelig virkning på alle, både rike og fattige. — 1. Tim. 6: 1, 2, 5, 9, 10.
18 Kan du komme på noen i bibelsk tid som ødela sitt gode forhold til Gud på grunn av «kjærligheten til penger» eller til uvesentlige ting som kan kjøpes for penger? (Jos. 7: 11, 21; 2. Kong. 5: 20, 25—27) Paulus sa til Timoteus: «Du, Guds menneske, flykt fra disse ting. Og jag etter rettferdighet, gudhengivenhet, tro, kjærlighet, utholdenhet, et mildt sinn.» (1. Tim. 6: 11) Hvis vi ønsker å overleve den kommende vredens dag, må vi gi akt på dette rådet.
Flykt fra «de lyster som hører ungdommen til»
19. Hva trenger alle unge?
19 Les Ordspråkene 22: 15. Den dårskap som er bundet til de unges hjerte, kan lett føre dem på avveier. Noe som kan forebygge dette, er rettledning som er basert på Bibelen. Mange kristne ungdommer som har foreldre som ikke er Jehovas vitner, prøver å finne prinsipper i Bibelen og følge dem. Andre drar nytte av kloke råd fra modne kristne i menigheten. Uansett hvem det er som gir den bibelske veiledningen, vil det å følge den føre til lykke både nå og i framtiden. — Hebr. 12: 8—11.
20. Hvordan kan de unge få hjelp til å flykte fra urette lyster?
20 Les 2. Timoteus 2: 20—22. Mange unge som ikke har fått slik veiledning, kan ha gjort mye dumt. De kan ha utviklet konkurranseånd, blitt griske, gjort seg skyldig i seksuell umoral, fått kjærlighet til penger eller begynt å trakte etter nytelser og fornøyelser. Alt dette er et uttrykk for «de lyster som hører ungdommen til», som Bibelen oppfordrer oss til å flykte fra. For at en kristen ungdom skal kunne flykte fra slike lyster, må han eller hun være på vakt mot usunn påvirkning, uansett hvor den måtte komme fra. Det er spesielt viktig å følge det bibelske rådet om å jage etter egenskaper som behager Gud, «sammen med dem som påkaller Herren av et rent hjerte».
21. Hvilket strålende løfte har Jesus Kristus gitt sine sauelignende etterfølgere?
21 Det at vi, enten vi er unge eller gamle, nekter å lytte til dem som prøver å villede oss, viser at vi ønsker å bli regnet blant Jesu sauelignende etterfølgere som ’flykter fra fremmedes røst’. (Joh. 10: 5) Men for å unnslippe Guds vredes dag må vi gjøre mer enn bare å flykte fra det som er skadelig. Vi må også jage etter egenskaper som er positive. I den neste artikkelen skal vi drøfte sju slike egenskaper. Vi har god grunn til å se nærmere på dette, for Jesus kom med følgende strålende løfte: «Jeg gir [mine sauer] evig liv, og de skal aldri noensinne bli tilintetgjort, og ingen skal rive dem ut av min hånd.» — Joh. 10: 28.
Hva svarer du?
• Hvilken advarsel gav Jesus de religiøse lederne?
• Hvilken farlig situasjon befinner millioner av mennesker seg i nå?
• Hvilke lumske former for avgudsdyrkelse må vi flykte fra?
[Bilder på sidene 8 og 9]
Hva tenker du på når du hører ordet «flykte»?