De unge spør . . .

Hvordan kan jeg styre temperamentet mitt?

«Jeg har et voldsomt temperament. Jeg blir sint, og før jeg vet ordet av det, sier jeg mye stygt til folk som jeg egentlig liker. Jeg forsøker å overse små ergrelser, men de hoper seg opp likevel. Når jeg har eksplodert, får jeg dårlig samvittighet.» — En jente i tenårene.

DET er ikke tvil om at det kan være en kamp å styre temperamentet sitt. Noen av dem som er opptatt av sinnets helse, har da også hevdet at det er heldig med et raseriutbrudd en gang i blant. Det påstås at dette skal ’øke selvaktelsen’ og ’rense luften’ i omgangen med andre. Noen hevder til og med at det er usunt å bite sinnet i seg.

Men Bibelen sier: «Slutt med all slags hardhet, hissighet, sinne, skrål og spott.» (Efeserne 4: 31) Hvilket av disse rådene er det beste? Er det overhodet mulig å legge bånd på seg når man blir sterkt provosert?

Raseriutbrudd — en følge av et huleboerinstinkt?

Mange teorier om sinne bygger på troen på utviklingslæren. Noen antar at sinne er en arv fra våre huleboerforfedre, et instinkt som det er umulig å ha kontroll over. Carol Tavris har skrevet en bok hvor hun betegner sinne som en misforstått følelse. Hun sier: «Darwins teorier representerer et avgjørende vendepunkt i vestlig tankegang: Den oppfatning at vi kan styre vårt sinne — ja, at vi er nødt til å styre det — måtte endelig vike for den oppfatning at vi ikke kan styre det, og da var det bare et lite skritt til den overbevisning som nå gjør seg gjeldende, nemlig at vi ikke bør styre det.» — Anger: The Misunderstood Emotion.

’La ditt sinne få fritt løp!’ er derfor det råd enkelte gir. ’Sett i gang og avreager.’ Men har det vist seg i praksis at dette er gode råd? Et viktig moment i denne forbindelse er at det blir lagt fram stadig flere beviser for at utviklingsteorien ikke holder mål. Og både Tavris og andre reiser innvendinger mot det syn at det er best å gi sitt sinne fritt løp. «Jeg har merket meg at de som er mest tilbøyelige til å gi sitt sinne fritt løp, blir enda sintere, ikke mindre sinte,» hevder Tavris. «Jeg har merket meg at mange sårede følelser gjør seg gjeldende hos dem som raseriet går ut over.»

En bok som handler om volden bak lukkede dører i amerikanske familier (Behind Closed Doors: Violence in the American Family), kommer med lignende uttalelser på bakgrunn av en undersøkelse som ble gjort blant over 1000 ektepar. Forfatterne oppdaget at raseriutbrudd langtfra tjente til å roe ned situasjonen. Tvert imot, muntlige angrep førte ofte til fysiske angrep. Hvorfor er det slik? Fordi sinne avler sinne. Denne slags forskning bekrefter altså det som bibelskribenten sa for mange hundre år siden: «Bråsint mann volder strid og trette, den langmodige får striden til å stilne.» — Ordspråkene 15: 18; jevnfør 29: 22.

«Blir dere sinte, så synd ikke»

Sinne er derfor ikke et dyrisk instinkt som det er umulig å beherske. Det er både mulig og nødvendig å styre sitt sinne. Men betyr det at vi på en eller annen måte kan bli immune mot provokasjoner — at vi blir ufølsomme og kalde? Nei, for Bibelen erkjenner i Efeserne 4: 26 at vi av og til med rette kan være sinte: «Blir dere sinte, så synd ikke.»

Legg merke til at det Bibelen fordømmer, ikke er sinne, men det at vårt sinne får løpe av med oss. «Den som er hissig, gjør mye ondt,» sier Ordspråkene 29: 22. Vi bør derfor ikke gi etter for vårt raseri, men heller ’bli herre over det’. (Jevnfør 1. Mosebok 4: 7.) Sett at du kommer opp i en situasjon som setter blodet ditt i kok. Hvordan kan du da ’holde ditt sinne tilbake’? (Ordspråkene 29: 11) Du kan først prøve det gamle rådet å «telle til ti» — eller så langt du må telle for å falle til ro.

En artikkel i et blad for tenåringer gir dessuten dette rådet: «Bruk opp en del av den energien som fyrer opp under ditt sinne, ved å gå en lang tur . . . Du kan kanskje gjøre det som du finner mest avslappende, enten det er å høre på musikk, ta et varmt bad eller se på en film.» (Bladet ’Teen) Enda bedre er det å vende seg til Jehova Gud i bønn og be om hans hjelp til å bevare roen. «Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker.» (Filipperne 4: 7) I tillegg til dette kan du forsøke å lese i Bibelen eller i litteratur som er basert på Bibelen, for eksempel dette bladet eller dets søsterorgan, Vakttårnet.

’Langmodighet’

Ordspråkene 19: 11 sier: «Klokskap gjør mennesket langmodig.» Og i Ordspråkene 14: 29 står det: «Sindig mann har stor innsikt, bråsinne er den største dårskap.» Å ha innsikt vil si å kunne se klart i en bestemt situasjon, å kjenne alle sider ved en sak før man går til handling. Hvis du har innsikt, vil du kanskje oppdage at det ofte er liten grunn til å bli ergerlig i det hele tatt.

Tenk deg for eksempel at du skal på kino med noen venner som har lovt å hente deg, og som er for sent ute. Du begynner å tenke på alle de andre gangene noe lignende har skjedd. Jo mer du tenker på det, desto mer irritert blir du. Hva gjør du da når de endelig kommer? Lar du dem få høre din oppriktige mening — eller finner du ut hva som har forsinket dem? Sannsynligvis har de en god grunn til å komme for sent. Innsikt kan på den måten forhindre et raseriutbrudd.

Å ha innsikt innebærer også å ta seg tid til å overveie følgene av en rasende hevnakt. Tenk på en hendelse som Bibelen forteller om, og som gjaldt kong David. En mann som het Nabal, var avvisende mot David, som på sin side hadde handlet vennlig mot Nabal. David reagerte impulsivt og ville ta en blodig hevn. Men Nabals kone, Abigajil, oppfordret David innstendig til å tenke over følgene av å utgyte uskyldig blod. David besinnet seg. «Velsignet være din forstand,» sa David til Abigajil, «og velsignet være du som i dag har hindret meg i å føre blodskyld over meg.» — 1. Samuelsbok 25: 2—33.

Det å tenke over hvilke følger et raseriutbrudd kan få, kan likeledes utgjøre en beskyttelse mot å forsterke en konflikt med en overordnet, for eksempel en lærer eller en arbeidsgiver. «Om herskeren blir harm på deg, skal du ikke forlate din plass; for sinnsro kan avverge store synder,» sa Salomo. (Forkynneren 10: 4) Også når det gjelder å ta igjen mot en som står på samme nivå som deg selv, kan du tenke over hva Bibelen sier: «Si ikke: ’Som han har gjort mot meg, slik vil jeg gjøre mot ham.’» — Ordspråkene 24: 29.

Det er også mulig å dempe sitt gemytt ved å være påpasselig med hva man tilfører sinnet. Mange fjernsynsfilmer er fulle av vold. Det er riktignok mange som mener at den vold som vises på TV og kino, bare påvirker dem som allerede er voldsomme av legning. Men en gruppe forskere hevder at «alle som ser på, har lett for å bli påvirket». — How to Live With — And Without — Anger av Albert Ellis.

Bibelen gir enda et råd i Ordspråkene 22: 24, 25: «Vær ikke venn med en sinnatagg, og slå ikke lag med bråsint mann, så du ikke venner deg til hans veier og setter en felle for ditt liv.» Liker du å være sammen med ’sinnatagger’? Da må du ikke bli overrasket hvis du har problemer med å beherske deg. Den boken som det er henvist til ovenfor, oppfordrer leserne til å finne ’gode eksempler i sin egen krets . . . mennesker som er fast bestemt på å overvinne livets fortredeligheter, og som arbeider aktivt for å klare det. Snakk med slike mennesker. Forsøk å lære av dem hvordan de klarer å være noenlunde behersket når de møter ergrelser i livet’.

Sinne som kommer innenfra

Det å roe seg ned er kanskje ikke tilstrekkelig til å holde sitt sinne i tømme i lengre tid. En professor i psykologi, Richard Lazarus, skriver: «En sterk følelse behøver ikke å skyldes noe utenfor en selv. Den kan skapes av ens egne tanker.» En ung kvinne innrømmer for eksempel at det som gjør at hun blir sint, ofte er at hun lar tankene kretse om noe ved et annet menneske som irriterer henne. «Tankene mine beskjeftiger seg med alle detaljer, og jeg blir sintere og sintere. Jeg blir nervøs og anspent innvendig. Det ødelegger hele dagen for meg. Jeg føler meg nedtrykt.»

Hvis en ripper opp i en irriterende hendelse, kan det få raseriet til å blusse opp igjen. Noen ganger er det best å oppsøke kilden til ergrelsen og forsøke å rette på det som er skjevt. Har noen fornærmet deg? Hvis du ikke ganske enkelt kan glemme saken, bør du gå til vedkommende og forsøke å få ordnet opp i forholdet. (Jevnfør Matteus 5: 23—26.) Det viser seg ofte at det hele beror på en misforståelse.

Det kan være mye å ergre seg over. Men hvis du er klok og har innsikt, kan du klare å se slike forhold i det rette perspektiv. Du kan lære å omsette destruktive følelser i produktive handlinger. Ja, du kan lære å styre temperamentet ditt!

[Bilde på side 23]

Unngår du å pleie omgang med sinnatagger?