Din villige innstilling bringer ære til Jehova

1, 2. (a) Hva påsto Elifas og Bildad om hvordan Jehova ser på dem som tjener ham? (b) Hvordan gjorde Jehova det klart hva han selv mener?

«KAN en sunn og sterk mann være til nytte for Gud selv, så noen som har innsikt, skulle være til nytte for ham? Har Den Allmektige behag i at du er rettferdig, eller noen vinning av at du gjør din vei uklanderlig?» (Job 22:1–3) Har du noen gang lurt på slike spørsmål? Da Elifas stilte Job disse spørsmålene, mente han tydeligvis at svaret på dem var nei. Og Bildad sa til og med at det ikke var mulig for et menneske å «ha rett overfor Gud», det vil si å være rettferdig i Guds øyne. – Les Job 25:4.

² Disse falske trøsterne påsto at det vi gjør for å tjene Jehova lojalt, ikke spiller noen rolle for ham, og at vi i Guds øyne ikke er mer verdt enn en møll, en mark eller en orm. (Job 4:19; 25:6) Ved første øyekast kan det virke som om Elifas og Bildad hadde en ydmyk holdning. (Job 22:29) Og fra toppen av et høyt fjell eller fra et fly kan vi mennesker se små og ubetydelige ut. Men er det slik Jehova ser på oss og det vi gjør for å støtte Rikets arbeid, når han betrakter jorden? Nei. Jehova gjorde det klart hva han selv mener, da han irettesatte Elifas, Bildad og Sofar for de løgnene de hadde fortalt, men snakket rosende om Job og kalte ham «min tjener». (Job 42:7, 8) Et menneske kan altså «være til nytte for Gud».

 3. Hva sa Elihu om det vi gjør for å tjene Jehova, og hva mente han?

³ Elihu ble ikke korrigert av Jehova da han spurte: «Hvis du virkelig har rett, hva gir du [Gud] da, og hva mottar han av din hånd?» (Job 35:7) Mente Elihu at det vi gjør i tjenesten for Gud, ikke har noen verdi? Nei. Han sa at Jehova ikke er avhengig av at vi tilber ham. Jehova trenger ikke noe. Vi kan ikke gjøre ham rikere eller sterkere. Tvert imot er de gode egenskapene og evnene vi har, noe vi har fått av Jehova, og han legger merke til hvordan vi bruker dem.

 4. Hvordan ser Jehova på de gode gjerningene vi gjør mot andre?

⁴ Jehova ser på den lojale kjærligheten vi viser dem som tjener ham, som noe vi viser ham personlig. «Den som viser den ringe velvilje, låner til Jehova, og hans handlemåte skal Han gjengjelde ham», står det i Ordspråkene 19:17. Antyder dette skriftstedet at Jehova legger merke til absolutt alle gode gjerninger vi gjør mot andre? Kan vi trekke den slutning at universets Skaper ser på slike gode gjerninger som et lån som vi gir ham, og som han tilbakebetaler ved å gi oss mange velsignelser? Ja, og dette ble bekreftet av Guds egen Sønn. – Les Lukas 14:13, 14.

 5. Hva skal vi se på nå?

⁵ Jehova oppfordret profeten Jesaja til å tale på hans vegne og viste på den måten at han ønsker at trofaste mennesker skal få være med på å gjennomføre hans hensikt. (Jes 6:8–10) Jesaja fulgte villig oppfordringen. I dag er det tusener som viser at de har den samme «Her er jeg! Send meg!»-innstillingen, ved å ta imot utfordrende oppgaver i tjenesten for Jehova. Men noen spør kanskje: Har det jeg personlig gjør, egentlig noe å si? Det er kjærlig av Jehova å la meg få delta i tjenesten for ham, men vil ikke han gjøre det som er nødvendig for at hans Ord skal bli oppfylt, uansett hvor mye jeg personlig velger å gjøre? Vi skal nå se på noe som skjedde da Debora og Barak levde, og som kan hjelpe oss til å få svar på disse spørsmålene.

 6. Hvorfor kan landsbyboerne i Israel ha følt seg sjanseløse mot Jabins hær?

⁶ Den kanaaneiske kongen Jabin hadde undertrykt israelittene hardt i 20 år. Folk i landsbyene var til og med redde for å være utendørs. Fra en militær synsvinkel var de sjanseløse – de hadde verken våpen eller rustninger, mens fiendene hadde 900 stridsvogner med jernljåer.a – Dom 4:1–3, 13; 5:6–8.

7, 8. (a) Hva var det første Jehova sa at Barak skulle gjøre? (b) Hvordan slo israelittene Jabins hær? (Se det første bildet i artikkelen.)

⁷ Men Jehova ga Barak denne tydelige befalingen gjennom profetinnen Debora: «Gå av sted; og du skal spre deg på Tabor-fjellet, og du skal ta med deg ti tusen mann av Naftalis sønner og av Sebulons sønner. Og jeg skal sannelig dra Sisera, Jabins hærfører, og hans stridsvogner og hans hop bort til deg i Kisjon-elvedalen, og jeg skal i sannhet gi ham i din hånd.» – Dom 4:4–7.

⁸ Da folk fikk høre om dette, samlet de frivillige seg på Tabor-fjellet. Barak kastet ikke bort tiden – han fulgte straks Jehovas instrukser. (Les Dommerne 4:14–16.) Under det slaget som ble utkjempet i Ta’anak, begynte det plutselig å styrtregne, og slagmarken ble gjørmete. Barak forfulgte Siseras hær helt til Harosjet – en strekning på 24 kilometer. Et sted langs veien forlot Sisera den tidligere så skremmende, men nå ubrukelige stridsvognen sin og løp til Sa’anannim. Han søkte tilflukt i teltet til Jael, kenitten Hebers kone, og hun tok godt imot ham. Han var utmattet etter kampen og sovnet. Mens han sov, slo Jael ham modig i hjel. (Dom 4:17–21) Israels fiende var beseiret!b

 9. Hvilke interessante opplysninger om kampen mot Sisera får vi i Dommerne 5:20, 21?

⁹ Dommerne, kapitlene 4 og 5, bør studeres sammen, for hvert av disse kapitlene inneholder detaljer som ikke er med i det andre. I Dommerne 5:20, 21 står det: «Fra himmelen kjempet stjernene, fra sine baner kjempet de mot Sisera. Kisjon-elven skylte dem bort.» Betyr dette at israelittene fikk hjelp av engler, eller at det kom et meteorittregn? Det sier ikke beretningen noe om. Men kan det skyldes noe annet enn Guds inngripen at det begynte å styrtregne akkurat på det stedet og på det nøyaktige tidspunktet, slik at 900 stridsvogner kjørte seg fast i gjørmen? Tre ganger i Dommerne 4:14, 15 får Jehova æren for seieren. Ingen av de 10 000 israelittiske frivillige kunne skryte av at det var de som hadde reddet nasjonen.

10, 11. Hva var «Meros», og hvorfor ble Meros forbannet?

¹⁰ Men midt i den seierssangen som Debora og Barak framførte, der Jehova ble lovprist for en mirakuløs seier, sang de noe som kan virke litt merkelig: «‘Forbann Meros,’ sa Jehovas engel, ‘forbann uopphørlig dets innbyggere, for de kom ikke Jehova til hjelp, Jehova til hjelp med de veldige.’» – Dom 5:23.

¹¹ Forbannelsen over Meros fikk tydeligvis så store konsekvenser at det i dag er vanskelig å si med sikkerhet hvor stedet lå. Kan dette ha vært en by der innbyggerne ikke meldte seg frivillig til å kjempe sammen med Barak? De kunne ikke ha unngått å høre om at Jehova oppfordret frivillige til å melde seg. Ti tusen der i området hadde blitt med i striden. Eller kan det være at Sisera flyktet gjennom Meros, og at innbyggerne der hadde mulighet til å arrestere ham, men lot være å gjøre det? Hvis denne brutale krigeren dro gjennom Meros, må noen ha fått øye på ham da han løp ensom og desperat gjennom gatene. Dette hadde vært en perfekt mulighet til å støtte Jehovas hensikt og oppleve hans velsignelse. Hvis innbyggerne i Meros var likegyldige i en situasjon der de kunne ha valgt å gjøre noe, hadde de en helt annen holdning enn den modige Jael, som de neste versene forteller om. – Dom 5:24–27.

12. Hvilken kontrast når det gjelder holdning, blir det fortalt om i Dommerne 5:9, 10, og hvordan bør dette virke på oss i dag?

¹² I Dommerne 5:9, 10 ser vi en annen kontrast mellom holdningen til dem som gikk av sted sammen med Barak, og holdningen til dem som ikke gjorde det. Debora og Barak roste «Israels befalingsmenn, som meldte seg frivillig blant folket». Så forskjellige disse var fra dem som ‘red på gulrøde eselhopper’, dem som var for stolte til å delta, og som ‘satt på kostbare tepper’ og elsket luksuslivet! I motsetning til dem som ‘vandret på veien’, dem som foretrakk å ha det behagelig, var de som gikk sammen med Barak, villige til å kjempe i Tabors steinete fjellsider og i den gjørmete Kisjon-dalen. Alle de som var mest opptatt av nytelser, fikk denne oppfordringen: «Tenk etter!» Ja, de måtte tenke grundig over at de hadde gått glipp av en mulighet til å støtte Jehovas sak. Denne oppfordringen gjelder også dem i vår tid som lar være å gjøre det de kan i tjenesten for Jehova.

13. Hvilke forskjellige holdninger hadde noen stammer?

¹³ De som meldte seg til frivillig tjeneste, fikk med egne øyne se Jehova gripe inn som universets Overherre. De hadde noe konkret å fortelle om når de ‘forkynte Jehovas rettferdige gjerninger’. (Dom 5:11) Men Rubens, Dans og Asjers stamme var ifølge Dommerne 5:15–17 mer opptatt av sine egne materielle interesser – for eksempel sine hjorder, skip og havner – enn av tjenesten for Jehova. Sebulons og Naftalis stamme, derimot, satte livet på spill for å støtte Debora og Barak. (Dom 5:18) Vi kan lære noe viktig av disse forskjellige holdningene til frivillig tjeneste.

14. Hvordan kan vi i dag vise at vi støtter Jehovas overherredømme?

¹⁴ I dag blir vi ikke bedt om å delta i fysisk krigføring, men vi viser mot ved ivrig å delta i forkynnelsen. Behovet for frivillige i Jehovas organisasjon er større enn noen gang før. Millioner av brødre og søstre i alle aldere engasjerer seg i forskjellige former for tjeneste – noen som pionerer, betelitter eller Rikets sal-byggefrivillige og noen som frivillige på stevner. Tenk også på eldste som tar på seg store ansvarsoppgaver i forbindelse med sykehuskontaktutvalg og organisering av stevner. Du kan være sikker på at Jehova setter stor pris på din villige innstilling, og at han aldri vil glemme innsatsen din. – Hebr 6:10.

15. Hvordan kan vi finne ut om vi er i ferd med å få en likegyldig holdning til tjenesten for Jehova?

¹⁵ Hver av oss bør spørre seg selv: Overlater jeg helst til andre å gjøre en innsats? Er jeg så opptatt av det materielle at det hemmer meg i å engasjere meg i tjenesten for Jehova? Etterligner jeg den tro og det mot som Barak, Debora, Jael og de 10 000 frivillige viste? Bruker jeg de ressursene jeg måtte ha, til å gjøre det Jehova har gitt oss beskjed om å gjøre? Hvis jeg tenker på å flytte til en annen by eller et annet land av økonomiske grunner, legger jeg da saken fram for Jehova i bønn og vurderer hvilken virkning flyttingen vil ha på familien min og menigheten?c

16. Hva kan vi gi Jehova som han ikke allerede har?

¹⁶ Jehova gir oss det privilegium å få være med på å støtte hans overherredømme. Djevelen har helt siden Adam og Evas tid prøvd å lokke mennesker til å støtte hans rivaliserende herredømme. Det at du stiller deg på Jehovas side ved å støtte hans styre, sender et klart og tydelig signal til Satan. Din tro og lojalitet motiverer deg til å gjøre en innsats i tjenesten for Jehova, og dette er noe som gleder ham. (Ordsp 23:15, 16) Han bruker den støtten du gir ham, til å svare Satan, som håner ham. (Ordsp 27:11) Så ved å være lojal og lydig gir du faktisk Jehova noe som han ser på som verdifullt, og dette gjør ham inderlig glad.

17. Hva antyder Dommerne 5:31 om framtiden?

¹⁷ Snart vil jorden være fylt av mennesker som ønsker å ha Jehovas styre framfor noe annet. Det blir en fantastisk tid! Vi føler det på samme måte som Debora og Barak, som sang: «Måtte alle dine fiender gå til grunne på denne måten, Jehova, og måtte de som elsker deg, være som solen når den går fram i sin velde.» (Dom 5:31) Disse ordene vil bli til virkelighet når Jehova gjør slutt på Satans onde verden. Når Harmageddon-krigen begynner, vil det ikke være behov for frivillige som kan jage fienden på flukt. Da skal vi «stå stille og se at Jehova frelser» oss. (2. Krøn 20:17) Men i mellomtiden har vi mange muligheter til modig og ivrig å støtte Jehovas sak.

18. Hvilken virkning kan din frivillige tjeneste ha på andre?

¹⁸ «Fordi folket meldte seg frivillig: Velsign Jehova!» Ja, Debora og Barak begynte sin seierssang med å lovprise, ikke mennesker, men Jehova. (Dom 5:1, 2) I tråd med dette kan din frivillige innsats i tjenesten for Jehova oppmuntre andre til også å lovprise ham.