Er ulykker og naturkatastrofer Guds verk?
FØR i tiden trodde enkelte at det var en underjordisk skapning som rørte på seg, når de kjente at føttene rystet under dem på grunn av et jordskjelv. Mange trodde også at torden, lyn og storm skyldtes stridigheter mellom gudene.
De som hadde slike forestillinger, prøvde å avverge ulykker ved å praktisere en religion som de håpet kunne formilde gudene. I en bok om dette emnet heter det: «Gjennom størstedelen av historien har menneskene forsøkt å forklare de naturkatastrofene som har rammet dem . . . ved hjelp av sagn, mytologi og religion.» — Disaster! When Nature Strikes Back.
Det vi kaller force majeure, som egentlig betyr «større makt», kalles i engelsktalende land for act of God, «Guds verk». Begge disse uttrykkene brukes ofte i juridisk sammenheng. En jurist i det 19. århundre forklarte seg slik om dette begrepet: «Jeg har selv aldri nært noen tvil om at dette uttrykket ikke betyr Guds verk i disse ordenes bibelske betydning . . . Det betyr en ekstraordinær omstendighet som det ikke er mulig å forutse, og som det ikke er mulig å sikre seg mot.»
Hendelser som virkelig har vært Guds verk
For at vi lettere skal forstå når en uavvendelig hendelse er Guds verk, og når den ikke er det, trenger vi å kjenne de kriterier eller betingelser som alltid foreligger i de tilfellene da Gud står bak det som skjer.
Bibelen sier uttrykkelig at Gud er allmektig. (2. Mosebok 6: 3) Men den sier også: «Fullkomment er hans verk, rettferdige er alle hans veier. En trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han.» — 5. Mosebok 32: 4.
Når vi vet at Jehova er rettferdig og rettvis og konsekvent, kan dette hjelpe oss til å fastslå hvilke kriterier vi må se etter når vi skal bedømme om Gud står bak en katastrofe. Noen viktige momenter i denne forbindelse er: 1) Gud handler alltid i overensstemmelse med sin hensikt, 2) han advarer på forhånd, før han går til handling, og 3) han gir veiledning som gjør det mulig for dem som lyder ham, å overleve.
Med dette i tankene kan vi se på to anledninger da Gud iverksatte en katastrofe. Den første skjedde på Noahs tid, for over 4300 år siden.
Gud griper inn
Hvordan var forholdene på jorden da Noah levde? «Menneskenes ondskap var stor på jorden. Alle tanker som rørte seg i deres hjerter, var onde dagen lang. Jorden ble stadig verre i Guds øyne; den ble full av lovløshet.» — 1. Mosebok 6: 5, 11.
Gud besluttet derfor at han skulle fjerne alle onde mennesker fra jorden ved å forårsake en verdensomfattende katastrofe. Skaperen, som er jordens eier, var fullstendig berettiget til å gjøre dette i betraktning av menneskenes store ondskap.
Gud merket seg imidlertid at Noah og hans familie skilte seg ut ved at de viste en enestående ulastelighet. Han lovte å beskytte dem under den forestående katastrofen hvis de fulgte hans retningslinjer. (1. Mosebok 6: 13—21) Var så Noah og hans familie lojale mot denne ordningen? Bibelen beretter: «Noah gjorde så; i ett og alt gjorde han som Gud hadde pålagt ham.» — 1. Mosebok 6: 22.
Fikk så Noah lønn for sin lydighet? Ja. Apostelen Peter forteller at Gud «bevarte Noah, en rettferdighetens forkynner, i trygghet sammen med sju andre da han førte en vannflom over en verden av ugudelige». (2. Peter 2: 5, NW) Ja, Gud har omsorg for sine tjenere. Han meddeler seg til dem og sørger for at de blir bevart når han går til handling. Bibelen sier: «Herren Gud gjør ikke noe uten at han har åpenbart sitt råd [sitt lønnlige råd, EN] for sine tjenere profetene.» — Amos 3: 7.
Gud griper inn på nytt
En annen inngripen fra Guds side fant sted flere hundre år etter vannflommen. Gud ville ødelegge byene Sodoma og Gomorra på grunn av den grove umoral som ble begått der. Det fantes ikke så mange som ti rettferdige i disse byene, bare tre, nemlig Lot og hans to døtre.
Hva slags holdning hadde folk i disse byene? Vi kan for eksempel merke oss hvordan de mennene som var forlovet med Lots døtre, reagerte da Lot sa at de måtte komme seg ut av byen fordi Gud snart ville ødelegge den: De «trodde han drev gjøn med dem». — 1. Mosebok 19: 14.
Før dette, da Guds sendebud tok inn hos Lot, kom mennene i Sodoma, «unge og gamle, hver eneste mann, og omringet huset». Hvorfor gjorde de det? De ropte om og om igjen på Lot og sa: «Hvor er de mennene som kom til deg i natt? La dem komme ut til oss, så vi kan få vår vilje [ha omgang, NW] med dem!» De ønsket å tvinge sine homoseksuelle perversiteter på Guds representanter! På grunn av disse umoralske tilstandene sendte Gud en ødeleggelse som utslettet disse byene. — 1. Mosebok 19: 4, 5, 23—25.
At også denne ødeleggelsen var Guds verk, fremgår klart av følgende uttalelse: «Byene Sodoma og Gomorra dømte han [Gud] til ødeleggelse og la dem i aske; han gjorde dem til et avskrekkende eksempel for dem som senere ville leve et ugudelig liv. Men han reddet den uskyldige Lot, som led under det umoralske liv de hemningsløse menneskene førte der.» — 2. Peter 2: 6, 7; Judas 7.
Ulykker som ikke er Guds verk
Når vi ser nærmere på andre katastrofer som noen gir Gud skylden for, viser det seg at mange av dem er forårsaket av mennesker. Andre, for eksempel jordskjelv og orkaner, er en følge av naturkreftene.
Det er forutsagt i Bibelen at en rekke ulykker utløst av mennesker og naturkrefter skulle være et kjennetegn på de «siste dager», men det gis ingen retningslinjer som man kan følge for å være sikker på å unnslippe slike katastrofer nå i denne tiden. (2. Timoteus 3: 1—5; Matteus 24: 3—12) Hvorfor ikke? Fordi det ikke er Gud som står bak disse ulykkene. Men Guds Ord forklarer hvorfor de rammer gode og onde mennesker på like linje.
Da de første menneskene trosset Guds tydelige retningslinjer, bad de faktisk om at ulykkene måtte komme. Gud hadde gitt dem en advarsel og sagt at en slik handlemåte ville føre til den visse død. (1. Mosebok 2: 17) Apostelen Paulus viser hvilke vidtrekkende følger deres handlinger fikk: «Synden kom på grunn av ett menneske, og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker.» — Romerne 5: 12.
Det første menneskepars ulydighetshandling innebar også noe mer, nemlig at de forkastet Guds veiledning og omsorg. De ville ikke lenger at Gud skulle herske over dem og deres hjem, jorden. Når de ikke lenger ville være under Guds tilsyn, mistet de også hans beskyttelse mot ulykker.
Hva betyr dette for oss? Det betyr at «tid og uforutsett hendelse» (NW) møter oss alle. Det betyr at vi ikke kan vite om vi kan komme til å bli et offer for det uventede. I likhet med fisk som er fanget i et garn, eller fugl som har gått i en snare, blir også «menneskene fanget i en ond tid», for eksempel «når ulykken [eller døden] brått kommer over dem». — Forkynneren 9: 11, 12.
Naturkatastrofene er derfor avgjort ikke Guds verk.
Gud vil snart gripe inn på nytt
Da Jesus beskrev den nåværende ordnings siste dager, som vi har vært inne i siden 1914, kom han med følgende advarsel angående hvordan denne tiden skulle kulminere: «Da skal det bli trengsler så store som det aldri har vært fra verdens begynnelse . . . og som det heller aldri mer vil bli.» (Matteus 24: 21) Dette vil bety slutten for den nåværende, urettferdige tingenes ordning. Begivenhetene vil kulminere i «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» — Harmageddon. Den kommer til å bli en katastrofe for alle som fortsetter å være «av verden». — Åpenbaringen 16: 14, 16; Johannes 17: 14; 2. Peter 3: 3—13.
Hva slags dom kommer dette til å bli? Den vil bli selektiv. Den skal bare fjerne «dem som ikke kjenner Gud [fordi de ikke vil] og som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium». (2. Tessaloniker 1: 8—10) Den blir derimot ikke noen katastrofe for dem som hører på Guds advarsel og retter seg etter hans veiledning, slik Noah og hans familie gjorde. Dette blir en begivenhet som Gud står bak, og han kommer til å beskytte sine tjenere. I denne henseende vil den skille seg ut fra andre ulykker, som fører til at både gode og onde mister livet. — Se Jesaja 28: 21.
Hvordan kan vi være sikker på at den forestående ’store trengsel’ vil være Guds verk? Vi kan være sikker på dette fordi de nødvendige kriteriene blir oppfylt:
1) Den er i samsvar med hans åpenbarte hensikt: Hans hensikt er å gjøre ende på den nåværende, ugudelige tingenes ordning. — Jeremia 25: 31—33; Sefanja 3: 8; Åpenbaringen 16: 14, 16; 19: 11—21.
2) Advarsel blir gitt på forhånd: Jehovas vitner har nå i nesten 70 år gått ut med en tydelig advarsel og fortalt at den nåværende ordning skal ende, og de har også forkynt det gode budskap om det forestående Guds rike. Deres arbeid er blitt stadig mer omfattende, slik at det nå er over tre millioner Jehovas vitner rundt omkring på jorden. (Matteus 24: 14; Apostlenes gjerninger 20: 20) Vi vil oppfordre deg til å snakke med dem om deres budskap neste gang de kommer på besøk. Vær ikke som folk på Noahs tid. Jesus sa at de «gav ikke akt» (NW), og de gikk til grunne i vannflommen. — Matteus 24: 37—39.
3) Det blir opplyst hvordan det er mulig å overleve: Bibelen kommer med denne oppfordringen: «Frykt Gud, og hold hans bud!» (Forkynneren 12: 13) Det er mulig å overleve ved å sette seg inn i Guds veiledning og følge den. Jesus sa klart og tydelig: «Dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus.» (Johannes 17: 3) Jehovas vitner vil med glede vise deg hva Guds veiledning går ut på.
Guds Ord gir også dette løftet: «Vent på Herren og følg hans vei! . . . du får se at de onde utryddes.» (Salme 37: 34) Du kan vise at du har et slikt håp, ved å lytte til Jehovas veiledning nå og følge den. På den måten tilkjennegir du for Gud og mennesker at du forsøker å gjøre Hans vilje, slik at du kan få overleve. «Verden forgår . . . men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» — 1. Johannes 2: 15—17; Matteus 28: 19, 20.
Framtidsutsiktene er lyse for dem som orienterer seg om Guds forestående inngripen og tar de nødvendige skritt for å få overleve. De vil få oppleve en ny epoke under Guds rikes styre. (Matteus 6: 9, 10) Hvordan vil så menneskene i denne nye ordning bli beskyttet mot ulykker som er utløst av mennesker, og mot naturkatastrofer?
Gud skal hindre ulykker
Når Guds rike har overtatt makten, kommer en tid med fred og gjenreisning. Det er velgjørende å tenke på de gode følger det vil få å underkaste seg det herredømme som vil bli utøvd av den himmelske konge, Kristus Jesus, som er innsatt av Gud.
Tenk på hva Jesus utrettet da han var her på jorden, som eksempler på hva han skal gjøre som Rikets konge: Han helbredet syke og vanføre, åpnet blindes øyne og døves ører, fikk stumme til å snakke og oppvekket til og med døde! — Matteus 15: 30, 31; Lukas 7: 11—17.
Derfor kommer Bibelen også med den forsikring at Gud under sitt rikes styre «skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte». — Åpenbaringen 21: 4.
Det Jesus utrettet på jorden, er eksempler på det han skal gjøre for sine undersåtter i den kommende, nye ordning. Kan vi også vente beskyttelse mot naturkatastrofer? Husk på at Jesus en gang hindret en ulykke ved å stilne en storm. Disiplene hans var grepet av frykt og sa til hverandre: «Hvem er han? Både vind og sjø adlyder ham.» (Markus 4: 37—41) Den mektige himmelske kongen i den nye tingenes ordning kommer derfor til å ha full kontroll over naturkreftene, og han vil sørge for at menneskene aldri mer blir skadet av naturkatastrofer.
Guds rike kommer til å rette opp de skader som mennesker og naturkatastrofer tidligere har påført jorden og dens økologiske systemer. Bibelen gir dette løftet: «Ørken og villmark skal glede seg, ødemarken skal juble og blomstre. Den skal blomstre rikt som liljen og juble, ja rope av fryd. . . . i ørkenen bryter kilder fram, bekker på de tørre stepper.» — Jesaja 35: 1—7.
Gjennom en ensartet undervisning vil alle mennesker i den nye tingenes ordning lære å samarbeide godt og ha omtanke for sine medmennesker og for jorden. «Når de følger dine lover på jorden, lærer de rettferd, de som bor i verden.» (Jesaja 26: 9) Når alle får nyte godt av en slik verdensomfattende, guddommelig undervisning og menneskene blir løftet opp på et fullkomment nivå både mentalt og fysisk sett, kommer det ikke lenger til å bli gjort feil som skyldes menneskelig ufullkommenhet. Selviske interesser vil aldri mer påvirke noen til å søke lettvinte løsninger i arbeidsprosessene som går ut over sikkerheten.
Både naturkatastrofer og ulykker som skyldes den menneskelige faktor, angår oss alle nå for tiden. Men den katastrofen vi burde være mest opptatt av, er den «store trengsel», som kommer når Gud griper inn og gjør ende på den nåværende, onde tingenes ordning. Denne inngripen fra Guds side vil bane veien for en ny tid med rettferdige forhold for dem som nå ikke avviser sannheten. De skal få se at «Gud er for oss en Gud som frelser». (Salme 68: 21) Ja, de som nå legger guddommelig visdom for dagen, skal få oppleve en ny tingenes ordning med «fred uten frykt for noe vondt». — Ordspråkene 1: 33.
[Ramme på side 6]
Faktorer som viser når en voldsom hendelse er Guds verk:
1) Den er alltid i samsvar med hans hensikt.
2) Gud advarer før han griper inn.
3) Han gir tydelig veiledning som gjør det mulig å overleve.
[Bilde på side 7]
Ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra var også Guds verk
[Bilde på side 9]
Jesus viste at han hadde makt over naturkreftene, da han fikk en kraftig storm til å stilne