Jehova — kilden til sann rett og rettferdighet

«Klippen — fullkomment er hans verk, for alle hans veier er rettvishet. En trofasthetens Gud, hos hvem det ikke er urett.» — 5. MOSEBOK 32: 4.

 1. Hvorfor har vi et medfødt behov for rettferdighet?

PÅ SAMME måte som alle har et medfødt behov for kjærlighet, har også alle en sterk trang til å bli behandlet med rettferdighet. Den amerikanske statsmannen Thomas Jefferson skrev en gang at rettferdighetstrangen «er instinktiv og medfødt, . . . og like mye en del av vår natur som det å føle, se og høre». Dette er ikke overraskende i betraktning av at Jehova skapte menneskene i sitt eget bilde. (1. Mosebok 1: 26) Ja, han har skjenket oss egenskaper som gjenspeiler hans egen personlighet, og en av dem er rettferdighet. Derfor har vi et medfødt behov for rettferdighet og en inderlig lengsel etter å leve i en verden med virkelig rett og rettferdighet.

 2. Hvor viktig er rettferdighet for Jehova, og hvorfor trenger vi å forstå hva Guds rettferdighet innebærer?

² Bibelen gir oss følgende forsikring om Jehova: «Alle hans veier er rettvishet.» (5. Mosebok 32: 4) Men i en verden som er hjemsøkt av urettferdighet, er det ikke lett å fatte hva Guds rettvishet innebærer. Guds Ord kan imidlertid hjelpe oss til å forstå hvordan Gud øver rettferdighet, og til å sette enda større pris på Guds storslagne veier. (Romerne 11: 33) Det å forstå hva rettferdighet vil si i bibelsk forstand, er viktig fordi vårt begrep om rettferdighet kan være påvirket av menneskelige forestillinger. Fra et menneskelig synspunkt kan rettferdighet oppfattes som det at lovregler blir anvendt på en upartisk måte, og ikke noe mer. Eller som filosofen Francis Bacon en gang skrev: «Rettferdighet består i å gi enhver det han fortjener.» Men Jehovas rettferdighet innebærer langt mer.

Jehovas rettferdighet gjør oss varme om hjertet

 3. Hva kan vi lære ved å undersøke de ordene for rett og rettferdighet som blir brukt på Bibelens grunnspråk?

³ Vi kan lettere forstå hvor omfattende Guds rettferdighet er, ved å undersøke hvordan ordene for rett og rettferdighet blir brukt på Bibelens grunnspråk.a Det er interessant å se at det i Bibelen ikke er noe markant skille mellom rett og rettferdighet. De hebraiske ordene blir faktisk noen ganger brukt parallelt, slik vi ser i Amos 5: 24, hvor Jehova kommer med en formaning til sitt folk: «La rett velte fram liksom vannmasser, og rettferdighet som en stadig rennende elv.» Og flere ganger blir uttrykkene «rett og rettferdighet» brukt side om side for å understreke. — Salme 33: 5; Jesaja 33: 5; Jeremia 33: 15; Esekiel 18: 21; 45: 9.

 4. Hva vil det si å øve rettferdighet, og hva er den endelige norm for rettferdighet?

⁴ Hva ligger det i disse hebraiske og greske ordene? Å øve rettferdighet i bibelsk forstand vil si å gjøre det som er riktig og upartisk. Ettersom Jehova er den som fastsetter morallover og moralske prinsipper, eller hva som er riktig og upartisk, er Jehovas handlemåte den endelige norm for rettferdighet. I en teologisk ordbok heter det at det hebraiske ordet som blir gjengitt med rettferdighet (tsẹdheq), «sikter til en etisk, moralsk norm, og i GT [Det gamle testamente] er denne normen naturligvis Guds vesen og vilje». (Theological Wordbook of the Old Testament) Den måten Gud anvender sine prinsipper på, og spesielt den måten han behandler ufullkomne mennesker på, tilkjennegir derfor hva sann rett og rettferdighet innebærer.

 5. Hvilke egenskaper er knyttet sammen med Guds rettferdighet?

⁵ Bibelen viser tydelig at Guds rettferdighet er hjertevarmende og ikke streng og hard. David sang: «Jehova elsker rett, og han skal ikke forlate sine lojale.» (Salme 37: 28) Guds rettferdighet får ham til å vise trofasthet og medlidenhet overfor sine tjenere. Hans rettferdighet fører til at han er våken for våre behov og tar hensyn til våre ufullkommenheter. (Salme 103: 14) Dette betyr ikke at Gud tolererer ondskap, for det ville anspore til urettferdighet. (1. Samuelsbok 3: 12, 13; Forkynneren 8: 11) Jehova opplyste Moses om at Han er «en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på kjærlig godhet og sannhet». Han er villig til å tilgi misgjerning og overtredelse, men vil ikke frita dem som fortjener det, for straff. — 2. Mosebok 34: 6, 7.

 6. Hvordan handler Jehova overfor sine jordiske barn?

⁶ Når vi mediterer over hvordan Jehova øver rettferdighet, bør vi ikke tenke på ham som en streng dommer som bare er opptatt av å domfelle lovbrytere. Vi bør tvert imot tenke på ham som en kjærlig, men bestemt far som alltid behandler sine barn på den best mulige måte. «Jehova, du er vår Far,» sa profeten Jesaja. (Jesaja 64: 8) Som en rettferdig Far kombinerer Jehova på en likevektig måte en fast holdning til det som er rett, med øm medlidenhet overfor sine jordiske barn, som trenger hjelp eller tilgivelse på grunn av vanskelige omstendigheter eller kjødelige svakheter. — Salme 103: 6, 10, 13.

En klargjøring av hva rettferdighet er

 7. a) Hva lærer vi om Guds rettferdighet i Jesajas profeti? b) Hvilken rolle spilte Jesus i forbindelse med det å lære nasjonene rettferdighet?

⁷ Det at Jehovas rettferdighet er forbundet med medlidenhet, ble tydelig belyst ved Messias’ komme. Jesus lærte folk om Guds rettferdighet og levde i harmoni med det han lærte, slik det var forutsagt av profeten Jesaja. Det er tydelig at Guds rettferdighet innbefatter det å behandle underkuede mennesker med ømhet. De er dermed ikke så nedbrutt at de ikke kan reise seg igjen. Jesus, Jehovas «tjener», kom til jorden for å «gjøre klart for nasjonene» hva denne siden ved Guds rettferdighet går ut på. Dette gjorde han framfor alt ved å tjene som et levende eksempel på hva Guds rettferdighet innebærer. Som kong Davids ’rettferdige spire’ var Jesus ivrig etter å ’søke rett og være snar til å handle i rettferdighet’. — Jesaja 16: 5; 42: 1—4; Matteus 12: 18—21; Jeremia 33: 14, 15.

 8. Hvorfor var sann rett og rettferdighet blitt tilslørt i det første århundre?

⁸ En slik klargjøring av hva Jehovas rettferdighet innebærer, var spesielt påkrevd i det første århundre etter vår tidsregning. Jødenes eldste og deres religiøse ledere — de skriftlærde, fariseerne og andre — doserte og gav også ved sitt eksempel uttrykk for et forvrengt syn på rett og rettferdighet. Vanlige mennesker, som fant det umulig å oppfylle de kravene som ble fastsatt av de skriftlærde og fariseerne, gikk derfor sannsynligvis ut fra at Guds rettferdighet var langt utenfor deres rekkevidde. (Matteus 23: 4; Lukas 11: 46) Jesus viste at det ikke forholder seg slik. Han valgte sine disipler blant disse vanlige menneskene, og han lærte dem Guds rettferdige normer. — Matteus 9: 36; 11: 28—30.

9, 10. a) Hvordan søkte de skriftlærde og fariseerne å stille sin egen rettferdighet til skue? b) Hvordan og hvorfor åpenbarte Jesus at de skriftlærdes og fariseernes handlinger var unyttige?

⁹ Fariseerne søkte derimot anledninger til å stille sin egen «rettferdighet» til skue ved å be eller gi bidrag i all offentlighet. (Matteus 6: 1—6) De forsøkte også å vise hvor rettferdige de var, ved å overholde utallige lover og forskrifter — som for en stor del var fastsatt av dem selv. Deres anstrengelser i så måte fikk dem til å ’forbigå retten og kjærligheten til Gud’. (Lukas 11: 42) I det ytre kan de nok ha fortont seg som rettferdige, men innvendig var de ’fulle av lovløshet’, eller urettferdighet. (Matteus 23: 28) Enkelt sagt visste de egentlig lite om Guds rettferdighet.

¹⁰ Av den grunn sa Jesus til dem som fulgte ham: «Hvis deres rettferdighet ikke overgår de skriftlærdes og fariseernes, skal dere slett ikke komme inn i himlenes rike.» (Matteus 5: 20) Den skarpe kontrasten mellom Guds rettferdighet, som Jesus belyste ved sitt eksempel, og de skriftlærdes og fariseernes snevre selvrettferdighet var en årsak til hyppige ordskifter mellom dem.

Guds rettferdighet kontra et forvrengt syn på rettferdighet

11. a) Hvorfor spurte fariseerne Jesus om det var tillatt å helbrede på sabbaten? b) Hva viste det svaret Jesus kom med?

¹¹ Da Jesus utførte sin tjeneste i Galilea våren 31, fikk han i en synagoge øye på en mann med en vissen hånd. Siden det var sabbat, henvendte fariseerne seg til Jesus og spurte: «Er det tillatt å helbrede på sabbaten?» I stedet for å vise oppriktig medfølelse med denne stakkars mannen i hans lidelse var de oppsatt på å finne et påskudd til å fordømme Jesus, slik det framgikk av deres spørsmål. Det er ikke så merkelig at Jesus gremmet seg over deres ufølsomme hjerte. Han svarte med et kontant motspørsmål: «Er det tillatt å gjøre en god gjerning . . . på sabbaten?» Da de tidde, besvarte Jesus sitt eget spørsmål ved å spørre dem om de ikke ville redde en sau som hadde falt i en grop på sabbaten.b «Hvor mye mer verd er ikke et menneske enn en sau!» resonnerte Jesus med uimotsigelig logikk. «Det er derfor tillatt [eller rett] å gjøre godt på sabbaten,» fastslo han. Guds rettferdighet må aldri hindres av menneskelige tradisjoner. Da Jesus hadde gjort dette klart, helbredet han mannens hånd. — Matteus 12: 9—13; Markus 3: 1—5.

12, 13. a) Hvordan viste Jesus, i motsetning til de skriftlærde og fariseerne, at han var interessert i å hjelpe syndere? b) Hva er forskjellen mellom Guds rettferdighet og selvrettferdighet?

¹² Om nå fariseerne brydde seg lite om dem som hadde legemlige skavanker, brydde de seg enda mindre om dem som var åndelig fattige. Deres forvrengte syn på rettferdighet fikk dem til å ignorere og forakte skatteoppkrevere og syndere. (Johannes 7: 49) Likevel var det mange slike som reagerte positivt på Jesu lære og utvilsomt oppfattet at han ønsket å hjelpe dem, ikke fordømme dem. (Matteus 21: 31; Lukas 15: 1) Fariseerne derimot snakket nedsettende om Jesu arbeid med å helbrede de åndelig syke. «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem,» mumlet de hånlig. (Lukas 15: 2) Som svar på deres anklage benyttet Jesus seg igjen av en illustrasjon som hadde med sauehold å gjøre. Akkurat som en hyrde gleder seg når han finner en sau han har mistet, er det glede blant himmelens engler når en synder angrer. (Lukas 15: 3—7) Jesus selv gledet seg da han kunne hjelpe Sakkeus til å angre sin tidligere syndige handlemåte. «Menneskesønnen er kommet for å søke etter og frelse det bortkomne,» sa han. — Lukas 19: 8—10.

¹³ Disse konfrontasjonene viser tydelig forskjellen mellom Guds rettferdighet, som søker å lege og frelse, og selvrettferdighet, som søker å opphøye de få og fordømme de mange. Tomme ritualer og menneskelagde tradisjoner hadde fått de skriftlærde og fariseerne til å bli arrogante og dessuten betydningsfulle i egne øyne, men Jesus påpekte meget treffende at de hadde «ignorert de viktigere ting i Loven, nemlig rett og barmhjertighet og trofasthet». (Matteus 23: 23) Måtte vi etterligne Jesus i å øve sann rettferdighet i alt vi foretar oss, og måtte vi også være på vakt mot å bli selvrettferdige.

14. Hvordan framgår det av et av Jesu mirakler at det er i samsvar med Guds rettferdighet å ta hensyn til de omstendigheter et menneske befinner seg i?

¹⁴ Selv om Jesus ignorerte fariseernes vilkårlige regler, overholdt han Moseloven. (Matteus 5: 17, 18) Når han gjorde det, lot han ikke denne rettferdige lovens bokstav komme foran dens prinsipper. Da en kvinne som hadde lidd av blødninger i tolv år, rørte ved klærne hans og ble helbredet, sa Jesus til henne: «Datter, din tro har gjort deg frisk; gå bort i fred.» (Lukas 8: 43—48) Jesu medfølende ord bekreftet at det var i samsvar med Guds rettferdighet å ta hensyn til hennes omstendigheter. Selv om hun var seremonielt uren og derfor strengt tatt hadde krenket Moseloven ved å være i folkemengden, fortjente hun å bli belønnet for sin tro. — 3. Mosebok 15: 25—27; jevnfør Romerne 9: 30—33.

Rettferdighet for alle

15, 16. a) Hva lærer vi om rettferdighet av Jesu illustrasjon angående den barmhjertige samaritan? b) Hvorfor bør vi unngå å være ’altfor rettferdige’?

¹⁵ Jesus nøyde seg ikke med å legge vekt på at Guds rettferdighet er forbundet med medlidenhet. Han lærte også sine disipler at denne rettferdigheten skal gjelde for alle mennesker. Det var Jehovas vilje at han skulle ’bringe rett ut til nasjonene’. (Jesaja 42: 1) Dette var poenget i en av Jesu mest berømte illustrasjoner, den om den barmhjertige samaritan. Illustrasjonen var et svar på et spørsmål fra en lovkyndig mann «som ville vise at han var rettferdig». «Hvem er egentlig min neste?» spurte han, utvilsomt fordi han ønsket at hans forpliktelser til å vise nestekjærlighet skulle være begrenset til å gjelde det jødiske folk. Samaritanen i Jesu illustrasjon øvde gudlignende rettferdighet, for han var villig til å bruke tid og penger på å hjelpe en fremmed fra en annen nasjon. Jesus avsluttet sin illustrasjon med en oppfordring til ham som stilte spørsmålet: «Gå du bort og gjør det samme selv.» (Lukas 10: 25—37) Hvis vi likeledes gjør godt mot alle mennesker, uansett rasemessig eller etnisk bakgrunn, vil vi etterligne Guds rettferdighet. — Apostlenes gjerninger 10: 34, 35.

¹⁶ De skriftlærdes og fariseernes eksempel minner oss derimot om at hvis vi ønsker å øve gudlignende rettferdighet, så må vi ikke være ’altfor rettferdige’. (Forkynneren 7: 16) Hvis vi forsøker å gjøre inntrykk på andre ved å briljere med vår rettferdighet, eller hvis vi legger overdreven vekt på menneskelagde regler, vil det ikke føre til at vi får Guds godkjennelse. — Matteus 6: 1.

17. Hvorfor er det så viktig å øve gudlignende rettferdighet?

¹⁷ En av grunnene til at Jesus gjorde det klart for nasjonene hva Guds rettferdighet innebærer, var at alle hans disipler skulle lære å legge for dagen denne egenskapen. Hvorfor er dette så viktig? Bibelen formaner oss til å bli «etterlignere av Gud», og alle Guds veier er rettferdige. (Efeserne 5: 1) I Mika 6: 8 står det at et av Jehovas krav går ut på at vi skal «øve rett» når vi vandrer med vår Gud. Dessuten får vi i Sefanja 2: 2, 3 en påminnelse om at vi må ’søke rettferdighet’ før Jehovas vredes dag kommer, hvis vi ønsker å bli skjult på denne dagen.

18. Hvilke spørsmål vil bli besvart i den neste artikkelen?

¹⁸ De kritiske, siste dager som vi lever i, er derfor ’en spesielt antagelig tid’ til å øve rettferdighet. (2. Korinter 6: 2) I likhet med Job kan vi være sikker på at Jehova velsigner oss hvis vi ’kler oss i rettferdighet’ og har ’rettvishet som en ermeløs overkledning’. (Job 29: 14) Hvordan kan vår tro på Jehovas rettferdighet hjelpe oss til å se framtiden tillitsfullt i møte? Og hvordan kan hans rettferdighet beskytte oss i åndelig forstand mens vi venter på den rettferdige, ’nye jord’? (2. Peter 3: 13) Disse spørsmålene blir besvart i den neste artikkelen.

[Fotnoter]

Kan du forklare dette?

◻ Hva innebærer Guds rettferdighet?

◻ Hvordan lærte Jesus nasjonene rettferdighet?

◻ Hvorfor kan det sies at fariseerne hadde et forvrengt syn på rettferdighet?

◻ Hvorfor må vi øve rettferdighet?

[Bilde på side 8]

Jesus lærte oss hvor omfattende Guds rettferdighet er