Kapittel 104

Guds røst høres for tredje gang

JESUS befinner seg i templet i pinefull angst på grunn av den død som han snart skal lide. Han er mest opptatt av hvordan hans Fars navn vil bli berørt, og han ber derfor: «Far, la ditt navn bli forherliget!»

Da lyder det en mektig røst fra himmelen: «Jeg har forherliget det, og skal igjen forherlige det.»

Mengden som står omkring, er i villrede. «Det var en engel som talte til ham,» sier noen. Andre sier at det tordnet. Men det var virkelig Jehova Gud som talte! Det er imidlertid ikke første gang Guds røst er blitt hørt i forbindelse med Jesus.

Da Jesus ble døpt, tre og et halvt år tidligere, hørte døperen Johannes Gud si om Jesus: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.» En tid etter den forrige påskehøytiden ble Jesus forvandlet for øynene på Jakob, Johannes og Peter, og de hørte Gud si: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. Hør ham!» Og nå, den 10. nisan, fire dager før Jesu død, kan mennesker høre Guds røst for tredje gang. Men denne gangen taler Jehova slik at mange mennesker hører det.

Jesus sier: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres.» Det er et vitnesbyrd om at Jesus virkelig er Guds Sønn, den lovte Messias. «Nå felles dommen over denne verden,» fortsetter Jesus, «nå skal denne verdens fyrste kastes ut.» Jesu trofaste livsløp bekrefter i virkeligheten at Satan Djevelen, denne verdens fyrste, fortjener å bli ’kastet ut’, tilintetgjort.

Jesus peker på følgene av sin nær forestående død: «Og om jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg likevel dra alle slags mennesker til meg.» Hans død er på ingen måte et nederlag, for det er ved hjelp av sin død han vil dra andre til seg, slik at de kan oppnå evig liv.

Men folkemengden sier: «Vi har hørt at det står i loven at Messias skal leve for alltid. Hvordan kan du da si at Menneskesønnen skal bli løftet opp? Hvem er denne Menneskesønnen?»

De fleste tror ikke at Jesus er den sanne Menneskesønnen, den lovte Messias, til tross for alle kjensgjerninger, innbefattet det at de har hørt Guds egen røst. Men Jesus omtaler seg selv som «lyset», slik han gjorde seks måneder tidligere, under løvhyttefesten, og han oppmuntrer sine tilhørere ved å si: «Tro på lyset mens dere ennå har lyset, så dere kan bli lysets barn.» Etter at Jesus har sagt dette, går han fra dem og skjuler seg for dem, tydeligvis fordi hans liv er i fare.

Jødenes mangel på tro på Jesus er en oppfyllelse av Jesajas ord om at ’folks øyne skulle blindes og deres hjerte forherdes for at de ikke skulle vende om og bli leget’. Jesaja fikk et syn av Jehovas himmelske trone og Jesus i hans førmenneskelige herlighet sammen med Jehova. Men som en oppfyllelse av det som Jesaja skrev, forkaster jødene hårdnakket vitnesbyrdene om at Jesus er deres lovte Befrier.

Det er på den annen side mange av rådsherrene (sannsynligvis medlemmer av jødenes høye råd, Sanhedrinet) som tror på Jesus, deriblant Nikodemus og Josef fra Arimatea. Men disse rådsherrene unnlater, i hvert fall på det nåværende tidspunkt, å bekjenne sin tro av frykt for å miste sine stillinger i synagogen. Hvor mye går ikke slike mennesker glipp av!

Jesus sier videre: «Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg. . . . Den som hører mine ord og ikke tar vare på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. . . . Det ord jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag.»

Det var Jehovas kjærlighet til menneskeheten som fikk ham til å sende Jesus, for at de som tror på ham, skal bli frelst. Deres frelse avhenger av om de er lydige mot det som Gud gav Jesus befaling om å tale. Dommen vil finne sted på «den siste dag», under Kristi tusenårige rike.

Til slutt sier Jesus: «Jeg har ikke talt ut fra meg selv, men Faderen som har sendt meg, han har gitt meg befaling om hva jeg skal si og tale. Og jeg vet at det han vil med sin befaling, er evig liv. Det jeg taler, taler jeg slik Faderen har sagt meg.» Johannes 12: 28—50, vers 32 fra NW; 19: 38, 39; Matteus 3: 17; 17: 5; Jesaja 6: 1, 8—10.

▪ Ved hvilke tre anledninger ble Guds røst hørt i forbindelse med Jesus?

▪ Hvordan fikk profeten Jesaja se Jesu herlighet?

▪ Hvem av rådsherrene tror på Jesus, men hvorfor viser de ikke åpent at de tror på ham?

▪ Hva er «den siste dag», og på hvilket grunnlag vil folk da bli dømt?