Vil du si: «Se, her er jeg. Send meg»?
«[Jehova sa]: ’Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?’ Da sa jeg: ’Se, her er jeg. Send meg!’» — JESAJA 6: 8.
1, 2. Hvilken spesiell grunn til glede hadde et ektepar i Ecuador?
«VI ER glad for å kunne skrive at vi sier ja til å dra til Colombia. Vi har gledet oss mye mer over vårt tjenesteprivilegium her i Ecuador enn vi kan gi uttrykk for på denne skrivemaskinen.» Slik begynte et brev fra to Jehovas vitner som hadde flyttet til Ecuador, hvor det ble bygd et nytt avdelingskontor for Selskapet Vakttårnet.
2 Disse Ordets tjenere drog til Ecuador for å gjøre mer enn å hjelpe til med byggingen. De kunne også hjelpe til som kristne forkynnere. De skriver: «Vi har erfart at felttjenesten er noe av det viktigste som finnes. For tre uker siden gikk åtte av oss til et torg og leverte 73 bøker og over 40 blad. Uken før startet vi to nye bibelstudier. Vi kan virkelig se at det er behov for det nye avdelingskontoret. Min kone og jeg vil gjerne takke dere for det privilegium å kunne fortsette i denne spesielle form for heltidstjeneste», nå i Colombia.
3. Hvordan har mange vist at de har samme innstilling som Jesaja hadde?
3 Dette ekteparet og hundrevis av andre som har sagt seg villige til å bli sendt til et fremmed land, har samme innstilling som profeten Jesaja hadde. Da Jesaja hørte at Jehova spurte: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?», svarte han: «Se, her er jeg. Send meg!» Gud befalte så: «Gå og si til dette folket: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjønne!» (Jesaja 6: 8, 9) Hva var det Jesaja sa seg villig til å bli sendt til, og hva førte det til? Hva kan vi lære av denne beretningen med henblikk på paralleller i vår tid og på ting vi personlig kan ta lærdom av?
Det oppdrag Jesaja fikk
4, 5. a) Hvordan var situasjonen da Jesaja fikk det synet som er omtalt i kapittel 6? b) Hva fikk Jesaja se i dette synet?
4 Jehova Gud spurte Jesaja om hvem han skulle sende, i det året da kong Ussia døde. (Jesaja 6: 1) Det var i år 777 f.Kr., omkring et og trekvart århundre før babylonerne ødela Jerusalem og la Juda land øde. Jehova kunne se denne triste utviklingen komme, og han gav Jesaja i oppdrag å avlegge et budskap om den. Hva kan vi lære av dette oppdraget?
5 De omstendighetene Jesaja fikk sitt oppdrag under, må ha gjort dypt inntrykk på ham, og det ville de også ha gjort på oss. Han skrev: «Jeg [så Jehova] sitte på en høy og mektig trone, og slepet av hans kappe fylte templet. Serafer stod omkring ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to holdt de seg svevende. De ropte til hverandre: ’Hellig, hellig, hellig er [Jehova] Sebaot. All jorden er full av hans herlighet.’» — Jesaja 6: 1—3.
6. Hvorfor var det et privilegium for Jesaja å se det han fikk se?
6 Jesaja visste at Ussia var blitt slått med spedalskhet da han, som ikke tilhørte den prestelige stamme, overmodig gikk inn i templet for å brenne røkelse. Hvilket privilegium var det ikke da Jesaja fikk! Jesaja, som jo var et ufullkomment menneske, fikk ikke se Jehova i bokstavelig forstand, men han fikk lov til å se ham i et syn. (2. Mosebok 33: 20—23) Storheten ved dette ble fremhevet ved høytstående engler (serafer) som stod omkring Jehovas trone. De var klar over Guds hellighet og dekket respektfullt ansiktet. I tillegg til denne ydmyke handlingen proklamerte de ettertrykkelig Guds hellighet. Hvilken virkning tror du alt dette ville ha på et menneske?
7. Hvordan reagerte Jesaja, og hvorfor har vi kanskje følt det på omtrent samme måte?
7 La Jesaja svare på det. «Da sa jeg: ’Ve meg! Det er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper, jeg bor blant et folk med urene lepper, og mine øyne har sett Kongen, [Jehova], Allhærs Gud.’» (Jesaja 6: 5) Jesaja visste at han var en talsmann for Gud, men dette synet gjorde det klart for ham at han var uren, at han ikke hadde de rene lepper som sømmet seg for en talsmann for denne hellige Konge. Noen ganger slår det kanskje oss også hvor syndige vi er; vi føler at vi ikke er verdige til å vende oss til Gud i bønn, langt mindre til å være kalt ved hans navn. Det Jesaja videre opplevde, bør derfor være oppmuntrende.
8. Hvilken tjeneste utførte en engel, og hva førte det til?
8 En av serafene fløy bort til ham med en glo fra det alteret hvor dyrene ble ofret. Engelen rørte ved munnen til Jesaja med gloen og sa: «Se, denne har rørt ved dine lepper. Din skyld er tatt bort, din synd er sonet.» (Jesaja 6: 6, 7) På Salomos tid vitnet ild som fór ned fra himmelen, om at Jehova hadde godkjent offeralteret, selv om ofringene ikke engang kunne gjøre prestene fullstendig rene framfor Gud. (2. Krønikebok 7: 1—3; Hebreerne 10: 1—4, 11) Men da Jesaja fikk sin urenhet brent bort av gloen, kunne han likevel godta Jehovas bedømmelse, som gikk ut på at hans synd var sonet tilstrekkelig til at han kunne få et spesielt forkynnelsesoppdrag. Hvilke interessante ting varsler dette for framtiden?
9. Hva skulle Jesajas budskap i alt vesentlig gå ut på?
9 Etter denne forbløffende opplevelsen fikk profeten det nevnte forkynnelsesoppdraget. (Jesaja 6: 8, 9) Men hvorfor skulle Jesaja si at folket skulle høre gjentatte ganger, men likevel ikke forstå? Guds røst tilføyde: «Gjør hjertet sløvt hos dette folket, gjør ørene tunghørte, klin øynene til, så det ikke kan se . . . og ikke vende om og bli leget!» (Jesaja 6: 10) Betyr dette at Jesaja skulle være uvennlig eller taktløs og derved støte jødene fra seg, så de skulle fortsette å være på kant med Jehova? Nei. Dette var bare en antydning om hvordan de fleste jøder kom til å reagere, uansett hvor trofast og grundig Jesaja utførte det oppdraget han hadde sagt seg villig til å utføre, ved å si: «Her er jeg. Send meg!»
10. a) Hva var grunnen til at det var som om folket var blindt og døvt? b) Hva mente Jesaja da han spurte: «Hvor lenge?»
10 Feilen lå hos folket. Til tross for at Jesaja lot dem «høre og høre», forstod de ikke. Gud sa på forhånd at de fleste ikke ville reagere positivt, fordi de ikke var åndeligsinnet, men sta. Noen få ville kanskje reagere riktig, men de fleste ville være så blinde som om øynene deres var klint til med det sterkeste lim, om du kan forestille deg det. Hvor lenge ville denne tilstanden vare? Det var det Jesaja spurte om, og ikke om hvor mange år han ville måtte tjene, da han sa: «Hvor lenge, [Jehova]?» Gud svarte: «Til byene er øde, og ingen bor i dem.» Og slik gikk det, selv om det riktignok skjedde etter at Jesaja var død. Babylonerne førte folket bort og lot Juda ligge «som en ødemark». — Jesaja 6: 11, 12; 2. Kongebok 25: 1—26.
11. Hvordan gav Jesajas forkynnelse trøst?
11 Men til slutt forsikret Jehova Jesaja om at ikke alt håp var ute. «Det skal fortsatt være en tiendedel i [landet].» Ja, det var som ’et veldig tre hvorav det, når det hogges ned, er en stubb, en hellig ætt’. (Jesaja 6: 13, NW) Etter 70 års fangenskap i Babylon vendte en ætt, en rest, tilbake til landet, som om en ny spire kom opp fra stubben på et veldig tre. (2. Krønikebok 36: 22, 23; Esra 1: 1—4; jevnfør Job 14: 7—9; Daniel 4: 10, 13—15, 26.) Så selv om Jesajas budskap var dystert, inneholdt det et trøstende element. Vi har derfor bibelsk grunn til å betrakte Jesaja som et mønster for framtidig utvikling. Hvordan?
Større oppfyllelser
12. Hvilket bibelsk grunnlag er det for å kalle Jesus den større Jesaja?
12 Flere hundre år etter Jesajas død kom det en som vi kan kalle den større Jesaja — Jesus Kristus. I sin førmenneskelige tilværelse hadde han frivillig gått med på å bli sendt av sin Far til jorden, hvor han skulle ta med ting som Jesaja hadde skrevet, i sin forkynnelse. (Ordspråkene 8: 30, 31; Johannes 3: 17, 34; 5: 36—38; 7: 28; 8: 42; Lukas 4: 16—19; Jesaja 61: 1) For å si det mer presist anvendte Jesus Jesaja, kapittel 6, på sitt eget forkynnelsesarbeid da han forklarte hvorfor han underviste som han gjorde. (Matteus 13: 10—15; Markus 4: 10—12; Lukas 8: 9, 10) Det passet bra, for de fleste jødene som hørte Jesus, var ikke mer villige til å ta imot budskapet og handle i samsvar med det enn de som hørte profeten Jesaja. (Johannes 12: 36—43) Og i år 70 e.Kr. ble de jødene som hadde gjort seg selv ’blinde og døve’ for Jesu budskap, rammet av en ødeleggelse lik den som inntraff i år 607 f.Kr. Denne utviklingen i det første århundre var en trengsel over Jerusalem ’som det aldri hadde vært fra verdens begynnelse, og som det heller aldri mer ville bli’. (Matteus 24: 21) Men som Jesaja profeterte, var det en rest, en «hellig ætt», som viste tro. Av dem ble det dannet en åndelig nasjon, det salvede «Guds Israel». — Galaterne 6: 16.
13. Hvorfor kan vi regne med at Jesaja, kapittel 6, skal få en oppfyllelse til?
13 Vi kommer nå til en annen oppfyllelse av kapittel 6 i Jesaja som er basert på Bibelen. Noe apostelen Paulus sa rundt år 60 e.Kr., kan hjelpe oss til å forstå dette. Han forklarte hvorfor mange jøder som hørte ham i Roma, ikke ville ta imot det han «vitnet om Guds rike». Grunnen var at Jesaja 6: 9, 10 igjen ble oppfylt. (Apostlenes gjerninger 28: 17—27) Betyr dette at Jesu salvede disipler skulle utføre et oppdrag som kunne sammenlignes med Jesajas oppdrag, etter at Jesus hadde forlatt jorden? Ja, det gjør det!
14. Hvordan skulle Jesu disipler utføre et arbeid som lignet på det Jesaja utførte?
14 Før den større Jesaja fór opp til himmelen, sa han at hans disipler skulle få den hellige ånd og deretter skulle «være [hans] vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender». (Apostlenes gjerninger 1: 8) Akkurat som offeralteret skaffet til veie det som var nødvendig for at Jesajas skyld skulle tas bort, var Jesu offer grunnlaget for at hans disipler skulle få sin ’synd sonet’. (3. Mosebok 6: 5, 6; Hebreerne 10: 5—10; 13: 10—15) Gud kunne dermed salve dem med den hellige ånd, som også ville sette dem i stand til å ’vitne like til jordens ender’. Både profeten Jesaja og den større Jesaja var blitt sendt for å kunngjøre Guds budskap. Jesu salvede etterfølgere ble på lignende måte «sendt fra Gud . . . i samfunn med Kristus». — 2. Korinter 2: 17, NW.
15. Hvordan har den alminnelige reaksjon på forkynnelsen vært i vår tid, og hva tyder det på at framtiden vil bringe?
15 I vår tid, særlig siden slutten av den første verdenskrig, har salvede kristne vært klar over behovet for å forkynne Guds budskap. Dette innbefatter det faktum at «en dag med gjengjeld og straff fra vår Gud» er nær. (Jesaja 61: 2) Den ødeleggelsen som da vil finne sted, vil særlig være et slag mot kristenheten, som lenge har gitt seg ut for å være Guds folk, akkurat som Israel gjorde i gammel tid. Til tross for at Guds salvede vitner lojalt har forkynt i flere tiår, har de fleste i kristenheten ’gjort hjertet sløvt og ørene tunghørte; øynene er klint til’. Jesajas profeti viser at dette vil fortsette å være tilfellet «til byene er øde, og ingen bor i dem, til husene er folketomme, og landet ligger som en ødemark». Dette vil avmerke slutten på denne onde tingenes ordning. — Jesaja 6: 10—12.
«Send meg!»
16. Hvorfor kan det sies at den ’store skare’ deltar i et arbeid som ligner på det Jesaja utførte?
16 I dag er det millioner av trofaste kristne som har det bibelske håp å få leve evig på en paradisisk jord. På grunnlag av Jesu offerblod kan denne ’store skare’ få sine synder tilgitt i den grad som nå er nødvendig. De får også kraft og støtte gjennom Guds ånd når de i likhet med resten av de salvede kristne sier: «Se, her er jeg. Send meg!» Hva blir de sendt til? Paulus sier i Romerne 10: 13—15: «Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre dersom ingen forkynner? Og hvordan kan noen forkynne hvis de ikke er utsendt? Det står jo skrevet [i Jesaja 52: 7]: Hvor herlig lyder fottrinnene av dem som bringer godt budskap!» — Åpenbaringen 7: 9—15.
17. Hva inneholder vårt budskap sammenlignet med Jesajas profeti?
17 Husk at Jesaja sa: «Se, her er jeg. Send meg!» før han fikk vite alt om det han skulle forkynne om. Vi derimot vet hva Gud vil at de som reagerer positivt på oppfordringen: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?», skal forkynne nå. De skal på forhånd advare om «en dag med gjengjeld og straff fra vår Gud». Men de skal også «forkynne et gledesbudskap». De som er «utsendt», er for eksempel med på å «rope ut frihet for fanger og frigjøring for dem som er i lenker». Burde det ikke være en kilde til stor tilfredshet å gjøre dette? — Jesaja 61: 1, 2.
18, 19. På hvilke spesielle måter sier mange: «Send meg»?
18 Hvis du allerede forkynner «et gledesbudskap», får denne drøftelsen av Jesaja, kapittel 6, deg kanskje til å spørre: Hvordan kan jeg legge ånden i Jesaja 6: 8 for dagen i større utstrekning? Mange hundre har i likhet med det ekteparet som ble nevnt innledningsvis, frivillig vært med på det internasjonale byggearbeidet. Mange andre, som ikke har evner i den retning, har flyttet til land hvor det er større behov for Rikets forkynnere. Før en gjør dette, er det best å rådføre seg med Selskapet Vakttårnets avdelingskontor. Det er selvfølgelig nødvendig å planlegge, for språket, levestandarden, mulighetene til å få arbeid og andre ting er kanskje helt annerledes i et fremmed land. Men slå ikke det hele fra deg bare fordi det kanskje er nødvendig med større forandringer. Mange som har holdningen: «Se, her er jeg. Send meg!», har flyttet til slike steder og er blitt rikt velsignet av Gud for at de har gjort det. — Jevnfør Ordspråkene 24: 27; Lukas 14: 28—30.
19 Andre igjen — enslige brødre og søstre, ektepar og til og med hele familier — har flyttet til et annet sted i sitt eget land hvor det er større behov for Rikets forkynnere eller kristne tilsynsmenn. (Apostlenes gjerninger 16: 9, 10) Dette har kanskje krevd offer, for eksempel at de har måttet skaffe seg et annet slags verdslig arbeid, kanskje et som var dårligere betalt. Noen har latt seg førtidspensjonere og fått begrenset pensjon og har funnet seg en deltidsjobb for å få mer tid til tjenesten. Hvor fint er det ikke når hele familier sier: «Her er vi. Send oss!» Dette gjenspeiler også Jesajas situasjon. Hans kone var aktivt med på å gjøre Guds vilje som en profetinne, og sønnene hans var involvert i profetiske budskaper. — Jesaja 7: 3, 14—17; 8: 3, 4.
20. Hva bør du spørre deg selv, med Jesaja 6: 8 i tankene?
20 Selv om dine nåværende omstendigheter ikke tillater slike store forandringer, kan du spørre deg selv: ’Etterligner jeg Jesajas villighet ved å gjøre alt jeg kan, der jeg er?’ Anstreng deg i forkynnelsen av Guds budskap, selv om det er stygt vær eller de fleste er likegyldige; Jesaja gjorde helt sikkert det samme. Vær ivrig etter å snakke med andre om ’gledesbudskapet’! Jehova har spurt: «Hvem skal jeg sende?» Bevis at du svarer som Jesaja i gammel tid: «Se, her er jeg. Send meg» til å forkynne budskapet.
Repetisjonsspørsmål
◻ Under hvilke omstendigheter fikk Jesaja synet i kapittel 6, og hva var det han fikk se?
◻ Hva slags oppdrag fikk Jesaja?
◻ Hvorfor kan Jesus kalles den større Jesaja, og hvordan er hans disipler engasjert i et arbeid som ligner på det Jesaja utførte?
◻ Hvordan kan du vise at du har den samme ånd som den Jesaja la for dagen?
[Bilde på side 17]
Jesaja ble renset og sendt ut for å forkynne
[Bilde på side 18]
Mange har reagert positivt ved å si: «Se, her er jeg. Send meg!»