«Skip fra Kittim» krysser havet

I DET østlige Middelhavet er det blitt utkjempet mange sjøslag. Prøv å forestille deg et sjøslag som fant sted der fem hundre år før Kristus. Et skip som kalles en triere, eller en trireme, og som er svært lett å manøvrere, er på full fart framover. Omkring 170 muskuløse roere i tre rekker over hverandre ror av alle krefter. Under roingen glir de fram og tilbake på lærputer som de er spent fast til med remmer.

I en fart av mellom sju og ni knop skjærer skipet raskt gjennom bølgene og nærmer seg et fiendtlig fartøy. Dette fartøyet forsøker å komme seg unna. Men det er ikke raskt nok, og i det kritiske øyeblikket ligger det med siden mot trieren, som angriper. Trierens vedderstevn, som er kledd med bronse, borer seg inn i det andre skipets lette skrog. Braket av planker som splintres, og lyden av sjøvann som fosser inn gjennom det gapende hullet, gjør fiendens roere skrekkslagne. På trieren løper en liten flokk tungt bevæpnede krigere over skipets midtre landgang for å storme det ramponerte fartøyet. Ja, noen av oldtidens skip var virkelig fryktinngytende!

Mange som har studert Bibelen, har lurt på hva uttrykkene «Kittim» og «skip fra Kittim», som i noen tilfeller er brukt profetisk, hentyder til. (4. Mosebok 24: 24; Daniel 11: 30; Jesaja 23: 1) Hvor lå Kittim egentlig? Hva vet vi om skipene fra Kittim? Og hvorfor bør svarene på disse spørsmålene interessere deg?

Den jødiske historieskriveren Josefus omtalte Kittim som «Chethimos» og forbandt navnet med øya Kypros. Også på grunn av byen Kition (eller Citium) på sørøstkysten av Kypros blir Kittim forbundet med denne øya. Mange av oldtidens handelsruter krysset hverandre ved Kypros, og øya kunne dra fordel av at det var kort vei til en rekke havnebyer i det østlige Middelhavet. På grunn av sin geografiske beliggenhet måtte Kypros ofte ta standpunkt for eller imot krigførende nasjoner og ble dermed enten en mektig alliert eller en hindring som voldte stort besvær.

Kypriotene og havet

Arkeologiske funn som er gjort ved undersjøiske utgravninger og i graver, foruten gamle tekster samt tegninger som er malt på keramikk, hjelper oss til å se for oss oldtidens skip fra Kypros. De gamle kypriotene var dyktige skipsbyggere. Øya deres hadde tett skog og dessuten beskyttende bukter, som utgjorde naturlige havner. Kypriotene drev tømmerhogst, ikke bare for å skaffe tømmer til skipsbygging, men også fordi de brukte tømmer når de smeltet kobber. I oldtidens verden ble Kypros kjent for sin kobbermalm.

Den livlige eksporthandelen fra Kypros unngikk ikke fønikernes oppmerksomhet. Fønikerne opprettet kolonier på steder langs handelsrutene sine, og én slik koloni var Kition på Kypros. — Jesaja 23: 10—12.

Etter den fønikiske byen Tyrus’ fall søkte noen av dens innbyggere åpenbart tilflukt i Kittim. Fønikiske kolonister som var erfarne sjøfolk, hadde sannsynligvis mye å bidra med når det gjaldt skipsbyggingen på Kypros. Og med sin strategiske beliggenhet var Kition et sted der fønikiske skip kunne være godt beskyttet.

Brukt i livlig internasjonal handelsvirksomhet

I denne perioden i oldtiden var handelsvirksomheten i det østlige Middelhavet svært omfattende. Verdifulle handelsvarer fra Kypros ble transportert med skip til Kreta, Sardinia, Sicilia og øyene i Egeerhavet. Krukker og vaser fra Kypros er blitt funnet på disse stedene, og fin mykensk (gresk) keramikk er blitt funnet i store mengder på Kypros. Noen forskere som har analysert kobberstykker som er blitt funnet på Sardinia, mener at disse kom fra Kypros.

Nær kysten av det sørlige Tyrkia ble det i 1982 funnet et skipsvrak som man mener er fra slutten av 1300-tallet fvt. Marinarkeologer fant der en mengde forskjellige verdigjenstander — kobberstykker som man mener er fra Kypros, rav, kanaaneiske krukker, ibenholt, elefantstøttenner, en samling av kanaaneiske gull- og sølvsmykker foruten skarabeer og andre gjenstander fra Egypt. Noen som har analysert leiren fra keramikk som var i skipsvraket, mener at skipet kan ha vært av kypriotisk opprinnelse.

Interessant nok var det omkring den tiden som dette skipsvraket er fra, at Bileam nevnte skip fra Kittim i sitt «ordspråkaktige utsagn». (4. Mosebok 24: 15, 24) Kypriotiske skip var åpenbart blitt et velkjent syn i Midtøsten. Hvordan var disse skipene?

Handelsskip

I gravkamre i oldtidsbyen Amathus på Kypros er det blitt funnet mange leirmodeller av skip og båter. De gir nyttige opplysninger om hvordan kypriotiske fartøyer var. Noen av modellene er utstilt på museer.

Modellene viser at de eldste skipene åpenbart ble brukt i fredelig handelsvirksomhet. De mindre skipene ble vanligvis rodd av 20 roere. De brede, dype skrogene var beregnet på å transportere gods og passasjerer på korte turer langs kysten av Kypros. Plinius den eldre nevner at kypriotene laget et lite, lett skip som ble drevet fram av årer, og som kunne frakte opptil 90 tonn last.

Så var det de større handelsskipene, som det som ble funnet nær kysten av Tyrkia. Noen av dem kunne frakte opptil 450 tonn last i åpen sjø. Større skip kunne ha så mange som 50 roere, 25 på hver side, og kunne være 30 meter lange og ha en mast som var over 10 meter høy.

Krigsskip fra «Kittim» i bibelske profetier

Det var Jehovas ånd som stod bak uttalelsen: «Det skal være skip fra Kittims kyst, og de skal visselig kue Assyria.» (4. Mosebok 24: 2, 24) Gikk denne forutsigelsen i oppfyllelse? Hvordan ble fartøyer fra Kypros en del av oppfyllelsen? Disse «skip fra Kittims kyst» var ikke fredelige handelsfartøyer som regelmessig krysset Middelhavet. De var krigsskip som forårsaket sorg og lidelser.

Etter hvert som krigene gjorde det påkrevd, modifiserte man skipenes grunnleggende utforming, slik at man fikk fartøyer som var raskere og sterkere. Et maleri som er blitt funnet i Amathus, forestiller sannsynligvis et av de eldste kypriotiske krigsskipene. På maleriet ser man et langt, smalt skip der akterstavnen skråner oppover og innover. Skipet ligner på et fønikisk krigsskip. Det har vedderstevn og har runde skjold på hver side fra akterstavnen fram mot baugen.

På 700-tallet fvt. fikk Hellas sine første biremer (fartøyer med to rekker årer). Disse skipene var omkring 24 meter lange og 3 meter brede. Til å begynne med ble de brukt til å transportere krigere, mens selve kampen foregikk på land. Etter forholdsvis kort tid skjønte man at det ville være en fordel å utstyre skipet med en tredje rekke årer, og til baugen festet man en vedderstevn som var kledd med bronse. Det nye skipet ble kjent som en triere — den skipstypen som ble nevnt i begynnelsen av artikkelen. Denne skipstypen ble berømt på grunn av slaget ved Salamis (480 fvt.), der grekerne slo den persiske flåte.

Senere gjorde også Aleksander den store bruk av trierer. I sin streben etter å oppnå verdensherredømme mobiliserte han sin flåte av trierer, som drog østover. Disse skipene var utformet med tanke på krig, ikke med tanke på lange reiser i åpen sjø, og de hadde begrenset lagringsplass. Derfor måtte man gjøre opphold på øyer i Egeerhavet for å få tak i forsyninger og foreta vedlikehold. Aleksanders mål var å knuse den persiske flåte. Men for å klare dette måtte han først erobre Tyrus’ mektige festning, som lå på en øy. Underveis dit kunne han gjøre opphold på Kypros.

Under beleiringen av Tyrus (332 fvt.) støttet kypriotene Aleksander den store og stilte en flåte på 120 skip til rådighet. Tre kypriotiske konger ledet flåter som sluttet seg til Aleksander. De deltok i en beleiring av Tyrus som varte i sju måneder. Tyrus falt, og bibelske profetier gikk dermed i oppfyllelse. (Esekiel 26: 3, 4; Sakarja 9: 3, 4) Som uttrykk for sin takknemlighet gav Aleksander de kypriotiske kongene spesiell makt og myndighet.

En bemerkelsesverdig oppfyllelse

Historieskriveren Strabon, som levde omkring vår tidsregnings begynnelse, forteller at Aleksander sørget for å få hjelp av skip fra Kypros og Fønikia i forbindelse med sitt felttog i Arabia. Disse skipene var lette av vekt og lette å ta fra hverandre, så de nådde fram til Thapsacus (Tifsah) i det nordlige Syria på bare sju dager. (1. Kongebok 4: 24) Derfra var det mulig å ta seg fram til Babylon.

En tilsynelatende ubetydelig uttalelse i Bibelen fikk altså en bemerkelsesverdig oppfyllelse omkring tusen år senere! I samsvar med ordene i 4. Mosebok 24: 24 rykket Aleksander den stores krigsmaskin nådeløst østover fra Makedonia, erobret Assyria og beseiret til slutt det mektige medopersiske verdensrike.

Selv om vi bare har begrensede opplysninger om ’skipene fra Kittim’, er det vi vet, et fascinerende eksempel på at Bibelens profetier går i oppfyllelse. De historiske vitnesbyrd styrker vår overbevisning om at vi kan stole på det som er forutsagt i Bibelen. Mange bibelske profetier har å gjøre med vår egen framtid, så vi gjør klokt i å ta dem alvorlig.

[Kart på sidene 16 og 17]

(Se den trykte publikasjonen)

ITALIA

Sardinia

Sicilia

Egeerhavet

HELLAS

Kreta

LIBYA

TYRKIA

KYPROS

Kition

Tyrus

EGYPT

[Bilde på side 16]

Modell av et gresk krigsskip, en triere

[Rettigheter]

Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.

[Bilde på side 17]

Modell av et fønikisk krigsskip fra oldtiden, en bireme

[Rettigheter]

Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.

[Bilde på side 17]

Vase med tegning av kypriotisk skip

[Rettigheter]

Gjengitt med tillatelse av Director of Antiquities og Cyprus Museum

[Bilde på side 18]

Gamle lasteskip som dem som er nevnt i Jesaja 60: 9