Det er mulig å overvinne en depresjon
«DET som overveldet meg mest, var den skyldfølelsen jeg hadde fordi jeg syntes alt var håpløst, ettersom jeg mente at jeg ikke burde være nedtrykt når jeg var et av Jehovas vitner,» sa Lola. Denne vanlige misforståelsen er ofte den første fienden en deprimert kristen må bekjempe. Lola sa videre: «Så snart jeg sluttet å bebreide meg selv for min sinnstilstand og konsentrerte meg om å bli bra, ble det lettere for meg å mestre depresjonen.» Ja, en depresjon i seg selv er ingen grunn til å tro at du har sviktet Gud.
Som nevnt i den forrige artikkel kan en depresjon ha fysiske årsaker. I 1915, lenge før moderne forskning fant en forbindelse mellom depresjon og en rekke fysiske sykdommer, hevdet Vakttårnets moderorgan: «Dette tungsinn, eller følelsen av forlatthet og nedtrykthet, er det naturlig at alle mennesker har av og til . . . [Det] avhenger i noen grad av den fysiske helsetilstand.» En som plages av et vedvarende mismot, vil derfor kanskje ha utbytte av å underkaste seg en legeundersøkelse. Hvis situasjonen er svært alvorlig, vil det kanskje være tilrådelig å søke hjelp hos en spesialist på området.a
Men selv når årsaken ikke er av fysisk art, er det urealistisk å regne med at en Guds tjener aldri vil være nedtrykt eller motløs. Tenk bare på den trofaste Hanna som hadde ’hjertesorg og gråt sårt’. (1. Samuelsbok 1: 7, 10) Og Nehemja ’gråt og sørget i flere dager’ og var «bedrøvet». (Nehemja 1: 4; 2: 2) Job var lei av livet og følte at Gud hadde forlatt ham. (Job 10: 1; 29: 2, 4, 5) Kong David sa at hans ånd var uten kraft, og at hans hjerte stivnet i brystet. (Salme 143: 4) Og apostelen Paulus snakket om å ha «indre angst» og være «slått ned» følelsesmessig sett. — 2. Korinter 4: 9; 7: 5, 6.
Alle disse menneskene var trofaste Guds tjenere, men forskjellige påkjenninger, frykt eller bitre skuffelser hadde voldt dem midlertidig sorg. Det var ikke slik at Gud hadde forlatt dem eller tatt sin hellige ånd fra dem. Deres mismot skyldtes ikke åndelig frafall. En gang David var i nød, bad han inntrengende: «Gjør din tjener inderlig glad!» Gud trøstet David på denne «nødens dag» og hjalp ham til å bli glad igjen. (Salme 86: 1, 4, 7) Jehova vil også hjelpe sine tjenere nå i vår tid.
Depresjon er i seg selv ikke noe bevis på åndelig svikt eller mental svakhet, og kristne mennesker som har denne lidelsen, bør derfor ikke tie med det av forlegenhet. De bør heller ta et av de viktigste skrittene på veien til å overvinne sin lidelse. Hva er det?
Gi uttrykk for dine følelser
De bør snakke med noen om saken. Ordspråkene 12: 25 sier: «Bekymring gjør mannen tung om hjertet, men gode ord gjør ham glad.» Andre mennesker kan ikke vite hvor bekymret du er i ditt hjerte, hvis du ikke åpner deg og snakker om det. Hvis du betror deg til en forståelsesfull person som kan hjelpe deg, vil du sannsynligvis bli klar over at også andre har hatt lignende følelser og problemer. Det å sette ord på følelsene virker også helbredende, for det er en lettelse å gi uttrykk for de vonde tankene og ikke stenge dem inne. Deprimerte sjeler bør derfor betro seg til sin ektefelle, sin far eller mor eller en forståelsesfull venn som har de rette åndelige kvalifikasjoner. — Galaterne 6: 1, NW.
Det som blant annet var problemet for Marie (som ble nevnt i forrige artikkel), var at hun stengte inne de nagende følelsene som førte til at hun ble deprimert. «Jeg hadde båret en maske i så mange år,» fortalte hun. «Andre ville aldri kunne drømme om at det var så vanskelig for meg å leve med denne følelsen av ikke å være noe verd.» Men Marie betrodde seg til en eldste i menigheten. Han stilte forstandige spørsmål og ’øste opp’ fra hennes hjerte den bekymringen hun bar på, og han hjalp henne derved til å forstå seg selv bedre. (Ordspråkene 20: 5) Hans gode ord fra Bibelen styrket henne. Marie sier selv: «For første gang begynte jeg å få hjelp til å gjøre noe med visse følelser som bidrog til at jeg var deprimert.»
En samtale med en forståelsesfull eldste kan derfor virke som forfriskende «vann» for en sjel som kan sammenlignes med ’tørstende jord’. (Jesaja 32: 1, 2; Salme 143: 6) En forstandig veileder kan også hjelpe deg til å bli klar over hvilke praktiske tiltak du kan treffe for å rette på en situasjon du kanskje har betraktet som håpløs. (Ordspråkene 24: 6) Men det er mer som skal til enn bare det å betro seg til en annen.
Erkjenn ditt egentlige verd
En følelse av ikke å være noe verd hører gjerne sammen med en depresjon. Noen kristne kan ha lav selvaktelse på grunn av en ulykkelig barndom. Men det at noen har vært utsatt for fysisk, følelsesmessig eller seksuell mishandling som har satt dype spor etter seg, betyr ikke at de av den grunn er mindre verd. Du må derfor anstrenge deg for å ha et likevektig syn på ditt sanne verd som menneske. Apostelen Paulus sier: «Jeg vil si til hver enkelt av dere at dere ikke skal overvurdere deres eget verd, men foreta en nøktern vurdering av dere selv.» (Romerne 12: 3, Charles B. Williams’ oversettelse) Vi må være på vakt mot hovmod, men samtidig forsøke å unngå den motsatte ytterlighet. De som har et godt forhold til Gud, er dyrebare for ham, for hans utvalgte blir hans «eiendom». For et enestående privilegium! — Malaki 3: 17; Haggai 2: 7.
Det er også en stor ære å være «Guds medarbeidere» ved å delta i den kristne gjerning som består i å gjøre disipler. (1. Korinter 3: 9; Matteus 28: 19, 20) Mange nedtrykte kristne har oppdaget at det styrker deres selvfølelse å delta i dette arbeidet. Marie sier videre: «Også etter at jeg ble kristen, følte jeg meg temmelig utilstrekkelig.» Men hun viste utholdenhet i forkynnelsesarbeidet, og en dag traff hun en hjerneskadet ung kvinne som gjerne ville lære Bibelen å kjenne. «Hun trengte en som kunne være tålmodig med henne, for hun var sen i oppfatningen,» forteller Marie. «Fordi hun krevde så stor oppmerksomhet, glemte jeg meg selv og min egen utilstrekkelighet. Hun trengte min hjelp, og jeg innså at jeg kunne gi henne denne hjelpen ved at Jehova styrket meg. Da hun ble døpt, følte jeg det som en stor oppmuntring. Min selvfølelse vokste, og den alvorlige depresjonen forsvant for godt.» Ja, «den som kvikker opp andre, blir oppkvikket selv». — Ordspråkene 11: 25.
Mange deprimerte mennesker har det på samme måte som en alvorlig deprimert kristen kvinne som forteller følgende om seg selv: «Jeg kan streve med rengjøring og matlaging og forsøke å være gjestfri, men i neste øyeblikk ergrer jeg meg syk over hver liten feil jeg gjør.» Det er i høy grad ødeleggende for selvaktelsen å være så urimelig kritisk. Husk at vår Gud er forståelsesfull og «anklager ikke for alltid». (Salme 103: 8—10, 14) Jehova har jo langt større rettferdighetssans enn vi har, og når han ikke plager oss på grunn av enhver liten feil vi gjør, men er villig til å vise overbærenhet, så bør vi forsøke å etterligne ham i den måten vi behandler oss selv på.
Vi har alle våre feil og svakheter, men vi har også våre sterke sider. Apostelen Paulus ventet ikke fullkommenhet av seg selv i alt han foretok seg. «Selv om jeg er lekmann i veltalenhet, er jeg det ikke i kunnskap,» sa han. Paulus følte seg ikke underlegen bare fordi han ikke var spesielt veltalende når han talte offentlig. (2. Korinter 11: 6) På samme måte bør nedtrykte mennesker tenke mer på det de er flinke til.
«De ydmyke har visdom.» De ydmyke eller beskjedne er de som erkjenner sine begrensninger. (Ordspråkene 11: 2) Hver enkelt av oss er unik. Vi er alle forskjellige med hensyn til muligheter, fysisk utholdenhet og evner. Hvis du tjener Jehova av hele din sjel og gjør så godt du kan, vil han ha behag i deg. (Markus 12: 30—33) Gud er ikke en som aldri er fornøyd med det hans hengivne tilbedere gjør. Leora, en kristen kvinne som har overvunnet sin depresjon, sier: «Jeg er ikke like flink som alle andre i visse henseender, for eksempel når det gjelder å ordlegge meg i felttjenesten. Men jeg forsøker. Det jeg gjør, er mitt beste.»
Hva med feiltrinn og misforståelser?
Hva skal du gjøre hvis du begår et alvorlig feiltrinn? Kanskje du føler det på samme måte som kong David, som ’gikk og sørget dagen lang’ på grunn av sine feiltrinn eller sin synd. Men det at du føler det slik, kan i seg selv være et tegn på at du ikke har gått for langt og har begått en utilgivelig synd. (Salme 38: 4—7, 9) Skyldfølelse kan tyde på at en som har syndet, har et oppriktig hjerte og en sunn samvittighet. Hva skal man gjøre med skyldfølelsen? Har du bedt Gud om tilgivelse og gjort noe for å rette på det som er galt? (2. Korinter 7: 9—11) Hvis du har det, kan du være sikker på at Gud vil vise barmhjertighet, for han er rik på tilgivelse. Samtidig må du bestemme deg for at du ikke skal gjenta feilen. (Jesaja 55: 7) Hvis du er blitt tuktet, gjelder det å følge denne oppfordringen: «Mist ikke motet når han refser deg. For Herren tukter den han elsker.» (Hebreerne 12: 5, 6) Hensikten med slike irettesettelser er å hjelpe villfarne sauer tilbake på rett vei. Den som blir irettesatt, mister ikke derved sitt verd som menneske.
Selv om vårt eget hjerte fordømmer oss, behøver vi ikke å gå ut fra at Jehova har fordømt oss. «Vi skal stille våre hjerter til ro for hans åsyn. For selv om hjertet fordømmer oss, er Gud større enn vårt hjerte og vet alt.» (1. Johannes 3: 19, 20) Jehova ser mer enn våre synder og feiltrinn. Han kjenner de formildende omstendigheter, hele vårt livsløp, våre motiver og våre hensikter. Hans omfattende viten gjør det mulig for ham å høre medfølende på våre oppriktige bønner om tilgivelse, slik han hørte på Davids.
Misforståelser og en overdreven bekymring for hvorvidt andre godtar oss, kan også føre til lav selvaktelse og kanskje også en følelse av å være forkastet. På grunn av ufullkommenhet kan det forekomme at en medkristen snakker til deg på en måte du oppfatter som hard eller uvennlig. Men mange misforståelser kan bli oppklart ved at du forteller vedkommende hvordan hans bemerkning virket på deg. (Jevnfør Matteus 5: 23, 24.) Salomo gir oss dette råd: «Bry deg heller ikke om alt det som folk sier.» Og hvorfor ikke? «Du vet jo med deg selv at også du mang en gang har forbannet andre.» (Forkynneren 7: 21, 22) Vær ikke så urealistisk at du venter fullkommenhet av deg selv eller av dine ufullkomne medmennesker. Vær snar til å tilgi og bære over med andre. — Kolosserne 3: 13.
Ditt sanne verd kan dessuten ikke først og fremst måles etter hvor avholdt du er. Kristus var «ringeaktet», og folk «regnet ham ikke for noe». (Jesaja 53: 3; Sakarja 11: 13) Forandret dette hans egentlige verd eller den måten Gud vurderte ham på? Nei, for selv om vi hadde vært fullkomne slik som Jesus, ville ikke alle ha likt oss.
Styrke til å holde ut
Av og til kan en alvorlig depresjon vedvare selv om vi anstrenger oss for å overvinne den. Plagsomme følelser kan til og med få noen kristne til å tenke som Jona: «Jeg vil heller dø enn leve.» (Jona 4: 1—3) Men hans fortvilelse vedvarte ikke. Han kom over den. Hvis du synes livet er uutholdelig på grunn av depresjon, bør du huske at tilstanden kan sammenlignes med de trengslene som ifølge Paulus «tar slutt». (2. Korinter 4: 8, 9, 16—18) Depresjonen vil ta slutt. Ingen situasjon er håpløs. Jehova lover å «gjøre de knustes hjerter levende». — Jesaja 57: 15.
Hold aldri opp å be, selv om dine bønner tilsynelatende er nytteløse. David bad: «Hør mitt klagerop, Gud, . . . for mitt hjertes kraft blir borte. Før meg opp på et fjell som er for høyt for meg.» (Salme 61: 2, 3) Hvordan fører Gud oss til en indre trygghet som det tydeligvis ikke er mulig å oppnå ved vår egen styrke? Eileen, som har strevd med en depresjon i årevis, besvarer dette spørsmålet slik: «Jehova har ikke latt meg gi opp. Dette gir meg et håp om at han vil fortsette å hjelpe meg hvis jeg fortsetter å anstrenge meg. Min kjennskap til Bibelens sannhet har bokstavelig talt holdt meg i live. På mange forskjellige måter — ved hjelp av bønn, tjenesten, møtene, litteraturen, familie og venner — har Jehova gitt meg styrke til å fortsette å kjempe.»
Se på lidelsen som en trosprøve. Paulus forsikrer oss: «Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan klare det.» (1. Korinter 10: 13) Ja, Gud vil gi deg av sin «veldige kraft», så du kan bære enhver følelsesmessig byrde. — 2. Korinter 4: 7.
En ny verden uten depresjoner!
Gud har lovt at han ved sitt himmelske rike skal fjerne alle depresjonsfremkallende forhold på jorden. Hans Ord sier: «Jeg skaper en ny himmel og en ny jord. Ingen skal minnes det som var, ingen skal tenke på det mer. Ja, gled og fryd dere til evig tid over det som jeg skaper!» (Jesaja 65: 17, 18) Disse ordene ble oppfylt første gang i 537 f.Kr., da det gamle Israels folk fikk komme tilbake til sitt hjemland. Guds folk på den tiden sang: «Det [var] for oss som en drøm. Da fyltes vår munn med latter, vår tunge med jubelrop.» (Salme 126: 1, 2) Den nær forestående, endelige oppfyllelsen av denne oppmuntrende profetien, som skal finne sted i Guds nye verden, kommer til å bli enda mer storslagen. — 2. Peter 3: 13; Åpenbaringen 21: 1—4.
Under Guds rike (den ’nye himmel’) kommer et rettferdig, menneskelig samfunn på jorden (den ’nye jord’) til å oppnå fullkommen helse både i følelsesmessig, fysisk og åndelig henseende. Det er ikke slik å forstå at disse menneskene ikke vil huske noe som helst fra fortiden, men de vil ha så mye gledelig å tenke på og fryde seg over at de ikke vil ha noen grunn til å dvele ved eller minnes alle de sørgelige tildragelsene i fortiden. Tenk på hvordan det vil være å våkne med et lyst sinn hver morgen og ta fatt på dagens gjøremål med glede — og ikke lenger være hemmet av et deprimert sinn!
Lola (som ble nevnt til å begynne med) er helt overbevist om at dette håpet vil bli til virkelighet. Hun sier: «Tanken på at Jehovas rike vil fjerne dette problemet, var det som hjalp meg mest. Jeg visste at depresjonen ikke ville vare evig.» Ja, du kan være sikker på at Gud snart vil gjøre det mulig å vinne en fullstendig seier over den lidelsen som kalles depresjon.
[Fotnote]