Når alle spedbarn kommer til å være sunne og friske

DET ville være en forbrytelse å jage en mann fra telt og sovepose en kald natt i et isøde og la ham forsøke å trosse elementene i tynt undertøy. Det skyldes også en forbrytelse at noen spedbarn blir støtt ut fra sitt varme og trygge tilholdssted i mors liv før de er rustet til å klare seg i verden utenfor. Men hvem eller hva er det som bærer ansvaret for denne forferdelige forbrytelsen?

Foreldrene har selvfølgelig ikke noe ønske om å utsette sitt barn for slike vanskeligheter. Moren er jo ikke i stand til å holde veene tilbake når de melder seg, enten det skjer etter fullgått svangerskap eller tidligere. Ikke engang medisinske eksperter forstår fullt ut hva som utløser veene når tiden er inne, eller før tiden er inne. Men det er i alle fall en kjensgjerning at det av og til går galt, og at noen barn blir støtt ut i en verden hvor de ikke har forutsetninger for å klare seg.

Bibelen forklarer hvorfor dette skjer. Den inspirerte salmisten skrev: «Jeg kom til verden med skyld, med synd ble jeg til i mors liv.» (Salme 51: 7) En opprørsk åndeskapning påvirket det første menneskepar til å gjøre opprør mot Gud, og derved ble de syndere. De feilet ved at de ikke viste den rette lydighet overfor sin Skaper. Alle deres etterkommere ble derved til i synd eller ufullkommenhet. (Romerne 5: 12) Det har ført til sykdom og død og forskjellige legemlige funksjonsforstyrrelser, blant annet i forplantningsorganene, slik at dyrebare små fostre av og til støtes ut før tiden.

En verden hvor ingen barn blir født for tidlig

Hvis menneskene hadde bevart sin fullkommenhet, ville ingen barn ha kommet til verden for tidlig og møtt den harde virkelighet som så mange nå blir kastet ut i. Og den tid skal snart komme da ingen mor kommer til å føde for tidlig. Profeten Jesaja omtaler under inspirasjon den tiden, og det han skriver, utgjør et løfte til oss fra vår kjærlige Skaper: «Jeg skaper en ny himmel og en ny jord. Ingen skal minnes det som var, ingen skal tenke på det mer.» — Jesaja 65: 17.

Den bibelske profetien i Jesajas bok har mer å fortelle om de velgjørende forholdene som skal råde i Guds nye verden: «Aldri mer skal det høres gråt eller klageskrik i byen. Der skal det ikke lenger finnes barn som lever bare noen dager . . . De skal ikke streve til ingen nytte og ikke føde barn som brått må dø. For de er en ætt, velsignet av Herren, de får ha sine etterkommere hos seg.» — Jesaja 65: 19—24.

Så godt det kommer til å være når all menneskelig lidelse og nød bare er et fjernt minne, når det aldri mer blir behov for ekstreme medisinske tiltak og intensivavdelinger for å holde liv i barn som blir født for tidlig! Menneskenes ufullkommenhet skal da overvinnes ved hjelp av vår store Guds enestående gjenløsningsordning, og derfor vil ingen barn bli støtt ut fra mors liv før de er fullkomment i stand til å nyte livet helt og fullt. — Åpenbaringen 21: 3, 4.

[Ramme på side 11]

Du kan finne sann trøst

◆ Hvis barnet ditt dør, bør du forsøke å ta imot hjelp og oppmuntring fra venner og slektninger. Kanskje de som selv har mistet et barn, kan være til hjelp og trøst for deg.

◆ Du tror kanskje på løftet om oppstandelsen, men vær ikke urolig om denne troen ikke helt umiddelbart gjør at du føler deg trøstet. Når tiden begynner å lege dine sår, vil du sikkert sette pris på håpet om at du vil få se ditt kjære barn igjen. — Jesaja 25: 8; 65: 23; Johannes 5: 28, 29; 1. Korinter 15: 25, 26.

◆ Forsøk å sette din lit til Jehova, «den Gud som gir all trøst». (2. Korinter 1: 3) Han er den som har banet veien for å «gjøre ende på ham som hersker ved døden, det er djevelen». — Hebreerne 2: 14.

◆ Hvis noen av dine nære venner er sørgende foreldre, vil det kanskje være best å unnlate å si at de kan få et nytt barn. I øyeblikket er det ikke noe som kan erstatte det barnet de har mistet. I et slikt tilfelle er det bedre å ’gråte med dem som gråter’. (Romerne 12: 15) Din forståelse for det tapet de har lidd, og det at du sørger med dem, kan være til trøst for dem, for sorgen kan bli lettere å bære når det er flere om å bære den.

◆ Det er både riktig og viktig å gi uttrykk for sorg. Gi derfor deg selv tid til å arbeide deg igjennom sorgen og fortvilelsen. (Se «Våkn opp!» for 8. september 1985, «Når en du er glad i, dør», og for 8. august 1987, «Når et barn dør».)