• Ve dem som gjør opprør!
    Jesajas profeti – lys for hele menneskeheten I

    • Falsk tilbedelse avler vold

      14, 15. a) Hva fører demondyrkelse til? b) Hvilke lidelser kommer Israel til å bli hjemsøkt av, ifølge Jesajas profeti?

      14 Falsk tilbedelse er i virkeligheten demondyrkelse. (1. Korinter 10: 20) Som det ble vist i tiden før vannflommen, fører demonenes innflytelse til vold. (1. Mosebok 6: 11, 12) Det er derfor ikke noen overraskelse at Israel blir fylt av ondskap og vold når folket faller fra den sanne tilbedelse og begynner å dyrke demonene. — 5. Mosebok 32: 17; Salme 106: 35—38.

      15 Ved hjelp av levende illustrasjoner beskriver Jesaja hvor utbredt ondskap og vold er blitt i Israel: «Ondskap har flammet opp liksom en ild; tornebusker og ugress skal den fortære. Og den skal antenne skogens kratt, og de skal bli ført til værs som virvlende røyk. I hærstyrkenes Jehovas heftige vrede er landet satt i brann, og folket skal bli til føde for ilden. Ingen kommer til å vise medynk, ikke engang med sin bror. Og en skal meie ned til høyre, men visselig være sulten; og en skal spise til venstre, men de skal visselig ikke bli mette. Hver og én av dem kommer til å spise kjøttet av sin egen arm, Manasse Efraim og Efraim Manasse. Sammen kommer de til å være imot Juda. Med henblikk på alt dette har hans vrede ikke vendt tilbake, men hans hånd er ennå rakt ut.» — Jesaja 9: 18—21.

      16. Hvordan går ordene i Jesaja 9: 18—21 i oppfyllelse?

      16 Lik en ild som brer seg fra tornebusk til tornebusk, ’antenner skogens kratt’ og utvikler seg til en ukontrollerbar skogbrann, har voldshandlingene kommet ut av kontroll og gjør seg gjeldende overalt. Bibelkommentatorene Keil og Delitzsch beskriver voldens omfang som «den mest umenneskelige selvødeleggelse under en borgerkrig som hadde utviklet seg til anarki. Blottet for enhver medfølelse fortærte de hverandre uten å bli mette». Grunnen til at Efraim og Manasse stamme blir nevnt spesielt, er trolig at de er de viktigste representantene for det nordlige riket, og at de som etterkommere av Josefs to sønner er de som er nærmest i slekt med hverandre i de ti stammene. Til tross for dette er det bare når de fører krig mot Juda i sør, at de avbryter broderkrigen. — 2. Krønikebok 28: 1—8.