La oss tjene sammen med vaktmannen

«På vakttårnet, Jehova, står jeg alltid om dagen, og på min vaktpost er jeg stilt hver eneste natt.» — JESAJA 21: 8.

 1. I forbindelse med hvilke storslåtte løfter er Jehova selv et vitne?

JEHOVA er den store Gud som har en hensikt. Den opprørske engelen som ble Satan Djevelen, kan ikke gjøre noe for å forpurre hans store hensikt, som går ut på at han skal hellige sitt navn og opprette et herlig styre over en paradisisk jord. (Matteus 6: 9, 10) Under dette styret vil menneskene få del i store velsignelser. Gud skal «oppsluke døden for evig, og Den Suverene Herre Jehova skal visselig tørke tårene av alle ansikter». Lykkelige, forente mennesker vil få oppleve fred og framgang i all evighet. (Jesaja 25: 8; 65: 17—25) Jehova er sitt eget vitne i forbindelse med disse storslåtte løftene.

 2. Hvilke menneskelige vitner har Jehova oppreist?

² Men Den Store Skaper har også menneskelige vitner. «En sky av vitner» i før-kristen tid, fra Abel og framover, ’løp med utholdenhet det løp som var lagt foran dem’, ofte under svært vanskelige forhold. Deres strålende eksempel oppmuntrer lojale kristne i dag. Kristus Jesus er det aller fremste eksempel på en som var et modig vitne. (Hebreerne 11: 1 til 12: 2) Tenk for eksempel på det avsluttende vitnesbyrdet han avla da han stod framfor Pontius Pilatus: «Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden: at jeg skulle vitne om sannheten.» (Johannes 18: 37) Fra år 33 og fram til i dag, år 2000, har nidkjære kristne fulgt Jesu eksempel og fortsatt å avlegge et vitnesbyrd. De har modig kunngjort «Guds storslåtte gjerninger». — Apostlenes gjerninger 2: 11.

Babylonsk sekterisme

 3. Hvordan har Satan motarbeidet det vitnesbyrdet som er blitt avlagt om Jehova og hans vilje?

³ I tusener av år har den store Motstander, Satan Djevelen, vist sin ondskap ved å prøve å reise tvil om det vitnesbyrdet Guds tjenere har kommet med. I egenskap av «løgnens far» har denne ’store drage, den opprinnelige slange, villedet hele den bebodde jord’. Han har nådeløst ført krig mot dem som «holder Guds bud», særlig nå i de siste dager. — Johannes 8: 44; Åpenbaringen 12: 9, 17.

 4. Hvordan oppstod Babylon den store?

⁴ For omkring 4000 år siden, etter vannflommen på Noahs tid, sørget Satan for å oppreise Nimrod, «en veldig jeger i opposisjon til Jehova». (1. Mosebok 10: 9, 10) Nimrods største by, Babylon (Babel), ble et senter for demonisk religion. Da Jehova forvirret språket til tårnbyggerne i Babel, ble folket spredt ut over jorden, og de tok sin falske religion med seg. Babylon ble på den måten opphav til et verdensrike av falsk religion, kalt Babylon den store i Åpenbaringen. Der forutsies undergangen for dette gamle religiøse systemet. — Åpenbaringen 17: 5; 18: 21.

En nasjon av vitner

 5. Hvem organiserte Jehova i en nasjon for at de skulle være hans vitner, og hvorfor tillot han at de ble ført i landflyktighet?

⁵ Omkring 500 år etter Nimrods tid organiserte Jehova den trofaste Abrahams etterkommere i en nasjon, Israels nasjon, for at de skulle tjene som hans vitner på jorden. (Jesaja 43: 10, 12) Mange enkeltpersoner i denne nasjonen tjente Jehova lojalt. Men i århundrenes løp ble Israel fordervet av nabofolkenes falske trosoppfatninger, og Jehovas paktsfolk vendte seg bort fra ham og begynte å tilbe falske guder. I 607 f.v.t. ble følgen av dette at babylonske hærstyrker under ledelse av kong Nebukadnesar ødela Jerusalem og byens tempel og førte de fleste jødene i landflyktighet til Babylon.

 6. Hvilket godt budskap kunngjorde Jehovas profetiske vaktmann, og når ble det oppfylt?

⁶ For en seier dette var for falsk religion! Men Babylons herredømme ble kortvarig. Omkring 200 år før denne hendelsen hadde Jehova befalt: «Gå og sett ut en til å holde utkikk, så han kan fortelle nøyaktig hva han ser.» Hvilket budskap skulle denne vaktmannen kunngjøre? «Hun har falt! Babylon har falt, og alle de utskårne bildene av hennes guder har han knust og kastet til jorden!» (Jesaja 21: 6, 9) Denne profetiske kunngjøringen gikk i oppfyllelse i 539 f.v.t. Det mektige Babylon falt, og Guds paktsfolk kunne snart vende tilbake til sitt hjemland.

 7. a) Hva lærte jødene av Jehovas tukt? b) Hvilke snarer ble jødene fanget i etter landflyktigheten, og hva ble resultatet?

⁷ De hjemvendte jødene hadde høstet nok lærdom til å holde seg unna avgudsdyrkelse og spiritistisk religion. Men i årenes løp ble de fanget i andre snarer. Noen ble besnæret av gresk filosofi. Andre begynte å legge større vekt på menneskelige tradisjoner enn på Guds Ord. Atter andre lot seg forlede av nasjonalisme. (Markus 7: 13; Apostlenes gjerninger 5: 37) På den tiden da Jesus ble født, hadde nasjonen igjen vendt seg bort fra den rene tilbedelse. Selv om enkelte av jødene reagerte positivt på det gode budskap som Jesus forkynte, viste det seg at nasjonen som et hele forkastet ham og derfor ble forkastet av Gud. (Johannes 1: 9—12; Apostlenes gjerninger 2: 36) Israel var ikke lenger Guds vitne, og i år 70 ble Jerusalem og byens tempel på nytt lagt i ruiner, denne gangen av den romerske hær. — Matteus 21: 43.

 8. Hvem ble Guds vitne, og hvorfor var Paulus’ advarsel til dette vitnet på sin plass?

⁸ I mellomtiden var det blitt født et kristent «Guds Israel», som nå tjente som Guds vitne overfor nasjonene. (Galaterne 6: 16) Satan la raskt onde planer om å forderve denne nye, åndelige nasjonen. Ved slutten av det første århundre kunne sekterisk innflytelse merkes i menighetene. (Åpenbaringen 2: 6, 14, 20) Paulus’ advarsel var på sin plass: «Pass på: Det vil kanskje være noen som vil føre dere bort som sitt bytte ved den filosofi og det tomme bedrag som er i samsvar med menneskers tradisjon, i samsvar med verdens elementære ting og ikke i samsvar med Kristus.» — Kolosserne 2: 8.

 9. Hvilken utvikling førte til at kristenheten oppstod, slik Paulus hadde advart om?

⁹ Med tiden ble den religiøse oppfatningen til mange som hevdet at de var kristne, besmittet av gresk filosofi og babylonske religiøse forestillinger og senere av slik menneskelig «visdom» som utviklingslæren og historisk-kritisk bibelforskning. Det var som Paulus hadde forutsagt: «Jeg vet at etter at jeg har gått bort, skal undertrykkende ulver komme inn blant dere, og de skal ikke behandle hjorden med skånsomhet, og blant dere selv skal menn stå fram og tale forvrengte ting for å trekke disiplene bort, etter seg selv.» (Apostlenes gjerninger 20: 29, 30) Som et resultat av dette frafallet oppstod kristenheten.

10. Hvilken utvikling viste at ikke alle hadde gitt etter for den fordervede tilbedelse som ble utøvd i kristenheten?

¹⁰ De som virkelig var hengitt til den rene tilbedelse, måtte «kjempe en hard kamp for den tro som én gang for alle ble overgitt til de hellige». (Judas 3) Ville vitnesbyrdet om den rene tilbedelse og om Jehova forsvinne fra jorden? Nei. Etter hvert som den tiden nærmet seg da det skulle bli gjort ende på opprøreren Satan og alle hans gjerninger, ble det tydelig at ikke alle hadde gitt etter for den frafalne tilbedelse som ble utøvd i kristenheten. I den siste delen av 1800-tallet ble det organisert en gruppe oppriktige bibelstudenter i Pittsburgh i Pennsylvania i USA som ble kjernen i Guds vitneklasse i moderne tid. Denne gruppen av kristne henledet oppmerksomheten på de bibelske bevisene for at avslutningen på den nåværende verdensordning var nær. I overensstemmelse med Bibelens profetier begynte «avslutningen» på denne verden i 1914, noe som ble markert med utbruddet av den første verdenskrig. (Matteus 24: 3, 7) Det finnes sterke holdepunkter for å si at Satan og hans demonhorder ble kastet ut av himmelen etter at Guds rike ble opprettet det året. Det problemfylte 20. århundre har frambrakt tydelige vitnesbyrd om Satans virksomhet og om en bemerkelsesverdig oppfyllelse av tegnet på Jesu nærvær som Konge i det himmelske rike. — Matteus, kapitlene 24 og 25; Markus, kapittel 13; Lukas, kapittel 21; Åpenbaringen 12: 10, 12.

11. Hva forsøkte Satan å gjøre, men hvordan slo dette feil?

¹¹ I juni 1918 forsøkte Satan rasende å utslette de ovennevnte bibelstudentene, som på den tiden forkynte i flere land. Han prøvde også å ødelegge deres lovformelige selskap, Watch Tower Bible and Tract Society (Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap). Selskapets ledere ble fengslet, falskelig anklaget for oppvigleri, slik Jesus var blitt i det første århundre. (Lukas 23: 2) Men i 1919 ble de løslatt, noe som gjorde det mulig for dem å fortsette sin tjeneste. Senere ble de fullstendig renvasket.

’Den som holder utkikk’, er årvåken

12. Hvem utgjør i dag Jehovas vaktmannklasse, eller ’den som holder utkikk’, og hvilken innstilling har de hatt?

¹² Da «endens tid» begynte, hadde Jehova derfor igjen en vaktmann på plass, en vaktmann som gjorde folk oppmerksom på hendelser som hadde å gjøre med oppfyllelsen av Hans hensikter. (Daniel 12: 4; 2. Timoteus 3: 1) Fram til i dag har denne vaktmannklassen — de salvede kristne, Guds Israel — opptrådt i harmoni med Jesajas beskrivelse av den profetiske vaktmannen: «Han gav nøye akt, med stor aktpågivenhet. Og han begynte å rope som en løve: ’På vakttårnet, Jehova, står jeg alltid om dagen, og på min vaktpost er jeg stilt hver eneste natt.’» (Jesaja 21: 7, 8) Dette er en vaktmann som tar sin oppgave alvorlig!

13. a) Hvilket budskap har Jehovas vaktmann kunngjort? b) I hvilken forstand har Babylon den store falt?

¹³ Hva fikk vaktmannen se? Igjen kunngjorde Jehovas vaktmann, hans vitneklasse: «Hun har falt! Babylon har falt, og alle de utskårne bildene av hennes guder har [Jehova] knust og kastet til jorden!» (Jesaja 21: 9) Denne gangen, etter den første verdenskrig, er det Babylon den store, den falske religions verdensrike, som faller fra maktens tinder. (Jeremia 50: 1—3; Åpenbaringen 14: 8) Og det er ikke så rart! Den store krigen, som den ble kalt den gangen, begynte i kristenheten, der presteskapet på begge sider gjøt olje på ilden ved å oppfordre kremen av sitt lands ungdom til å gå i skyttergravene. For en skam! I 1919 kunne ikke Babylon den store hindre at bibelstudentene, som Jehovas vitner var kjent som den gangen, unnslapp fra sin uvirksomme tilstand og tok fatt på en verdensomfattende forkynnelseskampanje som fremdeles pågår. (Matteus 24: 14) Dette var tegn på et fall for Babylon den store, akkurat som israelittenes utfrielse på 500-tallet f.v.t. var tegn på et fall for det gamle Babylon.

14. Hvilket blad har Jehovas vaktmannklasse brukt i stor utstrekning, og hvordan har Jehova velsignet bruken av dette bladet?

¹⁴ Vaktmannklassen har alltid utført sin oppgave med nidkjærhet og med et sterkt ønske om å gjøre det som er rett. I juli 1879 begynte bibelstudentene å utgi den engelske utgaven av dette bladet, som da var kjent som Zion’s Watch Tower and Herald of Christ’s Presence (Sions Vakttårn og forkynner av Kristi nærvær). Hvert nummer fra 1879 til 15. desember 1938 hadde disse ordene på forsiden: «’Vekter, hvor langt er det på natt?’ — Esaias 21: 11.»a I 120 år har Vakttårnet trofast holdt et våkent øye med verdensbegivenhetene og deres profetiske betydning. (2. Timoteus 3: 1—5, 13) Guds vaktmannklasse og dens medarbeidere, de «andre sauer», har brukt dette bladet når de iherdig har forkynt at den tid er nær da Kristi rike skal hevde Jehovas overherredømme. (Johannes 10: 16) Er dette vitnet blitt velsignet av Jehova? Mens det første nummeret i 1879 ble trykt i 6000 eksemplarer, har Vakttårnet etter hvert fått et opplag på 22 millioner eksemplarer på 132 språk — utgavene på 121 av disse språkene kommer ut samtidig. Så passende det er at det mest utbredte religiøse bladet på jorden er det bladet som opphøyer den sanne Guds, Jehovas, navn!

En fremadskridende renselsesprosess

15. Hvilken fremadskridende renselsesprosess begynte allerede før 1914?

¹⁵ I løpet av omkring 40 år, fram til opprettelsen av Kristi himmelske styre i 1914, var bibelstudentene blitt frigjort fra mange av kristenhetens ikke-bibelske læresetninger, for eksempel de som dreier seg om barnedåp, sjelens udødelighet, skjærsilden, et brennende helvete og en treenig Gud. Det tok imidlertid lengre tid å rense ut alle gale forestillinger. I 1920-årene var det for eksempel mange bibelstudenter som bar et emblem som var formet som et kors og en krone, og de feiret jul og andre hedenske høytider. Men hvis man skal utøve ren tilbedelse, må man kvitte seg med alle levninger av avgudsdyrkelse. Guds Ord, Bibelen, må være det eneste grunnlaget for de kristnes tro og livsførsel. (Jesaja 8: 19, 20; Romerne 15: 4) Det er galt å føye noe til eller trekke noe fra Guds Ord. — 5. Mosebok 4: 2; Åpenbaringen 22: 18, 19.

16, 17. a) Hvilken feilaktig forestilling holdt vaktmannklassen fast ved i noen tiår? b) Hva er den korrekte forklaringen på ’alteret’ og ’støtten’ i «Egypts land»?

¹⁶ La oss se på et eksempel som viser hvor viktig dette prinsippet er. I 1886 utgav C.T. Russell en bok som kom til å bli kalt «Tidsaldrenes Plan» (dansk-norsk utgave i 1894), og den inneholdt en plansje som knyttet menneskehetens tidsaldre til Keopspyramiden i Egypt. Man mente at dette minnesmerket over farao Khufu (Keops) var den støtten som er omtalt i Jesaja 19: 19, 20: «På den dagen skal det vise seg å være et alter for Jehova midt i Egypts land, og en støtte for Jehova ved dets grense. Og det skal vise seg å være til et tegn og til et vitnesbyrd for hærstyrkenes Jehova i Egypts land.» Hvilken forbindelse kunne pyramiden ha med Bibelen? Jo, man forestilte seg for eksempel at lengden på visse ganger i Keopspyramiden angir tidspunktet for begynnelsen av den ’store trengsel’ som er omtalt i Matteus 24: 21, slik dette ble forstått den gangen. Noen bibelstudenter ble sterkt engasjert i å måle forskjellige trekk ved pyramiden for å få svar på slike spørsmål som når de ville komme til himmelen.

¹⁷ Denne såkalte Bibelen i stein var høyt ansett i noen tiår, inntil numrene av The Watchtower for 15. november og 1. desember 1928 (Vagttaarnet for 1. januar og 15. januar 1929) gjorde det klart at Jehova ikke trengte noe steinmonument som var bygd av hedenske faraoer og inneholdt demoniske astrologiske tegn, for å bekrefte det vitnesbyrdet som finnes i Bibelen. Det ble forklart at Jesajas profeti i stedet får en åndelig oppfyllelse. Som i Åpenbaringen 11: 8 er ’Egypt’ et symbol på Satans verden. ’Alteret’ for Jehova minner oss om de antagelige ofre de salvede kristne frambærer mens de er midlertidige innbyggere i denne verden. (Romerne 12: 1; Hebreerne 13: 15, 16) Støtten «ved [Egypts] grense» sikter til menigheten av salvede kristne, som er «en sannhetens søyle og støtte», og som står som et vitnesbyrd i ’Egypt’, den verden som de kommer til å forlate. — 1. Timoteus 3: 15.

18. a) Hvordan har Jehova fortsatt å klargjøre spørsmål for dem som oppriktig studerer Bibelen? b) Hvilken innstilling er det klokt av en kristen å ha hvis han synes det er vanskelig å forstå klargjøringen av et skriftsted?

¹⁸ Etter hvert som årene går, fortsetter Jehova å klargjøre sannheten for oss, blant annet ved å gi oss en klarere forståelse av sitt profetiske ord. (Ordspråkene 4: 18) I de senere årene er vi blitt oppmuntret til å studere på nytt med dypere forståelse blant annet slike emner som den generasjon som ikke skal forsvinne før enden kommer, lignelsen om sauene og geitene, den avskyelige ting og på hvilket tidspunkt den står på et hellig sted, den nye pakt, forvandlingen og synet av templet i Esekiels bok. Til tider er det kanskje vanskelig å forstå slike nye forklaringer, men begrunnelsene for dem blir klare når tiden er inne. Hvis en kristen ikke helt forstår en ny forklaring av et skriftsted, bør han ydmykt gjøre profeten Mikas ord til sine: «Jeg vil være innstilt på å vente på min frelses Gud.» — Mika 7: 7.

19. Hvordan har den salvede rest og dens medarbeidere, den store skare, vist løvelignende mot nå i de siste dager?

¹⁹ Husk at vaktmannen «begynte å rope som en løve: ’På vakttårnet, Jehova, står jeg alltid om dagen, og på min vaktpost er jeg stilt hver eneste natt’». (Jesaja 21: 8) Den salvede rest har vist løvelignende mot med hensyn til å avsløre falsk religion og vise folk veien til frihet. (Åpenbaringen 18: 2—5) Som «den tro og kloke slave» har de skaffet til veie bibler, blad og andre publikasjoner på en lang rekke språk — «mat i rette tid». (Matteus 24: 45) De har tatt ledelsen i å samle inn den ’store skare av alle nasjoner og stammer og folk og tungemål’. Disse blir også renset ved Jesu gjenløsende blod og er modige som løver i forbindelse med at de yter Gud «hellig tjeneste dag og natt». (Åpenbaringen 7: 9, 14, 15) Hvilke resultater oppnådde den lille, gjenværende gruppen av salvede vitner for Jehova og deres medarbeidere, den store skare, i det året som gikk? Den neste artikkelen gir svaret.

[Fotnote]

Husker du?

• Hvilke vitner har Jehova oppreist i årenes løp?

• Hva er opprinnelsen til Babylon den store?

• Hvorfor tillot Jehova at Jerusalem, hovedstaden for hans nasjon av vitner, ble ødelagt i 607 f.v.t.? i år 70 e.v.t.?

• Hvilken innstilling har Jehovas vaktmannklasse og dens medarbeidere lagt for dagen?

[Bilde på side 7]

«På vakttårnet, Jehova, står jeg alltid»

[Bilder på side 10]

Jehovas vaktmannklasse tar sin oppgave alvorlig