Gi akt på Guds underfulle gjerninger

«Mange ting har du gjort, Jehova, min Gud — dine underfulle gjerninger og dine tanker overfor oss; det er ingen som kan lignes med deg.» — SALME 40: 5.

1, 2. Hvilke vitnesbyrd har vi om Guds underfulle gjerninger, og hva bør dette få oss til å gjøre?

NÅR vi leser i Bibelen, ser vi at Jehova Gud gjorde underfulle ting for sitt folk i fortiden, Israel. (Josva 3: 5; Salme 106: 7, 21, 22) I dag griper han ikke inn i det som skjer på jorden, på akkurat samme måte som han gjorde i fortiden; ikke desto mindre er vi som lever nå, omgitt av mange vitnesbyrd om hans underfulle gjerninger. Ja, vi har grunn til å si som salmisten: «Hvor mange dine gjerninger er, Jehova! Alle har du gjort i visdom. Jorden er full av det du har frambrakt.» — Salme 104: 24; 148: 1—5.

² Mange i vår tid ignorerer eller stiller seg avvisende til slike tydelige vitnesbyrd om Skaperens gjerninger. (Romerne 1: 20) Vi gjør imidlertid vel i å reflektere over dem og å trekke slutninger som viser at vi er klar over hvilken stilling vi befinner oss i innfor vår Skaper, og hva vi skylder ham. Jobs bok, kapitlene 38 til 41, er en utmerket hjelp til dette, for der leser vi om hvordan Jehova Gud henledet Jobs oppmerksomhet på visse bemerkelsesverdige trekk ved skaperverket. La oss se nærmere på noen tankevekkende spørsmål han stilte.

Mektige og underfulle gjerninger

 3. Hvilke ting stilte Gud spørsmål om ifølge Job 38: 22, 23, 25—29?

³ Et av de spørsmålene Gud stilte Job, lød: «Har du gått inn i forrådshusene for snøen, og har du også sett forrådshusene for haglet, det som jeg har holdt tilbake til trengselens tid, til kampens og krigens dag?» Mange steder på jorden er snø og hagl faktorer som folk må regne med. Gud fortsatte: «Hvem har delt av en renne til oversvømmelsen og en vei til den tordnende uværsskyen, for å la det regne på det land hvor det ikke er noe menneske, på ødemarken hvor det ikke er noe menneske av jord, for å mette uværsrammede og øde steder og for å få gressveksten til å spire fram? Har regnet en far, eller hvem fødte duggdråpene? Fra hvilket morsliv er det isen kommer fram, og himmelens rimfrost — ja, hvem føder den?» — Job 38: 22, 23, 25—29.

4—6. Hvorfor kan det sies at menneskets kunnskap om snøen er ufullstendig?

⁴ De som bor i urbane strøk og må fra ett sted til et annet, tenker kanskje på snø bare som en hindring. Utallige andre betrakter imidlertid snø som et herlig fenomen som forskjønner vinterlandskapet og gjør det mulig å drive med spesielle fritidsaktiviteter. Med Guds uttalelse i tankene kan vi spørre: Hva vet vi egentlig om snøen, ja bare om dens utseende? Vi vet hvordan en snøfonn ser ut, for vi har sannsynligvis selv sett en. Men hva med de enkelte snøfnuggene? Vet du hvordan de ser ut, og har du kanskje studert dem der hvor de kommer fra?

⁵ Noen mennesker har brukt flere tiår på å studere og fotografere snøfnugg. Et snøfnugg kan bestå av hundre bittesmå iskrystaller i mange forskjellige vakre mønstre. En bok om atmosfæren sier: «Som kjent finnes det en uendelig variasjon av snøfnugg, og selv om forskerne hevder at det ikke finnes noen naturlov som er til hinder for at det samme mønsteret kan dannes flere ganger, er det aldri blitt funnet to like snøfnugg. En omfattende undersøkelse hvor man lette etter snøfnugg med identiske mønstre, ble ledet av . . . Wilson A. Bentley, som brukte mer enn 40 år på å studere og fotografere snøfnugg ved hjelp av mikroskop uten noen gang å finne to som var helt like.» Og skulle det ved et sjeldent tilfelle bli funnet to tilsynelatende like snøfnugg, er den enorme variasjonen av snøfnugg likevel forunderlig, ikke sant?

⁶ Husk at Gud spurte: «Har du gått inn i forrådshusene for snøen?» Mange tenker på skyene som «forrådshusene for snøen». Kan du forestille deg at du gikk inn i disse forrådshusene for å lage en liste over de uendelig mange forskjellige snøfnuggene og for å studere deres tilblivelse? Et oppslagsverk om naturvitenskapelige emner sier: «Når det gjelder iskjernene, som er en forutsetning for at skydråper skal fryse ved temperaturer på omkring –40 °C, har man ennå ikke full kjennskap til deres beskaffenhet og opprinnelse.» — Salme 147: 16, 17; Jesaja 55: 9, 10.

 7. Hvor omfattende er menneskets kunnskap om regnet?

⁷ Og hva med regnet? Gud spurte Job: «Har regnet en far, eller hvem fødte duggdråpene?» Det samme oppslagsverket sier: «På grunn av atmosfærens kompliserte sirkulasjon og den enorme variasjon i luftens innhold av vanndamp og partikler ser det ut til at det er umulig å oppstille en detaljert, allmenngyldig teori om den måten som skyer og nedbør dannes på.» Med andre ord: Forskerne har framsatt detaljerte teorier, men er ikke i stand til å forklare fullt ut hva regnet er. Ikke desto mindre vet du at det livsviktige regnet faller, vanner jorden, opprettholder plantelivet og dermed gjør det mulig og behagelig å leve her.

 8. Hvordan ser du på det som Paulus sa ifølge Apostlenes gjerninger 14: 17?

⁸ Du vil sikkert være enig i den konklusjon som apostelen Paulus kom fram til. Han oppfordret andre til å se slike «underfulle ting» som et vitnesbyrd om ham som har frambrakt dem. Paulus sa om Jehova Gud at «han slett ikke har latt seg uten vitnesbyrd, idet han har gjort godt og gitt dere regn fra himmelen og fruktbare tider og fylt deres hjerter i fullt mål med føde og glede». — Apostlenes gjerninger 14: 17; Salme 147: 8.

 9. Hvordan vitner Guds underfulle gjerninger om hans store makt?

⁹ Det er tydelig at han som gjør slike underfulle gjerninger til gagn for oss, er i besittelse av uendelig visdom og enorm makt. Når det gjelder hans makt, kan vi tenke over følgende: Det sies at det er omkring 45 000 tordenvær hver dag — mer enn 16 millioner i året. Dette betyr at det er omkring 2000 tordenvær akkurat nå. Fra bygeskyene i ett tordenvær finner det sted en utladning av energi som tilsvarer ti eller flere atombomber av samme styrke som dem som ble brukt i den annen verdenskrig. Noe av denne energien kan du se i form av ærefryktinngytende lyn. Og det har vist seg at lyn påskynder dannelsen av nitrogenforbindelser som når jordsmonnet, hvorfra plantene opptar dem som naturlig gjødsel. Lyn er altså ikke bare imponerende energiutladninger, men er også til gagn for miljøet på jorden. — Salme 104: 14, 15.

Hvilken konklusjon kommer du til?

10. Hvordan ville du besvare de spørsmålene vi finner i Job 38: 33—38?

¹⁰ Forestill deg at du er i Jobs sted, og at det er deg Den Allmektige Gud retter disse spørsmålene til. Du vil sikkert være enig i at de fleste mennesker i liten grad gir akt på Guds underfulle gjerninger. Gud stiller oss de spørsmålene vi leser i Job 38: 33—38: «Er du blitt kjent med himmelens forskrifter, og kunne du innføre dens myndighet på jorden? Kan du løfte din røst opp til skyen, så en bølgende vannmasse kan dekke deg? Kan du sende ut lyn, så de kan dra bort og si til deg: ’Her er vi!’? Hvem la visdom i skylagene, eller hvem gav forstand til fenomenet på himmelen? Hvem kan i sin visdom telle skyene nøyaktig, og himmelens vannkrukker — hvem kan velte dem, når støvet flyter ut som til en støpt masse og jordklumpene blir hengende fast ved hverandre?»

11, 12. Nevn noen vitnesbyrd om Guds underfulle gjerninger.

¹¹ Vi har bare berørt noen få av de emnene som Elihu tok opp med Job, og vi har sett på noen spørsmål som Jehova Gud ville at Job skulle besvare «som en sunn og sterk mann». (Job 38: 3) Vi sier «noen», for ifølge Jobs bok, kapitlene 38 og 39, henledet Gud oppmerksomheten på andre bemerkelsesverdige trekk ved skaperverket. Han nevnte blant annet himmellegemene. Hvem kjenner alle de ’forskriftene’, eller lovene, som gjelder for dem? (Job 38: 31—33) Jehova henledet også Jobs oppmerksomhet på noen av dyrene — løven, ravnen, fjellgeita, sebraen, villoksen, strutsen, hesten og ørnen. Jehova spurte i virkeligheten Job om det var han som hadde gitt disse dyrene hver deres særtrekk og gjort det mulig for dem å opprettholde livet. Det vil sikkert være interessant for deg å studere disse kapitlene, særlig hvis du er glad i hester eller andre dyr. — Salme 50: 10, 11.

¹² Du bør også lese Jobs bok, kapitlene 40 og 41, hvor du vil se at Jehova bad Job om å svare på noen spørsmål om to spesielle dyr. Vi kjenner dem som flodhesten (Behemot), som har en imponerende størrelse og styrke, og den fryktinngytende nilkrokodillen (Leviatan). På hver sin måte er disse skapningene bemerkelsesverdige. La oss nå se på hvilke slutninger vi bør kunne trekke på grunnlag av denne drøftelsen.

13. Hvilken virkning hadde de spørsmålene Gud stilte, på Job, og hvilken virkning bør det vi nå har drøftet, ha på oss?

¹³ Jobs bok, kapittel 42, viser hvilken virkning det hadde på Job at Gud stilte disse spørsmålene. Tidligere hadde Job vært for opptatt av seg selv og andre. Men ved å ta imot den tilrettevisning som lå i Guds spørsmål, forandret Job sin måte å tenke på. Han sa ydmykt: «Jeg har lært at du [Jehova] kan gjøre alt, og det finnes ingen tanke som er uoppnåelig for deg. ’Hvem er han som fordunkler råd uten kunnskap?’ Derfor talte jeg, men jeg forstod ikke ting som er for underfulle for meg, og som jeg ikke har kjennskap til.» (Job 42: 2, 3) Ja, etter at Job hadde gitt akt på Guds gjerninger, sa han at de var «for underfulle» for ham. Vår drøftelse av bemerkelsesverdige trekk ved skaperverket bør på lignende måte ha fått oss til å reflektere over Guds visdom og makt. I hvilken hensikt? Er det nok å si at Jehovas enorme kraft og kapasitet har gjort inntrykk på oss? Eller bør våre refleksjoner få oss til å gjøre noe mer?

14. Hvilken virkning hadde det på David at han reflekterte over Guds underfulle gjerninger?

¹⁴ I Salme 86 finner vi en uttalelse av David som er i tråd med følgende iakttagelser, som han skrev om i en tidligere salme: «Himlene forkynner Guds herlighet, og om hans henders verk forteller det utstrakte rom. Den ene dag etter den andre lar tale velle fram, og den ene natt etter den andre meddeler kunnskap.» (Salme 19: 1, 2) I Salme 86: 10, 11 fortsatte David denne tankerekken. Der leser vi: «Du er stor og gjør underfulle ting; du er Gud, du alene. Lær meg, Jehova, din vei. Jeg skal vandre i din sannhet. Foren mitt hjerte til å frykte ditt navn.» David hadde dyp ærbødighet og respekt for Skaperen på grunn av alle hans underfulle gjerninger, og i tillegg hadde han en passende ærefrykt for ham. Du skjønner sikkert hvorfor. David ønsket ikke å mishage ham som har makt til å utføre underfulle gjerninger. Og det ønsker ikke vi heller.

15. Hvorfor var det passende at David hadde ærefrykt for Gud?

¹⁵ David må ha forstått at ettersom Gud er i besittelse av enorm makt, kan han bruke den mot enhver som pådrar seg hans mishag. For slike personer vil dette være skjebnesvangert. Gud spurte Job: «Har du gått inn i forrådshusene for snøen, og har du også sett forrådshusene for haglet, det som jeg har holdt tilbake til trengselens tid, til kampens og krigens dag?» Snø, hagl, regnskyll, vind og lyn er alt sammen en del av Guds arsenal. Og de mektige naturkreftene er virkelig imponerende! — Job 38: 22, 23.

16, 17. Hvilket eksempel fra nyere tid illustrerer den ærefryktinngytende makt Gud har, og hvordan har han gjort bruk av den i fortiden?

¹⁶ Du har sikkert hørt meldinger om — og kanskje selv opplevd — naturkreftenes voldsomme herjinger i form av orkan, haglvær eller flom. La oss nevne ett eksempel: Rundt årsskiftet 1999/2000 ble store deler av Europa herjet av et uvær som var så kraftig at selv meteorologer ble overrasket. Stormvinder som kom opp i en fart av 200 kilometer i timen, førte til at tusener av tak ble revet av, høyspentmaster ramlet over ende, og lastebiler veltet. Prøv å se for deg dette: Denne perioden med uvær bevirket at omkring 270 millioner trær, derav 10 000 bare i parken ved Versailles-slottet utenfor Paris, ble revet opp med rot eller knakk. Millioner av husstander var uten strøm. Omkring 100 mennesker mistet livet. Alt dette skjedde i løpet av en kort periode. For en kraft!

¹⁷ Uvær kan sies å være uvanlige, planløse og ukontrollerte hendelser. Men hva kan skje hvis Den Allmektige utfører underfulle gjerninger ved å benytte den makt han har over naturkreftene, i en bestemt hensikt? Det gjorde han faktisk på Abrahams tid. Abraham fikk vite at hele jordens Dommer hadde lagt merke til ondskapen i Sodoma og Gomorra. Det moralske fordervet i disse to byene var så stort at klagerop over dem hadde steget opp til Gud, som hjalp alle rettferdige til å unnslippe den ødeleggelsen han førte over byene. Den historiske beretningen forteller: «Da lot Jehova det regne svovel og ild fra Jehova, fra himlene», over disse byene. Dette var en underfull gjerning, og den innebar at de rettferdige ble bevart, og at de onde, som nektet å forandre seg, ble tilintetgjort. — 1. Mosebok 19: 24.

18. Hvilke underfulle ting blir det vist til i Jesaja, kapittel 25?

¹⁸ På et senere tidspunkt uttalte Gud en dom over byen Babylon, som kanskje er den byen som blir omtalt i Jesaja, kapittel 25. Gud forutsa at en by skulle bli en ruinhaug: «Du har gjort en by til en steinrøys, en befestet by til en smuldrende ruin, fremmedes boligtårn til noe som ikke er en by; til uavgrenset tid skal den ikke bli gjenoppbygd.» (Jesaja 25: 2) De som i dag besøker det stedet hvor oldtidens Babylon lå, kan bekrefte at disse ordene virkelig har gått i oppfyllelse. Var det bare en tilfeldighet at Babylon ble ødelagt? Nei. Vi må si oss enige med Jesaja, som sa: «Jehova, du er min Gud. Jeg opphøyer deg, jeg priser ditt navn, for du har gjort underfulle ting, fullført råd fra fortiden, i trofasthet, i pålitelighet.» — Jesaja 25: 1.

Underfulle gjerninger i framtiden

19, 20. Hvilken oppfyllelse kan vi vente at Jesaja 25: 6—8 vil få?

¹⁹ Gud oppfylte den ovennevnte profetien i fortiden, og han skal gjøre underfulle gjerninger i framtiden. I det kapitlet hvor Jesaja nevner Guds «underfulle ting», finner vi en pålitelig profeti som ennå ikke er blitt oppfylt, men som kommer til å bli det, like sikkert som at dommen over Babylon ble fullbyrdet. Hvilken ’underfull ting’ er det Gud har lovt å gjøre? Jesaja 25: 6 sier: «På dette fjell skal hærstyrkenes Jehova i sannhet gjøre i stand et gjestebud for alle folkene, med retter som er rike på olje, et gjestebud med vin som har fått stå på sitt bunnfall, med margfulle retter som er rike på olje, med vin som har fått stå på sitt bunnfall, og som er filtrert.»

²⁰ Vi kan ha tillit til at denne profetien vil bli oppfylt i Guds lovte, nye verden, som ligger like foran oss. Da vil menneskeheten bli befridd for problemer som nå gjør tilværelsen vanskelig for mange. Ifølge profetien i Jesaja 25: 7, 8 vil Gud bruke sin store makt til å utføre en av de mest underfulle gjerningene han noen gang har gjort: «Han skal i sannhet oppsluke døden for evig, og Den Suverene Herre Jehova skal visselig tørke tårene av alle ansikter. Og sitt folks skam skal han ta bort fra hele jorden, for Jehova selv har talt.» Apostelen Paulus siterte fra dette skriftstedet og forklarte at disse ordene vil bli oppfylt ved at Gud oppreiser de døde til liv. Dette vil i sannhet være en underfull gjerning! — 1. Korinter 15: 51—54.

21. Hvilke underfulle gjerninger skal Gud gjøre ved hjelp av sin Sønn?

²¹ En annen grunn til at ingen lenger vil gråte av sorg, er at menneskene skal bli befridd for sine fysiske skrøpeligheter. Da Jesus var på jorden, helbredet han mange — han åpnet blindes øyne og døves ører og sørget for at folk som hadde vært uføre, fikk full førlighet. Johannes 5: 5—9 forteller at han helbredet en mann som hadde vært ufør i 38 år. De som var øyenvitner til dette, syntes at Jesus hadde gjort et stort under, eller en underfull gjerning. Og det hadde han virkelig. Men Jesus fortalte dem om noe enda mer underfullt som skulle skje, nemlig at han skulle oppreise de døde: «Undre dere ikke over dette, for den time kommer da alle de som er i minnegravene, skal høre hans røst og komme ut — de som har gjort gode ting, til en livets oppstandelse.» — Johannes 5: 28, 29.

22. Hvorfor kan de fattige og de nødstilte se framtiden tillitsfullt i møte?

²² Dette løftet kommer med sikkerhet til å bli oppfylt, for det er Jehova som står bak det. Du kan være forvisset om at når han bruker sin store makt i en bestemt hensikt og akkurat slik han ønsker det, vil resultatet bli underfullt. Salme 72 viser hvordan forholdene på jorden vil bli under hans Sønns styre. I nær framtid «skal den rettferdige spire». Det vil være «fred i overflod». Gud skal utfri de fattige og de nødstilte. Han lover: «Det skal bli rikelig med korn på jorden; på fjellenes topp skal det være en overflod. Hans frukt skal være som på Libanon, og de som er fra byen, skal blomstre som jordens planter.» — Salme 72: 16.

23. Hva bør det at vi reflekterer over Guds underfulle gjerninger, få oss til å gjøre?

²³ Det er tydelig at vi har grunn til å gi akt på alle Jehovas underfulle gjerninger — dem han gjorde i fortiden, dem han gjør i vår tid, og dem han skal gjøre i nær framtid. «Velsignet være Jehova Gud, Israels Gud, som alene gjør underfulle gjerninger. Og velsignet være hans herlige navn til uavgrenset tid, og måtte hans herlighet fylle hele jorden. Amen og amen.» (Salme 72: 18, 19) La oss benytte de anledninger som byr seg, til begeistret å snakke med våre slektninger og andre om det Jehova har gjort og kommer til å gjøre. Ja, la oss ’forkynne blant nasjonene hans herlighet, blant alle folkene hans underfulle gjerninger’. — Salme 78: 3, 4; 96: 3, 4.

Hva svarer du?

• Hvordan framhever de spørsmålene som ble stilt til Job, menneskets begrensede kunnskap?

• Nevn noen eksempler på Guds underfulle gjerninger som trekkes fram i Job, kapitlene 37 til 41, og som har gjort inntrykk på deg.

• Hva bør det at vi reflekterer over Guds underfulle gjerninger, få oss til å gjøre?

[Bilde på side 10]

Hvilken slutning trekker du når det gjelder den enorme variasjonen av snøfnugg og lynets ærefryktinngytende kraft?

[Rettigheter]

snowcrystals.net

[Bilder på side 13]

Benytt de anledninger som byr seg, til å snakke med andre om Guds underfulle gjerninger