En nasjon som bevarer sin ulastelighet
«Lukk portene opp, så den rettferdige nasjon som holder fast ved en trofast ferd, kan dra inn.» — JESAJA 26: 2, NW.
1. Hvorfor kan det virke overraskende at Jesaja benytter uttrykket «den rettferdige nasjon»?
I VÅR tid finnes det alle slags nasjoner. Noen har demokratiske styreformer, andre er styrt av diktatorer. Noen er rike, noen er fattige. Men én ting har de alle til felles: De er alle en del av den verden som Satan er gud for. (2. Korinter 4: 4) Derfor vil kanskje noen finne det overraskende at Jesaja sier: «Lukk portene opp, så den rettferdige nasjon som holder fast ved en trofast ferd, kan dra inn.» (Jesaja 26: 2, NW) En rettferdig nasjon? Ja, det finnes en rettferdig nasjon, ettersom det ifølge profetien skulle finnes en slik nasjon i vår tid. Hva kan vi kjenne denne særegne nasjonen på?
2. Hva er «den rettferdige nasjon»? Hvordan vet vi det?
2 I den gjengivelsen av Jesaja 26: 2 som står i den norske oversettelsen av 1978/85, heter det at denne nasjonen «holder fast ved sin troskap». I King James Version (randbemerkningen) gjengis ordene slik: «den rettferdige nasjon som tar vare på sannhetene». Begge disse er også passende gjengivelser. Ja, den rettferdige nasjon er lett kjennelig fordi den er den eneste nasjonen på jorden som er underlagt kongen Kristus, og som derfor ikke er noen del av Satans verden. (Johannes 17: 16) Derfor er også dens medlemmer kjent for å «ha en god oppførsel blant nasjonene». De har en livsstil som er til ære for Gud. (1. Peter 2: 12) Hvor de enn befinner seg i verden, er de også en del av «den levende Guds menighet, en sannhetens søyle og støtte». (1. Timoteus 3: 15) De støtter sannheten ved å forkaste de hedenske filosofiske oppfatninger som kristenheten doserer, og ved å forsvare «den uforfalskede melk som hører ordet til» — Guds Ord, Bibelen. (1. Peter 2: 2) Dessuten forkynner de med iver det gode budskap om Riket «blant hele skapningen som er under himmelen». (Kolosserne 1: 23) Kan det være noen tvil om at denne nasjonen består av dem som er tilbake av «Guds Israel», menigheten av salvede kristne? Absolutt ikke. — Galaterne 6: 16.
Nasjonen blir født
3. Fortell hvordan «den rettferdige nasjon» ble født.
3 Når ble «den rettferdige nasjon» født? Dens fødsel ble forutsagt i Jesajas bok. I Jesaja 66: 7, 8 (EN) kan vi lese: «Før hun [Sion] var i barnsnød, har hun født; før veene kom over henne, har hun født et guttebarn . . . Sion har vært i barnsnød og med det samme født sine sønner.» Sion, Guds himmelske organisasjon, skulle i motsetning til det som vanligvis skjer, føde «et guttebarn» før hun fikk fødselsveer. I 1914 ble det messianske rike frambrakt i himmelen. (Åpenbaringen 12: 5) Deretter ble stadig flere nasjoner trukket med i den første verdenskrig, og de salvede kristne led nød og forfølgelse. Til slutt, i året 1919, ble den åndelige nasjon, ’guttebarnet’, frambrakt på jorden. På den måten ’fødte Sion sine sønner’ — de salvede medlemmene av den nye «rettferdige nasjon» — og de ble organisert med tanke på et stadig mer omfattende forkynnelsesarbeid. — Matteus 24: 3, 7, 8, 14; 1. Peter 2: 9.
4. Hvorfor har Guds rettferdige nasjon måtte kjempe for å bevare sin ulastelighet?
4 Helt fra denne nasjonen ble til, er dens ulastelighet blitt satt på alvorlige prøver. Hvorfor? Da det himmelske rike ble født, ble Satan og hans demoner kastet ut av himmelen og ned til jorden. En høy røst proklamerte: «Nå er frelsen og makten og riket som tilhører vår Gud, og den myndighet som tilhører hans Kristus, blitt til virkelighet, for våre brødres anklager er blitt kastet ned, han som anklager dem dag og natt framfor vår Gud! Og de har seiret over ham på grunn av Lammets blod og på grunn av sitt vitnesbyrds ord, og de elsket ikke sin sjel, selv ikke stilt overfor døden.» Satan reagerte med stor vrede på denne utviklingen og «drog av sted for å føre krig mot dem som er igjen av hennes [kvinnens] ætt, dem som holder Guds bud og har det arbeid å vitne om Jesus». De salvede kristne holdt stand under Satans angrep. Til denne dag har nidkjære medlemmer av Guds rettferdige nasjon fortsatt å vise tro på Jesu gjenløsende blod og bevare sin ulastelighet, selv når de har vært «stilt overfor døden», slik at Jehova kan svare den store motstander som håner ham. — Åpenbaringen 12: 1, 5, 9—12, 17; Ordspråkene 27: 11, NW.
5. Hvilken fin holdning har hjulpet Jehovas vitner i vår tid til å bevare sin ulastelighet?
5 Da nåtidens vitner for Guds rike kom i gang med sin virksomhet i 1919, var disse bibelstudentene, som Jehovas vitner ble kalt på den tiden, få i antall, men sterke i troen. De ble de første innbyggerne i «en sterk by» med «murer og festningsvoller» til vern. De stolte på Jehova, som er «en evig klippe». (Jesaja 26: 1, 3, 4) I likhet med Moses i fortiden erklærte de: «[Jehovas] navn vil jeg forkynne, og dere skal gi vår Gud ære. Han er Klippen, fullkomment er hans verk, rettferdige er alle hans veier. En trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han.» — 5. Mosebok 32: 3, 4.
6. Hvordan har Jehova velsignet sitt folk nå i de siste dager?
6 Siden da har portene til Guds rikes ordning stått vidåpne mens først resten av de 144 000 salvede kristne ble samlet inn, og nå også mens en stor skare «andre sauer» slutter seg til dem i forkynnelsen av Jehovas rikes hensikter. (Johannes 10: 16) Det er derfor mulig å kunngjøre med glede: «[Jehova], du har gjort folket større, gjort det større og vist din guddomsmakt; du utvidet alle landets grenser.» (Jesaja 26: 15) Når vi betrakter den verdensomfattende arbeidsmarken i vår tid, ser vi hvor sanne disse ordene er. Ved den hellige ånds kraft er vitnesbyrdet om Kristi kommende rike blitt avlagt «til den fjerneste del av jorden». (Apostlenes gjerninger 1: 8) Jehovas vitners verdensrapport for tjenesteåret 1994, som står på sidene 12 til 15, viser hvor omfattende denne utvidelsen har vært.
Et nytt høydepunkt i antall forkynnere
7, 8. a) Hva er det som viser at Guds folk har ’gjort teltsnorene lange’? b) I hvilke henseender viser tjenesterapporten for 1994 at ’grensene er blitt utvidet’?
7 La oss se på noen viktige tall i denne rapporten. Høyeste antall Rikets forkynnere som var ute i felttjenesten, kom opp i 4 914 094! Det er virkelig gledelig å se at det er en stadig voksende «stor skare . . . av alle nasjoner og stammer og folk og tungemål», som står «foran tronen og foran Lammet, kledd i hvite, lange kjortler». Ja, også disse menneskene har vist seg å bevare sin ulastelighet. «De har vasket sine lange kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod.» De blir med andre ord regnet for å være rettferdige fordi de viser tro på Jesu gjenløsningsoffer. — Åpenbaringen 7: 9, 14.
8 Særlig siden 1919 har følgende befaling gått ut til Jehovas organisasjon: «Gjør plassen større for ditt telt, spenn ut dine teltduker, spar ikke på dem, gjør snorene lange, slå pluggene fast!» (Jesaja 54: 2) Befalingen blir adlydt ved at forkynnelsen fortsetter med usvekket styrke, for eksempel i det iskalde Yukon ved grensen til Alaska hvor en hardfør gruppe pionerer utholder temperaturer som kan ligge på både minus 45 og minus 50 grader celsius i ukevis om gangen. I de senere år har stadig flere mennesker strømmet til Jehovas nasjon, som legger vekt på holde fast ved sin ulastelighet. Portene er blitt åpnet enda videre opp for å ta imot mennesker fra asiatiske land utenfor kristenheten, fra tidligere kommunistiske bastioner, fra mange afrikanske land og fra katolske områder som Italia, Spania, Portugal og Sør-Amerika. Flyktninger og innvandrere utgjør et nytt distrikt. Jehovas vitner i England tar seg for eksempel av 13 fremmedspråklige etniske grupper.
«Fortsett å gjøre dette»
9. a) Hva kan vi slutte oss til av antall til stede ved minnehøytiden i 1994? b) Nevn noen av de landene hvor antall til stede ved minnehøytiden var spesielt høyt.
9 En annen interessant opplysning i årsrapporten gjelder antall til stede ved minnehøytiden. Like før Jesus døde, innstiftet han høytiden til minne om sin død og sa til sine etterfølgere: «Fortsett å gjøre dette til minne om meg.» (1. Korinter 11: 24) Det var en glede å se at 12 288 917 — atskillig flere enn dobbelt så mange som antallet av aktive forkynnere — kom sammen i 1994 for å adlyde denne befalingen, enten som deltagere eller som iakttagere. I noen land var forholdstallet mellom antall til stede ved minnehøytiden og antall forkynnere enda høyere. De 4049 forkynnerne i Estland, Latvia og Litauen kunne glede seg over at 12 876 var til stede ved minnehøytiden, altså over tre ganger så mange som antall forkynnere. I Benin var 16 786 til stede ved minnehøytiden, og det var nesten fem ganger så mange som antall forkynnere. I en menighet med 45 forkynnere var det 831 til stede ved minnehøytiden.
10. a) Hvilket ansvar har vi i forbindelse med at det var så mange til stede ved minnehøytiden? b) Fortell hva som kan skje når en som er til stede ved minnehøytiden, får ytterligere hjelp.
10 Jehovas vitner gleder seg over at så mange interesserte kommer sammen med dem til denne betydningsfulle høytiden. Nå ønsker de å hjelpe dem til å gå videre framover i forståelse av sannheten og kjærlighet til den. Noen reagerer kanskje slik som Alla i Russland. Alla studerte sammen med en søster som var spesialpioner, men gjorde små framskritt, og studiet ble avbrutt. Likevel tok Alla imot en innbydelse til å overvære minnehøytiden. Dette møtet, som har så stor betydning, gjorde dypt inntrykk på henne. Da hun kom hjem, kastet hun alle sine ikoner og bad til Jehova om hjelp. To dager senere kom pionersøsteren til Alla for å høre hvordan hun hadde likt å være på minnehøytiden. Det førte til en givende samtale. Studiet med Alla ble gjenopptatt. Det varte ikke lenge før hun deltok i forkynnelsesarbeidet. Denne opplevelsen viser hvor viktig det er å gå tilbake til dem som er til stede ved minnehøytiden. Mange vil sannsynligvis reagere slik som Alla gjorde.
La oss «ikke unnlate å komme sammen»
11—13. a) Hva hører med til den rettferdige nasjons trofaste ferd? b) Hvorfor trenger sanne kristne å være til stede på møtene?
11 Minnehøytiden er det viktigste møtet Jehovas vitner har på programmet, men det er på ingen måte det eneste. Hver eneste uke kommer Jehovas vitner sammen i lydighet mot apostelen Paulus’ ord: «La oss tenke på hverandre for å oppgløde til kjærlighet og gode gjerninger og ikke unnlate å komme sammen, slik noen har for vane, men oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser dagen nærme seg.» (Hebreerne 10: 24, 25) De er knyttet til Jehovas rettferdige nasjon som kjennes på sin trofaste ferd. En trofast ferd innbefatter trofast møtedeltagelse.
12 Dette er tydeligvis noe man fullt ut forstår på Filippinene, hvor det gjennomsnittlige antall til stede på søndagsmøtene for hele landet ligger på 125 prosent i forhold til forkynnerantallet. Det er også noe en gruppe forkynnere og interesserte i Argentina har full forståelse for. De bor 20 kilometer fra Rikets sal. Likevel, forteller kretstilsynsmannen i sin rapport, er ingen av dem noen gang borte fra møtene, bortsett fra hvis de er syke. De må reise i fire timer med hest og kjerre eller ri, og om vinteren foregår hjemturen etter at det er blitt mørkt.
13 Etter hvert som avslutningen på denne tingenes ordning nærmer seg, blir livet vanskeligere og problemene større, og det kan bli en større utfordring å komme regelmessig på møtene. Men under slike omstendigheter har vi større behov enn noen gang for den åndelige føden og det varme fellesskapet som vi bare kan finne ved slike sammenkomster.
«Hold iherdig på med det»
14. Hvorfor mener Jehovas vitner at deres tjeneste er presserende, og hva er det som vitner om at de har denne forståelsen?
14 Den katolske kirke i Italia stemplet i fjor Jehovas vitners arbeid som «aggressivt proselyttmakeri». Men det er faktisk ikke noe aggressivt i det Jehovas vitner foretar seg. Deres tjeneste er tvert imot et uttrykk for inderlig nestekjærlighet. Den er også et utslag av lydighet mot Paulus’ ord: «Forkynn ordet, hold iherdig på med det i gunstige tider og i vanskelige tider.» (2. Timoteus 4: 2) Forståelsen av at arbeidet er presserende, får Jehovas vitner til å vise iver i sin tjeneste, slik det framgår av at de i 1994 brukte i alt 1 096 065 354 timer på å forkynne for sine medmennesker, foreta gjenbesøk og lede 4 701 357 ukentlige bibelstudier. Mange så seg i stand til å ta del i pionertjenesten, noe som viser at pionerånden er levende og aktiv. Det gjennomsnittlige antall pionerer på 636 202 rundt omkring i verden er en bekreftelse på dette.
15, 16. a) Hvordan har både unge og eldre vist at de har pionerånd? b) Hvor finner du at det er spesielt mange pionerer, når du ser på tallene for de enkelte land i rapporten for tjenesteåret 1994?
15 Blant disse pionerene er det mange unge. Noen i USA tjener nå som alminnelige pionerer mens de går på videregående skole, og klassekameratene er deres viktigste distrikt. Disse unge har funnet ut at pionertjenesten er deres beste beskyttelse mot narkotika, umoral og vold, som preger så mange skoler i det landet. Mange andre unge har som mål å bli pionerer når de går ut av skolen. Irina i Ukraina var hjelpepioner i de årene hun gikk på videregående skole, som en forberedelse til alminnelig pionertjeneste etter eksamen. Da hun var ferdig med skolen, kom familien hennes med et tilbud om å samarbeide om å dekke hennes økonomiske behov, så hun kunne være familiens representant i pionertjenesten. De økonomiske forholdene er ikke så lette i Ukraina. Men Irina sier: «Jeg vet at jeg gjør en gjerning som betyr liv, ikke bare for meg selv, men også for dem jeg forkynner for.» Det er en stor glede å se at så mange unge mennesker i vår tid tenker som Irina. Kan de på noen bedre måte vise at de ’tenker på sin skaper i ungdommens år’? — Forkynneren 12: 1.
16 Ganske mange pionerer er høyt oppe i årene. En av dem forteller at hennes far og bror ble drept i kamp under den annen verdenskrig, og hennes mor og søster ble skutt i en getto. Senere mistet hun sønnen sin. Nå når hun er kommet opp i årene og plages med dårlig helse, har Jehova gjennom den kristne menighet gitt henne en mye større familie enn den hun mistet, og hun finner glede i å hjelpe andre ved å være alminnelig pioner.
17, 18. Hvordan kan hver enkelt av oss vise pionerånd, enten vi er pionerer eller ikke?
17 Naturligvis kan ikke alle være pionerer. Jehova finner behag i å ta imot hele vår tiende, det beste offer vi kan frambære, uansett hva det består i for den enkeltes vedkommende. (Malaki 3: 10) Vi kan alle framelske den pionerånd som finnes hos disse ivrige pionerene, og gjøre så godt vi kan i den situasjonen vi er i, for å fremme forkynnelsen av det gode budskap.
18 I Australia ble det bestemt at den 16. april skulle være en spesiell dag for forkynnelse på gaten. At både forkynnere og pionerer støttet opp om den, framgår av at det ble et høydepunkt på 58 780 forkynnere den måneden. Dessuten ble det levert 90 000 flere blad enn samme måned året før. På denne spesielle dagen leverte en søster bladene til en mann, og da hun noterte hans navn og adresse for å kunne følge opp den interessen han viste, oppdaget hun at de var i slekt med hverandre. Det viste seg at de var søskenbarn, men de hadde ikke sett hverandre på 30 år. Dermed var grunnlaget lagt for et meget hyggelig gjenbesøk.
Bevar ulasteligheten helt til enden
19. Hvorfor er det maktpåliggende at Jehovas rettferdige nasjon bevarer sin ulastelighet helt til enden?
19 Det er maktpåliggende at alle i Guds rettferdige nasjon bevarer sin ulastelighet når Satans verden går inn i sin dødskamp. Snart får Jehovas hellige nasjon høre oppfordringen: «Gå inn i kamrene dine, mitt folk, lukk dørene etter deg! Hold deg skjult en liten stund, til vreden er gått over!» Denne verden, som er full av blodskyld, vil på ingen måte unnslippe Guds dom. «Se, [Jehova] går ut fra sin bolig; han vil straffe dem som bor på jorden, for deres synd og skyld. Da skal jorden la det komme for dagen, det blod som er utøst der, og ikke lenger skjule de drepte.» (Jesaja 26: 20, 21) Måtte hver og en av oss holde stand og vise oss som kristne mennesker som bevarer sin ulastelighet og står sammen med Jehovas rettferdige nasjon. Da vil vi kunne glede oss over å få evig liv i Kristi rikes jordiske eller himmelske område.
Husker du?
◻ Når ble «den rettferdige nasjon» født?
◻ Hvorfor har Guds folk måttet ha utholdenhet nå i de siste dager?
◻ Hva forteller det høye antall forkynnere og det antall timer de har benyttet i tjenesten, ifølge rapporten for tjenesteåret 1994?
◻ Hvorfor er det så viktig å være til stede ved møtene nå når denne verdens ende nærmer seg?
◻ Hvorfor må alle som er knyttet til Guds rettferdige nasjon, bevare sin ulastelighet?
[Oversikt på sidene 12 til 15]
JEHOVAS VITNERS VERDENSRAPPORT FOR TJENESTEÅRET 1994
(Se årgangen)
[Bilde på side 18]
De som tilhører Jehovas rettferdige nasjon og bevarer sin ulastelighet, vil få evig liv i fullkommenhet