SPISSKARVE
[hebr. kammọn, gr. kỵminon], SVARTKARVE [hebr. qẹtsach].
Spisskarve, eller spisskum(men) (Cuminum cyminum), er en urt i skjermplantefamilien som blir ca. 30–60 cm høy og har lange, slanke blad og små rosa eller hvite blomster som sitter i skjermer i enden av de opprettstående stenglene. Planten er mest kjent for sine sterkt aromatiske frø, som i Midtøsten og andre steder blir brukt som krydder i brød, kaker og gryteretter og som smaksstoff i alkoholholdige drikker. I smak og utseende ligner spisskarvens frø på frøene av vanlig karve (Carum carvi ), som etter hvert er blitt mer brukt fordi smaken er mildere og næringsverdien større.
I Jesaja 28: 25, 27 blir spisskarve nevnt sammen med en plante som blir betegnet med det hebraiske ordet qẹtsach. I forskjellige bibeloversettelser er ordet gjengitt med blant annet «dill» (AT; RS; NO; EN; NB), «fennikel» (Mo) og «svartkarve» (JP; NV; MMM, fotn.). Sammenhengen og det tilsvarende arabiske navnet (qazha) tyder på at det dreier seg om svartkarve (Nigella sativa). Navnet til tross tilhører ikke denne planten samme botaniske familie som karve og spisskarve, men hører til soleiefamilien, Ranunculaceae. Den blir omtrent like høy som spisskarve og har også fjærlignende blad, men blomstene sitter enkeltvis og har hvite eller blå kronblad. Frøkapslene er inndelt i rom, og de bittesmå svarte frøene, som er mindre enn spisskarvefrø, har en skarp og aromatisk smak og blir brukt som krydder i eller på matvarer. Svartkarve var et populært krydder blant oldtidens grekere og romere. – BILDE: bd. 1, s. 543.
Selv om verken spisskarve eller svartkarve blir dyrket i stor utstrekning i Palestina-området i dag, ble begge mye brukt i bibelsk tid. Gjennom profeten Jesaja beskriver Jehova hvordan den israelittiske bonden «sprer svartkarve og strør ut spisskarve» over pløyd mark, mens han er mer omhyggelig med såingen av mer verdifulle nyttevekster som hvete, hirse og bygg. Han viser også at spisskarve og svartkarve etter innhøstingen ikke ble tresket med treskeredskaper med tunge hjul eller valser, men at frøkapslene ble banket ut med en stokk eller en stav, slik at de små, sarte frøene ikke ble ødelagt. Denne illustrasjonen følger etter Jehovas formaning til israelittene om å slutte å spotte i betraktning av at det nordlige riket snart skulle bli utslettet. Den ble derfor øyensynlig brukt for å vise at folket kunne velge enten å reagere positivt på de tuktende slagene fra Jehovas stav eller å bli underkastet en behandling som kunne sammenlignes med hard og vedvarende tresking under den knusende vekten av en tromlende vogn. – Jes 28: 22–29.
Under Moseloven måtte israelittene betale ’en tiendedel av hele avkastningen av sin utsæd’; de måtte åpenbart betale tiende av alle dyrkede nyttevekster. (5Mo 14: 22; 3Mo 27: 30) På Jesu tid var fariseerne svært nøye med å betale tiende av slike små produkter som mynte, dill og spisskarve (alle sammen handelsvarer), mens de overså sine viktigere forpliktelser. – Mt 23: 23; jf. Lu 11: 42.