Jehovas folk gleder seg

17. Hvordan har Jesajas profeti vært til trøst for jødene i den lange tiden de har vært i landflyktighet?

¹⁷ Kapittel 35 i Jesajas profeti slutter med en gledebringende uttalelse: «De som er løskjøpt av Jehova, de skal vende tilbake, og de skal i sannhet komme til Sion med gledesrop; og fryd til uavgrenset tid skal være over deres hode. Jubel og fryd skal de oppnå, og sorg og sukk må flykte.» (Jesaja 35: 10) De landflyktige jødene som hadde sett hen til denne profetien for å få trøst og håp, hadde kanskje lurt på hvordan de enkelte detaljene skulle bli oppfylt. Det var trolig mange trekk ved profetien som de ikke forstod. Likevel var de overhodet ikke i tvil om at de skulle ’vende tilbake og i sannhet komme til Sion’.

18. Hvordan blir sorg og sukk erstattet av fryd og glede?

¹⁸ I 537 f.v.t. er det følgelig omkring 50 000 menn (deriblant over 7000 slaver) foruten kvinner og barn som foretar den fire måneder lange reisen tilbake til Jerusalem i full tillit til Jehova. (Esra 2: 64, 65) Bare noen få måneder senere er Jehovas alter blitt gjenreist som et første skritt i retning av gjenoppbyggingen av templet. Jesajas 200 år gamle profeti er blitt oppfylt. Da folket var i landflyktighet i Babylon, sørget og sukket de, men i det gjenreiste landet opplever de nå fryd og glede. Jehova har oppfylt sitt løfte. Både det bokstavelige og det åndelige paradis er blitt gjenopprettet!

En ny nasjon blir født

19. Hvorfor må vi si at Jesajas profeti bare fikk en begrenset oppfyllelse på 500-tallet f.v.t.?

¹⁹ Den oppfyllelsen Jesaja, kapittel 35, fikk på 500-tallet f.v.t., var likevel begrenset. De paradisiske tilstandene som de hjemvendte jødene kunne glede seg over, ble ikke varige. Med tiden ble den rene tilbedelse besmittet av falsk religiøs lære og nasjonalisme. Åndelig sett erfarte jødene igjen sorg og sukk. Til slutt forkastet Jehova dem som sitt folk. (Matteus 21: 43) Fordi de igjen var ulydige, ble ikke gleden varig. Alt dette pekte fram til en større oppfyllelse av Jesaja, kapittel 35.

Det lød et gledefylt rop idet det gode budskap om Guds rike ble forkynt. Sju uker etter sin død og oppstandelse opprettet den herliggjorte Jesus den kristne menighet, et åndelig Israel, som bestod av jøder og andre som var blitt gjenløst ved hans utgytte blod, avlet som Guds åndelige sønner og Jesu brødre og salvet med hellig ånd. — Apostlenes gjerninger 2: 1—4; Romerne 8: 16, 17; 1. Peter 1: 18, 19.

Og noe som var enda viktigere, var at mennesker med en rett innstilling ble frigjort fra falsk religion og kunne glede seg over å være i et åndelig paradis, i den kristne menighet. (Jesaja 52: 11; 2. Korinter 6: 17) I likhet med de jødene som vendte tilbake fra Babylon, forstod de at det var nødvendig å ha en positiv og modig ånd. — Romerne 12: 11.