Kapittel tretti

«Trøst mitt folk»

Jesaja 40: 1—31

1. Nevn én måte Jehova trøster oss på.

JEHOVA er ’den Gud som skjenker trøst’. Én måte han trøster oss på, er gjennom de løftene han har latt nedskrive i sitt Ord. (Romerne 15: 4, 5) Hva kan vel gi oss større trøst når vi mister en av våre kjære, enn å vite at den døde kan ha håp om å bli oppreist til liv igjen i Guds nye verden? (Johannes 5: 28, 29) Og hva med Jehovas løfte om at han snart skal gjøre ende på det onde og gjøre jorden til et paradis? Er det ikke en trøst å ha utsikter til å komme inn i det lovte paradiset og aldri behøve å dø? — Salme 37: 9—11, 29; Åpenbaringen 21: 3—5.

2. Hvorfor kan vi stole på Guds løfter?

² Kan vi virkelig stole på disse løftene? Ja! Han som har gitt dem, er helt og fullt pålitelig. Han både kan og vil gjennomføre det han har sagt. (Jesaja 55: 10, 11) Det kom på en mektig måte til uttrykk i forbindelse med Jehovas uttalelse gjennom profeten Jesaja om at han skulle gjeninnføre den sanne tilbedelse i Jerusalem. La oss se nærmere på den profetien, slik den er nedskrevet i Jesaja, kapittel 40. Det kan styrke vår tro på Jehova, han som oppfyller alle sine løfter.

Et trøstende løfte

3, 4. a) Hvilke trøstende ord som Guds folk kommer til å trenge senere, skriver Jesaja ned? b) Hvorfor kommer Judas og Jerusalems innbyggere til å bli ført i landflyktighet til Babylon, og hvor lenge kommer de til å tjene babylonerne?

³ På 700-tallet før vår tidsregning skriver profeten Jesaja ned noen trøstende ord som Jehovas folk kommer til å trenge senere. Rett etter at han har fortalt kong Hiskia at Jerusalem skal bli ødelagt, og at jødene skal bli ført i landflyktighet til Babylon, gjengir han Jehovas løfte om at byen skal bli gjenreist og jødene komme tilbake: «’Trøst, trøst mitt folk,’ sier deres Gud. ’Tal til Jerusalems hjerte og rop til henne at hennes krigstjeneste er til ende, at det er gjort opp for hennes misgjerning. For av Jehovas hånd har hun fått et fullt mål for alle sine synder.’» — Jesaja 40: 1, 2.

⁴ «Trøst» — det første ordet i Jesaja, kapittel 40 — beskriver godt det budskapet som resten av Jesajas bok inneholder, et budskap som bringer lys og håp. På grunn av sitt frafall kommer Judas og Jerusalems innbyggere til å bli ført i landflyktighet til Babylon i 607 f.v.t. Men de landflyktige jødene skal ikke for bestandig tjene babylonerne. Nei, de skal bare tjene til det er «gjort opp» for deres misgjerning. Hvor lenge blir det? Sytti år, ifølge profeten Jeremia. (Jeremia 25: 11, 12) Deretter skal Jehova føre en angrende rest fra Babylon tilbake til Jerusalem. I det 70. året vil det virkelig være en stor trøst for de landflyktige å vite at tiden for deres lovte utfrielse er nær! — Daniel 9: 1, 2.

5, 6. a) Hvorfor vil ikke den lange reisen fra Babylon til Jerusalem være til hinder for at Guds løfte blir oppfylt? b) Hvilken virkning vil det ha på de andre nasjonene at jødene kommer tilbake til sitt hjemland?

⁵ Reisen fra Babylon til Jerusalem er på mellom 800 og 1600 kilometer, avhengig av hvilken rute som blir fulgt. Vil denne lange reisen være til hinder for at Guds løfte blir oppfylt? Slett ikke! Jesaja skriver: «Hør! Det er en som roper i ødemarken: ’Rydd Jehovas vei! Gjør landeveien over ørkensletten rett for vår Gud. La hver dal bli hevet og hvert fjell og hver høyde bli senket. Og den kuperte mark må bli til slett land og den ulendte mark til en dalslette. Og Jehovas herlighet skal visselig bli åpenbart, og alt kjød skal se det i forening, for Jehovas munn har talt.’» — Jesaja 40: 3—5.

⁶ Når herskere i Østen skulle foreta en reise, sendte de ofte noen menn i forveien for at de skulle rydde vei ved å fjerne store steiner og jevne ut hauger og også bygge veifyllinger. Når det gjelder de jødene som skal vende hjem, er det som om Jehova selv går foran dem og rydder alle hindringer av veien. De er jo folket for Jehovas navn, så når han oppfyller sitt løfte om at de skal få komme tilbake til sitt hjemland, vil det føre til at hans herlighet blir åpenbart for alle nasjonene. Enten de liker det eller ikke, må disse nasjonene innse at Jehova er en som oppfyller sine løfter.

7, 8. a) Hvordan gikk ordene i Jesaja 40: 3 i oppfyllelse i det første århundre e.v.t.? b) Hvilken større oppfyllelse fikk Jesajas profeti i 1919?

⁷ Det at jødene vendte tilbake til sitt hjemland på 500-tallet, var ikke den eneste oppfyllelsen av denne profetien. Den fikk også en oppfyllelse i det første århundre e.v.t. Døperen Johannes var røsten av en som ’ropte i ødemarken’, som en oppfyllelse av Jesaja 40: 3. (Lukas 3: 1—6) Under inspirasjon anvendte Johannes Jesajas ord på seg selv. (Johannes 1: 19—23) I år 29 begynte Johannes å berede veien for Jesus Kristus.a Johannes’ forkynnelse fikk folket til å se fram til den lovte Messias’ komme, slik at de kunne lytte til ham og følge ham når han stod fram. (Lukas 1: 13—17, 76) Gjennom Jesus skulle Jehova lede angrende mennesker til den frihet som bare Guds rike kan gi — frihet fra trelldommen under synd og død. (Johannes 1: 29; 8: 32) Jesajas ord fikk en større oppfyllelse da resten av det åndelige Israel ble utfridd av Babylon den store i 1919 og gjenopptok den sanne tilbedelse.

⁸ Hva så med dem som skulle få høste gagn av den første oppfyllelsen av løftet — de jødiske fangene i Babylon? Kunne de virkelig stole på Jehovas løfte om at de skulle få vende tilbake til sitt elskede hjemland? Ja! Ved hjelp av levende illustrasjoner hentet fra det daglige liv nevner Jesaja nå en rekke grunner til at de kan stole helt og fullt på at Jehova skal holde ord.

En Gud hvis ord består for evig

9, 10. Hvordan stiller Jesaja menneskers liv opp som en kontrast til Guds «ord»?

⁹ De ord Han har uttalt som har lovt at de skal få vende tilbake, består for evig. Jesaja skriver: «Hør! Det er en som sier: ’Rop ut!’ Og en sa: ’Hva skal jeg rope ut?’ ’Alt kjød er grønt gress, og all deres kjærlige godhet er som blomsten på marken. Det grønne gress har tørket bort, blomsten har visnet, for Jehovas ånd har blåst på det. Sannelig, folket er grønt gress. Det grønne gress har tørket bort, blomsten har visnet; men vår Guds ord vil bestå til uavgrenset tid.’» — Jesaja 40: 6—8.

¹⁰ Israelittene vet at gresset ikke blir stående for evig. I tørketiden, i den intense heten fra solen, går det over fra å være frodig og grønt til uttørket og brunt. I noen henseender er menneskets liv som gresset — av midlertidig varighet. (Salme 103: 15, 16; Jakob 1: 10, 11) Jesaja stiller menneskets liv, som er flyktig og forgjengelig, opp som en kontrast til Guds «ord», Guds uttrykte hensikt, som er varig. Ja, «vår Guds ord» består til evig tid. Når Gud taler, er det ingenting som kan ugyldiggjøre hans ord eller hindre dem i å bli oppfylt. — Josva 23: 14.

11. Hvorfor kan vi stole på at Jehova vil oppfylle de løftene som hans skrevne Ord inneholder?

¹¹ I dag har vi Jehovas uttrykte hensikt i skriftlig form i Bibelen. I århundrenes løp har Bibelen møtt bitter motstand, og fryktløse oversettere og andre har risikert livet for å bevare den. Men deres innsats er ikke hele forklaringen på at Bibelen er blitt bevart. All ære for det tilkommer Jehova, ’den levende og blivende Gud’, som bevarer sitt Ord. (1. Peter 1: 23—25) Tenk over dette: Når Jehova har bevart sitt skrevne Ord, kan vi ikke da stole på at han skal oppfylle de løftene det inneholder?

En sterk Gud som har kjærlig omsorg for sine sauer

12, 13. a) Hvorfor kan jødene stole på løftet om at de skal få komme tilbake til sitt land? b) Hvilket godt budskap for de landflyktige jødene skal ropes ut, og hvorfor kan de stole på det som blir lovt?

¹² Jesaja nevner en annen grunn til at jødene kan stole på løftet om at de skal få komme tilbake til sitt land. Han som har lovt dette, er en sterk Gud som har kjærlig omsorg for sitt folk. Jesaja fortsetter: «Gå opp på et høyt fjell, du kvinne som bringer godt budskap til Sion. Løft din røst, ja med kraft, du kvinne som bringer godt budskap til Jerusalem. Løft den. Vær ikke redd. Si til Judas byer: ’Her er deres Gud.’ Se, Den Suverene Herre Jehova, han kommer lik en som er sterk [med styrke, NW, fotnoten], og hans arm skal herske for ham. Se, hans belønning er med ham, og den lønn han betaler, er foran ham. Som en hyrde skal han gjete sin flokk. Med sin arm skal han samle lammene; og ved sin barm skal han bære dem. Dem som gir die, skal han føre med varsomhet.» — Jesaja 40: 9⁠—11.

¹³ I bibelsk tid var det vanlig at kvinnene feiret en seier ved å rope ut eller synge det gode budskap om slag som var vunnet, eller om en kommende befrielse. (1. Samuelsbok 18: 6, 7; Salme 68: 11) Jesaja viser profetisk at det er et godt budskap for de landflyktige jødene som fryktløst kan ropes ut fra fjelltoppene, nemlig at Jehova skal føre sitt folk tilbake til deres elskede by, Jerusalem. De kan stole på det, for Jehova skal komme «med styrke». Det er derfor ingenting som kan hindre ham i å oppfylle sitt løfte.

14. a) Hvordan illustrerer Jesaja Jehovas omsorg for sitt folk? b) Hvilket eksempel illustrerer den kjærlige omsorg hyrder har for sauene sine? (Se rammen på side 405.)

¹⁴ Denne sterke Gud har imidlertid også en mild side. Jesaja kommer med en hjertevarmende beskrivelse av hvordan Jehova skal lede sitt folk tilbake til deres hjemland. Jehova er som en kjærlig hyrde som samler lammene og bærer dem «ved sin barm». Ordet «barm» her sikter tydeligvis til de øverste kappefoldene. Det var her hyrdene av og til bar nyfødte lam som ikke klarte å holde følge med flokken. (2. Samuelsbok 12: 3) En slik vakker beskrivelse hentet fra hyrdegjerningen understreker uten tvil overfor Jehovas landflyktige folk at han har kjærlig omsorg for dem. De kan stole på at en slik sterk, men likevel øm og omsorgsfull Gud vil oppfylle det han har lovt!

15. a) Når kom Jehova «med styrke», og hvem er den ’arm som hersker for ham’? b) Hvilket godt budskap må forkynnes fryktløst?

¹⁵ Jesajas ord har stor profetisk betydning for vår tid. I 1914 kom Jehova «med styrke» og opprettet sitt rike i himmelen. Den ’arm som hersker for ham’, er hans Sønn, Jesus Kristus, som han har innsatt på hans himmelske trone. I 1919 utfridde Jehova sine salvede tjenere på jorden av trelldommen under Babylon den store og gikk i gang med en fullstendig gjenopprettelse av den rene tilbedelse av seg som den levende og sanne Gud. Dette er et godt budskap som må forkynnes fryktløst, som om det ble ropt ut fra fjelltoppene for å bli hørt vidt og bredt. La oss da oppløfte vår røst og frimodig gjøre andre kjent med at Jehova Gud har gjenopprettet den rene tilbedelse på jorden!

16. På hvilken måte leder Jehova sitt folk i dag, og hvem er det et eksempel for?

¹⁶ Ordene i Jesaja 40: 10, 11 har ytterligere praktisk verdi for oss som lever nå. Det er oppmuntrende å se den omsorgsfulle måten Jehova leder sitt folk på. Akkurat som en hyrde som forstår hva hver enkelt sau har behov for — deriblant de små lammene, som ikke klarer å holde tritt med de andre — forstår Jehova hvilke begrensninger hver enkelt av hans trofaste tjenere har. Som en omsorgsfull Hyrde er Jehova dessuten et eksempel for kristne hyrder. De eldste må ha kjærlig omsorg for hjorden, slik Jehova har. De må alltid huske hvordan Jehova ser på hvert enkelt medlem av hjorden, «som han kjøpte med blodet av sin egen Sønn». — Apostlenes gjerninger 20: 28.

Allmektig og allvis

17, 18. a) Hvorfor kan de landflyktige jødene ha tillit til løftet om at de skal få dra hjem? b) Hvilke spørsmål reiser Jesaja?

¹⁷ De landflyktige jødene kan ha tillit til løftet om at de skal få dra hjem, fordi Gud er allmektig og allvis. Jesaja sier: «Hvem har målt vannene i sin hule hånd og med et fingerspann tatt mål av himlene, og hvem har holdt jordens støv i et mål eller veid fjellene ved hjelp av viseren på en vekt, og høydene på vektskålene? Hvem har tatt mål av Jehovas ånd, og hvem kan som hans rådgiver gjøre ham kjent med noe? Hvem rådførte han seg med så noen kunne gi ham forstand, eller hvem lærer ham om rettens sti eller lærer ham kunnskap eller gjør ham kjent med den virkelige forstands vei?» — Jesaja 40: 12⁠—14.

¹⁸ Dette er spørsmål som de landflyktige jødene kan grunne på med ærefrykt. Kan mennesker snu tidevannet? Selvsagt ikke! Men for Jehova er de store havene på jorden som en vanndråpe i hånden.b Kan små, skrøpelige mennesker ta mål av stjernehimmelen eller veie fjellene og høydene? Nei! Men Jehova måler himlene like lett som et menneske kanskje tar mål av en gjenstand med et fingerspann — avstanden mellom spissen på tommelen og spissen på lillefingeren når hånden er spent ut. Gud kan veie fjell og høyder på vektskåler. Kan selv de viseste mennesker gi Gud råd under de nåværende forhold eller si til ham hva han skal gjøre i framtiden? Absolutt ikke!

19, 20. Hvilke malende bilder bruker Jesaja for å framheve Jehovas storhet?

¹⁹ Hva med jordens mektige nasjoner? Kan de stå Gud imot når han oppfyller sitt løftes ord? Jesaja svarer på dette ved å beskrive nasjonene på følgende måte: «Se, nasjonene er som en dråpe fra et spann; og som et tynt støvlag på vektskålene er de blitt regnet. Se, øyene løfter han som om de bare var fint støv. Ikke engang Libanon er nok til å holde en ild brennende, og dets ville dyr er ikke nok til et brennoffer. Alle nasjonene er som intet framfor ham; som ingenting og som noe uvirkelig er de blitt regnet av ham.» — Jesaja 40: 15⁠—17.

²⁰ For Jehova er hele nasjoner som en dråpe vann som faller fra et spann. De er ikke noe mer enn fint støv som legger seg på en vekt, og som ikke gir noe utslag.c Sett at noen bygde et stort alter og brukte alle trærne på fjellene i Libanon til ved på alteret. Og sett at de frambar alle de dyrene som holdt til på disse fjellene, som brennoffer. Ikke engang et slikt offer ville være Jehova verdig. Og som om det bildet som er brukt så langt, ikke er tilstrekkelig, tyr Jesaja til en enda sterkere uttalelse — alle nasjonene er «mindre enn ingenting» i Jehovas øyne. — Jesaja 40: 17, New Revised Standard Version.

21, 22. a) Hvordan understreker Jesaja at det ikke er noen som kan sammenlignes med Jehova? b) Hvilken konklusjon leder disse beskrivelsene til? c) Hvilken vitenskapelig korrekt uttalelse er nedskrevet av Jesaja? (Se rammen på side 412.)

²¹ For ytterligere å understreke at det ikke er noen som kan sammenlignes med Jehova, peker Jesaja på hvilken dårskap det er å lage avguder av gull, sølv og tre. Det er tåpelig å tro at en slik avgud kan representere ham «som bor over jordens sirkel», og som har makt over jordens innbyggere. — Les Jesaja 40: 18—24.

²² Alle disse levende beskrivelsene leder til én konklusjon — ikke noe kan hindre den allmektige, allvise og uforlignelige Jehova i å oppfylle sitt løfte. Jesajas ord må virkelig ha trøstet og styrket de landflyktige jødene i Babylon som lengtet etter å komme tilbake til sitt hjemland. Vi som lever nå, kan likeledes stole på at de løftene Jehova har gitt om vår framtid, vil bli oppfylt.

«Hvem har skapt disse ting?»

23. Hva er det som gjør at de landflyktige jødene kan fatte mot, og hva understreker Jehova med hensyn til seg selv?

²³ Det er også noe annet som det er oppmuntrende å tenke på for de landflyktige jødene. Han som har lovt å utfri dem, er han som har skapt alle ting, og som er Kilden til all dynamisk energi. For å understreke sin store kapasitet henleder Jehova oppmerksomheten på skaperverket: «’Hvem kan dere ligne meg med, så jeg skulle sidestilles med ham?’ sier Den Hellige. ’Løft deres øyne mot det høye og se. Hvem har skapt disse ting? Det er Han som fører deres hær fram, ja etter antall, og han kaller dem alle ved navn. På grunn av den veldige dynamiske energi og på grunn av hans store kraft savnes ikke én av dem.’» — Jesaja 40: 25, 26.

24. Hvordan viser Jehova at han er uten like?

²⁴ Israels Hellige henleder oppmerksomheten på stjernehimmelen for å vise at han er uten like. Lik en militær befalingsmann som mønstrer sine soldater, har Jehova kommandoen over stjernene. Hvis han skulle inspisere dem, ’ville ikke én av dem savnes’. Selv om stjernene er mange, kaller han hver enkelt ved navn, enten ved et særskilt navn eller ved en navnlignende betegnelse. Lik lydige soldater holder de seg på sin plass og opprettholder god orden, for deres Fører har en veldig ’dynamisk energi’ og ’stor kraft’. De landflyktige jødene kan derfor se tillitsfullt framover. Skaperen, som har kommandoen over stjernene, har den makt som må til for at han skal kunne holde sine tjenere oppe.

25. Hvordan kan vi reagere på den oppfordringen som er gjengitt i Jesaja 40: 26, og hva bør det føre til?

²⁵ Hvem av oss kan vel ignorere den oppfordringen som er gjengitt i Jesaja 40: 26: «Løft deres øyne mot det høye og se»? De oppdagelsene som astronomene i vår tid har gjort, har vist at stjernehimmelen er mye mer ærefryktinngytende enn den fortonte seg på Jesajas tid. Astronomer som studerer stjernene ved hjelp av sine kraftige teleskoper, anslår at det er 125 milliarder galakser i det synlige univers. Bare én av disse galaksene, Melkeveisystemet, skal ifølge noen beregninger inneholde over hundre milliarder stjerner! Det at vi vet det, bør føre til at vi i vårt hjerte får ærefrykt for vår Skaper og fullstendig tillit til hans løftes ord.

26, 27. Hvordan blir de landflyktige jødenes sinnsstemning beskrevet, og hva bør de vite?

²⁶ Jehova vet at alle årene i fangenskap vil legge en demper på de landflyktige jødenes sinnsstemning, så han inspirerer Jesaja til å skrive ned disse trosstyrkende ordene på forhånd: «Hvorfor sier du, Jakob, og utbryter du, Israel: ’Min vei er blitt skjult for Jehova; og min Gud, ham går min rett forbi’? Har du ikke fått kjennskap til det, eller har du ikke hørt det? Jehova, Skaperen av jordens ytterste ender, er en Gud til uavgrenset tid. Han blir ikke trett eller utmattet. Uransakelig er hans forstand.» — Jesaja 40: 27, 28.d

²⁷ Jesaja skriver ned Jehovas beskrivelse av hvordan de landflyktige i Babylon føler det, hundrevis av kilometer fra sitt hjemland. Noen tror at deres Gud ikke ser eller ikke vet om deres «vei» — deres vanskelige livsvilkår. De tror at Jehova stiller seg likegyldig til den urett de lider. De blir minnet om ting som de burde vite, om ikke ut fra personlig erfaring, så i hvert fall fra opplysninger som er blitt overlevert. Jehova er både i stand til og villig til å utfri sitt folk. Han er den evige Gud og hele jordens Skaper. Han er fremdeles i besittelse av den makt og styrke han viste ved skapelsen, og ikke engang det mektige Babylon er for mektig for ham. En slik Gud kan ikke bli trett og svikte sitt folk. Hans folk bør ikke vente at de fullt ut skal kunne fatte det Jehova gjør, for hans forstand — eller innsikt, skjelneevne og oppfatningsevne — overgår det de kan forstå.

28, 29. a) Hvordan minner Jehova sitt folk om at han vil komme de trette til unnsetning? b) Hvilken illustrasjon blir brukt for å vise hvordan Jehova gir sine tjenere styrke?

²⁸ Gjennom Jesaja fortsetter Jehova å oppmuntre de fortvilte landflyktige: «Han gir den trette kraft; og den som er uten dynamisk energi, gir han full styrke i overflod. Gutter blir både trette og utmattet, og selv unge menn kommer visselig til å snuble, men de som håper på Jehova, skal få ny kraft. De skal stige opp med vinger som ørner. De skal løpe og ikke bli utmattet; de skal gå og ikke bli trette.» — Jesaja 40: 29⁠—31.

²⁹ Når Jehova nevner behovet for å gi den trette kraft, kan det være at han tenker på den anstrengende hjemreisen som ligger foran de landflyktige. Jehova minner sitt folk om at det er karakteristisk for ham å komme de utmattede til unnsetning når de vender seg til ham for å få støtte. Selv de mest energiske — «gutter» og «unge menn» — kan bli trette og svekket og snuble av utmattelse. Men Jehova har lovt å gi kraft til dem som stoler på ham — ny kraft til å løpe og gå. For å illustrere den kraft Jehova gir sine tjenere, blir ørnens tilsynelatende uanstrengte flukt nevnt. Ørnen er en sterk fugl som kan holde seg svevende i timevis.e Ettersom de landflyktige jødene kan regne med at Jehova skal støtte dem, har de ingen grunn til å fortvile.

30. Hvordan kan de sanne kristne i vår tid finne trøst i de avsluttende versene i Jesaja, kapittel 40?

³⁰ Disse avsluttende versene i Jesaja, kapittel 40, inneholder trøstende ord til de sanne kristne som lever nå i de siste dager for denne onde ordning. I betraktning av alt det presset og alle de problemene som kan gjøre oss motløse, er det godt å vite at vår Gud legger merke til de vanskelighetene og den urettferdigheten vi blir utsatt for. Vi kan være forvisset om at han som har skapt alle ting, han hvis «forstand er umålelig», vil råde bot på all urettferdighet til sin fastsatte tid og på sin måte. (Salme 147: 5, 6) Vi trenger ikke å holde ut i egen kraft. Jehova, som har uuttømmelige ressurser, kan gi sine tjenere kraft — den «kraft som er over det normale» — i vanskelige tider. — 2. Korinter 4: 7.

31. Hvilket løfte som utstrålte lys for de jødiske fangene i Babylon, inneholdt Jesajas profeti, og hva kan vi ha absolutt tillit til?

³¹ Tenk på disse jødiske fangene i Babylon på 500-tallet f.v.t. Hundrevis av kilometer borte lå deres elskede by, Jerusalem, øde og dens tempel i ruiner. For dem inneholdt Jesajas profeti et trøsterikt løfte som gav lys og håp — Jehova skulle føre dem tilbake til deres hjemland! I 537 f.v.t. førte Jehova sitt folk hjem og beviste derved at han oppfyller sine løfter. Vi kan også stole helt og fullt på Jehova. Hans løfter om Riket, som blir så vakkert uttrykt i Jesajas profeti, kommer til å bli oppfylt. Det er et godt budskap — et budskap som utstråler lys for hele menneskeheten!

[Fotnoter]

[Ramme/bilde på sidene 404 og 405]

Jehova, en kjærlig hyrde

Jesaja sammenligner Jehova med en kjærlig hyrde som bærer lammene ved sin barm. (Jesaja 40: 10, 11) Jesaja henter tydeligvis sin illustrasjon fra det virkelige liv. En som i nyere tid har iakttatt hyrder i skråningene på Hermon-fjellet i Midtøsten, forteller: «Hver hyrde holdt nøye øye med flokken sin. Når han fant et nyfødt lam, la han det i foldene i sin . . . kappe, for det ville være for svakt til å følge moren. Når han hadde fått favnen full, la han andre lam over skuldrene og holdt dem i føttene, eller han la dem i en sekk eller en kurv på ryggen til et esel til de ble i stand til å følge moren.» Er det ikke oppmuntrende å vite at vi tjener en Gud som har en slik kjærlig omsorg for sitt folk?

[Ramme/bilde på side 412]

Hvilken form har jorden?

I oldtiden trodde folk flest at jorden var flat. Men så tidlig som på 500-tallet f.v.t. framsatte den greske filosofen Pythagoras den teori at jorden er rund. Hele 200 år før Pythagoras framsatte sin teori, kom imidlertid profeten Jesaja med denne klare uttalelsen: «Det er En som bor over jordens sirkel.» (Jesaja 40: 22) Det hebraiske ordet chugh, som her er oversatt med «sirkel», kan også gjengis med «kule». Det er bare et kuleformet legeme som ser ut som en sirkel uansett hvilken vinkel en ser det fra.f Profeten Jesaja var følgelig langt forut for sin tid da han skrev ned en uttalelse som er vitenskapelig korrekt og upåvirket av oldtidens myter.

[Fotnote]

[Bilde på side 403]

Johannes døperen var en røst ’som ropte i ødemarken’