Guds Ord består til evig tid
«Vår Guds ord vil bestå til uavgrenset tid.» — JESAJA 40: 8.
1. a) Hva menes med «vår Guds ord»? b) Hvordan er menneskers løfter, sammenlignet med Guds ord?
MAN kan ha lett for å stole på løfter som kommer fra framstående menn og kvinner. Men uansett hvor ønskverdige disse løftene måtte virke for dem som lengter etter en bedre lodd i livet, er de bare som visnende blomster sammenlignet med vår Guds ord. (Salme 146: 3, 4) For over 2700 år siden inspirerte Jehova Gud profeten Jesaja til å skrive: «Alt kjød er grønt gress, og all deres kjærlige godhet er som blomsten på marken. Det grønne gress har tørket bort, blomsten har visnet; men vår Guds ord vil bestå til uavgrenset tid.» (Jesaja 40: 6, 8) Hva er dette «ord», som består? Det er Guds utsagn om hans hensikt. I dag har vi dette «ord» i skriftlig form i Bibelen. — 1. Peter 1: 24, 25.
2. Til tross for hvilke holdninger og handlinger oppfylte Jehova sitt ord om Israel og Juda i gammel tid?
2 De som levde i det gamle Israel, fikk erfare at det som Jesaja skrev, var sant. Jehova forutsa gjennom sine profeter at på grunn av grov troløshet mot ham skulle først innbyggerne i tistammeriket Israel og deretter innbyggerne i tostammeriket Juda bli ført i landflyktighet. (Jeremia 20: 4; Amos 5: 2, 27) Selv om de forsøkte å hindre at Jehovas ord ble oppfylt, ved å forfølge og til og med drepe Jehovas profeter, brenne en bokrull som inneholdt hans advarselsbudskap, og vende seg til Egypt for å få militær hjelp, gikk det slik som Jehova hadde forutsagt. (Jeremia 36: 1, 2, 21—24; 37: 5—10; Lukas 13: 34) Guds løfte om at en rest av angrende jøder skulle få vende tilbake til sitt land, gikk også i oppfyllelse på en bemerkelsesverdig måte. — Jesaja, kapittel 35.
3. a) Hvilke løfter som Jesaja skrev ned, er av særlig interesse for oss? b) Hvorfor er du overbevist om at disse profetiene virkelig kommer til å gå i oppfyllelse?
3 Gjennom Jesaja kom Jehova dessuten med forutsigelser om et rettferdig styre over menneskeheten ved Messias, om utfrielse av synd og død og om et paradis på jorden. (Jesaja 9: 6, 7; 11: 1—9; 25: 6—8; 35: 5—7; 65: 17—25) Kommer også disse profetiene til å gå i oppfyllelse? Ja, uten skygge av tvil! Profetiene kommer fra «Gud, som ikke kan lyve». Han lot sitt profetiske ord bli nedskrevet til gagn for oss, og han har sørget for at det er blitt bevart. — Titus 1: 2; Romerne 15: 4.
4. Hvordan kan vi med rette si at Guds ord er «levende», selv om originalhåndskriftene til Bibelen ikke er bevart?
4 Jehova har ikke bevart originalhåndskriftene, hvor hans skribenter skrev disse profetiene. Men hans «ord», hans erklærte hensikt, har vist seg å være et levende ord. Gjennomføringen av hans hensikt skrider fram, uten at noen kan hindre det, og imens blir det åpenbart hvilke tanker og motiver de har som blir berørt av den i sitt liv. (Hebreerne 4: 12) De historiske vitnesbyrd viser dessuten at bevaringen og oversettingen av de inspirerte skrifter har skjedd ved guddommelig forsyn.
Når det ble gjort forsøk på å ødelegge Guds Ord
5. a) Hvordan prøvde en syrisk konge å ødelegge De hebraiske skrifter? b) Hvorfor mislyktes han?
5 Mer enn én gang har herskere forsøkt å ødelegge de inspirerte skrifter. I 168 f.v.t. reiste den syriske kongen Antiokhos Epifanes (se illustrasjon på side 10) et alter for Zevs i det templet som var innviet til Jehova. Han fikk også tak i ’lovbøkene’. Han brente dem og erklærte at alle som var i besittelse av slike skrifter, ville bli drept. Selv om han brente mange eksemplarer i Jerusalem og Judea, kunne han ikke fjerne Skriftene fullstendig. Det fantes kolonier av jøder rundt omkring i mange land på den tiden, og hver synagoge hadde sin egen samling av skriftruller. — Jevnfør Apostlenes gjerninger 13: 14, 15.
6. a) Hvilke iherdige forsøk ble gjort på å ødelegge de hellige skriftene som de første kristne brukte? b) Hvordan gikk det?
6 I 303 e.v.t. befalte likeledes den romerske keiseren Diokletian at kristne forsamlingshus skulle rives, og at de kristnes skrifter skulle fortæres av ild. Denne ødeleggelsen fortsatte i ti år. Enda så kraftig forfølgelsen var, klarte ikke Diokletian å utrydde kristendommen, og Gud tillot heller ikke at keiserens menn ødela samtlige avskrifter av en eneste del av hans inspirerte Ord. Men ved sin reaksjon på utbredelsen og forkynnelsen av Guds Ord avslørte motstanderne hva som bodde i deres hjerte. De viste at de var forblindet av Satan og gjorde hans vilje. — Johannes 8: 44; 1. Johannes 3: 10—12.
7. a) Hvilke forsøk ble gjort på å hindre folk i Vest-Europa i å tilegne seg bibelkunnskap? b) Hva ble likevel utrettet hva oversettelse og distribuering angår?
7 Det var også på andre måter det ble gjort forsøk på å hindre at bibelkunnskapen ble utbredt blant folk. Da latin døde ut som dagligspråk, var det ikke hedenske herskere som aktivt motarbeidet oversettingen av Bibelen til forskjellige folkespråk, men personer som hevdet at de var kristne — pave Gregor VII (1073—85) og pave Innocens III (1198—1216). I et forsøk på å stoppe munnen på dem som var uenige i kirkens myndighet, utstedte det katolske kirkemøtet i Toulouse i Frankrike i 1229 et dekret som forbød lekfolk å være i besittelse av bøker fra Bibelen på det alminnelige folkespråket. Ved hjelp av inkvisisjonen gikk man aggressivt inn for å håndheve dette dekretet. Men etter 400 år med inkvisisjonen hadde personer som elsket Guds Ord, oversatt hele Bibelen til omkring 20 språk pluss noen dialekter, i tillegg til at de hadde oversatt store deler av den til ytterligere 16 språk. De distribuerte trykte utgaver av disse oversettelsene.
8. Hva var det som skjedde i Russland i forrige århundre med hensyn til oversettelse og distribuering av Bibelen?
8 Det var ikke bare den romersk-katolske kirke som forsøkte å hindre alminnelige mennesker i å lese Bibelen. I begynnelsen av 1800-tallet oversatte Pavskij, en professor ved St. Petersburg teologiske høyskole, Matteus’ evangelium fra gresk til russisk. Andre bøker i De kristne greske skrifter ble også oversatt til russisk, og Pavskij var utgiver. Disse fikk stor utbredelse fram til 1826, da tsaren som følge av manipulering fra geistlig hold plasserte Det russiske bibelselskap under ledelse av den russisk-ortodokse kirkes «hellige synode», som så satte en stopper for bibelselskapets virksomhet. Senere oversatte Pavskij De hebraiske skrifter fra hebraisk til russisk. Omtrent samtidig oversatte også Makarios, en arkimandritt i den ortodokse kirke, De hebraiske skrifter fra hebraisk til russisk. Begge to ble straffet for sitt arbeid, og oversettelsene deres ble lagt i kirkens arkiver. Kirken var fast bestemt på at Bibelen skulle fortsette å være på gammelslavisk, et språk som vanlige mennesker på den tiden verken kunne lese eller forstå. Det var først da folks bestrebelser for å skaffe seg bibelkunnskap ikke lenger kunne undertrykkes, at den «hellige synode» i 1856 laget sin egen oversettelse. Det ble gjort etter retningslinjer som var nøye uttenkt med tanke på at formuleringene i oversettelsen skulle harmonere med kirkens lære. I forbindelse med utbredelsen av Guds Ord ble det følgelig helt klart at de religiøse lederne hadde en holdning som ikke stemte med det de forsøkte å gi inntrykk av. Det avslørte deres ord og gjerninger. — 2. Tessaloniker 2: 3, 4.
Guds Ord beskyttes mot forvanskninger
9. Hvordan viste noen bibeloversettere at de hadde kjærlighet til Guds Ord?
9 Blant dem som oversatte Skriftene og laget avskrifter av dem, var det menn som virkelig elsket Guds Ord og gjorde seg oppriktige bestrebelser for å gjøre det tilgjengelig for alle. William Tyndale led martyrdøden (i 1536) for det han gjorde for å få Bibelen oversatt til engelsk. Francisco de Enzinas ble fengslet av den katolske inkvisisjonen (etter 1544) fordi han oversatte og utgav De kristne greske skrifter på spansk. Med fare for sitt eget liv oversatte Robert Morrison Bibelen til kinesisk (fra 1807 til 1818).
10. Hvilke eksempler viser at det fantes oversettere som var motivert av andre ting enn kjærlighet til Guds Ord?
10 Det hendte imidlertid at andre ting enn kjærlighet til Guds Ord påvirket avskriveres og oversetteres arbeid. Vi skal nevne fire eksempler: (1) Samaritanene bygde et tempel på fjellet Garisim som en konkurrent til templet i Jerusalem. Til støtte for det ble det laget et innskudd i teksten i den samaritanske Pentateuken i 2. Mosebok 20: 17. Det ble føyd til et bud som skulle gi inntrykk av å høre med til De ti bud, og som gikk ut på at man skulle bygge et steinalter på Garisim og frambære ofre der. (2) Den første som oversatte Daniels bok til den greske oversettelsen Septuaginta, tok seg friheter i sine gjengivelser. Han føyde til uttalelser som han mente ville forklare eller forbedre det som stod i den hebraiske teksten. Og han utelot detaljer som han mente at leserne ikke ville godta. Da han oversatte profetien om tidspunktet for Messias’ komme, som vi finner i Daniel 9: 24—27, forandret han på den tidsperioden som nevnes, og føyde til noen ord, byttet ut noen ord og snudde om på noen ord. Etter alt å dømme gjorde han dette for å få det til å se ut som om profetien forsvarte makkabeernes kamp. (3) På 300-tallet etter vår tidsregning ble det skrevet en latinsk avhandling der ordene «i himmelen: Faderen, Ordet og den hellige ånd, og disse tre er ett» var med som om de var et sitat fra 1. Johannes 5: 7. Det var øyensynlig en altfor ivrig tilhenger av treenighetslæren som skrev dette. Senere ble denne passasjen føyd til i selve teksten til et latinsk bibelhåndskrift. (4) Ludvig XIII (1610—43) av Frankrike gav Jacques Corbin tillatelse til å oversette Bibelen til fransk for å oppveie protestantenes virksomhet. Med dette formålet i tankene laget Corbin tilføyelser i teksten noen steder. Et eksempel er Apostlenes gjerninger 13: 2, der han omtaler «messens hellige offer».
11. a) Hvordan kunne Guds Ord bestå, når noen oversettere var uærlige? b) Hvor stort er materialet av gamle håndskrifter, som viser hva som opprinnelig stod i Bibelen? (Se rammen.)
11 Jehova hindret ikke slik forvanskning av sitt Ord, og dette forandret heller ikke hans hensikt. Hvilke følger fikk det? Det at det ble tilføyd noe om Garisim, fikk ikke samaritanenes religion til å bli det middel Gud brukte for å velsigne menneskeheten. Det beviste tvert imot at selv om samaritanenes religion gav seg ut for å være i overensstemmelse med Pentateuken, kunne man ikke stole på at den framholdt sannheten. (Johannes 4: 20—24) Forvanskningen av ordlyden i Septuaginta hindret ikke Messias i å komme på det tidspunkt som var forutsagt gjennom profeten Daniel. Og selv om Septuaginta var i bruk i det første århundre, var jødene etter alt å dømme vant til å høre Skriftene opplest på hebraisk i synagogene sine. Som følge av det ’gikk folket i forventning’ da tiden for oppfyllelsen av profetien nærmet seg. (Lukas 3: 15) Når det gjelder det som ble tilføyd i 1. Johannes 5: 7 for å støtte treenighetslæren, og det som ble tilføyd i Apostlenes gjerninger 13: 2 for å støtte læren om messen, så forandret ikke disse tilføyelsene på hva som er sant. Og med tiden ble bedragene fullstendig avslørt. Det finnes en mengde bibelhåndskrifter på grunnspråkene. Det gjør at man kan kontrollere riktigheten av enhver oversettelse.
12. a) Hvilke alvorlige forandringer gjorde noen bibeloversettere? b) Hvor vidtrekkende var disse forandringene?
12 Andre forsøk på å forandre Skriftene innebar mer enn at noen få vers fikk ny ordlyd. De utgjorde et angrep på den sanne Guds identitet. Selve typen forandringer og omfanget av dem viste tydelig at de ble foretatt under påvirkning av noen som var langt mektigere enn noe enkeltmenneske eller noen menneskelig organisasjon — ja, det var tydelig at Jehovas erkefiende, Satan Djevelen, øvde sin innflytelse. Oversettere og avskrivere som gav etter for denne påvirkningen — noen med stor iver, andre motvillig — begynte å fjerne Guds personlige navn, Jehova, fra hans inspirerte Ord de flere tusen gangene som det forekom i teksten. På et tidlig tidspunkt var det noen oversettelser fra hebraisk til andre språk som utelot Guds navn helt og holdent eller bare beholdt navnet noen få steder. Det gjaldt for eksempel oversettelser til gresk, latin, tysk, engelsk, italiensk og nederlandsk. Guds navn ble også fjernet fra avskrifter av De kristne greske skrifter.
13. Hvorfor ble ikke Guds navn fjernet fra menneskets minne, når det ble gjort så mange forsøk på å forandre Bibelen?
13 Men Guds strålende navn ble ikke utslettet fra menneskets minne. Noen som oversatte De hebraiske skrifter til spansk, portugisisk, tysk, engelsk, fransk og mange andre språk, gikk fram på ærlig vis og beholdt Guds navn. På 1500-tallet hadde Guds personlige navn også begynt å dukke opp igjen i forskjellige hebraiske oversettelser av De kristne greske skrifter; på 1700-tallet på tysk og på 1800-tallet på kroatisk og engelsk. Selv om folk prøver å skyve Guds navn til side, vil «Jehovas dag» komme, da ’nasjonene skal kjenne at han er Jehova’. Dette er Guds erklærte hensikt, og den vil ikke slå feil. — 2. Peter 3: 10; Esekiel 38: 23; Jesaja 11: 9; 55: 11.
Budskapet når ut til jordens ender
14. a) Hvor mange europeiske språk var Bibelen blitt trykt på i begynnelsen av vårt århundre, og hva førte det til? b) Hvor mange afrikanske språk forelå Bibelen på ved utgangen av 1914?
14 Ved inngangen til det 20. århundre ble Bibelen allerede trykt på 94 europeiske språk. Europeere som studerte Bibelen, ble klar over at det ville skje store omveltninger i verden i og med at hedningenes tider skulle ende i 1914, og det skjedde virkelig! (Lukas 21: 24) Før det epokegjørende året 1914 var over, var hele Bibelen eller deler av den blitt utgitt på 157 afrikanske språk i tillegg til de utbredte språkene engelsk, fransk og portugisisk. Dermed var grunnlaget lagt for å lære ydmyke mennesker i de mange forskjellige stammene og etniske gruppene i Afrika bibelske sannheter som kunne gjøre dem åndelig frie.
15. I hvilken utstrekning fantes Bibelen på de språkene som blir talt på den vestlige halvkule, da de siste dager begynte?
15 Da verden gikk inn i de forutsagte siste dager, hadde Bibelen også fått stor utbredelse i Nord-, Sør- og Mellom-Amerika og Vestindia. Innvandrere fra Europa hadde tatt med seg Bibelen på alle sine ulike språk. Et omfattende program for bibelsk undervisning ble satt i gang ved at de internasjonale bibelstudenter, som Jehovas vitner var kjent som den gangen, holdt offentlige foredrag og distribuerte bibelsk litteratur vidt og bredt. Dessuten hadde bibelselskaper allerede sørget for at Bibelen ble trykt på 57 andre språk til gagn for de innfødte befolkningsgruppene i denne delen av verden.
16, 17. a) Hvor stor utbredelse hadde Bibelen fått da tiden var inne til at det gode budskap skulle forkynnes over hele verden? b) Hvordan har Bibelen vist at den kan bestå, og at den har stor påvirkningskraft?
16 Da tiden var inne til at det gode budskap skulle forkynnes over hele verden før ’enden skulle komme’, var Bibelen heller ingen ukjent bok for dem som bodde i Asia og på stillehavsøyene. (Matteus 24: 14) Den ble allerede utgitt på 232 språk som er karakteristiske for den delen av verden. I noen av tilfellene var det hele Bibelen som var oversatt, mens mange utgaver var oversettelser av De kristne greske skrifter, og på andre språk fantes det bare én av Bibelens bøker.
17 Det var tydelig at det ikke bare var som museumsgjenstand Bibelen hadde overlevd. Av alle bøker som fantes, var dette den boken som var oversatt til flest språk og hadde fått størst utbredelse. Dette vitnet om at den hadde Guds godkjennelse. Derfor ville det som står i den, gå i oppfyllelse. Dens lære og Guds ånd, som stod for nedskrivningen av den, hadde også en varig virkning på folks liv i mange land. (1. Peter 1: 24, 25) Men det var mer i vente — mye mer.
Husker du?
◻ Hva er det «vår Guds ord» som består til evig tid?
◻ Hvilke forsøk er blitt gjort på å ødelegge Bibelen, og hva har det ført til?
◻ Hvordan er bibelteksten blitt beskyttet?
◻ Hvordan har Guds utsagn om hans hensikt vist seg å være et levende ord?
[Ramme på side 12]
Vet vi egentlig hva som opprinnelig stod i Bibelen?
Omkring 6000 hebraiske håndskrifter bekrefter innholdet i De hebraiske skrifter. Noen få av disse skriver seg fra førkristen tid. Minst 19 bevarte håndskrifter til hele samlingen av De hebraiske skrifter er datert til tiden før boktrykkerkunsten med løse typer ble oppfunnet. Dessuten finnes det fra samme tidsperiode oversettelser til 28 andre språk.
Når det gjelder De kristne greske skrifter, er det blitt katalogisert omkring 5000 håndskrifter på gresk. Et av dem er datert til før 125 e.v.t., det vil si bare noen år etter at originalhåndskriftet var skrevet. Og det finnes noen fragmenter som man mener er betraktelig eldre. For 22 av de 27 inspirerte bøkenes vedkommende finnes det fra 10 til 19 fullstendige håndskrifter i uncialskrift. Den boken i denne delen av Bibelen som har færrest fullstendige uncialhåndskrifter — Åpenbaringen — har tre. Et håndskrift som inneholder alle bøkene i De kristne greske skrifter, skriver seg fra 300-tallet.
Ingen annen oldtidslitteratur er så godt bevitnet av dokumenter fra gammel tid.