Lær Jehova å kjenne gjennom hans Ord

«Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus.» — JOHANNES 17: 3.

 1, 2. a) Hvordan blir ordene «kjenne» og «kunnskap» brukt i Bibelen? b) Hvilke eksempler viser dette?

DET å kjenne noen i den forstand at man er en bekjent av vedkommende, eller det å ha overfladisk kunnskap om noe har en svakere betydning enn ordene «kjenne» og «kunnskap» slik de blir brukt i Bibelen. I Bibelen blir disse ordene brukt om «det å kjenne gjennom erfaring», et kjennskap som er et uttrykk for «et tillitsforhold mellom personer». (The New International Dictionary of New Testament Theology) Dette innbefatter også det å kjenne Jehova gjennom en av hans spesielle handlinger, slik det framgår av de mange eksemplene i Esekiels bok som går ut på at Gud henviste til fullbyrdelsen av sine dommer mot dem som handlet urett, og erklærte: «De skal kjenne at jeg er [Jehova].» — Esekiel 38: 23, EN.

² De forskjellige måtene ordene «kjenne» og «kunnskap» blir brukt på, kan belyses med noen eksempler. Jesus sa: «Jeg har aldri kjent dere» til mange som hevdet at de hadde handlet i hans navn. Han mente med det at han aldri hadde hatt noe med dem å gjøre. (Matteus 7: 23) I 2. Korinter 5: 21 står det at Kristus «ikke kjente synd». Det betyr ikke at han ikke var oppmerksom på at det fantes synd. Det betyr derimot at han ikke hadde noen personlig befatning med synd. Da Jesus sa: «Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg [at de kjenner deg, NO], den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus», innebar det likeledes mer enn bare det å vite noe om Gud og Kristus. — Jevnfør Matteus 7: 21.

 3. Hvilken egenskap som Jehova har, viser at han er den sanne Gud?

³ Mange av Jehovas egenskaper kan vi bli kjent med gjennom hans Ord, Bibelen. En av dem er hans evne til å komme med nøyaktige profetier. Denne evnen blir holdt fram som et kjennetegn på den sanne Gud. «La dem komme og kunngjøre oss det som siden skal skje. Fortell oss hva som før har hendt [de første ting — hva de var, NW], så vi kan merke oss det! Eller la oss få høre hva som skal komme, så vi kan vite hva utgangen blir! Kunngjør det som en gang skal hende, så vi kan skjønne [vite, EN] at dere er guder!» (Jesaja 41: 22, 23) Jehova forteller i sitt Ord hva som var de første ting i forbindelse med skapelsen av jorden og livet på den. Han fortalte lang tid i forveien hva som senere skulle skje, og det skjedde. Og selv nå lar han oss «få høre hva som skal komme», spesielt det som skal hende nå i de «siste dager». — 2. Timoteus 3: 1—5, 13; 1. Mosebok 1: 1—30; Jesaja 53: 1—12; Daniel 8: 3—12, 20—25; Matteus 24: 3—21; Åpenbaringen 6: 1—8; 11: 18.

 4. Hvordan har Jehova brukt sin makt, og hvordan skal han bruke den?

⁴ Jehova har også makt. Den kommer tydelig til uttrykk i himmelrommet, hvor stjernene virker som store fusjonsovner som slynger ut lys og varme. Når opprørske mennesker eller engler utfordrer Jehovas overherredømme, benytter han sin makt som en «stridsmann» og forsvarer sitt gode navn og sine rettferdige normer. Ved slike anledninger nøler han ikke med å utløse ødeleggende krefter, noe han for eksempel gjorde da han sendte vannflommen på Noahs tid, da han ødela Sodoma og Gomorra, og da han befridde israelittene ved å føre dem gjennom Rødehavet. (2. Mosebok 15: 3—7; 1. Mosebok 7: 11, 12, 24; 19: 24, 25) Om ikke lenge vil Gud benytte sin makt til å «knuse Satan under deres føtter». — Romerne 16: 20.

 5. Hvilken egenskap har Jehova i tillegg til makt?

⁵ Men selv om han har denne ubegrensede makt, viser han også ydmykhet. I Salme 18: 36, 37 (EN) heter det: «Din mildhet [ydmykhet, NW] gjør meg stor. Du gjør rommet vidt for mine skritt under meg.» Guds ydmykhet får ham til å ’skue ned i det dype, i himmelen og på jorden’ og til å ’reise de ringe opp av støvet og løfte de fattige fra asken’. — Salme 113: 6, 7.

 6. Hvilken av Jehovas egenskaper redder liv?

⁶ Den barmhjertighet Jehova viser gjennom sine handlinger overfor menneskene, redder liv. Tenk på den barmhjertighet han viste Manasse ved å tilgi ham til tross for at han hadde begått forferdelige ugjerninger. Jehova sier: «Om den ugudelige sier jeg: ’Han skal dø.’ Men så vender han kanskje om fra sin synd og gjør det som er rett og riktig. Ingen av de syndene han gjorde, skal legges ham til last. Når han gjør det som er rett og rettferdig, skal han leve.» (Esekiel 33: 14, 16; 2. Krønikebok 33: 1—6, 10—13) Jesus etterlignet Jehova da han kom med sin oppfordring om å tilgi 77 ganger, ja, gjerne sju ganger på samme dag. — Salme 103: 8—14; Matteus 18: 21, 22; Lukas 17: 4.

En Gud som har følelser

 7. Hvordan skiller Jehova seg fra de greske guder, og hvilket enestående privilegium kan vi ha?

⁷ Greske filosofer, for eksempel epikureerne, trodde på guder, men de mente at gudene var for langt borte fra jorden til å interessere seg for menneskene eller bry seg om deres følelser. Da var forholdet et helt annet mellom Jehova og hans trofaste vitner! «[Jehova] har godvilje for sitt folk.» (Salme 149: 4) Onde mennesker før vannflommen fikk ham til å gremme seg og føle «sorg i sitt hjerte». Israelittene voldte ham sorg og krenket ham ved sin troløshet. Kristne kan også bedrøve Jehovas ånd ved å være ulydige, men de kan glede ham ved å være trofaste. Det er virkelig forunderlig å tenke på at små og ubetydelige mennesker på jorden kan få universets Skaper til å føle sorg eller glede. I betraktning av alt han gjør for oss, er det fantastisk at vi har det dyrebare privilegium å kunne glede ham! — 1. Mosebok 6: 6; Salme 78: 40, 41; Ordspråkene 27: 11; Jesaja 63: 10; Efeserne 4: 30.

 8. Hvordan benyttet Abraham sin frimodighet til å tale overfor Jehova?

⁸ Guds Ord viser at Jehovas kjærlighet lar oss ha stor «frimodighet i tale». (1. Johannes 4: 17) Legg merke til det som skjedde i Abrahams tilfelle da Jehova kom for å ødelegge Sodoma. Abraham sa til Jehova: «Vil du virkelig rive bort de rettferdige sammen med de ugudelige? Om det nå er femti rettferdige i byen? Vil du rive dem bort da? Vil du ikke spare stedet av hensyn til de femti rettferdige som er der? . . . Nei, det er ikke din vis! Han som er hele jordens dommer, skulle ikke han gjøre det som rett er?» Tenk å ordlegge seg slik overfor Gud! Men Jehova gikk med på å spare Sodoma hvis det fantes 50 rettferdige menn der. Abraham fortsatte og fikk tallet ned fra 50 til 20. Han ble engstelig for at han kanskje hadde vært for pågående, og sa: «[Jehova] må ikke bli harm om jeg taler en eneste gang til! Enn om det finnes bare ti?» Også dette gikk Jehova med på: «For de tis skyld skal jeg ikke ødelegge den.» — 1. Mosebok 18: 23—33.

 9. Hvorfor tillot Jehova at Abraham talte slik han gjorde, og hva kan vi lære av det?

⁹ Hvorfor tillot Jehova Abraham å være så frimodig og snakke til ham på denne måten? For det første var Jehova klar over den fortvilelsen Abraham følte. Han visste at Abrahams nevø Lot bodde i Sodoma, og Abraham var bekymret for hans sikkerhet. Dessuten var Abraham Guds venn. (Jakob 2: 23) Når noen snakker hardt til oss, forsøker vi da å forstå de følelsene som ligger bak ordene, og vise overbærenhet — spesielt hvis vedkommende er en venn som er utsatt for følelsesmessige påkjenninger av et eller annet slag? Er det ikke en trøst å vite at Jehova vil være forståelsesfull når vi gjør bruk av vår frimodighet til å tale, slik han var overfor Abraham?

10. Hvordan kan frimodighet til å tale være til hjelp for oss når vi ber?

¹⁰ Særlig når vi søker ham som den «som hører bønner», benytter vi oss av denne frimodighet til å tale ved at vi utøser vår sjel for ham når vi er nedtrykt og følelsesmessig ute av lage. (Salme 51: 19; 65: 3, 4) Selv om vi skulle mangle ord i slike situasjoner, vil det være slik at «ånden selv går i forbønn for oss med uuttalte sukk», og Jehova lytter. Han kan kjenne våre tanker: «Langt bortefra merker du mine tanker. Ja, før jeg har et ord på tungen, vet du det, [Jehova], fullt og helt.» Selv om det er slik, bør vi fortsette å be, lete og banke på. — Romerne 8: 26; Salme 139: 2, 4; Matteus 7: 7, 8.

11. Hva er det som viser at Jehova virkelig bryr seg om oss?

¹¹ Jehova er omsorgsfull. Han sørger for det livet han har skapt. «Alles øyne venter på deg, og du gir dem mat i rette tid. Du åpner din hånd og metter alt som lever, med det som godt er.» (Salme 145: 15, 16) Vi blir oppfordret til å legge merke til hvordan han før fuglene som holder til i buskene. Se på liljene på marken, hvor vakkert han kler dem. Jesus sa at Gud vil gjøre like mye for oss som for dem, og mer til. Hvorfor skulle vi da engste oss? (5. Mosebok 32: 10; Matteus 6: 26—32; 10: 29—31) I 1. Peter 5: 7 blir vi oppfordret til å ’kaste all vår bekymring på ham, for han har omsorg for oss’.

«Det nøyaktige bilde av selve hans vesen»

12, 13. Hvordan kan vi se og høre Jehova i tillegg til at vi ser ham gjennom hans skaperverk og de gjerninger som Bibelen forteller han har gjort?

¹² Vi kan se Jehova Gud gjennom hans skaperverk, og vi kan se ham ved å lese om hans gjerninger i Bibelen. Vi kan også se ham gjennom det som fortelles om Jesu Kristi ord og gjerninger. Dette sier Jesus selv i Johannes 12: 45: «Den som ser meg, ser også ham som har sendt meg.» Og i Johannes 14: 9 sier han likeledes: «Den som har sett meg, har også sett Faderen.» I Kolosserne 1: 15 sies det om Jesus: «Han er den usynlige Guds bilde.» Hebreerne 1: 3 kommer med følgende erklæring om Jesus: «Han er gjenskinnet av hans [Guds] herlighet og det nøyaktige bilde av selve hans vesen.»

¹³ Jehova sendte sin Sønn både for at han skulle tilveiebringe en løsepenge, og for at han i ord og gjerning skulle være et eksempel til etterfølgelse. I Johannes 12: 50 sier Jesus: «De ting jeg taler, taler jeg derfor slik som Faderen har sagt meg dem.» Han søkte ikke sin egen vilje, men han gjorde det Gud sa at han skulle gjøre. I Johannes 5: 30 sier han: «Jeg kan ikke gjøre noe som helst på eget initiativ.» — Johannes 6: 38.

14. a) Hva var det som vakte medfølelse hos Jesus? b) Hva var det ved Jesu måte å snakke på som fikk folk til å flokke seg om ham?

¹⁴ Jesus så mennesker som var spedalske, vanføre, døve, blinde og demonbesatte, og han traff folk som sørget over sine døde. Hans medlidenhet fikk ham til å helbrede syke og oppreise døde. Han så at folkeskarene var i en utsultet og forkommen tilstand åndelig talt, og han begynte å lære dem mye. Han lærte dem med ord som ikke bare var rette, men også velgjørende — ord som kom fra hjertet og gikk direkte til andres hjerte, som virket tiltrekkende på dem, som fikk dem til å komme tidlig til templet for å høre ham, som fikk dem til å følge etter ham og høre på ham med glede. De flokket seg om ham for å høre på ham, og de sa at «aldri har noe annet menneske talt på denne måten». De var slått av forundring over hans måte å undervise på. (Johannes 7: 46; Matteus 7: 28, 29; Markus 11: 18; 12: 37; Lukas 4: 22; 19: 48; 21: 38) Og når hans fiender stilte spørsmål for å fange ham i ord, kom han med motspørsmål og svar som brakte dem til taushet. — Matteus 22: 41—46; Markus 12: 34; Lukas 20: 40.

15. Hva var det sentrale tema i Jesu forkynnelse, og i hvilken grad engasjerte han andre til å gjøre det kjent?

¹⁵ Han forkynte at «himlenes rike er kommet nær», og oppfordret dem som hørte på ham, til å fortsette å ’søke riket først’. Han sendte andre ut for at de skulle forkynne at «himlenes rike er kommet nær», og ’gjøre disipler av mennesker av alle nasjonene’ og være vitner om Kristus «til den fjerneste del av jorden». I vår tid er det nesten fire og en halv million Jehovas vitner som vandrer i hans fotspor og gjør nettopp dette. — Matteus 4: 17; 6: 33; 10: 7; 28: 19; Apostlenes gjerninger 1: 8.

16. Hvordan ble Jehovas kjærlighet satt på en hard prøve, men hva førte den til for menneskene?

¹⁶ «Gud er kjærlighet» står det i 1. Johannes 4: 8. Denne fremtredende egenskapen hos Gud ble satt på den hardest tenkelige prøve da han sendte sin enbårne Sønn til jorden for å dø. De kvaler hans elskede Sønn led, og de inderlige bønner han bad til sin himmelske Far, må ha gått sterkt inn på Jehova, selv om Jesus fullstendig tilbakeviste Satans utfordrende påstand om at Jehova ikke kunne ha mennesker på jorden som ville bevare sin ulastelighet overfor ham under alvorlige prøvelser. Vi bør også verdsette storheten ved Jesu offer, for Gud sendte ham til jorden for at han skulle dø for oss. (Johannes 3: 16) Det var ingen lett og rask død han fikk. For at vi skal forstå hva dette kostet både Gud og Jesus, og dermed bli klar over storheten ved det offer de brakte for vår skyld, kan vi undersøke Bibelens beretning om det som skjedde.

17—19. Hva fortalte Jesus om den ildprøven han hadde foran seg?

¹⁷ Minst fire ganger forklarte Jesus for sine apostler hva han hadde i vente. Bare noen få dager før det skjedde, sa han: «Se, vi drar opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til overprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden og overgi ham til mennesker av nasjonene, og de skal gjøre narr av ham og spytte på ham og piske ham og drepe ham.» — Markus 10: 33, 34.

¹⁸ Det var en påkjenning for Jesus å tenke på det som ventet ham, for han var klar over hvor redselsfull romernes piskestraff var. Det var festet metallbiter og stykker av saueben til lærremmene i den pisken de benyttet, og etter hvert som piskingen pågikk, ble ryggen og lårene og leggene fulle av striper med blødende kjøtt. Flere måneder i forveien hentydet Jesus til den følelsesmessige påkjenningen som den forestående ildprøven skapte for ham, da han sa det vi leser i Lukas 12: 50: «Ja, jeg har en dåp å bli døpt med, og hvor jeg plages inntil den er fullført!»

¹⁹ Påkjenningen ble sterkere etter hvert som tiden nærmet seg. Han talte om det til sin himmelske Far: «Nå er min sjel urolig, og hva skal jeg si? Far, frels meg ut av denne time. Men det er derfor jeg er kommet til denne time.» (Johannes 12: 27) Denne inntrengende bønnen fra hans enbårne Sønn må ha virket sterkt på Jehova. Da Jesus befant seg i Getsemane bare noen timer før han døde, ble han svært urolig og sa til Peter, Jakob og Johannes: «Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden.» Noen minutter senere kom han med sin siste bønn om dette til Jehova: «’Far, hvis du vil, så ta dette beger fra meg. Likevel, la ikke min vilje skje, men din.’ Men han kom i en smertefull kamp og fortsatte å be enda mer inderlig; og hans svette ble som bloddråper som falt til jorden.» (Matteus 26: 38; Lukas 22: 42, 44) Dette kan ha vært den tilstand som går under den medisinske betegnelsen hematidrosis. Den er sjelden, men kan forekomme hos folk som er følelsesmessig sterkt opprørt.

20. Hva hjalp Jesus til å komme gjennom prøvelsene?

²⁰ Om denne stunden i Getsemane heter det i Hebreerne 5: 7: «I sitt kjøds dager frambar Kristus, med sterke rop og tårer, påkallelser og også anmodninger til Ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble hørt med velvilje for sin gudsfrykt.» I hvilken forstand ble han hørt med velvilje når han ikke ble frelst fra døden av «Ham som kunne frelse ham fra døden»? Lukas 22: 43 besvarer dette spørsmålet slik: «Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.» Bønnen ble besvart ved at den engelen Gud sendte, styrket Jesus til å holde ut under prøvelsen.

21. a) Hva viser at Jesus kom seirende ut av prøvelsene? b) Hva vil vi gjerne kunne si når vi blir stilt på en hard prøve?

²¹ Dette framgikk tydelig av det som skjedde videre. Da Jesu indre kamp var over, reiste han seg opp og gikk tilbake til Peter, Jakob og Johannes og sa: «Stå opp, la oss gå.» (Markus 14: 42) Det han sa, var i realiteten: ’La meg gå av sted og bli forrådt med et kyss, arrestert av en pøbelflokk, stilt for retten i strid med Loven og dømt med urette. La meg gå av sted og bli spottet, spyttet på, pisket og naglet til en torturpæl.’ I seks timer hang han der i en ulidelig pine og holdt ut til enden. I dødsøyeblikket ropte han i triumf: «Det er fullbyrdet!» (Johannes 19: 30) Han hadde vært standhaftig og bevist sin ulastelighet ved å forsvare Jehovas overherredømme. Alt det Jehova hadde sendt ham til jorden for å gjøre, hadde han gjort. Når vi dør, eller når Harmageddon kommer, vil vi da med tanke på det oppdrag Jehova har gitt oss, kunne si: «Det er fullbyrdet»?

22. Hva er det som viser hvor utbredt kunnskapen om Jehova skal bli?

²² Vi kan under enhver omstendighet være sikker på at hele jorden til Jehovas fastsatte tid, som snart er nær, skal bli «full av [Jehovas] kunnskap, liksom vannet dekker havets bunn». — Jesaja 11: 9, EN.

Husker du?

◻ Hva vil det si å kjenne og å ha kunnskap?

◻ Hvordan blir Jehovas barmhjertighet og hans vilje til å tilgi gjort kjent for oss i hans Ord?

◻ Hvordan gjorde Abraham bruk av sin frimodighet til å tale overfor Jehova?

◻ Hvorfor kan vi bli kjent med Jehovas egenskaper ved å betrakte Jesus?