DØR

«Inngangen» (hebr. pẹthach; 1Mo 19: 11) til et rom eller en bygning. Den består av: (1) «dørbjelken» (hebr. masjqọf; 2Mo 12: 7), det vil si den bjelken som danner øverste tverrtre i døråpningen og bærer vekten av det som er ovenfor døren; (2) de to opprettstående «dørstolpene» (hebr. mezuzọth; 2Mo 12: 7, NW, fotn.), en på hver side av døråpningen, som dørbjelken hviler på; (3) selve dørbladet (hebr. dẹleth; gr. thỵra); (4) «terskelen», eller dørstokken (hebr. saf; Dom 19: 27), som ligger i bunnen.

Dørbjelken og dørstolpene i de israelittiske husene i Egypt ble i lydighet mot Guds befaling stenket med blodet av påskelammet for at Guds engel skulle gå forbi disse husene og ikke drepe de førstefødte der. (2Mo 12: 7, 22, 23) Under Moseloven var det slik at hvis en slave (enten det var en mann eller en kvinne) ønsket å fortsette i tjenesten hos sin herre på permanent basis, skulle hans herre stille ham opp mot døren eller dørstolpen og gjennombore øret hans med en syl. (2Mo 21: 5, 6; 5Mo 15: 16, 17) Det hebraiske ordet for dørstolpe (mezuzạh) kom med tiden til å bli brukt om en liten kapsel som kalles en mesusa. Slike kapsler med en liten pergamentrull med teksten i 5. Mosebok 6: 4–9 og 11: 13–21 blir av ortodokse jøder spikret til dørstolpen. – Se MESUSA.

Dørbladet var vanligvis laget av tre og dreide seg ofte på tapper som passet inn i tapphull i dørbjelken og terskelen. (Ord 26: 14) Tappene var også ofte i tre, men egypterne forsynte noen ganger dørenes øverste og nederste kant med metallhengsler med tapper som passet inn i tapphull. Tappholderne til dørene i det templet som Salomo bygde, var av gull. – 1Kg 7: 48, 50.

Dørene i alminnelige bolighus var gjerne små og enkle, uten særlig utsmykning. Men inngangen til Salomos tempel hadde to tofløyete dører av einertre, og inn til Det aller helligste var det dører av oljetre. Alle disse dørene hadde gullkledde relieffer som forestilte kjeruber, palmer og blomster. (1Kg 6: 31–35) Også andre steder benyttet man store foldedører eller fløydører. Jehova sørget for eksempel for at Babylons ’tofløyete dører’ av kobber ble åpnet for kong Kyros. – Jes 45: 1, 2.

Til terskelen brukte man vanligvis enten tre eller stein. Men tersklene på det «Jehovas hus» som Salomo bygde, ble kledd med gull. – 2Kr 3: 1, 7.

Dørene til et hus eller i en port kunne være stengt med bommer, eller slåer, av tre eller jern (Jes 45: 2; 5Mo 3: 5; 2Kr 8: 5; 14: 7); disse var vanligvis festet på en slik måte at de kunne skyves inn i en fordypning i port- eller dørstolpene. Byportene hadde noen ganger både bommer og bolter. (Ne 3: 3; 7: 3) Bolten kan ha vært en slags stav eller stang som kunne føres ned i et hull i terskelen på innsiden av porten. Noen byporter hadde lås (5Mo 33: 25), noe også husdørene ofte hadde. – 2Sa 13: 17, 18; Lu 11: 7; se LÅS; PORT, PORTROM.

Dørhammere i metall ble brukt noen steder, men Bibelen sier ikke direkte at hebreerne benyttet slike. Det var vanlig å banke på døren til et hus eller et portrom for å påkalle beboernes oppmerksomhet. – Høy 5: 2; Apg 12: 13.

Brukt billedlig. Jesus Kristus oppmuntret til utholdenhet med ordene: «Fortsett å banke på, og det skal bli lukket opp for dere.» (Mt 7: 7) I Åpenbaringen 3: 20 sier Kristus at han «står ved døren og banker», og at de som åpner døren og tar imot ham, vil få del i et åndelig fellesskap og velsignelser.

Hvis den sjulamittiske piken hadde vært ustadig når det gjaldt sin kjærlighet og sin dyd, lik en dør som svinger fram og tilbake på sine tapper, ville brødrene hennes ha ’sperret henne med en sederplanke’, slik at «døren» ble stengt og ikke kunne åpne seg for en dårlig person. – Høy 8: 8, 9.

Leviatans dobbelte kjeve omtales som «dens ansikts dører». (Job 41: 1, 13, 14) Forsamleren sier at «dørene mot gaten er blitt lukket» hos gamle mennesker, noe som kanskje henspiller på at munnens to dører ikke lenger åpnes særlig ofte – kanskje ikke i det hele tatt – for å gi uttrykk for hva som bor innenfor. – For 12: 1, 4.

Jesus Kristus anbefalte at man anstrenger seg kraftig for å vinne frelse, eller «for å komme inn gjennom den trange dør». (Lu 13: 23, 24; Flp 3: 13, 14; jf. Mt 7: 13, 14.) En annen gang omtalte han seg selv som døren inn til en symbolsk sauekve; han er nemlig den rette hyrde, og han fører sin «lille hjord» inn i et godt forhold til Jehova på grunnlag av den nye pakt, som ble beseglet med hans eget blod. (Lu 12: 32; Joh 10: 7–11) At Jesus sammenligner seg selv med en slik dør, harmonerer med at sauelignende mennesker kan nærme seg Gud, bli frelst og vinne livet gjennom ham på grunnlag av hans gjenløsningsoffer. – Joh 14: 6.

Jehova åpnet «døren til tro» for nasjonene. (Apg 14: 27) Paulus ble værende i Efesos en tid fordi ’en stor dør som førte til virksomhet’ i forkynnelsen av det gode budskap, var blitt åpnet for ham der. – 1Kt 16: 8, 9; Apg 19: 1–20; jf. 2Kt 2: 12, 13; Kol 4: 3, 4.

I et syn så Johannes «en åpnet dør i himmelen», slik at han kunne se framtidige ting og så å si tre inn i Jehovas nærhet. – Åp 4: 1–3.