-
En far og hans opprørske sønnerJesajas profeti – lys for hele menneskeheten I
-
-
20 Jesaja avslutter denne profetiske uttalelsen med ordene: «Hvis ikke hærstyrkenes Jehova selv hadde latt noen ganske få overlevende bli tilbake for oss, ville vi ha blitt som Sodoma; vi ville ha lignet Gomorra.» (Jesaja 1: 9)c Jehova vil til slutt komme Juda til unnsetning mot stormakten Assyria. I motsetning til Sodoma og Gomorra kommer Juda ikke til å bli utslettet. Det vil fortsette å bestå.
21. Hvorfor lot Jehova ’noen få bli tilbake’ etter at Babylon hadde ødelagt Jerusalem?
21 Over hundre år senere var Juda igjen truet. Folket hadde ikke tatt lærdom av den tukt de hadde fått gjennom Assyria. «De fortsatte å gjøre narr av den sanne Guds sendebud og å forakte hans ord og spotte hans profeter.» Det førte til at «Jehovas voldsomme harme vokste mot hans folk, inntil det ikke fantes noen legedom». (2. Krønikebok 36: 16) Babylonerkongen Nebukadnesar erobret Juda, og denne gang ble ingenting stående igjen «som en løvhytte i en vingård». Til og med Jerusalem ble ødelagt. (2. Krønikebok 36: 17—21) Likevel ’lot Jehova noen få bli tilbake’. Judeerne var riktignok 70 år i landflyktighet, men Jehova sørget for at nasjonen og spesielt Davids slektslinje, som skulle frambringe den lovte Messias, fortsatte å bestå.
22, 23. Hvorfor lot Jehova ’noen få bli tilbake’ i det første århundre?
22 I det første århundre gjennomgikk Israel den siste og endelige krisen som Guds paktsfolk. Da Jesus stod fram som den lovte Messias, forkastet folket ham, med den følge at Jehova forkastet dem. (Matteus 21: 43; 23: 37—39; Johannes 1: 11) Var det nå slutt på den tiden da Jehova skulle ha et spesielt folk på jorden? Nei. Apostelen Paulus viste at Jesaja 1: 9 skulle få enda en oppfyllelse. Idet han siterte fra oversettelsen Septuaginta, skrev han: «Som Jesaja forut hadde sagt: ’Hvis ikke hærstyrkenes Jehova hadde latt en ætt bli igjen til oss, ville vi ha blitt som Sodoma, og vi ville ha blitt gjort lik Gomorra.’» — Romerne 9: 29.
23 De som overlevde denne gangen, var de salvede kristne, som viste tro på Jesus Kristus. De første av disse var troende jøder. Senere sluttet troende ikke-jøder seg til dem. Sammen utgjorde de et nytt Israel, «Guds Israel». (Galaterne 6: 16; Romerne 2: 29) Denne «ætt» overlevde ødeleggelsen av den jødiske tingenes ordning i år 70 e.v.t. Ja, «Guds Israel» er iblant oss den dag i dag. Millioner av troende enkeltpersoner fra nasjonene har sluttet seg til dette Israel og utgjør «en stor skare, som ingen [kan] telle, av alle nasjoner og stammer og folk og tungemål». — Åpenbaringen 7: 9.
24. Hva bør alle gi akt på hvis de ønsker å overleve den største krise i menneskehetens historie?
24 Denne verden kommer snart til å stå overfor Harmageddon-krigen. (Åpenbaringen 16: 14, 16) Det vil bli en større krise enn den som inntraff da assyrerne og senere babylonerne invaderte Juda, og den vil også være større enn den som inntraff da romerne herjet Judea i år 70 e.v.t. Men noen kommer til å overleve. (Åpenbaringen 7: 14) Hvor viktig er det ikke derfor at alle gir nøye akt på Jesajas ord til Juda! De som trodde på Jesajas ord på den tiden, overlevde. Og de som tror på hans ord i vår tid, vil også få overleve.
-
-
En far og hans opprørske sønnerJesajas profeti – lys for hele menneskeheten I
-
-
c C.F. Keil og F. Delitzsch sier i sin bibelkommentar: «Her er det et opphold i profetens tale. At den på dette punkt er inndelt i to atskilte avsnitt, blir vist i teksten ved at det er et mellomrom mellom versene 9 og 10. Denne måten å skille store og små avsnitt fra hverandre på, enten ved mellomrom eller ved linjeskift, er eldre enn vokalpunktene og aksenttegnene og er basert på en meget gammel tradisjon.» — Commentary on the Old Testament.
-