Kapittel tolv
Trøst til Guds folk
1. Hvilke dystre utsikter ligger foran Jerusalem og byens innbyggere, men hvilket håp blir holdt fram?
SYTTI år — et menneskes normale levetid — så lenge skal Judas nasjon være i fangenskap i Babylon. (Salme 90: 10; Jeremia 25: 11; 29: 10) De fleste av de israelittene som blir ført i fangenskap, kommer til å bli gamle og dø i Babylon. Tenk på hvor ydmykende fiendens hån og spott vil være for dem. Tenk også på den vanære som vil komme over deres Gud, Jehova, når den byen som han har knyttet sitt navn til, blir liggende øde så lenge. (Nehemja 1: 9; Salme 132: 13; 137: 1—3) Det vakre templet, som ble fylt med Jehovas herlighet da det ble innviet av Salomo, vil være borte. (2. Krønikebok 7: 1—3) For noen dystre utsikter! Men gjennom Jesaja forutsier Jehova en gjenopprettelse. (Jesaja 43: 14; 44: 26—28) I kapittel 51 i Jesajas bok finner vi flere profetier om at Jehova skal trøste og oppmuntre sitt folk.
2. a) Til hvem retter Jehova det trøstende budskapet han kommer med gjennom Jesaja? b) Hvordan jager trofaste jøder etter rettferdighet?
2 Jehova sier følgende til dem i Juda som bøyer sitt hjerte til ham: «Hør på meg, dere som jager etter rettferdighet, dere som søker Jehova.» (Jesaja 51: 1a) ’Å jage etter rettferdighet’ krever handling. De som «jager etter rettferdighet», er ikke slike som bare hevder at de er Guds folk. De bestreber seg iherdig på å være rettferdige og leve i samsvar med Guds vilje. (Salme 34: 15; Ordspråkene 21: 21) De ser hen til Jehova som den eneste Kilden til rettferdighet, og de «søker Jehova». (Salme 11: 7; 145: 17) Det er ikke slik å forstå at de ikke allerede vet hvem Jehova er, eller hvordan de kan vende seg til ham i bønn. Men de bestreber seg på å komme nærmere ham, å tilbe ham, be til ham og søke hans veiledning i alt det de gjør.
3, 4. a) Hvem er den ’klippen’ som jødene ble hogd ut av, og hvem er den «gruvens hulning» som de ble gravd ut av? b) Hvorfor vil det være en trøst for jødene å tenke på sine røtter?
3 De i Juda som virkelig jager etter rettferdighet, er imidlertid forholdsvis få, og det kan gjøre dem fryktsomme og ulykkelige. Jehova oppmuntrer dem ved å bruke et steinbrudd som illustrasjon: «Se på den klippe som dere ble hogd ut av, og på den gruvens hulning som dere ble gravd ut av. Se på Abraham, deres far, og på Sara, som gradvis frambrakte dere under fødselsveer. For han var én da jeg kalte ham, og jeg gikk i gang med å velsigne ham og gjøre ham tallrik.» (Jesaja 51: 1b, 2) Den ’klippen’ som jødene ble hogd ut av, er Abraham, en historisk person som nasjonen Israel er stolt av. (Matteus 3: 9; Johannes 8: 33, 39) Han er nasjonens stamfar, dens jordiske opphavsmann. «Gruvens hulning» er Sara; hennes morsliv frambrakte Israels forfader Isak.
4 Abraham og Sara var barnløse og hadde kommet forbi den alderen da de kunne få barn. Likevel lovte Jehova å velsigne Abraham og «gjøre ham tallrik». (1. Mosebok 17: 1—6, 15—17) Fordi Jehova gav Abraham og Sara forplantningsevnen tilbake, fikk de en sønn i sin alderdom, og fra ham utsprang Jehovas paktsfolk. På denne måten gjorde Jehova én mann til far til en stor nasjon som ble så tallrik at den ikke kunne telles, lik himmelens stjerner. (1. Mosebok 15: 5; Apostlenes gjerninger 7: 5) Når Jehova kunne hente Abraham fra et land langt borte og gjøre ham til en mektig nasjon, kan han naturligvis også oppfylle sitt løfte om å utfri en trofast rest av trelldommen i Babylon, føre den tilbake til dens hjemland og gjøre den til et stort folk. Jehovas løfte til Abraham ble oppfylt; hans løfte til de landflyktige jødene kommer også til å bli oppfylt.
5. a) Hvem er Abraham og Sara et bilde på? Forklar. b) Hvem kan spore sin opprinnelse tilbake til ’klippen’ i den siste oppfyllelsen?
5 Den symbolske steinbrytingen i Jesaja 51: 1, 2 får trolig også en videre anvendelse. I 5. Mosebok 32: 18 blir Jehova omtalt som «Klippen», som ble Far til Israel, og som ’ham som frambrakte Israel under fødselsveer’. Det hebraiske verbet som blir brukt i det siste uttrykket, er det samme som det som blir brukt i Jesaja 51: 2 i forbindelse med at Sara føder Israel. Abraham er følgelig et profetisk bilde på Jehova, den større Abraham. Abrahams hustru, Sara, er et godt bilde på Jehovas universelle himmelske organisasjon av åndeskapninger, framstilt i Bibelen som Guds hustru, eller kvinne. (1. Mosebok 3: 15; Åpenbaringen 12: 1, 5) I den siste oppfyllelsen av disse ordene i Jesajas profeti er den nasjon som utspringer fra ’klippen’, «Guds Israel», menigheten av åndssalvede kristne, som ble født på pinsedagen i år 33 e.v.t. Som vi har drøftet i tidligere kapitler i denne boken, kom denne nasjonen i babylonsk fangenskap i 1918, men ble gjenreist i 1919 til en tilstand kjennetegnet av åndelig velstand. — Galaterne 3: 26—29; 4: 28; 6: 16.
6. a) Hva har Juda land i vente, og hvilken gjenopprettelse vil bli nødvendig? b) Hvilken gjenopprettelse i nyere tid får Jesaja 51: 3 oss til å tenke på?
6 Jehovas trøst til Sion, eller Jerusalem, omfatter mer enn bare et løfte om å frambringe et stort folk. Vi leser: «Jehova skal visselig trøste Sion. Han skal i sannhet trøste alle hennes herjede steder, og han skal gjøre hennes ødemark lik Eden og hennes ørkenslette lik Jehovas hage. Ja, jubel og fryd skal finnes i henne, takksigelse og sangens røst.» (Jesaja 51: 3) I de 70 årene Juda land blir liggende øde, kommer det til å bli til en ødemark, fullt av tornebusker og andre ville vekster. (Jesaja 64: 10; Jeremia 4: 26; 9: 10—12) Men Juda skal igjen bli bebodd, og jorden skal igjen bli dyrket og vannet, slik at landet blir som en Eden-lignende hage med fruktbare marker og bugnende frukthager. Det vil være som om jorden fryder seg. I forhold til den øde tilstanden landet var i under fangenskapet, vil det nå være som et paradis. Den salvede rest av Guds Israel kom inn i et slikt paradis i åndelig forstand i 1919. — Jesaja 11: 6—9; 35: 1—7.
Grunner til å ha tillit til Jehova
7, 8. a) Hva mener Jehova med sin oppfordring om å lytte til ham? b) Hvorfor er det viktig at Juda gir akt på Jehova?
7 Jehova oppfordrer sitt folk til igjen å lytte oppmerksomt: «Gi akt på meg, mitt folk; og du min folkegruppe, lytt til meg. For fra meg skal en lov utgå, og min rettslige avgjørelse skal jeg la falle til ro som et lys for folkene. Min rettferdighet er nær. Min frelse skal visselig gå ut, og mine armer skal dømme folkene. På meg skal øyene håpe, og på min arm skal de vente.» — Jesaja 51: 4, 5.
8 Jehovas oppfordring om å lytte til ham sikter til mer enn bare det å høre på hans budskap. Den betyr at folket må gi akt med tanke på at de skal handle i samsvar med det de hører. (Salme 49: 1; 78: 1) De må forstå at Jehova er Kilden til undervisning, rettferdighet og frelse. Han alene er Kilden til åndelig opplysning. (2. Korinter 4: 6) Han er menneskehetens høyeste Dommer. De lover og rettslige avgjørelser som utgår fra ham, er et lys for dem som lar seg lede av dem. — Salme 43: 3; 119: 105; Ordspråkene 6: 23.
9. Hvem foruten Guds paktsfolk vil ha glede av hans frelsesgjerninger?
9 Dette gjelder ikke bare Guds paktsfolk, men også rettferdig innstilte mennesker overalt, til og med på de mest fjerntliggende øyer. De har tillit til Gud og til at han kan handle til gagn for sine trofaste tjenere og frelse dem, og de vil ikke bli skuffet. Hans makt, som hans arm står for, er pålitelig; ingen kan holde hans arm tilbake. (Jesaja 40: 10; Lukas 1: 51, 52) Slik er det også i dag. Det iherdige forkynnelsesarbeidet som er blitt utført av dem som er igjen av Guds Israel, har ført til at millioner, deriblant mange fra fjerntliggende øyer, har vendt seg til Jehova og begynt å tro på ham.
10. a) Hvilken sannhet vil kong Nebukadnesar bli tvunget til å lære? b) Hvilke ’himler’ og hvilken ’jord’ skal forsvinne?
10 Jehova viser så til en sannhet som Babylons konge Nebukadnesar vil måtte lære. Ingenting i himmelen eller på jorden kan hindre Jehova i å gjøre det han vil. (Daniel 4: 34, 35) Vi leser: «Løft deres øyne mot himlene, og se på jorden her nede. For himlene skal bli oppløst som røyk, og jorden skal bli utslitt som en kledning, og dens innbyggere skal dø som en mygg. Men min frelse skal forbli endog til uavgrenset tid, og min rettferdighet skal ikke bli knust.» (Jesaja 51: 6) De babylonske monarkene har som politikk at de aldri lar sine fanger vende hjem, men ingenting vil kunne hindre Jehova i å frelse sitt folk. (Jesaja 14: 16, 17) De babylonske ’himler’, herskerne, vil lide nederlag. Den babylonske ’jord’, herskernes undersåtter, vil litt etter litt bli utslettet. Selv ikke den sterkeste makt på jorden vil kunne stå seg mot Jehova eller forhindre hans frelsesgjerninger.
11. Hvorfor er det oppmuntrende for de kristne i vår tid å se at profetien om Babylons ’himler’ og ’jord’ gikk fullstendig i oppfyllelse?
11 Hvor oppmuntrende er det ikke for de kristne i vår tid å vite at disse profetiske ordene gikk fullstendig i oppfyllelse! Hvorfor? Fordi apostelen Peter brukte noen lignende uttrykk i forbindelse med noe som ennå hører framtiden til. Han talte om Jehovas dag, som hurtig nærmer seg, og sa: «Ved den dag skal de flammende himler bli oppløst og de sterkt opphetede elementer smelte.» Deretter sa han: «Vi venter i samsvar med hans løfte nye himler og en ny jord, og der skal rettferdighet bo.» (2. Peter 3: 12, 13; Jesaja 34: 4; Åpenbaringen 6: 12—14) Selv om de mektige nasjonene og deres opphøyde, stjernelignende herskere trosser Jehova, kommer de til hans fastsatte tid til å bli tilintetgjort — knust like lett som en knuser en mygg. (Salme 2: 1—9) Bare Guds rettferdige regjering skal styre i all evighet, over et rettferdig menneskelig samfunn. — Daniel 2: 44; Åpenbaringen 21: 1—4.
12. Hvorfor bør ikke Guds tjenere frykte når de blir bakvasket av motstandere?
12 Jehova sier nå til dem som «jager etter rettferdighet»: «Hør på meg, dere som kjenner rettferdighet, det folk som har min lov i sitt hjerte. Vær ikke redd for dødelige menneskers hån, og bli ikke skrekkslagne på grunn av deres spottende ord. For møllen skal fortære dem som en kledning, og klesmøllen skal fortære dem som ull. Men min rettferdighet skal forbli endog til uavgrenset tid, og min frelse i utallige generasjoner.» (Jesaja 51: 7, 8) De som stoler på Jehova, kommer til å bli bakvasket på grunn av sitt modige standpunkt, men det er ikke noe å frykte. Bakvaskerne er bare dødelige mennesker som kommer til å bli ’fortært’, lik et ullplagg som blir spist opp av møll.a De kristne i vår tid har ingen grunn til å frykte eventuelle motstandere, like lite som de trofaste jødene i gammel tid hadde det. Jehova, den evige Gud, er deres frelse. (Salme 37: 1, 2) Det at Guds folk blir hånt og spottet av hans fiender, er et bevis for at de har hans ånd. — Matteus 5: 11, 12; 10: 24—31.
13, 14. Hva sikter uttrykkene «Rahab» og «havuhyret» til, og hvordan ble det ’knust’ og «gjennomboret»?
13 Jesaja sier, som om han oppfordrer Jehova til å gå til handling for sitt landflyktige folk: «Våkn opp, våkn opp, kle deg i styrke, du Jehovas arm! Våkn opp som i fordums dager, som i for lengst svunne tiders generasjoner. Er du ikke den som knuste Rahab, den som gjennomboret havuhyret? Er du ikke den som tørket ut havet, vannmassene i det store dyp, den som gjorde havets dybder til en vei, så de som var kjøpt tilbake, kunne gå over?» — Jesaja 51: 9, 10.
14 Det er noen velvalgte historiske eksempler Jesaja trekker fram. Alle israelitter kjenner til hvordan nasjonen ble utfridd av Egypt og gikk gjennom Rødehavet. (2. Mosebok 12: 24—27; 14: 26—31) Uttrykkene «Rahab» og «havuhyret» sikter til Egypt under den farao som motsatte seg Israels utgang av Egypt. (Salme 74: 13; 87: 4; Jesaja 30: 7) Det gamle Egypt kunne minne om et uhyre, med hodet ved Nildeltaet og den langstrakte kroppen som strekker seg hundrevis av kilometer oppover den fruktbare Nildalen. (Esekiel 29: 3) Men dette uhyret ble knust da Jehova sendte de ti plager over Egypt. Det ble gjennomboret, alvorlig såret, og svekket da dets hær ble tilintetgjort i Rødehavet. Ja, Jehova viste sin arms styrke overfor Egypt. Kommer han til å være mindre rede til å kjempe for sitt landflyktige folk i Babylon?
15. a) Når og hvordan skal Sions sorg og sukk flykte? b) Når flyktet sorg og sukk for Guds Israel i nyere tid?
15 Profetien fortsetter og sier, med tanke på Israels utfrielse av Babylon: «De som er løskjøpt av Jehova, de kommer da til å vende tilbake, og de skal komme til Sion med gledesrop, og fryd til uavgrenset tid skal være over deres hode. Jubel og fryd skal de oppnå. Sorg og sukk skal i sannhet flykte.» (Jesaja 51: 11) De som søker Jehovas rettferdighet, har strålende framtidsutsikter, uansett hvilken sørgelig situasjon de befinner seg i mens de er i Babylon. Den tid kommer da sorg og sukk ikke skal være mer. De som er løskjøpt, eller gjenløst, vil rope av fryd og glede. Disse profetiske ordene fikk sin oppfyllelse i nyere tid da Guds Israel ble utfridd av babylonsk fangenskap i 1919. De vendte tilbake til sitt åndelige område fylt av glede — en glede som har vedvart fram til denne dag.
16. Hvilken løsepenge blir betalt for jødene?
16 For hvilken pris blir jødene løskjøpt? Jesajas profeti har allerede åpenbart at Jehova gir ’Egypt som løsepenge for dem, Etiopia og Seba i deres sted’. (Jesaja 43: 1—4) Det kommer til å skje senere. Etter at Perserriket har erobret Babylon og satt de jødiske fangene fri, kommer det til å erobre Egypt, Etiopia og Seba. Disse landene vil bli gitt i stedet for israelittenes sjeler. Dette er i harmoni med prinsippet i Ordspråkene 21: 18: «Den onde er en løsepenge for den rettferdige; og den som handler forrædersk, trer i de rettskafnes sted.»
En ytterligere forsikring
17. Hvorfor trenger ikke jødene å frykte for Babylons harme?
17 Jehova fortsetter å berolige sitt folk: «Jeg — jeg er den som trøster dere. Hvem er du, så du skulle være redd for et dødelig menneske, som kommer til å dø, og for en menneskesønn, som det vil gå som det grønne gress, og så du skulle glemme Jehova, han som har dannet deg, han som spente himlene ut og la jordens grunnvoll, slik at du bestandig, hele dagen, følte redsel på grunn av den voldsomme harmen til den som innesluttet deg, som om han var fast besluttet på å ødelegge deg? Og hvor er den voldsomme harmen til den som innesluttet deg?» (Jesaja 51: 12, 13) Mange års fangenskap ligger foran dem. Likevel er det ingen grunn til å frykte Babylons harme. Selv om Babylon, den tredje verdensmakten ifølge den bibelske beretning, kommer til å erobre Guds folk og prøve å ’inneslutte dem’, hindre dem i å slippe fri, vet de trofaste jødene at Jehova har forutsagt Babylons fall ved Kyros’ hånd. (Jesaja 44: 8, 24—28) I motsetning til Skaperen — den evige Gud, Jehova — kommer Babylons innbyggere til å dø som gresset, som visner under de hete solstrålene i den tørre årstiden. Hvilken rolle kommer da deres trusler og deres harme til å spille? Hvor uforstandig er det ikke å frykte mennesker og glemme Jehova, han som har skapt himmelen og jorden!
18. Hvilken forsikring gir Jehova sitt folk, selv om de kommer til å være i fangenskap en tid?
18 Jehovas folk kommer til å være i fangenskap en tid, ’gå krumbøyd i lenker’, billedlig talt, men deres utfrielse vil komme plutselig. De kommer ikke til å bli utslettet i Babylon eller dø av sult som fanger, slik at de blir liggende livløse i Sjeol, gravens dyp. (Salme 30: 3; 88: 3—5) Jehova forsikrer dem: «Den som går krumbøyd i lenker, skal visselig bli løst i hast, så han ikke skal dø og komme til gravens dyp, og så han ikke skal mangle brød.» — Jesaja 51: 14.
19. Hvorfor kan trofaste jøder stole fullt ut på Jehovas ord?
19 Jehova fortsetter å komme med trøstende ord til Sion: «Men jeg, Jehova, er din Gud, den som rører opp havet, så dets bølger bruser. Hærstyrkenes Jehova er hans navn. Og jeg skal legge mine ord i din munn, og med min hånds skygge skal jeg med sikkerhet dekke deg, for å plante himlene og legge jordens grunnvoll og si til Sion: ’Du er mitt folk.’» (Jesaja 51: 15, 16) Bibelen taler gjentatte ganger om den makt Gud har over havet, og hans evne til å styre det. (Job 26: 12; Salme 89: 9; Jeremia 31: 35) Han har det hele og fulle herredømme over naturkreftene, slik han viste da han utfridde sitt folk av Egypt. Hvem kan på noen som helst måte sammenlignes med «hærstyrkenes Jehova»? — Salme 24: 10.
20. Hvilke «himler» og hvilken «jord» blir til når Jehova gjenreiser Sion, og hvilke trøstende ord kommer han med?
20 Jødene fortsetter å være Jehovas paktsfolk, og han forsikrer dem om at de skal få vende tilbake til sitt hjemland og enda en gang være underlagt hans lov. Der skal de gjenoppbygge Jerusalem og templet og gjenoppta de pliktene de hadde under den pakten han inngikk med dem gjennom Moses. Etter hvert som landet igjen blir fylt av hjemvendte israelitter og deres husdyr, blir «en ny jord» til. Over den vil det være «nye himler», et nytt regjeringssystem. (Jesaja 65: 17—19; Haggai 1: 1, 14) Jehova skal igjen si til Sion: «Du er mitt folk.»
En oppfordring til handling
21. Hvilken oppfordring til handling kommer Jehova med?
21 Etter at Jehova nå har beroliget Sion, kommer han med en oppfordring til handling. Han taler som om det allerede er slutt på Sions lidelser, og sier: «Våkn opp, våkn opp, reis deg, Jerusalem, du som av Jehovas hånd har drukket hans voldsomme harmes beger. Drikkekaret, begeret som får en til å rave, har du drukket, har du tømt.» (Jesaja 51: 17) Ja, Jerusalem må reise seg fra sin ulykkelige tilstand og få tilbake sin tidligere posisjon og prakt. Den tid vil komme da hun har tømt Guds symbolske gjengjeldelsens beger. Det vil ikke være noe igjen av Guds harme overfor henne.
22, 23. Hva kommer Jerusalem til å erfare når hun drikker Jehovas harmes beger?
22 Mens Jerusalem blir straffet, vil ingen av hennes innbyggere, hennes «sønner», kunne hindre det som skjer. (Jesaja 43: 5—7; Jeremia 3: 14) Profetien sier: «Det var ingen av alle de sønner hun fødte, som ledet henne, og det var ingen av alle de sønner hun oppfostret, som grep hennes hånd.» (Jesaja 51: 18) Babylonerne kommer til å påføre henne store lidelser. «Disse to ting rammet deg. Hvem vil vise deg medfølelse? Herjing og sammenbrudd og sult og sverd! Hvem vil trøste deg? Dine sønner har besvimt. De har lagt seg ved begynnelsen av alle gatene som villsauen i nettet, som de som er fylt av Jehovas voldsomme harme, din Guds refselse.» — Jesaja 51: 19, 20.
23 Så ynkelig Jerusalem er! Hun vil måtte tåle «herjing og sammenbrudd» og «sult og sverd». Hennes «sønner» vil ikke kunne lede henne og holde henne oppreist; de vil være hjelpeløse, uttærte, ikke sterke nok til å drive de babylonske inntrengerne tilbake. De er lette å få øye på der de ligger besvimt, svake og utmattet ved begynnelsen av gatene, på gatehjørnene. (Klagesangene 2: 19; 4: 1, 2) De vil ha drukket Guds harmes beger og vil være like hjelpeløse som dyr som er fanget i et nett.
24, 25. a) Hva kommer Jerusalem ikke til å oppleve igjen? b) Hvem kommer til å måtte drikke Jehovas harmes beger etter Jerusalem?
24 Men det blir slutt på denne sørgelige situasjonen. Jesaja sier trøstende: «Derfor, hør på dette, det ber jeg deg om, du kvinne som er nødstilt og drukken, men ikke av vin. Dette er hva din Herre, Jehova, ja din Gud, som strider for sitt folk, har sagt: ’Se, jeg vil ta begeret som får en til å rave, ut av din hånd. Drikkekaret, min voldsomme harmes beger — du skal heretter aldri mer drikke av det. Og jeg vil gi det i hånden på dem som gjør deg forarget, som har sagt til din sjel: «Bøy deg ned, så vi kan gå over», og så pleide du å gjøre din rygg lik jorden og lik gaten for dem som gikk over.’» (Jesaja 51: 21—23) Etter at Jehova har tuktet Jerusalem, er han rede til å vise medfølelse og tilgi.
25 Jehova vil nå vende sin harme bort fra Jerusalem og mot Babylon. Babylon vil ha jevnet Jerusalem med jorden og ydmyket henne. (Salme 137: 7—9) Men Jerusalem kommer ikke til å måtte drikke av et slikt beger igjen av Babylons eller dets forbundsfellers hånd. Begeret vil i stedet bli tatt ut av Jerusalems hånd og gitt til dem som frydet seg over hennes vanære. (Klagesangene 4: 21, 22) Babylon kommer til å falle døddrukken om. (Jeremia 51: 6—8) Samtidig kommer Sion til å reise seg! For et rollebytte! Slike utsikter er til trøst for Sion. Og Jehovas tjenere kan være forvisset om at hans navn kommer til å bli helliget ved hans frelsesgjerninger.
[Fotnote]
a Den møllen som er nevnt her, er tydeligvis klesmøllen, særlig på det ødeleggende larvestadiet.
[Bilde på side 167]
Jehova, den større Abraham, er den ’klippen’ som hans folk ble «hogd ut av»
[Bilde på side 170]
Guds folks motstandere kommer til å forsvinne, lik et plagg som blir spist opp av møll
[Bilde på sidene 176 og 177]
Jehova har vist at han har makt over naturkreftene
[Bilde på side 178]
Det begeret som Jerusalem har drukket, blir gitt videre til Babylon og hennes forbundsfeller