RAPPHØNE
[hebr. qorẹʼ].
En trinn hønsefugl som er noe mindre enn en fasan. Den er ikke særlig utholdende når den en sjelden gang flyr, men på bakken beveger den seg hurtig og foretar raske unnamanøvrer. To rapphønsarter som finnes i Palestina, er beduinhøne (Ammoperdix heyi ) og steinhøne (Alectoris graeca). Beduinhøna holder til i ørkenområder og klippeskråninger, mens steinhøna stort sett holder til i høyland med sparsom vegetasjon.
Det hebraiske navnet på denne fuglen betyr «utroper». Noen mener at det hebraiske navnet er en etterligning av den skarpe «krr-ik»-lyden fuglen gir fra seg når den blir skremt opp.
Rapphønas kjøtt er velsmakende, og den er blitt brukt som føde helt fra de tidligste tider. Jegerne brukte ofte kastestokker for å få fuglen til å styrte i bakken etter at den var blitt skremt opp fra sitt skjul. Når en rapphøne blir jaget, vil den forsøke å unnslippe ved å løpe vekk og gjemme seg bak steiner, i klipperevner og på lignende skjulesteder. Det er derfor passende at David sammenlignet seg selv med en «rapphøne på fjellene» da han drog fra det ene skjulestedet etter det andre for å unnslippe Sauls iherdige forsøk på å få tak i ham. – 1Sa 26: 20; jf. Kla 3: 52.
Teksten i Jeremia 17: 11, hvor en mann som på en urettferdig måte samler seg rikdom, blir sammenlignet med en «rapphøne som har samlet [el. muligens: ruget] det den ikke har lagt», har vært gjenstand for mye diskusjon. Noen skribenter i gammel tid hevdet at rapphøna tar egg fra andres reir og ruger dem ut, men dagens naturforskere mener at ingen av de fuglene som klassifiseres som rapphøns, gjør dette. Lexicon in Veteris Testamenti Libros henviser imidlertid til den jødiske zoologen Israel Aharoni (1882–1946), som har skrevet verker om dyrelivet i Palestina. Aharoni skal ha funnet «2 samlinger på 11 egg hver, lagt av 2 forskjellige [rapp]høner i det samme reiret». (Av L. Koehler og W. Baumgartner, Leiden 1958, s. 851) Encyclopaedia Judaica (1973, bd. 13, sp. 156) sier: «Det hender at to høner legger egg i det samme reiret. I slike tilfeller tar den ene kommandoen og jager den andre bort. Hun har imidlertid for liten kropp til å holde så mange egg varme, så til slutt dør embryoene. Det er dette det siktes til i ordspråket [i Jeremia 17: 11] når det snakkes om en som berøver en annen hans eiendeler uten at han selv i siste instans har noe gagn av det.»
Ifølge King James Version lyder Jeremia 17: 11 slik: «Som en rapphøne ligger på egg og ikke ruger dem ut, slik skal den som skaffer seg rikdom, men ikke med rett, forlate den midt i sine dager og på sitt siste være en dåre.» Til støtte for denne alternative fortolkningen sier John Sawyer: «Poenget er rapphønereirets velkjente sårbarhet, utsatt som det er for plyndring fra mange rovdyr, og at en dåre som setter sin lit til urettmessig fortjeneste, er like sårbar.» Han sier videre at poenget med ordspråket i Jeremia 17: 11 «ikke henger sammen med den rugende rapphønas forræderi, men med dens sårbarhet, som kan sammenlignes med den falske tryggheten som en dåre føler når han tror at han kan slippe godt fra sin forbryterske begjærlighet, . . . uten å være klar over de farer som lurer, og hvor forsvarsløs han er når katastrofen rammer ham». – Vetus Testamentum, Leiden 1978, s. 324, 328, 329.