TAHPANES

(Tahpạnes), TAHPANHES (Tahpạnhes), TEHAFNEHES (Tehafnẹhes).

En by i Egypt som ofte blir nevnt sammen med andre byer i det nordlige Egypt (Nedre Egypt), for eksempel Nof (Memfis), On (Heliopolis) og Pibeset (Bubastis).

I løpet av de siste årene Juda rike eksisterte, advarte profeten Jeremia hele tiden sitt folk mot å inngå politiske allianser med Egypt og mot å stole på at Egypt ville kunne beskytte Juda mot det stadig sterkere babylonske rike. Han sa at Nof (Memfis), Egypts hovedstad, «fortsatte å avbeite [Judas og Jerusalems] isse» som følge av jødenes frafall. Judas konger betalte utvilsomt en høy pris for å få hjelp av Egypt. De ville imidlertid komme til å få skam av Egypt, liksom de hadde fått skam av Assyria. – Jer 2: 1, 2, 14–19, 36.

En rest flykter dit. Etter at babylonerne hadde erobret Juda i 607 f.v.t., og etter mordet på Gedalja drog de jødene som var igjen i landet, ned til Egypt og tok profeten Jeremia med seg. Det første stedet beretningen nevner at de kom til (eller slo seg ned på) i Egypt, er Tahpanhes. (Jer 43: 5–7) Dette tyder på at Tahpanhes lå i den østlige delen av deltaområdet, det vil si i den nordøstlige delen av Nedre Egypt. Noen av flyktningene bosatte seg i Tahpanhes. (Jer 44: 1, 7, 8) Da Jeremia kom til Tahpanhes, utførte han en profetisk handling etter anvisning fra Jehova. Mens andre jøder så på, la han noen store steiner i mørtelen i «den teglsteinsterrassen som [var] ved inngangen til faraos hus i Tahpanhes». Så kunngjorde han at Nebukadnesar skulle komme og sette sin trone og spenne ut sitt prakttelt rett over disse steinene. – Jer 43: 8–13; jf. Jer 46: 13, 14.

Langt unna, i Babylon, forutsa profeten Esekiel (i det 27. året av den første landflyktigheten, dvs. i 591 f.v.t.) likeledes at Nebukadnesar kom til å erobre Egypt, og at ’dagen i sannhet skulle formørkes i Tehafnehes’, ettersom Jehova der skulle bryte Egypts åkstenger og gjøre ende på Egypts styrkes stolthet. Denne uttalelsen og det at Esekiel nevnte Tahpanhes’ «tilhørende småbyer», viser at dette var en viktig og stor by. – Ese 29: 19; 30: 1, 2, 10–18.

Navnets antatte opprinnelse. Noen oversettere mener at navnet Tahpanhes på egyptisk betyr «Penhases festning»; Penhase skal ha vært en general fra den sørlige byen Tebe som, øyensynlig i siste halvdel av det andre årtusen f.v.t., nedkjempet noen opprørske elementer i deltaområdet.

I den greske oversettelsen Septuaginta gjengis byens navn med Tạfnas, og man antar at dette navnet svarer til navnet på en viktig befestet by ved Egypts østgrense som greske forfattere i klassisk tid kalte Dafne. Det er derfor noen geografer som identifiserer Tahpanhes med Tell Defneh, som ligger knapt 50 km sørsørvest for Port Said og 45 km vestsørvest for Pelusium, det stedet hvor man antar at Sin lå.