REDE

Leie, tilholdssted, hvor fugler legger egg, ruger dem ut og tar seg av ungene sine. Også visse andre dyr bygger reder. Ordet «rede» brukes også om et hjem, et tilfluktssted eller en lun, trivelig og komfortabel bolig. – Ord 27: 8; Jes 10: 14; 16: 2.

Fugleredene varierer i størrelse og konstruksjon, men hver enkelt type rede er det best egnede til sitt formål. Redene blir bygd på ulike steder, alt fra direkte på bakken eller i sanden (det sies at også slanger har «sitt rede» på bakken eller i en steinrøys; Jes 34: 15) til gresstuer, siv, busker, trær, hule trestammer, fjell, klipper ved kysten og i innlandet eller sprekker i bygninger. De kan bli bygd av kvister, løv, tang og tare, ull, bomull, høy, strå, mose, pelshår, fjær, plantedun, hestehår, tøystykker med mer. Redene gir vanligvis beskyttelse mot rovdyr, ly mot uvær og isolasjon mot varme og kulde.

For å lære Job om sin visdom henledet Jehova oppmerksomheten på ørnen, som «bygger sitt rede høyt oppe, . . . bor på en steil klippe og blir natten over på en steil klippes tind og på et utilgjengelig sted». (Job 39: 27, 28) Og for å illustrere Guds kjærlige omsorg for Israel, henviste Moses til ørnen, som «vekker sitt rede». Han siktet tydeligvis til det en ørn gjør når den lokker og av og til skyver de flygeferdige ungene ut av redet for å lære dem å fly. På tilsvarende måte førte Jehova nasjonen Israel ut av Egypt. Han tok seg omsorgsfullt av den unge nasjonen under hele ørkenvandringen og mens israelittene bosatte seg i det lovte land, i likhet med en ørn som våker over og tar seg av ungene sine mens de lærer å fly. – 5Mo 32: 11; se ØRN.

Også klippeduen bygger redet sitt høyt oppe i klippene. I de høye klippene i nærheten av Dødehavet er det utallige kløfter og huler hvor klippeduen kan bygge rede. Det var kanskje disse avsidesliggende redene Jeremia hadde i tankene da han uttalte dommen over moabittene, som bodde i dette området: «Forlat byene og bo på den steile klippen, dere Moabs innbyggere, og bli som duen som bygger sitt rede på sidene av fordypningens åpning.» – Jer 48: 28; jf. Bileams utsagn i 4Mo 24: 21.

Andre fugler bygde reder mellom de tette grenene til Libanons store sedrer, som gav dem skjul og ly hele året. Salmisten brukte dette som et eksempel på Guds storslagne omsorg for sine skapninger. – Sl 104: 16, 17.

Under Moseloven var det ikke lov å ta eggene eller ungene fra et rede og samtidig drepe moren. Denne loven forhindret at hele fuglefamilien ble utryddet samtidig. Moren skulle få leve, slik at hun kunne få flere unger. – 5Mo 22: 6, 7.

Ved en anledning sa en av de skriftlærde til Jesus: «Lærer, jeg vil følge deg hvor du enn går.» Jesus svarte: «Revene har hi, og himmelens fugler har soveplasser [el.: «reder»], men Menneskesønnen har ikke noe sted hvor han kan hvile sitt hode.» (Mt 8: 19, 20; Lu 9: 57, 58) Jesus understreket med dette at hvis denne mannen ønsket å følge ham, måtte han gi avkall på alminnelige bekvemmeligheter og stole fullt ut på Jehova. Det samme prinsippet finner vi også i den mønsterbønnen Jesus lærte sine disipler å be: «Gi oss i dag vårt brød for denne dagen», og i uttalelsen: «Dere kan derfor være sikker på at ingen av dere kan være min disippel uten at han sier farvel til alt han eier.» – Mt 6: 11; Lu 14: 33.

Brukt billedlig. I domsbudskaper mot Edom brukte Gud ørnens høytliggende rede som et symbol både på Edoms beliggenhet høyt oppe i fjellene og på landets hovmod og formastelighet. – Jer 49: 15–18; Ob 1–4; jf. Guds erklæring mot Babylon i Hab 1: 6; 2: 6–11.

Da Jeremia profeterte mot Jerusalem, viste han til Libanons sedrer, spesielt deres høyde og verdien av deres tømmer, som særlig ble brukt i boligene til konger og rikmenn. Kongepalasset og de offentlige bygningene i Jerusalem var hovedsakelig bygd av sedertre. Jeremia sa derfor om Jerusalems innbyggere: «Du som bor i Libanon, som har ditt rede i sedrene.» Men de skulle styrtes ned fra sin opphøyde stilling. – Jer 22: 6, 23.

Et «rom». I 1. Mosebok 6: 14 er det hebraiske ordet qinnịm («reder») oversatt med «rom». Dette var tydeligvis små rom i den arken Noah bygde. I likhet med fuglereder gav disse rommene beskyttelse og ly i en kritisk tid da mennesker og dyr ellers ville ha vært hjelpeløse.