KORNKASTING

Siste trinn i prosessen med å skille kjerner, for eksempel av bygg og hvete, fra agner og strå. Etter at kjernene er skilt fra agnene og stråene er delt i småbiter under treskingen, blir hele blandingen kastet opp i luften mot vinden med en kasteskovl eller gaffel. (Jes 30: 24) Vinden, som er sterkest om kvelden, blåser agnene bort og fører stråene til siden, mens de tunge kjernene faller ned igjen på treskeplassen. (Rut 3: 2; BILDE: bd. 2, s. 953) Etter at kornet så er blitt siktet slik at rusk og småstein er fjernet, er det klart til å bli malt eller lagret. – Am 9: 9; Lu 22: 31.

Brukt billedlig. Kornkasting blir ofte brukt som et bilde i Bibelen. Jehova sa for eksempel at han ville sende «kornkastere» til Babylon og innbyggerne der og la dem kaste byen lik korn. (Jer 51: 1, 2) Disse ’kornkasterne’ viste seg å være mederne og perserne på Kyros’ tid. De kastet billedlig talt Babylon og innbyggerne der opp i luften, så vinden kunne ta tak i dem og blåse dem bort liksom agner som skulle brennes. (Mt 3: 12; Lu 3: 17) Som forutsagt hadde Jehova tidligere brukt Babylon til å tilføye israelittene nederlag og kaste dem lik korn og spre dem. (Jer 15: 7) Og gjennom profeten Jesaja forsikret Jehova sitt folk om at de i sin tid skulle gjøre sine fiender lik agner og kaste dem lik korn. (Jes 41: 14–16) I Jeremia 4: 11 heter det at «en sviende vind» skulle komme mot Jerusalem, men «ikke til kornkasting eller til kornrensing». En voldsom, sviende vind kunne ikke utnyttes til kornkasting. Her siktes det derfor til vindens ødeleggende kraft.