«Gråtetreet» og dets nyttige «tårer»
Balsam kan lindre smerte, slik Jeremia antyder i Jeremia 51: 8. Vår søken etter en av kildene til denne høyst lindrende og helbredende substansen leder oss til øya Khíos i Egeerhavet.
TIDLIG på sommeren forbereder bøndene på Khíos innhøstningen på en helt spesiell måte. Etter at de har feid bakken, former de et flatt fundament av hvit leire rundt busklignende, eviggrønne trær som kalles mastikstrær. Deretter gjør de innsnitt i barken, noe som får trærne til å «gråte». Lysegule «tårer» med harpiks (mastiks) begynner å sive ut. Etter to—tre uker har harpiksdråpene stivnet, og bøndene samler dem inn enten direkte fra stammen eller fra leirfundamentet på bakken. Disse «tårene», som kalles gummiharpiks, er blitt brukt til å lage balsam.
Det skal imidlertid stor tålmodighet og hardt arbeid til før innhøstningen kan begynne. De forvridde, grå trestammene vokser svært sakte. Det tar 40—50 år før et tre når sin fulle høyde, som normalt er to—tre meter.
Når arbeidet med å gjøre innsnitt i stammene og å høste «tårene» er ferdig, blir «tårene» siktet, vasket og sortert etter størrelse og kvalitet. Senere blir mastiksen ytterligere renset og kan brukes til mange formål.
En verdifull plantes historie
Det greske ordet for «mastiks» er beslektet med et ord som betyr «skjære tenner, tygge». Denne betydningen av ordet antyder at man fra gammelt av brukte mastiksharpiks som tyggegummi for å få friskere pust.
De eldste opplysningene om mastiks kommer fra Herodot, en gresk historieskriver på 400-tallet f.v.t. Andre forfattere eller leger i gammel tid — for eksempel Apollodoros, Dioskorides, Theofrastos og Hippokrates — omtalte mastiks i medisinsk sammenheng. Mastikstrærne vokser i området langs hele middelhavskysten, men siden omkring år 50 e.v.t. har framstillingen av mastiks bare foregått på Khíos. Og noe av det alle Khíos’ erobrere — både romerne, genueserne og osmanene — var mest interessert i, var mastiks.
Den nyttige mastiksen
Legene i det gamle Egypt brukte mastiks når de skulle behandle forskjellige lidelser, for eksempel diaré og revmatisme. De brukte også mastiks som røkelse og i forbindelse med mumifisering. Mastikstreet kan ha vært en av kildene til ’balsamen i Gilead’, som Bibelen nevner spesielt på grunn av dens medisinske egenskaper og fordi den ble brukt i kosmetikk og i forbindelse med balsamering. (Jeremia 8: 22; 46: 11) Det er også blitt sagt at det treet som avgir staktedråper, som inngår i den parfymerte røkelsen som bare var til hellig bruk, kanskje tilhører mastikstrefamilien. — 2. Mosebok 30: 34, 35.
I dag finner man mastiks i fernisser som beskytter oljemalerier, møbler og musikkinstrumenter. Denne harpiksen brukes som isolerings- og impregneringsmateriale og regnes for å være en av de beste fargestabilisatorene i tekstilfarger og i kunstmalernes oljefarger. Mastiks er også blitt brukt i lim og til garving av skinn. På grunn av sin behagelige duft og flere andre egenskaper blir mastiks brukt i såpe, kosmetikk og parfyme.
Mastiks, som er omtalt i 25 offisielle lister over legemidler i hele verden, blir fremdeles brukt i tradisjonell medisin i den arabiske verden. Mastiks brukes også i tannfyllinger og medisinkapsler.
Siden balsam kommer fra det «gråtende» mastikstreets nyttige «tårer», har disse vært til lindring og legedom i hundrevis av år. Det er derfor med god grunn Jeremia nevner balsam i forbindelse med lindring av smerte.
[Bilder på side 31]
Khíos
Innhøstning av mastiks
Mastikstreets «tårer» blir omhyggelig samlet inn
[Rettigheter]
Tegningene av Khíos og innhøstningen: Gjengitt med tillatelse av Korais Library; de andre: Kostas Stamoulis