Til slutt, den 9. tammuz (juni/juli) i Sidkias 11. regjeringsår (Nebukadnesars 19. år, regnet fra hans tiltredelsesår, dvs. hans 18. regjeringsår), i 607 f.v.t., brøt beleirerne igjennom Jerusalems mur. Sidkia og hans menn flyktet, men ble innhentet på Jerikos ørkensletter. Ettersom Nebukadnesar hadde trukket seg tilbake til Ribla «i Hamat-landet», ble Sidkia ført fram for ham der. Nebukadnesar sørget for at alle Sidkias sønner ble drept, og deretter blindet og bandt han Sidkia og førte ham som fange til Babylon. Det som gjenstod etter erobringen, deriblant å brenne templet og husene i byen, å fjerne templets redskaper og å føre bort fangene, ble overlatt til Nebusaradan, sjefen for livvakten. Nebukadnesar innsatte Gedalja som stattholder over dem som ikke ble tatt til fange. – 2Kg 25: 1–22; 2Kr 36: 17–20; Jer 52: 1–27, 29.

(Nebusarạdan) [fra babylonsk: Nebo har gitt avkom].

Sjef for livvakten og en hovedperson i Nebukadnesars styrker ved selve ødeleggelsen av Jerusalem i 607 f.v.t. Det ser ikke ut til at Nebusaradan var til stede under den innledende beleiringen eller da muren ble gjennombrutt, for det var først omkring en måned senere at han ’kom til Jerusalem’, etter at kong Sidkia var blitt ført til Nebukadnesar og blindet. – 2Kg 25: 2–8; Jer 39: 2, 3; 52: 6–11.

Fra sitt hovedkvarter utenfor byen ledet Nebusaradan den babylonske ødeleggelsesaksjonen, som begynte «på den sjuende dagen i måneden» (den femte måneden, ab), og som blant annet bestod i at tempelskattene ble fjernet, at murene ble brutt ned, og at fangene ble ført bort, bortsett fra noen av «de ringe», som fikk lov til å være igjen. (2Kg 25: 8–20; Jer 39: 8–10; 43: 5, 6; 52: 12–26) Tre dager senere, på den tiende dagen i måneden, «kom Nebusaradan . . . inn i Jerusalem» (’gikk inn i’, RS, JB), og etter at han hadde foretatt en inspeksjon, satte han ild på Jehovas hus og la byen i aske. (Jer 52: 12, 13) Ifølge Josefus var det på årsdagen for nedbrenningen av Salomos tempel, nemlig den tiende dagen i den femte måneden, at Herodes’ gjenoppbygde tempel ble brent ned i år 70 e.v.t. – Den jødiske krig, København 1997, 6. bok, kap. 4, pkt. 5, 8 (s. 371, 373); se AB.