En bok du kan stole på – del 3

OLDTIDSBYEN Babylon, som lå på en fruktbar slette omkring 80 kilometer sør for det som i dag er Bagdad, var en høyst imponerende by. Med massive doble murer og en vollgrav rundt virket byen uinntagelig. Den var viden kjent for sine majestetiske templer, sine hengende hager og sine tempeltårn. Som en av de flotteste byene i oldtidens verden har Babylon i den senere tid fått tilnavnet «underverkenes by».

I Bibelen ble den kalt «Rikenes Herskerinne», og den var hovedstaden i det som var den tredje verdensmakten ifølge Bibelens historiske beretning. (Jesaja 47:5) Slik det egyptiske og det assyriske verdensriket hadde gjort tidligere, spilte også det babylonske verdensrike en fremtredende rolle i bibelhistorien. La oss nå sammenligne det Bibelen sier om dette verdensriket, med hva andre kilder sier.

Daniels bok i Bibelen forteller at en som het Belsasar, en gang hersket som konge i Babylon. (Daniel 5:1) Men noen ikke-bibelske kilder har tidligere hevdet at Belsasar aldri var konge, selv om han var mektig. Tok Bibelen feil? Arkeologer har funnet en rekke leirsylindere i ruinene av byen Ur i Mesopotamia. På en av sylinderne er det med kileskrift skrevet en bønn hvor babylonerkongen Nabonid sier: «Bel-sar-ussur, min eldste sønn.» Senere funn har bekreftet at Belsasar «fungerte som regent i over halvparten av sin fars regjeringstid, og i den tiden var han i praksis konge», sier New Bible Dictionary.

Historien har også vist at oldtidsbyen Babylon var en ekstremt religiøs by, hvor man i stor skala drev med astrologi og spådomskunst. Vi leser for eksempel i Esekiel 21:21 at Babylons konge tydde til spådomskunst for å finne ut om han burde angripe Jerusalem. «Han har sett på leveren», sier Bibelen. Hvorfor leveren? Babylonerne brukte leveren fra ofrede dyr til å ta varsler av. Boken Mesopotamian Astrology forteller at på bare ett funnsted i det gamle Babylon har arkeologer avdekket «32 levermodeller [i leire], alle med innskrifter» som dreier seg om varsler.

Den kjente arkeologen Nelson Glueck sa en gang: «Jeg har foretatt utgravninger i 30 år, med en bibel i den ene hånden og en graveskje i den andre, og i saker med et historisk perspektiv har jeg aldri funnet at Bibelen tar feil.»

Hvordan ville du reagere hvis noen sa til deg at en stor hovedstad – for eksempel Beijing, Moskva eller Washington, D.C. – vil bli lagt i ruiner og bli helt folketom? Du ville sikkert ha vondt for å tro det. Men dette ble sagt om oldtidsbyen Babylon, og det var slik det også gikk. Omkring 200 år i forveien, cirka 732 fvt., inspirerte Jehova Gud den hebraiske profeten Jesaja til å skrive ned en profeti om det mektige Babylons fall. Han skrev: «Babylon, rikenes pryd, . . . skal bli som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra. Hun skal aldri bli bebodd, og hun skal aldri ha sin bolig der, fra generasjon til generasjon.» – Jesaja 13:19, 20.

Men hvorfor forutsa Gud at Babylon skulle bli lagt øde? I 607 fvt. ødela babylonske hærstyrker Jerusalem og førte de overlevende til Babylon, der de ble utsatt for brutal behandling. (Salme 137:8, 9) Gud forutsa at hans folk ville måtte utholde denne harde behandlingen i 70 år på grunn av sine egne onde handlinger. Så skulle Gud utfri dem og la dem få vende tilbake til sitt hjemland. – Jeremia 25:11; 29:10.

Som en oppfyllelse av Guds profetiske Ord ble den tilsynelatende uovervinnelige byen Babylon erobret av mediske og persiske styrker i 539 fvt. – akkurat da jødenes 70 år lange landflyktighet skulle til å ende. Og med tiden ble byen en ruinhaug – akkurat som forutsagt. Ikke noe menneske kunne forutsi noe så spesielt. Det at Bibelens Forfatter, den sanne Gud, Jehova, kommer med nøyaktige profetier, det vil si forteller på forhånd hva som kommer til å skje, er noe som skiller ham helt klart fra en hvilken som helst annen gud. – Jesaja 46:9, 10.

Det er også en annen profeti som får en bemerkelsesverdig oppfyllelse i vår tid. Denne profetien har å gjøre med en drøm som babylonerkongen Nebukadnesar hadde om en svær billedstøtte som så ut som et menneske. «Hodet på denne billedstøtten var av fint gull, brystet og armene var av sølv, magen og lårene var av kobber, bena var av jern, og føttene var dels av jern og dels av formet leire.» (Daniel 2:31–33) Disse fem delene av forskjellig materiale stod for en rekke riker, eller verdensmakter, som skulle komme i tur og orden, og som begynte med Babylon og fortsetter ned til den angloamerikanske verdensmakt, den sjuende i bibelhistorien. – Daniel 2:36–41.

Det er verdt å merke seg at Daniel beskriver føttene og tærne på billedstøtten på en annen måte enn resten av kroppen. De var ikke av rent metall, men bestod av en blanding av jern og fuktig leire. Daniel forklarte Nebukadnesar hva dette betydde, da han sa: «Ettersom du så jern blandet med fuktig leire, kommer de til å være blandet med menneskenes avkom; men de kommer ikke til å holde sammen innbyrdes, liksom jern ikke blander seg med formet leire.» (Daniel 2:43) Ja, jern og leire blir en dårlig blanding; disse materialene vil ikke kunne «holde sammen innbyrdes». Dette er virkelig en treffende beskrivelse av den politisk splittede verden vi lever i i dag!

Daniel forteller også om en annen viktig utvikling. I sin drøm så kong Nebukadnesar en stein som ble brutt løs fra et stort fjell. Denne steinen «traff billedstøtten på dens føtter av jern og formet leire og knuste dem». (Daniel 2:34) Hva betyr dette? Daniel selv svarer: «I de kongenes dager [i den tiden da den siste verdensmakten eksisterer] skal himmelens Gud opprette et rike som aldri skal bli ødelagt. Og riket skal ikke bli overlatt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene, og selv skal det bestå til uavgrensede tider.» (Daniel 2:44) Denne profetien pekte fram mot et rike som skulle være helt annerledes enn et hvilket som helst styre som menneskene har kjent til. Kongen i dette riket er Jesus Kristus, Messias. Som nevnt tidligere i denne artikkelserien skal Jesus knuse Satan og alle som følger ham (både mennesker og åndeskapninger). På den måten skal han innføre fred og harmoni i hele universet. – 1. Korinter 15:25.