KOSMETIKK

Midler man bruker i ansiktet eller på andre deler av kroppen for å forskjønne eller forandre sitt utseende eller gjøre det mer tiltrekkende. Slike preparater kan brukes på huden, på neglene eller i håret. Ordet «kosmetikk» skriver seg fra det greske ordet kosmetikọs, som betyr «kyndig i å forskjønne».

Blant israelittene fantes det salvemakere og salveblandere (2Mo 30: 25; 1Sa 8: 13; Ne 3: 8), og det ble gjort utstrakt bruk av salver (ofte tilsatt duftstoffer), kanskje mer enn av andre former for kosmetikk. Når salve blir brukt på hud eller hår i et varmt og tørt klima, hjelper det mot tørrhet. Man brukte også velluktende oljer. En syndig kvinne salvet en gang Jesu Kristi føtter med en slik olje. (Lu 7: 37, 38) Og noen dager før Jesu død kom Maria, Lasarus’ søster, «med en alabastkrukke med velluktende olje, ekte nardus – meget kostbar», og salvet ham. – Mr 14: 3; Joh 12: 3; Mt 26: 6, 7; se SALVER, VELLUKTENDE STOFFER.

Da Jehu kom til Jisre’el, gav Jesabel seg til «å sminke øynene med svart sminke», i tillegg til at hun ordnet sin frisyre, eller ’pyntet seg på hodet’. (2Kg 9: 30) Iallfall enkelte kvinner i Israel brukte øyesminke, i likhet med kvinner i andre land i Midtøsten i oldtiden. (Ese 23: 40) Øyesminken var ofte svart. Det svarte utgjorde en kontrast til det hvite i øynene og fikk øynene til å virke større. (Jer 4: 30) På de stedene i Bibelen hvor bruk av øyesminke er nevnt, blir ikke dette knyttet til trofaste kvinner i Israel i sin alminnelighet, men en av Jobs døtre ble kalt Keren-Happuk, som muligens betyr «horn med svart (øye)sminke [dvs. sminkebeholder; sminkedåse]». – Job 42: 14.

Bibelen fordømmer ikke en moderat og smakfull bruk av kosmetikk, smykker og lignende. Men Paulus og Peter formante kristne kvinner til å pynte seg «med beskjedenhet og et sunt sinn, . . . på den måten som sømmer seg for kvinner som bekjenner at de har ærbødighet for Gud», og til å la sin pryd være «hjertets skjulte menneske i den uforgjengelige drakt, den stille og milde ånd, som er av stor verdi i Guds øyne». (1Ti 2: 9, 10; 1Pe 3: 3, 4) Og i den inspirerte omtalen av den gode hustru heter det meget passende: «Ynde kan være falsk, og skjønnhet uten verdi; men den kvinne som frykter Jehova, hun oppnår lovprisning.» – Ord 31: 30.