I Esekiel 29: 1–16 forutsies det at Egypt skulle ligge øde i 40 år. Denne perioden kan ha inntruffet etter at Nebukadnesar hadde erobret landet. Det er nok så at noen autoriteter framholder at farao Hofras etterfølger, Amasis (Ahmose) II, var en usedvanlig framgangsrik regent i mer enn 40 år, men de har hovedsakelig sine opplysninger fra Herodot, som besøkte Egypt over 100 år senere. Encyclopædia Britannica (1959, bd. 8, s. 62) sier imidlertid om Herodots beskrivelse av denne perioden (den såkalte saittiske tid): «Hans uttalelser viser seg ikke å være fullt ut pålitelige når de kan kontrolleres ved hjelp av landets egne knappe vitnesbyrd.» Det bibelske oppslagsverket Commentary av F.C. Cook gjør dessuten oppmerksom på at Herodot ikke engang nevner Nebukadnesars angrep på Egypt, og sier deretter: «Det er alminnelig kjent at Herodot, som trofast skrev ned alt han hørte og så i Egypt, imidlertid hadde sine opplysninger om de tidligere tiders historie fra de egyptiske prestene, hvis beretninger han overtok med blind tro. . . . Hele beretningen [Herodots] om Apries [Hofra] og Amasis inneholder så mange uoverensstemmelser og så mange legender at en gjør vel i å være forsiktig med å anta den som autentisk historie. Det er på ingen måte merkelig at prestene forsøkte å skjule den nasjonale vanære som var forbundet med det å komme under et fremmed åk.» (Note B, s. 132) Selv om den verdslige historie ikke inneholder noe tydelig vitnesbyrd om profetiens oppfyllelse, kan vi ha tillit til at den bibelske beretning er nøyaktig.

Under gresk og romersk herredømme. Egypt var underlagt persisk herredømme inntil Aleksander den store erobret landet i 332 f.v.t. og angivelig befridde det fra persernes åk, men samtidig for alltid gjorde slutt på de innfødte faraoenes styre. Det mektige Egypt var virkelig blitt «et ubetydelig rike». – Ese 29: 14, 15.