Hør, Jehovas vaktmann taler!

«Jeg setter deg til vaktmann for Israels ætt. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.» — ESEKIEL 3: 17.

1. Hvorfor bør vi høre etter når Jehovas «vaktmann» taler?

JEHOVAS «vaktmann» kunngjør Guds budskap nå. Hører du etter? Livet ditt avhenger faktisk av at du reagerer på dette budskapet med verdsettelse og handler i samsvar med det. Jehova skal snart gi seg til kjenne blant folkene og hellige sitt store navn ved å tilintetgjøre den onde tingenes ordning og beskytte sitt folk. Håper du å være blant dem som blir beskyttet? (Esekiel 36: 23; 39: 7; 2. Peter 3: 8—13) Muligheten er til stede, men bare hvis du hører etter når Jehovas «vaktmann» taler.

2. Hvordan gikk det med Juda rike fordi dets innbyggere ikke ville høre på Guds profeter?

² Juda rike unnlot å høre på Guds profeter, og det førte til ulykke for landet i 607 f.Kr. Fiendtlige nasjoner reagerte med skadefryd på de ødeleggelsene som babylonerne voldte den gangen. Men siden ble Jehovas navn i høy grad herliggjort da han sørget for at trofaste jøder fikk vende tilbake til sitt hjemland i 537 f.Kr.

3. Hva handler Esekiels bok om?

³ Både ødeleggelsen og gjenopprettelsen ble forutsagt av Jehovas vaktmann, Esekiel. Den bibelske boken som bærer hans navn, og som han fullførte i Babylonia omkring 591 f.Kr., handler om: 1) Esekiels oppdrag; 2) profetiske handlinger; 3) budskaper mot Israel; 4) varsler om dommen over Jerusalem; 5) profetier mot andre nasjoner; 6) løfter om gjenopprettelse; 7) en profeti mot Gog av Magog og 8) et syn av Guds helligdom. Vi oppfordrer deg til å lese boken etter hvert som vi gransker den. Du vil da se hvordan den angår oss som lever nå, og du vil samtidig høre på det som Jehovas «vaktmann» sier.a

Guds vaktmann får sitt oppdrag

4. a) Hva fikk Esekiel se i et syn? b) Hvem var de «levende skapninger», og hvilke egenskaper hadde de?

⁴ Den 5. tammuz i år 613 f.Kr. (i det femte år Judas konge Jojakin var i landflyktighet i Babylon) var den 30 år gamle presten Esekiel blant de bortførte jødene «ved Kebar-elven», en kjent kanal som var forbundet med Eufrat. Han fikk et syn av Jehovas himmelvogn, som ble betjent av «fire skikkelser», «fire levende skapninger» (NW). (Les Esekiel 1: 4—10.) Hver enkelt av de «levende skapninger», som var kjeruber med vinger, hadde fire ansikter. (Esekiel 10: 1—20; 11: 22) Disse ansiktene tyder på at kjerubene er i besittelse av gudgitt kjærlighet (menneskeansiktet), rettferdighet (løveansiktet), makt (okseansiktet) og visdom (ørneansiktet). Hver av kjerubene stod ved siden av et høyt ’hjul som var inni et annet hjul’, og Guds ånd eller virksomme kraft kunne bevege dem i en hvilken som helst retning. — Esekiel 1: 1⁠—21.

5. Hva er himmelvognen et bilde på, og hvilken innvirkning bør denne forståelsen ha på Jehovas folk?

⁵ Den som tronet på denne vognen, var en strålende skikkelse som representerte Jehova. (Les Esekiel 1: 22—28.) Vognen gir et mektig inntrykk av Guds himmelske organisasjon av engler. (Salme 18: 11; 103: 20, 21; Daniel 7: 9, 10) Jehova er denne vognens Fører i den forstand at han hersker over disse skapningene og bruker dem i overensstemmelse med sin hensikt. Vognens Fører var også preget av ro, akkurat som regnbuen omkring ham, men Esekiel var overveldet. Dette fryktinngytende syn av den herlighet og makt Jehova besitter som den høyeste Organisator av sine himmelske hærskarer, burde også gjøre oss ydmyke og takknemlige for det privilegium at vi kan tjene ham som en del av hans jordiske organisasjon.

6. a) Hvilket oppdrag fikk Esekiel, og hvordan så han på det å tjene Gud? b) Hva slags folk skulle Esekiel profetere blant, og hvilken nytte har vi av å vite hvordan Gud tok seg av Esekiel?

⁶ Esekiel ble minnet om sin menneskelige herkomst og ringe stilling ved at han ble kalt «menneske» eller «menneskesønn» (EN), men han ble likevel utnevnt til å være Jehovas profet. (Les Esekiel 2: 1⁠—5.) Esekiel skulle gå til ’opprørske folk’, til Israels rike og Juda rike. Først spiste han en bokrull på Guds befaling. Den inneholdt klagesanger, men den smakte som honning fordi han var takknemlig over å få være Guds profet. De salvede kristne og deres medtjenere synes også det smaker søtt å få være vitner for Jehova. Esekiel skulle profetere blant mennesker med harde hjerter og harde panner, men Gud skulle gjøre hans ansikt like besluttsomt som deres og hans panne hard som diamant. Han skulle forkynne fryktløst for dem enten de ville høre på ham eller ikke. Gud gav Esekiel styrke til å holde ut under vanskelige forhold, og det er oppmuntrende å vite at han også vil hjelpe oss til å forkynne med frimodighet i alle slags distrikter. — Esekiel 2: 6 til 3: 11.

7. Hvilken forpliktelse hadde Esekiel i forbindelse med sitt oppdrag?

⁷ Da Esekiel spiste bokrullen, ble han ’gram og harmfull i sin ånd’ (EN) i overensstemmelse med dens budskap. I Tel-Aviv satt han i sju dager, «helt lamslått», og fordøyde budskapet. (Esekiel 3: 12—15) Vi trenger også å meditere og studere flittig for å forstå dype åndelige spørsmål. Esekiel hadde nå et budskap å forkynne, og han fikk i oppdrag å være Guds vaktmann. (Les Esekiel 3: 16—21.) Den nyutnevnte vaktmannen skulle forkynne et advarselsbudskap for israelittene, som brøt loven. Han skulle forkynne at de stod overfor fullbyrdelsen av Guds dom.

8. Hvem tjener som Jehovas «vaktmann» i vår tid, og hvem samarbeider med dem?

⁸ Hvis Esekiel sviktet sin oppgave som vaktmann, ville Jehova kreve ham til regnskap for ofrenes død. De som ikke ønsket at han skulle refse dem, skulle billedlig talt slå tau omkring ham, men han skulle likevel modig forkynne Guds budskap. (Esekiel 3: 22—27) I våre dager er det kristenheten som nekter å høre, og som forsøker å legge hindringer i veien for salvede kristne. Men siden 1919 har de salvede tjent som Jehovas «vaktmann», og de har frimodig forkynt hans budskap angående den nåværende ordnings ’endetid’. (Daniel 12: 4) Deres medarbeidere i denne gjerningen er en stadig voksende ’stor skare’ av Jesu «andre sauer». (Åpenbaringen 7: 9, 10; Johannes 10: 16) «Vaktmann»-klassen fortsetter å bekjentgjøre Guds budskap, og alle som tilhører de salvede og den ’store skare’, ønsker sikkert å kunngjøre det som regelmessige forkynnere.

Profetiske handlinger

9. a) Hvordan tjener Esekiel som et eksempel for oss? b) Hvordan beskrev Esekiel babylonernes beleiring av Jerusalem, og hva betydde de 390 dagene og de 40 dagene?

⁹ Deretter gjennomførte Esekiel ydmykt og frimodig visse profetiske pantomimer. I den forbindelse tjente han som et eksempel som burde få oss til å utføre våre gudgitte oppdrag i ydmykhet og med frimodighet. Som en beskrivelse av babylonernes beleiring av Jerusalem skulle han ligge med ansiktet vendt mot en murstein hvor han hadde risset inn et bilde av byen. Esekiel skulle ligge på sin venstre side i 390 dager for å bære tistammeriket Israels skyld, og deretter skulle han ligge på høyre side i 40 dager for å bære tostammeriket Judas synd. En dag representerte et år. De 390 årene løp fra Israels grunnleggelse i 997 f.Kr. og til Jerusalems ødeleggelse i 607 f.Kr. Judas 40 år løp fra 647 f.Kr., da Jeremia ble satt til å være Guds profet, og til Juda ble lagt øde i 607 f.Kr. — Esekiel 4: 1⁠—8; Jeremia 1: 1—3.

10. Hvordan viste Esekiel hvilke virkninger beleiringen skulle få, og hva kan vi lære av det at Gud holdt ham oppe?

¹⁰ Dernest viste Esekiel ved sine symbolske handlinger hvilke virkninger beleiringen skulle få. Som et varsel om hungersnød måtte han klare seg med litt over 200 gram mat og omkring en halv liter vann om dagen. Brødet hans (som bestod av en ulovlig blanding av hvete, bygg, bønner, linser, hirse og spelt, og som var stekt over kumøkk) var urent. (3. Mosebok 19: 19) Denne handlingen viste at Jerusalems innbyggere skulle bli utsatt for alvorlig matmangel. Men Jehova holdt Esekiel oppe under de vanskelige forholdene, og for oss er det en styrke å vite at han også vil hjelpe oss til å være trofaste og fullføre vårt forkynnelsesoppdrag trass i alle vanskeligheter. — Esekiel 4: 9—17.

11. a) Hvilke handlinger står omtalt i Esekiel 5: 1—4, og hvilken betydning hadde de? b) Hvilken virkning bør det ha på oss at Gud har oppfylt de profetiene som ble uttrykt i Esekiels handlinger?

¹¹ Esekiel tok så et sverd og skar av seg hår og skjegg. (Les Esekiel 5: 1—4.) De som døde av sult og pest, skulle tilsvare den tredjedelen av profetens hår som han brente opp midt i Jerusalem. De som omkom i krig, skulle tilsvare den tredjedelen som ble hogd opp med sverdet. Noen overlevende skulle bli spredt omkring blant nasjonene liksom den tredjedelen av hans hår som ble spredt for vinden. Men det var også noen få hår som ble holdt tilbake fra den delen som ble spredt. Disse få hårene ble samlet i Esekiels kappe og skulle vise at noen av de landflyktige skulle være som disse hårene. De skulle gjenoppta den sanne tilbedelse i Juda etter at landet hadde ligget øde i 70 år. (Esekiel 5: 5—17) Jehova har oppfylt de profetiene som ble uttrykt ved denne og de andre handlingene, og dette bør få oss til å stole på at han alltid oppfyller sine profetier. — Jesaja 42: 9; 55: 11.

Den forestående ødeleggelsen

12. a) Hva skulle inntrengere gjøre ifølge Esekiel 6: 1—7? b) Hva er motbildet til Jerusalem i Esekiels profeti, og hvordan vil det gå med den?

¹² I 613 f.Kr. talte Esekiel til landet for å vise hvordan det skulle gå med Judas avgudsdyrkende innbyggere. (Les Esekiel 6: 1—7.) Inntrengere skulle gjøre ende på offerhauger, røkelsesaltere og andre altere som ble benyttet til falsk tilbedelse. Tanken på all den ødeleggelse som skulle komme over innbyggerne ved sult, pest og krig, skulle få dem til å rope «ve» og til å understreke dette ropet ved å slå hendene sammen og trampe med foten. Likene av dem som hadde drevet åndelig utukt, skulle ligge omkring på de høye haugene. Når kristenheten, motbildet til Jerusalem, blir rammet av en lignende ødeleggelse, skal den vite at ulykken kommer fra Jehova. — Esekiel 6: 8—14.

13. Hva var «riset» i Jehovas hånd, og hvilke følger skulle det få at dette riset ble brukt?

¹³ Enden skulle komme «over landets fire hjørner» (vers 2, EN), over Judas troløse religiøse ordning. En krans av ulykker (vers 7, 10, NW) skulle omgi avgudsdyrkernes hode når «riset» i Guds hånd, nemlig Nebukadnesar og hans babylonske hærer, gikk til aksjon mot Jehovas folk og hans tempel. De som tilhørte Judas ’flokk’ med kjøpere og selgere, skulle enten bli drept eller ført i fangenskap, og de som eventuelt klarte å berge livet, ville la hendene synke av redsel. Når deres falske religiøse ordning ble omstyrtet, skulle de billedlig talt rake sitt hode, slik at de ble skallet, som et tegn på sorg. — Esekiel 7: 1—18.

14. Hva kunne ikke bestikkelser utrette for Jerusalem, og hva viser dette angående kristenheten?

¹⁴ Jehova og hans domsfullbyrdere kan ikke bestikkes. (Les Esekiel 7: 19.) Bestikkelser kunne ikke redde helligdommen eller det «skjulte sted» (NW), Det aller helligste, fra å bli vanhelliget ved at kaldeiske «røvere» tok de hellige kar og la templet i ruiner. Jehova ’gjorde ende på de sterkes stolthet’ da kong Sidkia ble tatt til fange og de fremste menn i det levittiske presteskap ble drept. (2. Kongebok 25: 4—7, 18—21) Nei, synderne i det beleirede Jerusalem kunne ikke redde seg ut av ulykkene med bestikkelser når Gud ’dømte dem’ som paktsbrytere. Under den forestående vanhelligelsen av det som er hellig for kristenheten, vil det heller ikke være mulig for den å redde seg fra fullbyrdelsen av Guds dom ved hjelp av bestikkelser. Da vil det være for sent å høre på Jehovas «vaktmann». — Esekiel 7: 20—27.

Noen sukker over vederstyggelighetene

15. Hva så Esekiel i Jerusalem, og hvordan bør dette virke på oss?

¹⁵ Den 5. elul i år 612 f.Kr. fikk Esekiel et syn av Gud i hans herlighet, og ’noe som lignet en hånd, tok tak i hårluggen’ til Esekiel og førte ham med seg til Jerusalem ved hjelp av inspirasjonens ånd. Himmelvognen forflyttet seg også dit. Det som Esekiel da fikk se, bør få oss til å grøsse ved tanken på å høre på frafalne. (Ordspråkene 11: 9, NW) Ved templet var frafalne israelitter opptatt med å tilbe et avgudsbilde (kanskje en hellig pæl) som vakte Guds harme. (2. Mosebok 20: 2—6) Da så Esekiel kom inn i den indre tempelgård, fikk han se vederstyggelige ting. (Les Esekiel 8: 10, 11.) For en vanære at 70 av Israels eldste ofret røkelse til falske guder som det var risset inn avskyelige bilder av på veggene! — Esekiel 8: 1—12.

16. Hva lærer vi av Esekiels syn om virkningene av frafall?

¹⁶ Esekiels syn viser hvilken drepende virkning frafall har åndelig sett. Israelittiske kvinner var blitt overtalt til å gråte over Tammuz, en babylonsk guddom, elskeren til fruktbarhetsgudinnen Isjtar. Det må også ha vært frastøtende å se 25 israelittiske menn i templets indre forgård som tilbad solen. (5. Mosebok 4: 15—19) Opp under Jehovas nese holdt de uanstendig en kvist (EN), som muligvis forestilte det mannlige lem. Det er ikke så underlig at Jehova ikke ville høre på deres bønner, og kristenheten vil også søke hans hjelp forgjeves under den ’store trengsel’. — Esekiel 8: 13—18; Matteus 24: 21.

Et merke som gjorde det mulig å få overleve

17. Hvilke sju menn fikk Esekiel se, og hva gjorde de?

¹⁷ Dernest får vi høre om sju menn. En av dem var en sekretær som var kledd i lin, og de øvrige seks var utstyrt med ødeleggelsesvåpen. (Les Esekiel 9: 1—7.) De ’seks menn’ representerte Jehovas himmelske domsfullbyrdere, men han kunne likevel benytte seg av jordiske redskaper. De som ’mannen som var kledd i lin’, satte et merke i pannen på, skulle få erfare Guds barmhjertighet fordi de ikke bifalt de avskyelige handlingene som foregikk i templet. De ’seks menn’ som skulle fullbyrde dommen, skulle begynne i templet med de 70 avgudsdyrkende eldste, kvinnene som gråt over Tammuz, og de 25 som tilbad solen. Disse og andre som var troløse mot Gud, ble drept av babylonerne i 607 f.Kr.

18. a) Hvem er våre dagers ’mann kledd i lin’? b) Hva er ’merket’, hvem har det nå, og hva vil det føre til for dem at de har det?

¹⁸ Motbildet til ’mannen som var kledd i lin’, er de salvede kristne som klasse betraktet. De går fra hus til hus for å sette et symbolsk merke på dem som blir en del av den ’store skare’ av Kristi «andre sauer». Dette «merke» er det som viser at disse ’sauene’ er innviede, døpte mennesker med en kristuslignende personlighet. De «sukker og stønner over all den styggedom» som foregår i kristenheten, og de er kommet ut fra Babylon den store, den falske religions verdensrike. (Åpenbaringen 18: 4, 5) Deres «merke» vil gjøre det klart for Guds domsfullbyrdere at de skal spares under den ’store trengsel’. De kan beholde dette «merke» ved at de samarbeider med de salvede om å sette merke på enda flere. Hvis du har fått et slikt «merke», bør du derfor delta med iver i det arbeid som består i å ’sette merke’ på andre. — Esekiel 9: 8—11.

En brennende ødeleggelse forestår

19. Hva sprer våre dagers ’mann i linklær’ over hele kristenheten?

¹⁹ Mannen som var kledd i lin, gikk inn mellom hjulene på himmelvognen for å hente glør. Glørne ble strødd ut over Jerusalem som et varsel om at ødeleggelsen av byen skulle være et uttrykk for Guds brennende vrede. (Esekiel 10: 1—8; Klagesangene 2: 2—4; 4: 11) På Esekiels tid ble Jehovas harme utøst ved hjelp av babylonerne. (2. Krønikebok 36: 15—21; Jeremia 25: 9—11) Men hvordan skal det skje i vår tid? Den motbilledlige ’mannen som var kledd i lin’, sprer Guds sviende budskap over hele kristenheten som et varsel om at Guds harme snart vil bli utøst over den og resten av Babylon den store. De som ikke vil høre på Jehovas «vaktmann», kan selvfølgelig ikke gjøre seg noe håp om å få overleve. — Jesaja 61: 1, 2; Åpenbaringen 18: 8—10, 20.

20. a) Hvilken virkning bør det ha på oss at vi ser den harmoni som rår mellom himmelvognens hjul og kjerubene? b) Hva gjorde noen ledende menn, og hva sammenlignet de med urette Jerusalem med?

²⁰ Atter en gang blir oppmerksomheten henledet på himmelvognen, Guds himmelske organisasjon. Vi legger merke til den harmoni som eksisterer mellom vognens hjul og kjerubene, og det bør anspore oss til å samarbeide fullt ut med Guds jordiske organisasjon. Vår lojalitet bør også få oss til å verne den mot svikefulle mennesker. (Esekiel 10: 9—22) Slike mennesker fantes på Esekiels tid, for han så 25 ledende menn som la planer om å gjøre opprør mot Guds domsfullbyrdere med hjelp fra Egypt. De sammenlignet Jerusalem med en gryte og seg selv med kjøtt som befant seg trygt i den. Men de tok grundig feil! De skulle bli overgitt til «fremmede», til babylonere, som skulle drepe noen av intrigemakerne med «sverd», mens andre skulle bli tatt til fange. Dette skulle skje fordi Gud krevde jødene til regnskap for å ha brutt hans pakt. (Esekiel 11: 1⁠—13; 2. Mosebok 19: 1—8; 24: 1—7; Jeremia 52: 24—27) Ettersom kristenheten hevder å stå i paktsforhold til Gud, mens den setter sin lit til verdslige forbindelser, vil den gå til grunne når Jehovas domsfullbyrdere angriper den.

21. Hva skjedde etter at Juda hadde ligget øde i 70 år, og hvilken lignende erfaring har den salvede rest hatt?

²¹ Selv om israelittene var blitt ’spredt i landene’, slik de ble i 617 f.Kr., var Gud en «helligdom» eller tilflukt for de landflyktige som angret. (Esekiel 11: 14—16) Hva hadde de ellers i vente? (Les Esekiel 11: 17—21.) Etter at Juda hadde ligget øde i 70 år, ble en rest ført tilbake til det rensede «Israels land». Den salvede rest, som hadde vært i et babylonsk fangenskap, ble på en tilsvarende måte utfridd i 1919, og under ledelse av Guds ånd ble det åndelige Israels «land» renset etter å ha ligget øde. De som nå har et «merke» som gjør det mulig å få overleve, nyter Guds gunst sammen med den tilbakeførte rest av det åndelige Israel. Og hvis du fortsetter å høre på Guds «vaktmann», vil du ha mulighet til å være blant dem som overlever når Jehova drar sverdet fra sliren.

[Fotnote]

Husker du dette?

◻ Hvorfor bør vi høre etter når Jehovas «vaktmann» taler?

◻ Hva forestiller Guds himmelvogn?

◻ Hvem tjener som Jehovas «vaktmann» i vår tid?

◻ Hvilket frafall var Esekiel vitne til i Jerusalem, og hvordan bør dette synet virke på oss?

◻ Hvem er våre dagers ’mann kledd i lin’, og hva er det «merke» han setter på noen menneskers panne?