’Folkeslagene skal sanne at jeg er Jehova’
«Jeg vil gjøre mitt hellige navn kjent i Israel, mitt folk. Jeg vil ikke la det vanæres mer. Da skal folkeslagene sanne at jeg er [Jehova].» — ESEKIEL 39: 7.
1, 2. Hvordan vet vi at Jehova ikke i det uendelige vil tolerere at hans hellige navn blir vanæret?
JEHOVAS hellige navn ble vanæret av israelittene i gammel tid. Esekiels bok viser dette tydelig. Men menneskene i kristenheten vanærer også navnet til den Gud de hevder at de tilber.
2 Vil universets Overherre i det uendelige tolerere at hans navn blir vanæret? Nei, for han har erklært om sitt hellige navn: «Jeg vil ikke la det vanæres mer. Da skal folkeslagene sanne at jeg er [Jehova].» (Esekiel 39: 7; se også Esekiel 38: 23.) Hva vil dette bety? Og hva kan vi lære av den siste delen av Esekiels bok?
Profetier mot andre
3. a) Hvordan reagerte andre nasjoner på at Juda led? b) Hvorfor ble Tyrus’ ’fyrste’ fjernet, og hvordan bør dette berøre oss?
3 Etter Jerusalems ødeleggelse ble ammonittene fordømt fordi de hadde frydet seg over Judas lidelser, og Moab ble fordømt for å ha inntatt en hånlig holdning til Juda. Edom førte skyld over seg ved å ta hevn, og filisternes hevngjerrige ånd skulle føre til at Gud ’tuktet dem i sin harme’. (Esekiel 25: 1—17; Ordspråkene 24: 17, 18) Fordi byen Tyrus hoverte over Jerusalems ulykke, skulle den falle for Nebukadnesar (eller Nebukadressar, en stavemåte som er nærmere den babylonske). (Esekiel 26: 1—21) Den var som et skip som helt sikkert kom til å synke. (Esekiel 27: 1—36) «Fyrsten» i Tyrus (øyensynlig rekken av herskere) ble fjernet fordi han var hovmodig, som Satan. (Esekiel 28: 1—26) Vi må derfor unngå syndig hovmod, som kan føre til at vi vanærer Jehovas navn. — Salme 138: 6, NW; Ordspråkene 21: 4.
4. Hvordan skulle det gå med farao og Egypt?
4 Esekiel forutsa at Egypt skulle ligge øde i 40 år. Landets rikdom skulle Nebukadressar få i lønn for de militære tjenester han hadde ytet ved å fullbyrde Jehovas dom over Tyrus. (Esekiel 29: 1—21) Da Gud sørget for at egypterne ble spredt, ’skulle de sanne at han er Jehova’. (Esekiel 30: 1—26) Den stolte farao, som representerte Egypt, ble sammenlignet med en høy seder som skulle hogges ned. (Esekiel 31: 1—18) Til slutt stemte Esekiel i klagesanger over farao og over at Egypt skulle stige ned til dødsriket. — Esekiel 32: 1—32.
Vaktmannens plikt
5. a) Bare når godkjenner Gud en åndelig vaktmann? b) Hva betyr det å ’følge de forskrifter som gjelder for livet’?
5 Esekiel ble minnet om sin plikt som vaktmann. (Esekiel 33: 1—7) Gud godkjenner selvfølgelig bare en åndelig vaktmann som gjør sin plikt og advarer de onde. (Les Esekiel 33: 8, 9.) Den salvede «vaktmann»klasse kommer derfor i likhet med Esekiel frimodig med guddommelige advarsler. Siden Gud ikke vil at de ugudelige skal dø, vil han ikke kreve dem til regnskap for deres tidligere livsførsel hvis de tar imot advarsler og «følger de forskrifter som gjelder for livet». På Esekiels tid betydde det å følge disse forskriftene å holde Moseloven, men nå betyr det å godta Kristi gjenløsningsoffer og være hans etterfølger. (1. Peter 2: 21) Det er ikke noe å utsette på den måten Gud straffer eller belønner menneskene på, og for at vi skal kunne bli bevart gjennom den ’store trengsel’, må vi rette oss etter hans forskrifter. — Esekiel 33: 10—20; Matteus 24: 21.
6. Hvordan er mange i vår tid lik de landflyktige jødene på Esekiels tid?
6 Mot slutten av år 607 f.Kr. kom det en flyktning og meldte at Jerusalem var blitt ødelagt, og Esekiel kunngjorde igjen Jehovas budskap. (Esekiel 33: 21—29) Hvordan reagerte de landflyktige jødene? (Les Esekiel 33: 30—33.) I vår tid er det mange som er lik de landflyktige jødene som oppfattet Esekiel som en som sang «elskovsviser». De liker å høre budskapet om Riket når de salvede og de som samarbeider med dem, går fra hus til hus, men de tar ikke imot det. For dem er det som en vakker kjærlighetssang, men de innvier seg ikke til Jehova, og de kommer ikke til å overleve den ’store trengsel’.
Jehovas ’ene hyrde’
7. Hvilke ting som Jehova har gjort og skal gjøre i vår tid, kan sammenlignes med det han gjorde for sauene sine på Esekiels tid?
7 I et budskap Jehova gav Esekiel etter Jerusalems fall, fordømte han dem som vanæret hans hellige navn, «Israels hyrder», de styrende i Israel. Hvor godt passer ikke disse ordene på herskerne i kristenheten! (Les Esekiel 34: 1—6.) I motsetning til den gode hyrde, Jesus Kristus, beriker kristenhetens politiske herskere seg på ’sauenes’ bekostning. (Johannes 10: 9—15) Men akkurat som Gud utfridde sine sauer ved å frata selviske hyrder herredømmet da Juda ble lagt øde, vil han igjen utfri sine sauer ved å berøve kristenhetens herskere deres myndighet i den ’store trengsel’. (Åpenbaringen 16: 14—16; 19: 11—21) Jehova viste sitt sauelignende folk kjærlighet da han utfridde dem av Babylon i 537 f.Kr., og han la den samme egenskapen for dagen da han brukte den større Kyros, Jesus Kristus, for å fri resten av det åndelige Israel fra trelldommen under Babylon den store i 1919. — Esekiel 34: 7—14.
8. Hva ville Jehova gjøre hvis en ’fet’ sau skulle undertrykke hjorden, og hvordan må kristne underhyrder behandle sauene?
8 Jehova Gud gir sine sauer kjærlig omsorg. (Les Esekiel 34: 15, 16, EN.) Hvis en ’fet’ sau skulle undertrykke hans hjord i vår tid, vil han tilintetgjøre den og ’gi den dom til føde’ (NW); han vil utstøte den nå og tilintetgjøre den i den ’store trengsel’. I 1914 satte Jehova den ’ene hyrde’, Jesus Kristus, over den salvede rest. Siden 1935 har han ledet innsamlingen av en ’stor skare’ av «andre sauer», som nå tjener sammen med den salvede ’hjorden som Jehova gjeter’. I likhet med Gud og Kristus må kristne underhyrder behandle alle disse sauene på en kjærlig måte. — Esekiel 34: 17—31; Åpenbaringen 7: 9; Johannes 10: 16; Salme 23: 1—4; Apostlenes gjerninger 20: 28—30.
En «Edens hage»!
9. Hva gjorde Jehova, ettersom han hadde bestemt at Juda land og Israels land skulle holde sabbat?
9 Tenk igjen på at Juda og Israel lå øde. Ettersom Gud hadde bestemt at landet skulle holde sabbat ved å være ubebodd i 70 år, hindret han Edom og andre nasjoner i å ta dette området i besittelse. (2. Krønikebok 36: 19—21; Daniel 9: 2) Faktisk ble også Edoms land med Se’ir-fjellet lagt øde, akkurat som det var blitt forutsagt, for babylonerne la det under seg i 602—601 f.Kr. — Esekiel 35: 1 til 36: 5; Jeremia 25: 15—26.
10. Hva pekte det at en rest vendte tilbake til Juda i 537 f.Kr., fram mot i vår tid?
10 Det at en rest vendte tilbake til Juda i 537 f.Kr., pekte fram mot interessante begivenheter i vår tid. I 1919 begynte ’fjellene i Israel’, det vil si det åndelige området som tilhørte Jehovas salvede vitner, igjen å bli befolket, av en åndelig gjenopplivet rest. (Esekiel 36: 6—15) Gud renset dem for religiøse urenheter og gav dem «en ny ånd» som satte dem i stand til å frembringe hans hellige ånds frukter. (Galaterne 5: 22, 23) Og for at Jehovas navn ikke skulle bli vanæret av verdslige mennesker fordi han hadde tuktet sitt folk, har han velsignet denne resten rikelig. — Esekiel 36: 16—32.
11. Hva har Gud gjort med den salvede rests åndelige område, i samsvar med Esekiel 36: 33—36?
11 Etter at en rest vendte tilbake til Juda, ble dette øde landet forvandlet til en fruktbar «Edens hage». (Les Esekiel 36: 33—36.) Siden 1919 har Jehova på lignende måte forvandlet det området som tilhører den salvede rest, og som en gang var øde, til et fruktbart åndelig paradis, som nå også den ’store skare’ befinner seg i. Dette åndelige paradiset er blitt befolket med hellige mennesker. La derfor hver innviet kristen arbeide for å holde det rent. — Esekiel 36: 37, 38, NW.
Enheten gjenopprettes
12. Hvordan ble gjenopplivingen av den jødiske nasjon i gammel tid illustrert i Esekiel 37: 1—14, og hvilken parallell hadde dette i vår tid?
12 I fangenskapet i Babylon var jødene nesten en død nasjon, nærmest som ben som lå på marken. (Esekiel 37: 1—4) Men hva fikk Esekiel deretter se? (Les Esekiel 37: 5—10.) Disse ben ble igjen kledd med sener, kjøtt og hud, og de ble gjenopplivet med livsånden. (Esekiel 37: 11—14) Gud gjenopplivet den jødiske nasjon da 42 360 mennesker fra alle Israels stammer og omkring 7500 ikke-israelitter benyttet anledningen til å befolke Juda på nytt, gjenoppbygge Jerusalem og templet og gjenopprette den sanne tilbedelse i sitt hjemland. (Esra 1: 1—4; 2: 64, 65) I 1918 ble den forfulgte rest av det åndelige Israel som disse tørre ben; de ble drept med hensyn til sitt offentlige vitnearbeid. Men i 1919 gjenopplivet Jehova dem som forkynnere av Riket. (Åpenbaringen 11: 7—12) Denne parallellen bør styrke vår overbevisning om at disse salvede og deres medarbeidere utgjør den jordiske organisasjonen Jehova bruker i vår tid. — Se 1975 Yearbook of Jehovah’s Witnesses, sidene 87—125.
13. Hvordan ble gjenopprettelsen av den organisasjonsmessige enhet blant Jehovas folk i gammel tid illustrert i Esekiel 37: 15—20, og hva er parallellen til dette?
13 Hvordan ble gjenopprettelsen av den organisasjonsmessige enheten blant Jehovas folk i gammel tid illustrert? (Les Esekiel 37: 15—20.) Det at de to stavene (hvorav det på den ene stod at den var for tostammeriket Juda, og på den andre at den var for tistammeriket Israel) ble forent, har en parallell i vår tid. Under den første verdenskrig prøvde ærgjerrige menn å ødelegge enheten blant Guds tjenere, men i 1919 ble trofaste salvede forent under Kristus, sin ’ene konge’ og ’ene hyrde’. Og i likhet med de over 7500 ikke-israelittene som vendte tilbake til Juda, er de som tilhører den ’store skare’, nå forent med den salvede rest. For en glede det er å være i det åndelige paradis og tjene Jehova i forening under vår ’ene konge’! — Esekiel 37: 21—28.
Gog angriper!
14. Hvem er Gog av Magog, og hva kommer han til å gjøre? (Esekiel 38: 1—17)
14 Deretter ble det forutsagt en dramatisk begivenhet. I håp om å vanære Guds navn og tilintetgjøre hans folk vil Gog av Magog angripe resten av det åndelige Israel, som representerer Jehovas «kvinne», hans himmelske organisasjon. (Åpenbaringen 12: 1—17) Gog er «denne verdens fyrste», Satan Djevelen. Han fikk navnet Gog etter at han var blitt kastet ut av himmelen, etter at Riket var født i 1914. (Johannes 12: 31) «Magog-landet» er det området som Gogs og hans demoners virksomhet er begrenset til i jordens nærhet. Etter at antireligiøse krefter har ødelagt kristenheten og resten av Babylon den store, skal Jehova føre Gog mot den tilsynelatende forsvarsløse resten av det åndelige Israel og deres innviede medarbeidere. — Esekiel 38: 1—17; Åpenbaringen 17: 12—14.
15. Hva kommer til å skje når Gog angriper Jehovas vitner?
15 Hva kommer til å skje når Gog angriper Jehovas vitner? (Les Esekiel 38: 18—23.) Jehova redder sitt folk! Som våpen bruker han voldsomme regnskyll, veldige haglsteiner, flammende ild og herjende pest. I forvirringen vender Gogs styrker sverdet mot hverandre. Men før Gud utsletter dem, ’skal de sanne at han er Jehova’.
16. a) Hva kommer til å skje med «Magog-landet»? b) Hvordan bør det berøre oss at vi vet om forutsagte begivenheter som gjelder Gog?
16 Når Satan og demonene blir kastet i avgrunnen, vil «Magog-landet», deres fornedrede oppholdssted i jordens nærhet, være borte for bestandig. (Åpenbaringen 20: 1—3) Gogs krigsmateriell vil være så omfattende at det vil ta tid å fjerne det. Fugler og ville dyr vil fortære likene fra Gogs flokk som ikke blir gravlagt. Hvordan bør det at vi vet alt dette, berøre oss? Det at vi har fått vite at Gogs angrep er nær forestående, men at Jehova skal redde sitt folk, bør øke vår tro og få oss til å glede oss over at slike begivenheter vil føre til at Guds navn, som lenge er blitt vanæret, blir helliggjort! — Esekiel 39: 1—29.
Se Jehovas helligdom!
17. a) Hvilket syn fikk Esekiel i 593 f.Kr.? b) Hva beviser templet i synet?
17 I 593 f.Kr., det 14. året etter at templet i Jerusalem var blitt ødelagt, fikk Esekiel et syn av en ny helligdom for tilbedelsen av Jehova. Profetens guide, en engel, målte den, og den var gigantisk. (Esekiel 40: 1 til 48: 35) Dette templet var et bilde på «det sanne møtetelt, som . . . er reist av . . . Herren», og det hadde «de jordiske bilder av de himmelske ting». Jesus Kristus gikk inn i Det aller helligste, «selve himmelen», i år 33 e.Kr. for å fremstille for Gud verdien av sitt gjenløsningsoffer. (Hebreerne 8: 2; 9: 23, 24) Dette templet i synet beviser at den rene tilbedelse vil overleve Gogs angrep. For en trøst for dem som elsker Jehovas navn!
18. Nevn noen av særtrekkene ved templet i synet.
18 Templet hadde mange særtrekk. Det var for eksempel i alt seks porter i den ytre og den indre muren. (Esekiel 40: 6—35) I den ytre forgården var det 30 spiserom, sannsynligvis for at en skulle spise måltidsoffer der. (40: 17, NW) Alteret til brennofferet var i den indre forgården. (43: 13—17) Et alter av tre, som øyensynlig ble brukt til å brenne røkelse på, stod i templets første rom. (41: 21, 22) Det aller helligste var 20 alen langt og 20 alen bredt, og muren rundt templet var 500 målestenger (1600 meter) lang på hver side. For et storslått hus fylt med Guds herlighet! — Esekiel 41: 4; 42: 16—20, EN; 43: 1—7.
19. Hvordan bør vi bli berørt av detaljene ved templet og det faktum at de som tjente der, måtte følge Guds normer?
19 De mange detaljene i forbindelse med templet, ofrene og høytidsdagene bør gjøre det klart for oss at vi nøye må følge retningslinjene fra Guds organisasjon, idet vi er klar over at vi bør gjøre vårt ytterste for å opphøye Jehova og tilbedelsen av ham. (Esekiel 45: 13—25; 46: 12—20) De som gjorde tjeneste ved templet, måtte følge Guds høye normer, og de skulle lære folket «å skille mellom det hellige og det som ikke er hellig». (Esekiel 44: 15, 16, 23) Dette bør anspore oss til å bevare vår hellighet som Jehovas folk. — Efeserne 1: 3, 4.
20. a) Hva blir symbolisert ved det vannet som rant ut fra templet? b) Hvilken virkning vil dette symbolske vannet ha?
20 Ut fra templet rant det en elv som gjorde det salte vannet i Dødehavet sunt og friskt, så det begynte å vrimle av fisk der. (Esekiel 47: 1—11) Dette vannet er et symbol på Guds foranstaltning for evig liv, deriblant Jesu offer, som fullt ut er tilstrekkelig for dem som overlever Gogs angrep, og andre, deriblant dem som får en oppstandelse. (Johannes 5: 28, 29; 1. Johannes 2: 2; Åpenbaringen 22: 1, 2) Dødehavet står for det element menneskene har levd i — at de er dømt til nedarvet synd og død og til å være underlagt Satans styre. Som de mange fiskene som vrimlet i det sunne vannet i Dødehavet, vil den gjenløste menneskehet trives under det messianske styre, som skal bringe legedom.
21. Hva antyder Esekiel 47: 12 at den lydige menneskehet kommer til å ha i den nye verden?
21 Legedom blir også knyttet til de trærne som vokser på elvebreddene i synet. (Les Esekiel 47: 12.) I den nye verden vil den lydige menneskehet ha fullkommen helse både fysisk og åndelig. Bladene på frukttrærne i synet har jo vedvarende helbredende virkning. Hvor store velsignelser er ikke dette for dem som kjenner og tjener Jehova!
Da skal de sanne det!
22. Hva tyder på at Gud skal sørge for at menneskene bosetter seg på de stedene han anviser dem?
22 Ved å samarbeide med Jehovas organisasjon nå kan vi framelske egenskaper som vil gjøre oss samarbeidsvillige når Gud sørger for at menneskene bosetter seg på de stedene som han anviser dem, i det jordiske paradiset. At bosetningen vil foregå på den måten, kan vi anta på grunnlag av det faktum at i Esekiels syn ble stammene tildelt sine områder nord og sør for et smalt administrasjonsområde. Det tredelte landområdet som skulle gis som «gave», innbefattet én del som tilhørte de ikke-prestelige levitter, og én del som tilhørte prestene, hvor templet lå. Midt i den sørlige delen lå det en by med arbeidere fra alle stammene. De var underlagt en kollektiv ’fyrste’, Messias’ representanter, hans fyrster på den ’nye jord’. — Esekiel 47: 13 til 48: 34; 2. Peter 3: 13; Salme 45: 17, EN.
23. Hva må vi gjøre nå for å kunne være en del av den gjenløste menneskehet som får leve i paradiset?
23 Gud, som sitter på tronen i sin himmelske helligdom, vil velsigne den symbolske byen som Esekiel fikk se. (Les Esekiel 48: 35.) Dette jordiske administrasjonssentret skal få navnet Jehova-shammah, «[Jehova] er der». Fortsett å vise at du har usvikelig kjærlighet til Gud, så kan du få være en del av den gjenløste menneskehet som får leve i paradiset, da ingen på jorden vil befinne seg i åndelig mørke, men alle vil vite at Jehova er den eneste levende og sanne Gud. (Habakkuk 2: 14) Unngå å bli tvunget til å lære Guds navn å kjenne mot din vilje når de onde blir tilintetgjort. Vis tro. Vis at du håper å være blant dem som overlever når han oppfyller ordene: «Folkeslagene skal sanne at jeg er [Jehova].» — Esekiel 36: 23.
Hva svarer du?
◻ Bare når godkjenner Jehova en åndelig vaktmann?
◻ Hvordan behandler Jehova sine sauer, og hvordan bør kristne hyrder behandle dem?
◻ Hvordan ble gjenopplivingen av den jødiske nasjon illustrert? (Esekiel 37: 1—14) Hvilken parallell har dette i vår tid?
◻ Hvem er Gog av Magog, og hva kommer til å skje når han angriper Jehovas vitner?
◻ Hva blir symbolisert ved det vannet som rant ut fra templet i synet?
[Kart/bilde på side 25]
(Se den trykte publikasjonen)
Den hellige gave og stammenes tildelte landområder
STORHAVET
TIL HAMAT
DAN
ASJER
NAFTALI
MANASSE
EFRAIM
RUBEN
JUDA
FYRSTEN
Den hellige gave
En-Eglajim
BENJAMIN
SIMEON
En-Gedi
JSSAKAR
SEBULUN
Tamar
GAD
Meribat-Kadesj
Dødehavet
Jordan-elven
Galilea-sjøen
[Bilde på side 23]
Jehova gir sine sauer kjærlig omsorg, akkurat som hyrdene i gammel tid. Kristne hyrder bør derfor behandle Guds hjord med kjærlighet