«Templet» og «høvdingen» i vår tid

«Når det gjelder høvdingen midt iblant dem, så skal han komme inn når de kommer inn; og når de går ut, skal han gå ut.» — ESEKIEL 46: 10.

1, 2. Hvilken sannhet er nøkkelen til å forstå betydningen av mange av trekkene ved Esekiels syn av et herlig tempel?

DET var noen rabbinere i gammel tid som ikke var særlig begeistret for Esekiels bok. Ifølge Talmud vurderte noen av dem til og med å fjerne boken fra De hellige skrifters kanon. De hadde spesielt store problemer med Esekiels syn av Jehovas tempel og erklærte at det var uforståelig for mennesker. Andre bibelkyndige er blitt forvirret av dette synet av et herlig tempel. Hva med oss?

² Siden gjenopprettelsen av den rene tilbedelse har Jehova velsignet sitt folk med lys som har strålt fram i form av åndelig innsikt, blant annet forståelsen av hva Guds åndelige tempel er — Jehovas tempellignende ordning for den rene tilbedelse.a Denne grunnleggende sannhet er selve nøkkelen til å forstå betydningen av mange av trekkene ved Esekiels syn av et tempel. La oss nå se nærmere på fire av synets hovedelementer — templet, presteskapet, høvdingen og landet. Hva betyr de i dag?

Templet og du

 3. Hva lærer vi av at det er så høyt under taket i portrommene, og av de utskårne bildene på veggene der?

³ La oss tenke oss at vi skal være med på en omvisning i det templet Esekiel så i synet. Vi nærmer oss og går opp de sju trappetrinnene til en av de enorme portene. Mens vi står inni portrommet, ser vi opp, og vi blir fylt med ærefrykt og undring. Taket befinner seg mer enn 30 meter over oss! Dette minner oss om at man må leve i samsvar med høye normer for å kunne tre inn i Jehovas ordning for tilbedelse. Lyset faller inn gjennom vinduene og lyser opp veggene, som er dekorert med utskårne bilder av palmer — i Bibelen brukt som bilde på rettskaffenhet. (Salme 92: 12; Esekiel 40: 14, 16, 22) Dette er et hellig sted, et sted for slike som er moralsk og åndelig rettskafne. I harmoni med det ønsker vi å forbli rettskafne, slik at Jehova kan godkjenne vår tilbedelse. — Salme 11: 7.

 4. Hvem blir nektet adgang til templet, og hva lærer dette oss?

⁴ Langs begge sideveggene i passasjen er det tre vaktrom. Kommer vaktene til å slippe oss inn i templet? Jehova sier til Esekiel at ingen fremmed som er ’uomskåret på hjertet’, får komme inn. (Esekiel 40: 10; 44: 9) Hva betyr det? Gud godtar bare slike som elsker hans lover og lever etter dem, som sine tilbedere. (Jeremia 4: 4; Romerne 2: 29) Han tar imot slike mennesker i sitt åndelige telt, sitt hus for tilbedelse. (Salme 15: 1—5) Helt siden den rene tilbedelse ble gjenopprettet i 1919, har Jehovas jordiske organisasjon holdt i hevd og gradvis klargjort hans morallover. De som med vilje unnlater å adlyde disse morallovene, er ikke lenger velkomne blant hans folk. I vår tid har den bibelske ordningen med utstøtelse av overtredere som ikke angrer, bidratt til at vår tilbedelse er blitt holdt ren. — 1. Korinter 5: 13.

 5. a) Hvilke likhetstrekk er det mellom Esekiels syn og det av Johannes’ syner som er beskrevet i Åpenbaringen 7: 9—15? b) Hvem er de tolv stammene som Esekiel så tilbe i den ytre forgården, et bilde på?

⁵ Passasjen munner ut i den ytre forgården, der folket tilber og lovpriser Jehova. Dette minner oss om apostelen Johannes’ syn av den ’store skare’ som tilber Jehova «dag og natt i hans tempel». I begge de to synene blir det nevnt palmer. I Esekiels syn ses palmene som utsmykning på veggene i portrommene. I Johannes’ syn har Jehovas tilbedere palmegrener i hendene, noe som er et symbol på den glede de føler når de lovpriser Jehova og ønsker Jesus velkommen som sin konge. (Åpenbaringen 7: 9—15) I Esekiels syn framgår det av sammenhengen at Israels tolv stammer er et bilde på de «andre sauer». (Johannes 10: 16, jevnfør Lukas 22: 28—30.) Er du også en av dem som finner glede i å lovprise Jehova ved å forkynne om hans rike?

 6. Hva var formålet med spiserommene i den ytre forgården, og hvilket privilegium kan dette minne de andre sauer om?

⁶ Vi blir vist rundt i den ytre forgården og ser de 30 spiserommene, hvor folket spiser av sine frivillige ofre. (Esekiel 40: 17) De andre sauer i vår tid frambærer ikke dyreofre, men de kommer ikke tomhendte til det åndelige tempel. (Jevnfør 2. Mosebok 23: 15.) Apostelen Paulus skrev: «La oss ved [Jesus] alltid frambære et lovprisningsoffer for Gud, det vil si frukt av lepper som offentlig kunngjør hans navn. Og glem ikke å gjøre godt og å dele med andre, for i slike ofre finner Gud velbehag.» (Hebreerne 13: 15, 16; Hosea 14: 2) Det er et stort privilegium å frambære slike ofre for Jehova. — Ordspråkene 3: 9, 27.

 7. Hva er målingen av templet en forsikring om?

⁷ Esekiel ser på mens en engel måler templet i synet. (Esekiel 40: 3) Dette minner oss om noe som ble sagt til apostelen Johannes: «Reis deg og mål Guds tempelhelligdom og alteret og dem som tilber i den.» (Åpenbaringen 11: 1) Hva betyr denne målingen? I begge tilfellene tjente målingen tydeligvis som en garanti, et tegn på at ingenting kan hindre Jehova i å gjennomføre sine hensikter med hensyn til den rene tilbedelse. Også i vår tid kan vi være forvisset om at ingenting — ikke engang voldsom motstand fra mektige regjeringers side — kan stanse gjenopprettelsen av den rene tilbedelse.

 8. Hvem går inn gjennom portene til den indre forgården, og hva minner disse portene oss om?

⁸ På vei over den ytre forgården ser vi at det er tre porter som fører inn til den indre forgården. De indre portene står på linje med de ytre og er like store. (Esekiel 40: 6, 20, 23, 24, 27) Det er bare prester som kan gå inn i den indre forgården. De indre portene minner oss om at de salvede må holde mål hva Guds normer og lover angår, men alle sanne kristne lar seg lede av de samme normene og lovene. Hvilket arbeid er det så prestene utfører, og hvilken betydning har dette i vår tid?

Et trofast presteskap

9, 10. Hvordan har det ’kongelige presteskap’, som presteklassen i Esekiels syn var et bilde på, gitt åndelig opplæring?

⁹ I førkristen tid utførte prestene hardt arbeid ved templet. Det var et fysisk krevende arbeid å slakte offerdyrene, legge dem på alteret og servere kjøttet til andre prester og til folket. Men de hadde også annet viktig arbeid å utføre. Jehova kom med denne befalingen angående prestene: «De skal lære mitt folk forskjellen mellom det som er hellig, og det som ikke er hellig; og forskjellen mellom det som er urent, og det som er rent, skal de la dem få vite.» — Esekiel 44: 23; Malaki 2: 7.

¹⁰ Setter du pris på det harde arbeid og den ydmyke tjeneste som de salvede som gruppe betraktet, som «et kongelig presteskap», har utført til beste for den rene tilbedelse? (1. Peter 2: 9) I likhet med det levittiske presteskapet i fortiden har de tatt ledelsen i å gi folk åndelig opplæring og har hjulpet folk til å forstå hva som er rent og godt i Guds øyne, og hva som ikke er det. (Matteus 24: 45) Denne opplæringen, som blir gitt gjennom bibelsk litteratur og kristne møter og stevner, har hjulpet millioner av mennesker til å bli forlikt med Gud. — 2. Korinter 5: 20.

11. a) Hvordan la Esekiels syn vekt på at prestene måtte være rene? b) Hvordan er de salvede i de siste dager blitt renset i åndelig forstand?

¹¹ Men prestene skulle ikke bare lære andre at de skulle være rene; de måtte også selv være rene. Esekiel forutså derfor at Israels presteskap skulle gjennomgå en renselsesprosess. (Esekiel 44: 10—16) Historien viser at Jehova på lignende vis i 1918 satt i sitt åndelige tempel «som en som lutrer», og gransket den salvede presteklassen. (Malaki 3: 1—5) De som ble regnet for å være åndelig rene, eller som angret at de tidligere hadde drevet med avgudsdyrkelse, fikk beholde det privilegium å tjene i Jehovas åndelige tempel. Likevel kan enkeltpersoner blant de salvede bli urene — åndelig og moralsk sett — akkurat som alle andre kan bli det. (Esekiel 44: 22, 25—27) De har måttet anstrenge seg kraftig for å holde seg «uplettet av verden». — Jakob 1: 27; jevnfør Markus 7: 20—23.

12. Hvorfor bør vi sette pris på de salvedes arbeid?

¹² Hver enkelt av oss kan spørre seg selv: «Setter jeg pris på det eksempel som de salvede har foregått med i alle de årene de har tjent trofast? Etterligner jeg deres tro?» De som tilhører den store skare, gjør vel i å huske at de ikke alltid kommer til å ha de salvede blant seg her på jorden. Jehova sa om prestene i Esekiels syn: «Dere skal ikke gi dem noen [land]eiendom i Israel: Jeg er deres eiendom.» (Esekiel 44: 28) Som en parallell til dette har de salvede ingen evig plass på jorden. De har en himmelsk arv, og de som tilhører den store skare, betrakter det som et privilegium å støtte og oppmuntre dem så lenge disse befinner seg her på jorden. — Matteus 25: 34—40; 1. Peter 1: 3, 4.

Hvem er høvdingen?

13, 14. a) Hvordan kan vi si at høvdingen må høre med blant de andre sauer? b) Hvem er høvdingen et bilde på?

¹³ Nå reiser det seg et spennende spørsmål: Hvem er høvdingen et bilde på? Siden han blir omtalt både som en enkeltperson og som en gruppe, kan vi gå ut fra at han står for en klasse av mennesker. (Esekiel 44: 3; 45: 8, 9) Men hvem? Han kan i hvert fall ikke være et bilde på de salvede. I synet har han et nært samarbeid med presteskapet, men han er ikke en av prestene. Til forskjell fra presteklassen får han en arv i landet og har altså en framtid her på jorden, ikke i himmelen. (Esekiel 48: 21) Og i Esekiel 46: 10 står det: «Når det gjelder høvdingen midt iblant dem, så skal han komme inn [i templets ytre forgård] når de [de ikke-prestelige stammene] kommer inn; og når de går ut, skal han gå ut.» Han går ikke inn i den indre forgården, men tilber Jehova i den ytre forgården, som han går inn i og ut av sammen med folket. Disse faktorene plasserer så avgjort høvdingen blant den store skare av de andre sauer.

¹⁴ Det er tydelig at høvdingen har et visst ansvar blant Guds folk. I den ytre forgården sitter han i forhallen til den østlige porten. (Esekiel 44: 2, 3) Dette henspiller på tilsynsansvar, for i Israel satt de eldste ved byporten og dømte i forskjellige saker. (Rut 4: 1—12; Ordspråkene 22: 22) Hvem blant de andre sauer i vår tid er det som har tilsynsansvar? Eldste med et jordisk håp som er blitt utnevnt ved den hellige ånd. (Apostlenes gjerninger 20: 28) Høvdingklassen er altså nå i ferd med å bli dyktiggjort med tanke på å ta hånd om administrative oppgaver i den nye verden.

15. a) Hvordan kaster Esekiels syn lys over forholdet mellom de eldste som tilhører den store skare, og de eldste som tilhører den salvede presteklassen? b) Hvordan har de salvede eldste tatt ledelsen i Guds jordiske organisasjon?

¹⁵ Hvilket forhold er det så i vår tid mellom den salvede presteklassen og de eldste blant den store skare som tjener i sine tilsynsoppgaver? Esekiels syn antyder at de eldste som tilhører den store skare, underordner seg under de salvede og støtter dem, mens de salvede tar ledelsen åndelig sett. Hvordan kan vi si det? Husk at det var prestene i synet som fikk ansvaret for å gi folket undervisning i åndelige spørsmål. Det var også de som skulle dømme i rettssaker. I tillegg fikk levittene «tilsynsstillinger» i templets porter. (Esekiel 44: 11, 23, 24) Det er tydelig at høvdingen skulle innordne seg under prestenes åndelige tjeneste og ledelse. Derfor er det passende at de salvede har tatt ledelsen i den rene tilbedelse i vår tid. Medlemmene av Jehovas vitners styrende råd er for eksempel blitt utvalgt blant de salvede. Slike trofaste, salvede eldste har i flere tiår gitt høvdingklassen opplæring mens den har vært i ferd med å ta form, og beredt framtidige medlemmer av denne klassen med tanke på den dagen da de skal få sin myndighet i fullt mål, i Guds kommende, nye verden.

16. Hvordan må alle eldste være, ifølge Jesaja 32: 1, 2?

¹⁶ Hva slags tilsynsmenn er disse som har utsikter til å få større ansvar som medlemmer av høvdingklassen i framtiden? Profetien i Jesaja 32: 1, 2 sier: «Se, med rettferdighet skal en konge regjere, og fyrster skal herske som fyrster med rett. Og hver enkelt skal vise seg å være som et ly mot vinden og et skjul mot det kraftige regnværet, som strømmer av vann i et vannløst land, som skyggen av en veldig, steil klippe i et utpint land.» Denne profetien er i ferd med å gå i oppfyllelse i vår tid, i og med at kristne eldste — salvede og andre sauer —  bestreber seg på å beskytte hjorden mot slikt ’kraftig regnvær’ som forfølgelse og motløshet.

17. Hvordan bør kristne hyrder se på seg selv, og hvordan bør hjorden se på dem?

¹⁷ Ordene «fyrste» og «høvding», som på hebraisk betyr omtrent det samme, blir ikke brukt som titler som er laget med tanke på å opphøye mennesker. De betegner isteden det ansvar som disse mennene bærer når det gjelder å dra omsorg for Guds sauer. Jehova kommer med denne kraftige advarselen: «’Jeg har fått nok av dere, Israels høvdinger!’ ’Fjern volden og herjingen og øv rett og rettferdighet.’» (Esekiel 45: 9) Alle eldste i vår tid gjør vel i å legge seg denne veiledningen på hjertet. (1. Peter 5: 2, 3) Hjorden, på sin side, erkjenner at Jesus har gitt hyrder som «gaver i form av mennesker». (Efeserne 4: 8) De kvalifikasjonene de eldste må ha, er angitt i Guds inspirerte Ord. (1. Timoteus 3: 1—7; Titus 1: 5—9) De kristne lar seg derfor lede av de eldste. — Hebreerne 13: 7.

18. Hvilke forskjellige ansvarsområder kan det være at de framtidige medlemmene av høvdingklassen har i vår tid, og hvilket ansvar vil høvdingklassen få i framtiden?

¹⁸ I bibelsk tid var det noen høvdinger som hadde stor myndighet, og noen som hadde mindre. I vår tid har eldste som tilhører den store skare, svært ulikt ansvar. Noen tjener i én menighet, noen tjener mange menigheter som reisende tilsynsmenn, noen tjener hele land som medlemmer av utvalget ved avdelingskontorene, og noen er assistenter tilknyttet det styrende råds forskjellige utvalg. I den nye verden kommer Jesus til å utnevne «fyrster på hele jorden» til å ta ledelsen blant Jehovas tilbedere på jorden. (Salme 45: 16) Han kommer utvilsomt til å velge ut mange av disse blant dem som tjener som trofaste eldste i vår tid. Fordi disse mennene viser seg å være trofaste nå, kommer han til å betro mange av dem enda større privilegier i framtiden når han åpenbarer høvdingklassens rolle i den nye verden.

Landet til Guds folk i vår tid

19. Hva er landet i Esekiels syn et bilde på?

¹⁹ Noe annet som blir skildret i Esekiels syn, er det gjenreiste Israels land. Hva er dette trekket ved synet et bilde på? Andre profetier om en gjenopprettelse forutsa at landet, Israel, skulle bli et paradis, lik Edens hage. (Esekiel 36: 34, 35) I dag kan vi glede oss over å bo i et gjenreist «land», og også det er i en viss forstand lik Eden. Vi snakker jo ofte om vårt åndelige paradis. Vakttårnet har definert vårt «land» som Guds utvalgte folks «virkeområde».b Uansett hvor en av Jehovas tjenere måtte befinne seg, er han i dette gjenreiste landet så lenge han bestreber seg på å støtte den sanne tilbedelse ved å vandre i Kristi Jesu fotspor. — 1. Peter 2: 21.

20. Hvilket prinsipp kan vi lære av «det hellige bidrag» i Esekiels syn, og hvordan kan vi anvende dette prinsippet?

²⁰ Hva med den delen av landet som blir kalt «det hellige bidrag»? Dette var folkets bidrag til understøttelse av presteskapet og byen. Dessuten skulle «hele folket i landet» gi en del av landet til høvdingen. Hva betyr dette i vår tid? Det betyr selvfølgelig ikke at Guds folk skal bli bebyrdet med et lønnet presteskap. (2. Tessaloniker 3: 8) Den støtten som blir gitt til de eldste, er i første rekke av åndelig art. Den omfatter blant annet at man hjelper til med å utføre det arbeidet som pågår, og viser samarbeidsvilje og ydmykhet. Men akkurat som på Esekiels tid er dette et bidrag «til Jehova», ikke til noe menneske. — Esekiel 45: 1, 7, 16.

21. Hva kan vi lære av oppdelingen av landet i Esekiels syn?

²¹ Det er ikke bare høvdingen og presteskapet som får tildelt plass i dette gjenreiste landet. Oppdelingen av landet viser at alle de tolv stammene er sikret en arvelodd. (Esekiel 47: 13, 22, 23) Så de som tilhører den store skare, har ikke bare en plass i det åndelige paradis i dag, men kommer også til å få tildelt jord når de arver en plass i Guds rikes jordiske område.

22. a) Hva er byen i Esekiels syn et bilde på? b) Hva kan vi lære av det at byen hadde porter på alle sider?

²² Til slutt kan vi spørre hva byen i synet er et bilde på. Det er ikke en himmelsk by, for den ligger midt i et område «som ikke er hellig». (Esekiel 48: 15—17) Det må derfor dreie seg om noe jordisk. Og hva er egentlig en by? Får ikke ordet «by» oss til å tenke på folk som kommer sammen som en gruppe og danner noe som er strukturert og ordnet? Jo. Det ser derfor ut til at byen er et bilde på den jordiske administrasjon som er til gagn for alle som kommer til å utgjøre det rettferdige, jordiske samfunn. Den kommer til å virke fullt ut på den kommende, ’nye jord’. (2. Peter 3: 13) Byens porter på alle sider, en port for hver stamme, er et godt bilde på åpenhet. Guds folk i vår tid er ikke underlagt en administrasjon som driver med hemmelighetskremmeri. Ansvarlige brødre skal være tilnærmelige; de prinsippene de lar seg lede av, er godt kjent for alle. Det at folk fra alle stammene dyrker jorden i det området som understøtter byen, minner oss om at de andre sauer både materielt og på andre måter støtter opp om de administrative tiltak som blir truffet for Guds folk verden over. — Esekiel 48: 19, 30—34.

23. Hva skal vi se nærmere på i den neste artikkelen?

²³ Men hva med den elven som renner ut fra tempelhelligdommen? Hva den er et bilde på, både i vår tid og inn i framtiden, vil bli drøftet i den tredje og siste artikkelen i denne serien.

[Fotnoter]

Repetisjonsspørsmål

◻ Hva er templet i Esekiels syn et bilde på?

◻ Hvem er prestene i templet et bilde på?

◻ Hva er høvdingklassen, og hvilke oppgaver har den?

◻ Hva er landet i Esekiels syn, og i hvilken forstand blir det delt mellom de tolv stammene?

◻ Hva er byen et bilde på?

[Illustrasjon/kart på side 15]

(Se den trykte publikasjonen)

Hvordan landet ble delt opp, ifølge Esekiels syn

DE TOLV STAMMENE

Storhavet

Galilea-sjøen

Jordan

Salthavet

DAN

ASJER

NAFTALI

MANASSE

EFRAIM

RUBEN

JUDA

HØVDINGEN

BENJAMIN

SIMEON

JISSAKAR

SEBULON

GAD

[Illustrasjon]

DET HELLIGE BIDRAG (FORSTØRRET)

A. «Jehova er der» (Jehova-Sjammah); B. byens fruktbare land

Levittenes del

Jehovas helligdom

Prestenes del

B A B