«Rett ditt hjerte mot» Guds tempel!

«Menneskesønn, . . . rett ditt hjerte mot alt det som jeg viser deg . . . Fortell alt du ser, til Israels hus.» — ESEKIEL 40: 4.

 1. Hvordan stod det til med Guds utvalgte folk i år 593 f.v.t.?

DET var i år 593 f.v.t., det 14. året etter at israelittene var blitt ført i landflyktighet. Jødene i Babylon befant seg langt borte fra sitt kjære hjemland. Siste gang de fleste av dem så Jerusalem, stod byen i flammer. De veldige murene var revet, og de stolte bygningene var ødelagt. Jehovas tempel — som en gang hadde prydet byen og vært det eneste senter for den rene tilbedelse på hele jorden — var blitt lagt i ruiner. Nå hadde israelittene det meste av sin tid i landflyktighet fremdeles foran seg. Det var 56 år igjen til den lovte utfrielse. — Jeremia 29: 10.

 2. Hvorfor må Esekiel ha blitt bedrøvet over å tenke på Guds tempel i Jerusalem?

² Den trofaste profeten Esekiel må ha blitt bedrøvet over å tenke på at Guds tempel lå i ruiner mange hundre kilometer borte, at det var mennesketomt, et tilholdssted for ville dyr. (Jeremia 9: 11) Hans far, Busi, hadde tjent som prest der. (Esekiel 1: 3) Esekiel selv ville ha fått det samme privilegiet, hvis han ikke var blitt ført i landflyktighet sammen med de fornemme i Jerusalem i 617 f.v.t., da han ennå var ung. Nå var han omkring 50 år og var antagelig klar over at han aldri ville komme til å se Jerusalem igjen eller få være med på gjenoppbyggingen av templet. Tenk deg da hva det må ha betydd for Esekiel å få et syn av et herlig tempel!

 3. a) Hva var hensikten med Esekiels syn av templet? b) Hvilke fire hovedelementer består synet av?

³ Gjennom dette omfattende synet, som fyller ni kapitler i Esekiels bok, fikk de landflyktige judeerne et trosstyrkende løfte. Den sanne tilbedelse skulle bli gjenopprettet! I de århundrene som har gått siden da, ja helt fram til vår tid, har dette synet vært til oppmuntring for mennesker som elsker Jehova. Hvordan det? La oss undersøke hva Esekiels profetiske syn betydde for de landflyktige israelittene. Det består av fire hovedelementer: templet, presteskapet, høvdingen og landet.

Det gjenoppbygde templet

 4. Hvor blir Esekiel først ført hen i synet, hva får han se der, og hvem gir ham en omvisning?

⁴ Først blir Esekiel ført til «et meget høyt fjell». På fjellet er det i sør et kolossalt tempel, lik en by med murer rundt. En engel, som har et utseende «som utseendet av kobber», tar Esekiel med seg på en grundig omvisning rundt om i tempelområdet. (Esekiel 40: 2, 3) Etter hvert som synet skrider fram, får Esekiel se at engelen tar nøyaktige mål av templets tre ytre og tre indre porter og vaktrommene deres, en ytre forgård, en indre forgård, spiserom, et alter og selve tempelhelligdommen med dens to avdelinger: Det hellige og Det aller helligste.

 5. a) Hva forsikrer Jehova Esekiel om? b) Hva var ’likene av deres konger’, og hvorfor var det viktig at de ble fjernet fra templet?

⁵ Så trer Jehova selv inn i synet. Han går inn i templet og forsikrer Esekiel om at Han skal bo på dette stedet. Men Han krever at Hans hus skal renses: «La dem nå fjerne sin utukt og likene av sine konger langt bort fra meg, så skal jeg visselig bo midt iblant dem til uavgrenset tid.» (Esekiel 43: 2—4, 7, 9) Disse ’likene av deres konger’ siktet øyensynlig til avguder. Jerusalems opprørske herskere og innbyggere hadde besmittet Guds tempel med avguder og i virkeligheten gjort dem til konger. (Jevnfør Amos 5: 26.) De var langtfra levende guder eller konger; de var døde, skitne ting i Jehovas øyne. De måtte fjernes. — 3. Mosebok 26: 30; Jeremia 16: 18.

 6. Hva betydde det at templet ble målt?

⁶ Hva var poenget med denne delen av synet? De landflyktige ble her forsikret om at den rene tilbedelse i Guds tempel fullt ut ville bli gjenopprettet. Det at templet ble målt, var en guddommelig garanti for at det profetiske synet ville bli oppfylt. (Jevnfør Jeremia 31: 39, 40; Sakarja 2: 2—8.) All avgudsdyrkelse ville bli renset bort. Jehova ville igjen velsigne sitt hus.

Presteskapet og høvdingen

 7. Hvilke opplysninger blir gitt angående levittene og prestene?

⁷ De som skulle tjene ved templet, måtte også gjennomgå en renselsesprosess, en lutring. Levittene skulle refses fordi de hadde befattet seg med avgudsdyrkelse, mens de prestene som hørte til Sadoks sønner, skulle roses og belønnes fordi de hadde holdt seg rene.a Likevel skulle begge gruppene få tjenesteoppgaver i Guds gjenreiste hus — uten tvil under forutsetning av at de var trofaste som enkeltpersoner. Dessuten sa Jehova: «Og de skal lære mitt folk forskjellen mellom det som er hellig, og det som ikke er hellig; og forskjellen mellom det som er urent, og det som er rent, skal de la dem få vite.» (Esekiel 44: 10—16, 23) Presteskapet skulle altså settes i tjeneste igjen, og prestene skulle bli belønnet for sin trofaste utholdenhet.

 8. a) Hvem var høvdingene i det gamle Israel? b) På hvilke måter deltar høvdingen i Esekiels syn aktivt i den rene tilbedelse?

⁸ Synet henleder også oppmerksomheten på en som blir kalt høvdingen. Helt siden Moses’ tid hadde nasjonen hatt høvdinger. Det hebraiske ordet for høvding, nasịʼ, kunne brukes om overhodet eller føreren for et fedrehus, en stamme eller en hel nasjon. I Esekiels syn blir Israels ledende menn som gruppe betraktet refset fordi de har undertrykt folket, og de blir formant til å øve rett og rettferdighet. Selv om høvdingen ikke tilhører presteklassen, deltar han aktivt og på en fremtredende måte i den rene tilbedelse. Han går inn i og ut av den ytre forgården sammen med de ikke-prestelige stammene, sitter i forhallen til Østporten og skaffer til veie noen av de ofrene som folket skal frambære. (Esekiel 44: 2, 3; 45: 8—12, 17) Synet forsikret på denne måten Esekiels folk om at den gjenreiste nasjonen skulle bli velsignet med eksemplariske ledere, menn som ville støtte presteskapet i organiseringen av Guds folk og være gode eksempler når det gjaldt åndelige spørsmål.

Landet

 9. a) Hvordan skulle landet deles opp, men hvem skulle ikke få noen arv? b) Hva var det hellige bidrag, og hva inneholdt det?

⁹ Til slutt omfattet Esekiels syn en oversikt over Israels land. Det skulle deles opp slik at hver stamme fikk tildelt ett område. Også høvdingen skulle få en arvelodd. Men prestene skulle ikke få noen arv. Jehova sa: «Jeg er deres arv.» (Esekiel 44: 10, 28; 4. Mosebok 18: 20) Synet viste at høvdingen skulle få tildelt land på østsiden og på vestsiden av et spesielt område som ble kalt det hellige bidrag. Dette var et kvadratisk landområde som var inndelt i tre landstriper — den nordligste for de angrende levittene, den midterste for prestene og den sørligste for byen og dens fruktbare land. Jehovas tempel skulle ligge i prestenes landstripe, midt i det kvadratiske hellige bidrag. — Esekiel 45: 1—7.

10. Hva betydde profetien om oppdelingen av landet for trofaste judeere som var i landflyktighet?

¹⁰ Alt dette må utvilsomt ha virket oppløftende på de landflyktige judeerne. Hver familie kunne være sikker på å få en arvelodd i landet. (Jevnfør Mika 4: 4.) Den rene tilbedelse skulle få en opphøyd, sentral plass. Og legg merke til at både høvdingen og prestene i Esekiels syn skulle bo i et landområde som folket hadde gitt som bidrag. (Esekiel 45: 16) I det gjenreiste landet skulle følgelig folket yte bidrag til det arbeidet som ble utført av dem Jehova satte til å ta ledelsen; folket ville støtte dem ved å samarbeide og rette seg etter dem. Beskrivelsen av dette landet formidler i alle henseender et bilde av god organisering, samarbeid og trygghet.

11, 12. a) Hvordan forsikret Jehova sitt folk om at han skulle velsigne deres gjenreiste hjemland? b) Hva var trærne langs elvebreddene et bilde på?

¹¹ Ville Jehova velsigne deres land? Profetien besvarer dette spørsmålet med en hjertevarmende skildring. En bekk renner fra templet. Den blir større og større, og før den når Dødehavet, er den blitt en elv. I Dødehavet gir den liv til det livløse vannet, og det drives et stort fiske langs en del av kysten. På elvebreddene står det mange trær som bærer frukt hele året, trær som gir næring og er til legedom. — Esekiel 47: 1—12.

¹² For de landflyktige lød dette løftet som et ekko og en bekreftelse av tidligere gjenopprettelsesprofetier som de satte stor pris på. Under inspirasjon hadde Jehovas profeter flere ganger beskrevet et gjenreist Israel som var befolket på nytt, i vendinger som fikk dem til å tenke på et paradis. Døde områder som får liv, hadde vært et tilbakevendende tema i profetiene. (Jesaja 35: 1, 6, 7; 51: 3; Esekiel 36: 35; 37: 1—14) Folket kunne derfor vente at Jehovas livgivende velsignelser kom til å strømme ut som en elv fra det gjenoppbygde templet. Som følge av det ville en åndelig død nasjon bli levende igjen. Det gjenreiste folket ville bli velsignet med framstående, åndelige menn, menn som var like solide og stødige som trærne langs elvebreddene i synet, rettferdige menn som ville ta ledelsen i å gjenoppbygge det landet som lå i ruiner. Også Jesaja hadde skrevet om «rettferdighets store trær», som skulle ’gjenoppbygge de steder som hadde vært herjet’. — Jesaja 61: 3, 4.

Når får det profetiske synet sin oppfyllelse?

13. a) I hvilken forstand velsignet Jehova sitt gjenreiste folk med «rettferdighets store trær»? b) Hvordan gikk profetien om Dødehavet i oppfyllelse?

¹³ Ble de landflyktige jødene skuffet da de vendte tilbake? På ingen måte! En rest av dem vendte tilbake til sitt elskede hjemland i 537 f.v.t. Under ledelse av «rettferdighets store trær» — menn som øverstepresten Josva, den skriftlærde Esra og profetene Haggai og Sakarja — ble de stedene som lenge hadde vært herjet, med tiden gjenoppbygd. Høvdinger, for eksempel Nehemja og Serubabel, styrte i landet med rett og rettferdighet. Jehovas tempel ble gjenoppbygd, og hans foranstaltninger for liv — de velsignelser som var knyttet til det å leve i samsvar med hans pakt — tilfløt på nytt hans folk. (5. Mosebok 30: 19; Jesaja 48: 17—20) Én slik velsignelse var kunnskap. Prestene ble innsatt i tjenesten igjen og underviste folket i Loven. (Malaki 2: 7) Det førte til at folket livnet til i åndelig forstand og igjen begynte å bære frukt som tjenere for Jehova — noe som ble billedlig framstilt ved at Dødehavet ble friskt og et stort fiske ble satt i gang der.

14. Hvordan kan vi si at Esekiels profeti skulle få en oppfyllelse som overgikk det som skjedde etter at jødene hadde vendt tilbake fra fangenskapet i Babylon?

¹⁴ Var det som skjedde på den tiden, den eneste oppfyllelsen av Esekiels profetiske syn? Nei, profetien peker fram mot noe mye større. Tenk over dette: Det templet som Esekiel så, kunne i virkeligheten umulig bli bygd slik det var beskrevet. Jødene tok riktignok dette synet alvorlig og anvendte noen detaljer bokstavelig.b Men templet i synet var altfor stort til at det i det hele tatt kunne få plass på Moria-fjellet, hvor det tidligere templet hadde stått. Dessuten befant ikke Esekiels tempel seg i byen, men et stykke unna, i et eget landområde, mens det andre templet ble reist der det første hadde stått, i Jerusalem. (Esra 1: 1, 2) Videre kom det aldri noen bokstavelig elv fra templet i Jerusalem. Det gamle Israel opplevde derfor bare en delvis oppfyllelse av Esekiels profeti. Dette profetiske synet må derfor få en større, åndelig oppfyllelse.

15. a) Når trådte Jehovas åndelige tempel i funksjon? b) Hva er det som tyder på at Esekiels syn ikke ble oppfylt på den tiden da Kristus levde på jorden?

¹⁵ Det er tydelig at oppfyllelsen av Esekiels syn først og fremst må være knyttet til Jehovas store åndelige tempel, som apostelen Paulus drøfter inngående i Hebreerbrevet. Det templet trådte i funksjon da Jesus Kristus ble salvet som dets Øversteprest i år 29. Men ble Esekiels syn oppfylt på Jesu tid? Åpenbart ikke. Som øversteprest oppfylte Jesus den profetiske betydningen av soningsdagen ved sin dåp, ved sin offerdød og ved at han gikk inn i Det aller helligste, selve himmelen. (Hebreerne 9: 24) Det er imidlertid interessant å legge merke til at Esekiels syn ikke en eneste gang omtaler verken øverstepresten eller soningsdagen. Det virker derfor usannsynlig at synet gjelder det første århundre e.v.t. I hvilken tidsperiode får det da sin anvendelse?

16. Hvilken annen profeti minner Esekiels syn oss om, og hvordan hjelper dette oss til å forstå når Esekiels profetiske syn får sin viktigste oppfyllelse?

¹⁶ For å finne svaret på det spørsmålet kan vi gå tilbake til selve synet. Esekiel skrev: «I syner fra Gud førte han meg til Israels land og satte meg etter hvert ned på et meget høyt fjell, hvor det i sør var noe som var likt en bys oppbygning.» (Esekiel 40: 2) Det stedet hvor Esekiel ble satt ned, ’det meget høye fjellet’, minner oss om det som står i Mika 4: 1: «Og det skal skje i dagenes siste del at fjellet der Jehovas hus står, skal bli grunnfestet over toppen av fjellene, og det skal i sannhet bli løftet opp over høydene; og til det skal folkeslag strømme.» Når får denne profetien sin oppfyllelse? Mika 4: 5 viser at oppfyllelsen begynner mens nasjonene fremdeles dyrker falske guder. Ja, det har vært i vår tid, «i dagenes siste del», at den rene tilbedelse er blitt løftet opp, at den igjen har fått sin rettmessige plass i Guds tjeneres liv.

17. Hvordan hjelper profetien i Malaki 3: 1—5 oss til å fastslå når templet i Esekiels syn ble renset?

¹⁷ Hva var det som gjorde denne gjenopprettelsen mulig? Husk den mest betydningsfulle hendelsen i Esekiels syn — at Jehova kommer til templet og krever at hans hus blir renset for avgudsdyrkelse. Når ble Guds åndelige tempel renset? I Malaki 3: 1—5 taler Jehova profetisk om en tid da han skal «komme til sitt tempel» sammen med sitt «paktens sendebud», Jesus Kristus. I hvilken hensikt? «Han kommer til å være som en lutrers ild og som tøyvaskeres lut.» Denne lutringen begynte mens den første verdenskrig pågikk. Hva ble resultatet? Jehova har bodd i sitt hus og velsignet sitt folks åndelige land fra 1919 av. (Jesaja 66: 8) Vi kan derfor trekke den slutning at Esekiels profeti om et herlig tempel får en viktig oppfyllelse nå i de siste dager.

18. Når får det profetiske synet av templet sin endelige oppfyllelse?

¹⁸ I likhet med andre profetier om gjenopprettelse får Esekiels profetiske syn enda en oppfyllelse, en endelig oppfyllelse, i paradiset. Først da kommer rettsindige mennesker til å høste gagn av Guds tempelordning i full utstrekning. Kristus vil da forvalte verdien av sitt gjenløsningsoffer, sammen med sitt himmelske presteskap, de 144 000. Alle mennesker som er lydige undersåtter av Kristus, vil bli løftet opp til fullkommenhet. (Åpenbaringen 20: 5, 6) Men det som skal skje i paradiset, kan ikke være den viktigste oppfyllelsen av Esekiels profeti. Hvorfor ikke?

Synet fokuserer på vår egen tid

19, 20. Hvordan kan vi si at den viktigste oppfyllelsen av synet må finne sted i vår tid og ikke gjelder det som kommer til å skje i paradiset?

¹⁹ Esekiel så et tempel som trengte å bli renset for avgudsdyrkelse og åndelig utukt. (Esekiel 43: 7—9) Dette kan så visst ikke anvendes på tilbedelsen av Jehova i paradiset. Prestene i synet er dessuten et bilde på medlemmene av den salvede presteklasse mens de fremdeles er på jorden, ikke etter deres himmelske oppstandelse eller i tusenårsriket. Hvordan kan vi si det? Legg merke til at prestene i synet tjener i den indre forgården. Artikler i tidligere numre av Vakttårnet har vist at denne forgården er et bilde på den unike åndelige stilling Kristi underprester befinner seg i mens de ennå er på jorden.c Legg også merke til at synet framhever prestenes ufullkommenhet. De får befaling om å frambære ofre for sine egne synder, og de blir advart mot faren for å bli urene — i åndelig og moralsk henseende. De kan altså ikke være et bilde på de oppstandne salvede, for om dem skrev Paulus: «Trompeten skal lyde, og de døde skal bli oppreist uforgjengelige.» (1. Korinter 15: 52; Esekiel 44: 21, 22, 25, 27) Prestene i synet blander seg med folket og tjener folket direkte. Slik kommer det ikke til å være i paradiset, når presteklassen befinner seg i himmelen. Synet illustrerer derfor godt de salvedes nære samarbeid med ’den store skare’ på jorden i dag. — Åpenbaringen 7: 9; Esekiel 42: 14.

²⁰ Esekiels syn av templet forteller altså om de gode resultatene av en åndelig renselse som finner sted i dag som en oppfyllelse av denne profetien. Men hva betyr dette for deg? Dette er ikke bare en abstrakt teologisk gåte. Dette synet angår i høy grad vår personlige, daglige tilbedelse av den eneste sanne Gud, Jehova. I den neste artikkelen skal vi se hvordan vi kan si det.

[Fotnoter]

Husker du?

◻ Hvordan fikk Esekiels profetiske syn av templet og dets presteskap sin første oppfyllelse?

◻ Hvordan fikk det som Esekiel så i synet angående oppdelingen av landet, sin første oppfyllelse?

◻ Hvem fungerte som trofaste høvdinger i forbindelse med gjenreisningen av Israel i gammel tid, og hvem fungerte som «rettferdighets store trær»?

◻ Hvordan kan vi si at Esekiels profetiske syn av templet først og fremst får sin oppfyllelse i de siste dager?