5, 6. Hvilken konklusjon kan vi trekke når det gjelder dem som fikk et merke? (Se det første bildet.)

⁵ Hva skulle mannen med skrivesakene gjøre? Han fikk et viktig oppdrag av Jehova selv: «Gå gjennom byen, gjennom Jerusalem, og sett et merke i pannen på dem som sukker og stønner over alt det avskyelige som foregår i byen.» Da Esekiel hørte det, tenkte han kanskje på de trofaste israelittiske foreldrene som hadde satt et merke av blod på bjelken over døren og på dørstolpene i huset sitt. Det skulle være et tegn som viste at deres førstefødte ikke skulle slås i hjel. (2. Mos 12:7, 22, 23) Ville det merket som mannen med skrivesakene i Esekiels syn satte i pannen på folk, tjene et lignende formål? Ville det være et tegn som viste at den som hadde fått det, skulle få overleve når Jerusalem ble ødelagt?

⁶ Det er lett å se hva svaret er, når vi tenker over hva som skulle til for å få merket. Det ble sagt at merket skulle settes i pannen på dem som «sukker og stønner over alt det avskyelige som foregår i byen». Hva forteller det oss om dem som fikk merket? For det første syntes de det var forferdelig trist med alt det som foregikk, ikke bare avgudsdyrkelsen i templet, men også all den volden, umoralen og korrupsjonen som fylte Jerusalem. (Esek 22:9–12) For det andre la de sannsynligvis ikke skjul på hva de mente. Disse oppriktige menneskene viste utvilsomt både i ord og i handling at de avskydde det som foregikk i landet, og at de elsket den rene tilbedelse. Jehova ville vise barmhjertighet og la dem overleve.

Ble alle drept? Nei. Esekiels syn hadde forutsagt at det var noen som ikke skulle bli utryddet av babylonerne. – 1. Mos 18:22–33; 2. Pet 2:9.

¹⁰ Det var flere trofaste personer som overlevde, deriblant rekabittene, etiopieren Ebed-Melek, profeten Jeremia og hans sekretær, Baruk. (Jer 35:1–19; 39:15–18; 45:1–5) Ut fra Esekiels syn forstår vi at disse må ha ‘sukket og stønnet over alt det avskyelige’ som foregikk i Jerusalem. (Esek 9:4) I tiden før ødeleggelsen må de ha vist at de tok fullstendig avstand fra all ondskapen, og at de elsket den rene tilbedelse. Derfor fikk de overleve.

11. Hvem var mannen med en sekretærs skrivesaker og de seks mennene med slagvåpen et bilde på?

¹¹ Fikk disse menneskene et bokstavelig merke i pannen som viste at de skulle få overleve? Det er ikke noe som tyder på at Esekiel eller noen annen profet gikk gjennom Jerusalem og satte et slikt merke i pannen på dem som var trofaste. Det Esekiels profetiske syn beskriver, må derfor være noe som foregikk i himmelen, og som var usynlig for mennesker. Mannen med en sekretærs skrivesaker og de seks mennene med slagvåpen representerte Jehovas trofaste åndeskapninger, som alltid er klare til å gjøre det han ber dem om. (Sal 103:20, 21) Jehova brukte uten tvil englene til å lede fullbyrdelsen av dommen over det illojale Jerusalem. Ved å sette et symbolsk merke i pannen på dem som skulle få overleve, sørget englene for at dommen bare rammet dem som den skulle ramme, slik at det ikke var tilfeldig hvem som ble drept.

16. Er det Jehovas folk som setter et merke på dem som skal få overleve? Forklar.

¹⁶ Det er ikke Jehovas folk som setter et merke på dem som skal få overleve. Husk at Esekiel ikke fikk beskjed om at han selv skulle gå gjennom Jerusalem og sette et merke på dem som skulle få overleve. Jehovas folk i dag har heller ikke fått i oppdrag å sette et merke på noen. Nei, som tjenestefolk i Kristi åndelige husstand er vår oppgave å forkynne. Vi viser at vi tar denne oppgaven alvorlig, ved at vi er ivrige etter å gjøre andre kjent med det gode budskap om Guds rike og med advarselen om at denne onde verden snart skal forsvinne. (Matt 24:14; 28:18–20) På denne måten er vi med på å hjelpe oppriktige mennesker til å slutte seg til den rene tilbedelse. – 1. Tim 4:16.

17. Hva må man gjøre nå for at man i framtiden skal få det merket som viser at man vil overleve?

¹⁷ For å overleve den kommende ødeleggelsen må man la sin tro komme tydelig til uttrykk nå. Som vi så tidligere, var det slik at de som overlevde Jerusalems ødeleggelse i 607 fvt., i tiden før dette viste at de tok fullstendig avstand fra all ondskapen, og at de elsket den rene tilbedelse. Slik er det i dag også. Før ødeleggelsen kommer, må man ‘sukke og stønne’ – altså føle sorg og avsky – på grunn av all ondskapen i verden. Og i stedet for å legge skjul på hva man mener, må man vise i ord og handling at man elsker den rene tilbedelse. Hva innebærer det? Man må reagere positivt på den forkynnelsen som foregår i dag, arbeide med å ta på en kristuslignende personlighet, bli døpt som symbol på at man har innviet seg til Jehova, og lojalt støtte Kristi brødre. (Esek 9:4; Matt 25:34–40; Ef 4:22–24; 1. Pet 3:21) Det er bare de som tar disse skrittene nå – og som er sanne tilbedere av Jehova når den store trengsel kommer – som vil få det merket som viser at de vil overleve.

18. (a) Hvordan og når skal Jesus Kristus sette et merke på dem som skal få overleve? (b) Trenger de trofaste salvede å bli merket? Forklar.

¹⁸ Merkingen av dem som skal få overleve, foregår i himmelen. På Esekiels tid var det engler som deltok i arbeidet med å sette et merke på dem som skulle få overleve. I oppfyllelsen i vår tid er mannen med en sekretærs skrivesaker et bilde på Jesus Kristus når han «kommer i sin herlighet» som Dommer over alle nasjonene. (Matt 25:31–33) Jesus vil ‘komme’ på den måten under den store trengsel, etter at falsk religion er blitt ødelagt.c På dette avgjørende tidspunktet, like før Harmageddon begynner, skal Jesus dømme folk som sauer eller geiter. De som tilhører den ‘store skare’, vil bli dømt, eller bli merket, som sauer, noe som innebærer at de vil «gå bort ... til evig liv». (Åp 7:9–14; Matt 25:34–40, 46) Hva med de trofaste salvede? De trenger ikke et merke som viser at de skal få overleve Harmageddon. De vil i stedet bli endelig beseglet enten før de dør, eller før den store trengsel bryter ut. Og på et tidspunkt før Harmageddon begynner, vil de som fortsatt lever på jorden, bli tatt opp til himmelen. – Åp 7:1–3.