Kapittel åtte
Reddet fra løvenes gap!
1, 2. a) Hvordan organiserte mederen Dareios sitt utstrakte rike? b) Beskriv de pliktene og den myndighet som satrapene hadde.
BABYLON hadde falt! Babylonias århundrelange prakt som verdensmakt var blitt ødelagt i løpet av noen få timer. En ny æra hadde begynt — nå var det mederne og perserne som hadde makten. Mederen Dareios, som etterfulgte Belsasar på tronen, stod nå overfor den utfordring å skulle organisere sitt utstrakte rike.
2 En av de første oppgavene Dareios gikk i gang med, var å utnevne 120 satraper. Man tror at de som tjente i denne stillingen, noen ganger ble utvalgt blant kongens slektninger. Hver satrap var i hvert fall satt over et stort område eller over en mindre del av riket. (Daniel 6: 1) Satrapens plikter bestod blant annet i å innkreve skatter og avgifter og å sende inn tributten til det kongelige hoff. Selv om han med jevne mellomrom ble kontrollert av en besøkende representant for kongen, hadde han betydelig myndighet. Tittelen hans betydde «rikets beskytter». I sin provins ble satrapen regnet som vasallkonge og hadde nesten suveren makt.
3, 4. Hvorfor begunstiget Dareios Daniel, og hvilken stilling gav han ham?
3 Hva var Daniels stilling i denne nye ordningen? Ville mederen Dareios be denne gamle jødiske profeten, som nå var i 90-årene, om å trekke seg tilbake? Absolutt ikke! Dareios var uten tvil klar over at Daniel på en nøyaktig måte hadde forutsagt Babylons fall, og at det å komme med en slik forutsigelse var noe som krevde overmenneskelig skjelneevne. Daniel hadde dessuten flere tiårs erfaring i å behandle ulike grupper av landflyktige i Babylon. Dareios var oppsatt på å bevare et fredelig forhold til sine nye undersåtter. Han ønsket derfor uten tvil å knytte til seg en mann med Daniels visdom og erfaring. I hvilken stilling?
4 Det hadde vært overraskende nok om Dareios hadde utnevnt den landflyktige jøden Daniel til satrap. Men forestill deg hvor stor oppstandelse det må ha blitt da Dareios gjorde kjent sin beslutning om å gjøre Daniel til én av tre høye embetsmenn som skulle føre tilsyn med satrapene! Og ikke nok med det. Daniel ’utmerket seg stadig’ framfor de andre høye embetsmennene. Ja, «det var en usedvanlig ånd i ham». Dareios tenkte til og med på å gi ham stillingen som førsteminister. — Daniel 6: 2, 3.
5. Hvordan må de andre høye embetsmennene og satrapene ha reagert på utnevnelsen av Daniel, og hvorfor?
5 De andre høye embetsmennene og satrapene må ha skummet av raseri. De kunne ikke utstå tanken på at Daniel — som verken var meder eller perser og heller ikke tilhørte kongefamilien — skulle ha myndighet over dem! Hvordan kunne Dareios gi en utlending en så opphøyd stilling og forbigå sine landsmenn og til og med sin egen familie? Et slikt trekk må ha virket urettferdig. Dessuten så sikkert satrapene at Daniels ulastelighet gjorde det vanskeligere for dem å være korrupte og ta imot bestikkelser. Men de høye embetsmennene og satrapene våget ikke å henvende seg til Dareios om saken. De visste at Dareios satte Daniel meget høyt.
6. Hva gjorde de høye embetsmennene og satrapene for å bringe Daniel i vanry, men hvorfor lyktes de ikke?
6 Disse misunnelige politikerne la derfor onde planer. De forsøkte «å finne et påskudd for en anklage mot Daniel i forbindelse med riket». Kunne det være noe i veien med den måten han tok hånd om sine plikter på? Var han uhederlig? De høye embetsmennene og satrapene klarte ikke å finne noen forsømmelighet eller noe uhederlig ved den måten han ivaretok sin oppgave på. De sa: «Vi kommer ikke til å finne noe som helst påskudd for en anklage mot denne Daniel, hvis vi da ikke kan finne det mot ham i hans Guds lov.» Og slik gikk det til at disse utspekulerte mennene fikk i stand en sammensvergelse. De tenkte at det ville gjøre det av med Daniel en gang for alle. — Daniel 6: 4, 5.
EN MORDERISK SAMMENSVERGELSE
7. Hvilket forslag kom de høye embetsmennene og satrapene med overfor kongen, og på hvilken måte gjorde de det?
7 De høye embetsmennene og satrapene «gikk da i samlet flokk» inn til Dareios. Det arameiske uttrykket som er brukt her, overbringer tanken om at de kom støyende inn. Disse mennene gav tydeligvis inntrykk av at de hadde noe meget viktig å legge fram for kongen. De tenkte kanskje at det var mindre sannsynlig at han ville sette spørsmålstegn ved forslaget deres hvis de la det fram med overbevisning og som noe som krevde øyeblikkelig handling. De kom derfor straks til poenget. De sa: «Alle de høye embetsmennene i riket, prefektene og satrapene, de høye kongelige embetsmennene og stattholderne, har rådslått med hverandre om å fastsette en kongelig forskrift og la et forbud tre i kraft, at enhver som i tretti dager retter en bønn til noen gud eller noe menneske, uten til deg, konge, skal bli kastet i løvegraven.»a — Daniel 6: 6, 7.
8. a) Hvorfor syntes Dareios sikkert godt om lovforslaget? b) Hva var de høye embetsmennenes og satrapenes egentlige motiv?
8 Historiske beretninger bekrefter at det var vanlig at konger i Mesopotamia ble betraktet som guder og tilbedt. Dareios ble derfor sikkert smigret over dette forslaget. Han kan også ha sett en praktisk side ved det. Husk at for dem som bodde i Babylon, var Dareios en fremmed og en nykomling. Denne nye loven ville befeste hans stilling som konge og oppfordre alle dem som bodde i Babylon, til å erklære det nye regimet troskap og støtte. Men de høye embetsmennene og satrapene var overhodet ikke opptatt av kongens ve og vel. Deres motiv var å legge en felle for Daniel, for de visste at han pleide å be til Gud tre ganger om dagen foran de åpne vinduene i takkammeret sitt.
9. Hvorfor ville ikke den nye loven by på noe problem for de fleste ikke-jøder?
9 Ville denne restriksjonen med hensyn til bønn skape noe problem for alle de religiøse gruppene i Babylon? Ikke nødvendigvis, for forbudet skulle jo bare gjelde en måned. Og det var få ikke-jøder som ville se det som noe kompromiss å be til et menneske for en kort tid. En bibelforsker skriver: «Kongedyrkelse var ikke noe fremmed krav for de mest avgudsdyrkende nasjonene; når babyloneren ble bedt om å gi erobreren — mederen Dareios — den hyllest som tilkom en gud, gjorde han uten problemer som han ble bedt om. Det var bare jøden som ikke likte et slikt krav.»
10. Hvordan betraktet mederne og perserne en lov som deres konge hadde vedtatt?
10 Dareios’ besøkende kom i hvert fall med denne oppfordringen til kongen: «Måtte du nå, konge, fastsette forskriften og undertegne skrivelsen, for at den ikke skal bli forandret, i samsvar med medernes og persernes lov, som ikke oppheves.» (Daniel 6: 8) I Østen i oldtiden var en konges vilje ofte absolutt. Det styrket den oppfatning at han var ufeilbarlig. Selv en lov som kunne føre til at uskyldige mennesker ble henrettet, måtte stå ved makt!
11. Hvordan ville Daniel bli berørt av Dareios’ forordning?
11 Uten å tenke på Daniel undertegnet Dareios dekretet. (Daniel 6: 9) Derved undertegnet han intetanende dødsdommen over den av sine embetsmenn som han satte høyest. Ja, denne forordningen kom til å berøre Daniel.
DAREIOS TVUNGET TIL Å AVSI EN UGUNSTIG DOM
12. a) Hva gjorde Daniel så snart han hadde fått høre om den nye loven? b) Hvem holdt øye med Daniel, og hvorfor?
12 Daniel fikk snart høre om den nye loven. Han gikk straks inn i huset sitt og opp til takkammeret, hvor vinduene stod åpne mot Jerusalem.b Der begynte han å be til Gud, «slik som han regelmessig hadde gjort før dette». Daniel trodde kanskje at han var alene, men hans fiender holdt øye med ham. Plutselig ’trengte de seg inn’, uten tvil like opphisset som da de trådte fram for Dareios. Nå fikk de se det med egne øyne — Daniel «bad og frambar lovprisning for sin Guds ansikt». (Daniel 6: 10, 11) De høye embetsmennene og satrapene hadde alle de beviser de trengte for å kunne anklage Daniel overfor kongen.
13. Hva meldte Daniels fiender fra om til kongen?
13 Daniels fiender spurte listig Dareios: «Finnes det ikke et forbud som du har undertegnet, at ethvert menneske som i tretti dager retter en bønn til noen gud eller noe menneske, uten til deg, konge, han skal bli kastet i løvegraven?» Dareios svarte: «Saken står fast i samsvar med medernes og persernes lov, som ikke oppheves.» Komplottmakerne kom raskt til saken. «Daniel, som er en av de landflyktige fra Juda, har ikke gitt akt på deg, konge, eller på det forbudet som du undertegnet, men tre ganger om dagen ber han sin bønn.» — Daniel 6: 12, 13.
14. Hva var tydeligvis grunnen til at de høye embetsmennene og satrapene omtalte Daniel som «en av de landflyktige fra Juda»?
14 Legg merke til at de høye embetsmennene og satrapene omtalte Daniel som «en av de landflyktige fra Juda». Det var tydelig at de ville understreke at denne Daniel som Dareios hadde gitt en slik opphøyd stilling, i virkeligheten ikke var annet enn en jødisk slave. Han var i hvert fall ikke hevet over loven — uansett hvor godt kongen likte ham!
15. a) Hvordan reagerte Dareios på det de høye embetsmennene og satrapene kom og fortalte ham? b) Hva mer gjorde de høye embetsmennene og satrapene som viste deres forakt for Daniel?
15 De høye embetsmennene og satrapene hadde kanskje ventet en påskjønnelse fra kongen for sitt etterforskningsarbeid. I så fall fikk de seg en overraskelse. Dareios ble bekymret og ulykkelig på grunn av det de kom og fortalte. I stedet for å bli sint på Daniel eller sende ham i løvegraven med én gang prøvde han hele dagen å finne en måte å utfri ham på. Men ingenting nyttet. Det gikk ikke lang tid før komplottmakerne kom tilbake, og uten skam krevde de at Daniel skulle dø. — Daniel 6: 14, 15.
16. a) Hvorfor hadde Dareios respekt for Daniels Gud? b) Hva håpet Dareios når det gjaldt Daniel?
16 Dareios følte at han ikke hadde noe valg. Loven kunne ikke oppheves, og det var ingen mulighet for å benåde Daniel for hans «overtredelse». Det eneste Dareios kunne si til Daniel, var: «Din Gud, som du stadig tjener, han skal redde deg.» Det ser ut til at Dareios hadde respekt for Daniels Gud. Det var Jehova som hadde gitt Daniel evnen til å forutsi Babylons fall. Han hadde også gitt Daniel «en usedvanlig ånd» som skilte ham ut fra de andre høye embetsmennene. Dareios visste kanskje også at denne samme Gud noen tiår tidligere hadde utfridd tre unge hebreere av en brennende ildovn. Kongen håpet antagelig at Jehova nå ville utfri Daniel, siden han selv ikke kunne forandre den loven han hadde undertegnet. Daniel ble så kastet i løvegraven.c «En stein ble hentet og lagt over gravens åpning, og kongen forseglet den med sin signetring og med sine stormenns signetring, for at ikke noe skulle bli forandret i forbindelse med Daniel.» — Daniel 6: 16, 17.
BEGIVENHETENE TAR EN DRAMATISK VENDING
17, 18. a) Hva er det som viser at Dareios var urolig for Daniel? b) Hva skjedde da kongen kom tilbake til løvegraven morgenen etter?
17 En nedslått Dareios vendte tilbake til palasset. Ingen musikere ble ført inn til ham, for han var ikke i humør til å la seg underholde. I stedet lå han våken hele natten og fastet. «Hans søvn flyktet fra ham.» Ved daggry skyndte han seg til løvegraven. Han ropte med bedrøvet røst: «Daniel, du den levende Guds tjener, har din Gud, som du stadig tjener, kunnet redde deg fra løvene?» (Daniel 6: 18—20) Til hans forbauselse — og store lettelse — kom det et svar!
18 «Konge, måtte du leve til uavgrensede tider!» Med denne respektfulle hilsenen viste Daniel at han ikke bar nag til kongen. Han var klar over at det ikke var Dareios, men de misunnelige høye embetsmennene og satrapene som stod bak forfølgelsen. (Jevnfør Matteus 5: 44; Apostlenes gjerninger 7: 60.) Daniel sa videre: «Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, og de har ikke gjort ende på meg, for overfor ham er jeg blitt funnet uskyldig; og heller ikke overfor deg, konge, har jeg gjort noe som har vært til skade.» — Daniel 6: 21, 22.
19. Hvordan var Dareios blitt ført bak lyset og manipulert av de høye embetsmennene og satrapene?
19 Dareios må ha kjent et kraftig stikk i samvittigheten. Han hadde hele tiden visst at Daniel ikke hadde foretatt seg noe som gjorde at han fortjente å bli kastet i løvegraven. Dareios var fullstendig klar over at de høye embetsmennene og satrapene hadde sammensverget seg for å få Daniel drept, og at de hadde manipulert kongen for å fremme sine selviske hensikter. Da de hevdet at «alle de høye embetsmennene i riket» var blitt enige om at ediktet skulle vedtas, antydet de at også Daniel var blitt tatt med på råd. Dareios skulle ta seg av disse utspekulerte mennene siden. Men først befalte han at Daniel skulle løftes opp av løvegraven. Daniel hadde ikke fått så mye som en skramme. Det var et mirakel! — Daniel 6: 23.
20. Hvordan gikk det med Daniels fiender?
20 Nå da Daniel var kommet i sikkerhet, hadde Dareios andre ting å ta seg av. «Kongen gav en befaling, og de hentet de sunne og sterke mennene som hadde rettet en anklage mot Daniel, og de kastet dem, deres sønner og deres hustruer i løvegraven; og de hadde ikke nådd bunnen av graven før løvene hadde overvunnet dem, og alle deres ben knuste de.»d — Daniel 6: 24.
21. Hvilken forskjell var det mellom Moseloven og enkelte gamle kulturers lover når det gjaldt behandlingen av familien til ugjerningsmenn?
21 Det kan kanskje virke urimelig strengt at ikke bare de som hadde sammensverget seg, men også hustruene og barna deres, måtte lide døden. I den loven Gud hadde gitt gjennom profeten Moses, het det: «Fedre skal ikke lide døden på grunn av sine barn, og barn skal ikke lide døden på grunn av sine fedre. Enhver skal lide døden for sin egen synd.» (5. Mosebok 24: 16) I noen av oldtidens kulturer var det imidlertid ikke uvanlig at familiemedlemmer ble henrettet sammen med ugjerningsmannen, når det dreide seg om en alvorlig forbrytelse. Dette ble kanskje gjort for å forhindre at familiemedlemmene senere skulle ta hevn. Men Daniel hadde ingenting å gjøre med denne aksjonen mot familiene til de høye embetsmennene og satrapene. Han var sikkert bedrøvet på grunn av den ulykken disse onde mennene hadde ført over sin familie.
22. Hvilken ny kunngjøring kom Dareios nå med?
22 De høye embetsmennene og satrapene var borte. Dareios kom med denne kunngjøringen: «Fra meg har det utgått en befaling om at folk i ethvert maktområde i mitt rike skal skjelve og frykte for Daniels Gud. For han er den levende Gud og den som forblir til uavgrensede tider, og hans rike er et rike som ikke skal bli ødelagt, og hans herredømme varer for evig. Han redder og utfrir og gjør tegn og undere i himlene og på jorden, for han har reddet Daniel fra løvenes labb.» — Daniel 6: 25—27.
TJEN GUD UTEN STANS
23. Hva slags eksempel var Daniel ved den måten han utførte sitt arbeid på, og hvordan kan vi etterligne ham?
23 Daniel er et godt eksempel for alle tjenere for Gud i vår tid. Det var aldri noe ved hans oppførsel som man kunne sette fingeren på. Han var pålitelig i sitt arbeid, «og det fantes slett ikke noen forsømmelighet eller noe uhederlig hos ham». (Daniel 6: 4) En kristen må likeledes være arbeidsom. Det betyr ikke at han skal være hard og hensynsløs i arbeidslivet eller forretningslivet og trakte etter materiell rikdom eller tråkke på andre for å komme seg fram. (1. Timoteus 6: 10) Bibelen krever at en kristen oppfyller sine verdslige forpliktelser på en ærlig og helhjertet måte, «som for Jehova». — Kolosserne 3: 22, 23; Titus 2: 7, 8; Hebreerne 13: 18.
24. Hvordan viste Daniel at han var kompromissløs i sin tilbedelse?
24 Daniel var kompromissløs i sin tilbedelse. Alle kjente til hvilke vaner han hadde når det gjaldt å be. Og de høye embetsmennene og satrapene visste godt at Daniel tok sin gudsdyrkelse alvorlig. Ja, de var overbevist om at han kom til å holde seg til sin faste rutine, selv om loven forbød det. For et godt eksempel for de kristne i vår tid! De er også kjent for at de setter tilbedelsen av Gud på førsteplassen. (Matteus 6: 33) Dette er noe utenforstående burde kunne se, for Jesus sa til sine etterfølgere: «[Dere skal] la deres lys skinne for menneskene, så de kan se deres gode gjerninger og gi ære til deres Far, som er i himlene.» — Matteus 5: 16.
25, 26. a) Hva vil noen kanskje si om Daniels handlemåte? b) Hvorfor betraktet Daniel en forandring i rutinen som ensbetydende med kompromiss?
25 Noen vil kanskje si at Daniel kunne ha unngått å bli forfulgt hvis han hadde bedt til Jehova i all hemmelighet i de 30 dagene. Det er jo ikke nødvendig å innta en spesiell stilling eller å være i bestemte omgivelser for å bli hørt av Gud. Gud hører til og med det som hjertet mediterer over. (Salme 19: 14) Men Daniel betraktet enhver forandring i rutinen som ensbetydende med kompromiss. Hvorfor?
26 Daniels vaner med hensyn til bønn var godt kjent. Hva ville folk ha trodd hvis han plutselig hadde sluttet å be på den vanlige måten? De kunne ha trukket den slutning at Daniel hadde menneskefrykt, og at kongens dekret hadde satt Jehovas lov ut av kraft. (Salme 118: 6) Men Daniel viste ved sine handlinger at Jehova fikk hans udelte hengivenhet. (5. Mosebok 6: 14, 15; Jesaja 42: 8) Daniel trosset ikke kongens lov på en respektløs måte. Han inngikk heller ikke kompromiss ved å krype for noen. Han fortsatte simpelthen å be i sitt takkammer «slik som han regelmessig hadde gjort» før kongens edikt ble gjort kjent.
27. Hvordan kan Guds tjenere i vår tid etterligne Daniel ved å a) underordne seg under de høyere myndigheter? b) adlyde Gud som sin hersker mer enn mennesker? c) bestrebe seg på å stå i et fredelig forhold til alle mennesker?
27 Tjenere for Gud i vår tid kan lære av Daniels eksempel. De fortsetter å «underordne seg under de høyere myndigheter» og adlyder lovene i det landet de bor i. (Romerne 13: 1) Når menneskers lover kommer i konflikt med Guds lover, inntar Jehovas folk den samme holdning som Jesu apostler, som frimodig sa: «Vi må adlyde Gud som vår hersker mer enn mennesker.» (Apostlenes gjerninger 5: 29) De gjør ikke det for å få i stand noe opprør. Nei, de ønsker ganske enkelt å stå i et fredelig forhold til alle mennesker, slik at de kan «fortsette å føre et stille og rolig liv med fullstendig gudhengivenhet og alvor». — 1. Timoteus 2: 1, 2; Romerne 12: 18.
28. Hva vil det si at Daniel «stadig» tjente Jehova?
28 To ganger nevnte Dareios at Daniel «stadig» tjente Gud. (Daniel 6: 16, 20) Det arameiske ordet som er oversatt med «stadig», kommer fra en rot som betyr «å bevege seg i en sirkel». Det bringer tanken hen på et vedvarende kretsløp, noe uendelig. Slik var Daniels ulastelighet. Den fulgte et forutsigbart mønster. Det var ingen tvil om hva Daniel kom til å gjøre når han ble stilt på en prøve, stor eller liten. Han ville fortsette å holde den kurs som han hadde staket ut cirka 80 år tidligere — han ville være lojal og trofast mot Jehova.
29. Hvordan kan tjenere for Jehova i vår tid lære av Daniels trofaste ferd?
29 Guds tjenere i vår tid ønsker å følge Daniels eksempel. Ja, apostelen Paulus formante alle kristne til å tenke på de gudfryktige i gammel tid og deres eksempel. Han sa at de «øvde rettferdighet, oppnådde løfter» og — tydeligvis med tanke på Daniel — «stoppet gapet på løver». La oss som Jehovas tjenere i vår tid vise den samme tro og standhaftighet som Daniel viste, og «med utholdenhet løpe det løp som er lagt foran oss». — Hebreerne 11: 32, 33; 12: 1.
[Fotnoter]
a Gamle innskrifter som viser at herskere i Østen ofte hadde menasjerier av ville dyr, underbygger beretningen om at det fantes en ’løvegrav’ i Babylon.
b Takkammeret var et privat rom som man kunne trekke seg tilbake til når man ikke ville forstyrres.
c Løvegraven kan ha vært et underjordisk rom med åpning øverst. Den hadde trolig også dører eller et gitterverk som kunne heves når dyrene skulle slippes inn.
d Ordene «rettet en anklage mot» er oversatt fra et arameisk uttrykk som også kan gjengis med «baktalte». Dette understreker hvilke onde hensikter Daniels fiender hadde.
HVA HAR DU LÆRT?
• Hvorfor bestemte mederen Dareios seg for å gi Daniel en høy stilling?
• Hvilken ondsinnet sammensvergelse fikk de høye embetsmennene og satrapene i stand? Hvordan reddet Jehova Daniel?
• Hva har du lært av å gi akt på Daniels trofaste eksempel?
[Helsides bilde på side 114]
[Helsides bilde på side 121]
[Bilde på side 127]
Daniel tjente «stadig» Jehova. Gjør du det?