Kapittel ni

Hvem skal regjere verden?

 1—3. Beskriv den drømmen og de synene som Daniel så i Belsasars første regjeringsår.

DANIELS fengslende profeti tar oss nå med tilbake til babylonerkongen Belsasars første år. Daniel har vært i landflyktighet i Babylon i lang tid, men han har ikke et øyeblikk vaklet i sin beslutning om å forbli ulastelig overfor Jehova. Denne trofaste profeten, som nå er i 70-årene, ser «en drøm og syner i sitt hode» mens han ligger på sengen. Og disse synene skremmer ham. — Daniel 7: 1, 15.

² «Se,» utbryter Daniel, «himlenes fire vinder rørte opp det store havet. Og fire veldige dyr kom opp av havet, hvert av dem annerledes enn de andre.» For noen merkelige dyr! Det første er en løve med vinger, og det andre ligner en bjørn. Så kommer en leopard med fire vinger og fire hoder! Det ualminnelig sterke fjerde dyret har store tenner av jern og ti horn. Midt iblant de ti hornene kommer det opp et «lite» horn som har «øyne som et menneskes øyne» og ’en munn som taler store ord’. — Daniel 7: 2—8.

³ Daniel får deretter syner av himmelske ting. Den Gamle av Dager setter seg i sin herlighet på tronen som Dommer i den himmelske rettssal. ’Det er tusen tusener som stadig tjener ham, og ti tusen ganger ti tusen som stadig står like framfor ham.’ Han avsier en ugunstig dom over dyrene, tar herredømmet bort fra dem og tilintetgjør det fjerde dyret. Det varige herredømmet over «alle folk, folkegrupper og tungemål» blir gitt til ’en som er lik en menneskesønn’. — Daniel 7: 9—14.

 4. a) Hvem henvendte Daniel seg til for å få pålitelige opplysninger? b) Hvorfor er det Daniel så og hørte den natten, så viktig for oss?

⁴ Daniel sier: «Hva meg, Daniel, angår, så var min ånd urolig i mitt indre på grunn av dette, og mitt hodes syner, de begynte å skremme meg.» Han henvender seg derfor til en engel for å få «pålitelige opplysninger om alt dette». Og engelen ’gjør tydningen av det hele kjent for ham’. (Daniel 7: 15—28) Det Daniel så og hørte denne natten, er av stor interesse for oss, for det skisserte verdensbegivenheter som skulle finne sted helt fram til vår tid, da «en som var lik en menneskesønn», skulle få herredømme over «alle folk, folkegrupper og tungemål». Med hjelp fra Guds Ord og Guds ånd kan vi også forstå betydningen av disse profetiske synene.a

FIRE DYR KOMMER OPP AV HAVET

 5. Hva er det opprørte havet et bilde på?

⁵ «Fire veldige dyr kom opp av havet,» sa Daniel. (Daniel 7: 3) Hva var det opprørte havet et bilde på? Mange år senere så apostelen Johannes et sjuhodet villdyr komme opp av «havet». Det havet stod for «folk og skarer og nasjoner og tungemål» — den store masse som består av mennesker som er fremmedgjort for Gud. Havet er følgelig et passende symbol på de menneskemassene som er fremmedgjort for Gud. — Åpenbaringen 13: 1, 2; 17: 15; Jesaja 57: 20.

 6. Hva er de fire dyrene et bilde på?

⁶ Guds engel sa: «Med hensyn til disse veldige dyrene: Ettersom de er fire, er det fire konger som skal oppstå av jorden.» (Daniel 7: 17) Engelen sa at de fire dyrene som Daniel så, var «fire konger». Disse dyrene står følgelig for verdensmakter. Hvilke verdensmakter?

 7. a) Hva sier noen bibelkommentatorer om Daniels drømmesyn av de fire dyrene og kong Nebukadnesars drøm om en kolossal billedstøtte? b) Hvilke verdensmakter ble framstilt ved de fire metallene på billedstøtten?

⁷ Bibelkommentatorer knytter gjerne Daniels drømmesyn av de fire dyrene til Nebukadnesars drøm om en kolossal billedstøtte. En av dem sier: «Kapittel 7 [i Daniel] har sin parallell i kapittel 2.» (The Expositor’s Bible Commentary) En annen sier: «Det er alminnelig enighet om at rekkefølgen av de fire ikke-jødiske maktområdene . . . er den samme her [i Daniel, kapittel 7] som den vi ser i [Daniel,] kapittel 2.» (The Wycliffe Bible Commentary) De fire verdensmaktene som ble framstilt ved fire metaller i Nebukadnesars drøm, var det babylonske verdensrike (hodet av gull), Medo-Persia (brystet og armene av sølv), Hellas (magen og lårene av kobber) og Romerriket (bena av jern).b (Daniel 2: 32, 33) La oss se hvordan disse rikene svarer til de fire store dyrene som Daniel så.

ROVGRISK SOM EN LØVE, HURTIG SOM EN ØRN

 8. a) Hvordan beskrev Daniel det første dyret? b) Hvilken verdensmakt var det første dyret et bilde på, og hvordan opptrådte det lik en løve?

⁸ For noen dyr Daniel fikk se! Han beskrev et av dem på denne måten: «Det første var likt en løve, og det hadde ørnevinger. Jeg fortsatte å se inntil dets vinger ble revet av, og det ble løftet opp fra jorden og ble reist opp på to føtter liksom et menneske, og det ble gitt det et menneskehjerte.» (Daniel 7: 4) Dette dyret var et bilde på det samme herredømmet som det som hodet av gull på den kolossale billedstøtten var et bilde på, nemlig den babylonske verdensmakt (607—539 f.v.t.). Lik en rovgrisk løve fortærte Babylonia grådig nasjonene, Guds folk innbefattet. (Jeremia 4: 5—7; 50: 17) Denne ’løven’ jaget framover som med ørnevinger i aggressive erobringstokter. — Klagesangene 4: 19; Habakkuk 1: 6—8.

 9. Hvilke forandringer skjedde med det løvelignende dyret, og hvordan ble det berørt av dem?

⁹ Med tiden fikk den vingete løven vingene «revet av». I slutten av kong Belsasars regjeringstid var ikke Babylon lenger i stand til å foreta lynsnare erobringstokter, og det mistet sitt løvelignende herredømme over nasjonene. Det beveget seg ikke hurtigere enn et menneske på to føtter. Det fikk «et menneskehjerte» og ble svakt. Da det ikke hadde «løvens hjerte», kunne det ikke lenger opptre som konge «blant skogens dyr». (Jevnfør 2. Samuelsbok 17: 10; Mika 5: 8.) Et annet stort dyr beseiret det.

GLUPSK SOM EN BJØRN

10. Hvilken rekke av herskere var ’bjørnen’ et bilde på?

¹⁰ «Se,» sa Daniel, «et annet dyr, det andre; det lignet en bjørn. Og det ble reist opp på den ene siden, og det var tre ribben i dets munn mellom dets tenner; og de sa dette til det: ’Stå opp, ét mye kjøtt.’» (Daniel 7: 5) Den kongen som bjørnen var et bilde på, var den samme som den brystet og armene av sølv på den store billedstøtten var et bilde på — rekken av medopersiske herskere (539—331 f.v.t.) fra mederen Dareios og Kyros den store til Dareios III.

11. Hva betydde det at den symbolske bjørnen ble reist opp på den ene siden, og at den hadde tre ribben i munnen?

¹¹ Den symbolske bjørnen ble «reist opp på den ene siden», kanskje for at den skulle gjøre seg klar til angrep og underlegge seg nasjoner og derved holde fast på verdensherredømmet. En annen mulighet er at denne stillingen skulle vise at den persiske rekken av herskere skulle få overtaket over den eneste mediske kongen, Dareios. De tre ribbena mellom bjørnens tenner kunne betegne de tre retningene som den gjorde sine erobringer i. Den medopersiske «bjørn» drog nordover og inntok Babylon i 539 f.v.t. Deretter drog den vestover gjennom Lilleasia og inn i Trakia. Til slutt drog den sørover for å underlegge seg Egypt. Ettersom tallet tre av og til blir brukt som symbol på intensitet, kan de tre ribbena også understreke hvor grådig den symbolske bjørnen var når det gjaldt å foreta erobringer.

12. Hva førte det til at den symbolske bjørnen adlød befalingen: «Stå opp, ét mye kjøtt»?

¹² ’Bjørnen’ angrep nasjonene i lydighet mot befalingen: «Stå opp, ét mye kjøtt.» Ved at Medo-Persia oppslukte Babylon i samsvar med Guds vilje, var det i en slik stilling at det kunne yte Guds folk en verdifull tjeneste. Og det gjorde det! (Se «En tolerant monark» på side 149.) Ved hjelp av Kyros den store, Dareios I (Dareios den store) og Artaxerxes I utfridde Medo-Persia de jødiske fangene i Babylon og hjalp dem til å gjenoppbygge Jehovas tempel og sette Jerusalems murer i stand. Med tiden fikk Medo-Persia herredømmet over 127 provinser, og dronning Esters mann, Ahasverus (Xerxes I), «hersket som konge fra India til Etiopia». (Ester 1: 1) Et annet dyr skulle imidlertid snart stå fram.

EN LEOPARD MED VINGER — ET RASKT DYR!

13. a) Hva var det tredje dyret et bilde på? b) Hva kan sies om det tredje dyrets hastighet og dets rike?

¹³ Det tredje dyret var «likt en leopard, men det hadde fire vinger som en flygende skapnings vinger på ryggen. Og dyret hadde fire hoder, og herredømme ble gitt det». (Daniel 7: 6) I likhet med sitt motstykke — magen og lårene av kobber på billedstøtten i Nebukadnesars drøm — var denne leoparden med fire vinger og fire hoder et symbol på den makedoniske, eller greske, rekken av herskere som begynte med Aleksander den store. Smidig og raskt som en leopard drog Aleksander gjennom Lilleasia, sørover til Egypt og deretter til Indias vestgrense. (Jevnfør Habakkuk 1: 8.) Hans rike var større enn ’bjørnens’ rike, for det omfattet Makedonia, Hellas og Perserriket. — Se «En ung konge erobrer verden» på side 153.

14. Hvordan ble ’leoparden’ firehodet?

¹⁴ ’Leoparden’ ble firehodet etter Aleksanders død i 323 f.v.t. Med tiden ble Aleksander etterfulgt av fire av sine generaler, som fikk makten i fire deler av hans rike. Selevkos hadde makten i Mesopotamia og Syria. Ptolemaios hadde makten i Egypt og Palestina. Lysimakhos hersket over Lilleasia og Trakia, og Kassander fikk Makedonia og Hellas. (Se «Et stort rike blir delt» på side 162.) Så oppstod det en ny trussel.

ET FRYKTELIG DYR VISER SEG Å VÆRE ANNERLEDES

15. a) Beskriv det fjerde dyret. b) Hva var det fjerde dyret et bilde på, og hvordan knuste og åt det alt som var i dets vei?

¹⁵ Daniel beskrev det fjerde dyret som «fryktelig og forferdelig og usedvanlig sterkt». Han sa videre: «Og det hadde store tenner av jern. Det åt og knuste, og det som var igjen, trådde det ned med sine føtter. Og det var annerledes enn alle de dyrene som var før det, og det hadde ti horn.» (Daniel 7: 7) Dette fryktelige dyret fikk sin begynnelse som Roma, en politisk og militær makt. Roma overtok etter hvert de fire hellenistiske delene av det greske rike, og i år 30 f.v.t. hadde det stått fram som den neste verdensmakten i henhold til Bibelens profetier. Det romerske verdensrike underla seg alt som lå i dets vei, ved militær makt, og til slutt strakte det seg fra De britiske øyer og nedover gjennom store deler av Europa, rundt hele Middelhavet og forbi Babylon til Persiabukta.

16. Hvilke opplysninger kom engelen med om det fjerde dyret?

¹⁶ Daniel ønsket å få pålitelige opplysninger om dette ’overmåte fryktelige’ dyret, så han fulgte nøye med da engelen forklarte: «Hva [dets] ti horn angår, så er det ti konger som skal oppstå av dette riket; og enda en skal oppstå etter dem, og han skal være annerledes enn de første, og tre konger skal han ydmyke.» (Daniel 7: 19, 20, 24) Hva var disse «ti horn», eller «ti konger»?

17. Hva er det fjerde dyrets «ti horn» et bilde på?

¹⁷ Da velstanden ble stor i Romerriket og forfallet satte inn som følge av den herskende klassens tøylesløse livsførsel, ble rikets stilling som militærmakt svekket. Etter en tid var det tydelig at Romerrikets militære styrke var for nedadgående. Det mektige verdensriket ble til slutt delt opp i mange riker. Ettersom Bibelen ofte bruker tallet ti for å betegne fullstendighet, står det fjerde dyrets «ti horn» for alle de rikene som oppstod da Romerriket gikk i oppløsning. — Jevnfør 5. Mosebok 4: 13; Lukas 15: 8; 19: 13, 16, 17.

18. Hvordan fortsatte Roma å utøve sin makt over Europa i flere hundre år etter at den siste romerske keiseren var blitt avsatt?

¹⁸ Den romerske verdensmakt opphørte imidlertid ikke å eksistere da den siste keiseren i Roma ble avsatt i 476 e.v.t. I mange hundre år fortsatte pavekirkens Roma å utøve politisk og i særdeleshet religiøs makt over Europa gjennom føydalsystemet. Under dette systemet var de fleste av Europas innbyggere underlagt en herre og dernest en konge. Og alle kongene anerkjente pavens myndighet. På denne måten dominerte Det hellige romerske rike med pavekirkens Roma i sentrum forholdene i verden i den lange perioden i historien som kalles den mørke middelalder.

19. Hvordan sammenlignet en historiker Roma med de foregående rikene?

¹⁹ Hvem kan benekte at det fjerde dyret var «annerledes enn alle de andre rikene»? (Daniel 7: 7, 19, 23) Historikeren H.G. Wells skrev i denne forbindelse: «Nå var dette nye romerske rike . . . i flere henseender noe helt annet enn alle de store riker som hittil hadde utøvd herredømmet i den siviliserte verden. . . . [Det] innlemmet snart i seg nesten alle greske folk i verden, og dets befolkning var mindre hamittisk og semittisk enn befolkningen i alle tidligere verdensriker . . . Det var i så henseende noe nytt i historien . . . Romerriket var noe som vokste fram, noe som vokste uten å være planlagt, og som var nytt og ukjent; det romerske folk var plutselig, nesten uten at de visste det, i ferd med å foreta et veldig administrativt eksperiment.» Det fjerde dyret skulle imidlertid fortsette å vokse.

ET LITE HORN FÅR OVERTAKET

20. Hva sa engelen om et lite horn som kom opp på hodet til det fjerde dyret?

²⁰ «Jeg fortsatte å betrakte hornene,» sa Daniel, «og se, et annet horn, et lite et, kom opp midt iblant dem, og tre av de første hornene ble rykket opp framfor det.» (Daniel 7: 8) Engelen sa følgende til Daniel om dette hornet som kom opp: «Enda en skal oppstå etter dem [de ti kongene], og han skal være annerledes enn de første, og tre konger skal han ydmyke.» (Daniel 7: 24) Hvem er denne kongen, når oppstod han, og hvilke tre konger ble ydmyket av ham?

21. Hvordan gikk det til at England ble det symbolske lille hornet på det fjerde dyret?

²¹ Tenk over den følgende utviklingen. I år 55 f.v.t. invaderte den romerske generalen Julius Cæsar Britannia, men opprettet ikke noen permanent bosetning der. I år 43 e.v.t. innledet keiser Claudius en mer varig erobring av det sørlige Britannia. I år 122 e.v.t. begynte så keiser Hadrian å bygge en voll fra elven Tyne til Solwaybukta som markerte Romerrikets nordlige grense. Tidlig på 400-tallet forlot de romerske legionene øya. En historiker sa: «På 1500-tallet hadde England vært en annenrangs makt. Velstanden var ubetydelig sammenlignet med Nederlandenes. Befolkningen var mye mindre enn den i Frankrike. De væpnede styrker (deriblant flåten) var dårligere enn Spanias.» England var åpenbart et ubetydelig rike på den tiden og utgjorde det symbolske lille hornet på det fjerde dyret. Men dette skulle komme til å forandre seg.

22. a) Hvilke andre tre horn på det fjerde dyret fikk det lille hornet overtaket over? b) Som hva framstod Storbritannia?

²² I 1588 sendte Filip II av Spania den spanske armada mot England. Denne flåten på 130 skip med over 24 000 mann om bord seilte opp Den engelske kanal, bare for å bli beseiret av den engelske flåten og så måtte kjempe mot ugunstige vinder og kraftige stormvær fra Atlanteren. Denne begivenheten «avmerket det avgjørende vendepunkt da England overtok herredømmet på havet etter Spania,» skrev en historiker. På 1600-tallet bygde nederlenderne opp verdens største handelsflåte. Men England fikk stadig flere oversjøiske kolonier og fikk derved overtaket over Nederland. På 1700-tallet kjempet britene og franskmennene mot hverandre i Nord-Amerika og India, og i 1763 ble det inngått en fredsavtale i Paris. Forfatteren William B. Willcox skrev om denne avtalen at den «i virkeligheten anerkjente Storbritannias nye stilling som den dominerende europeiske makt i verden utenfor Europa». Storbritannia bekreftet sin overlegne stilling ved å tilføye Frankrikes keiser, Napoleon, et knusende nederlag i 1815. De «tre konger» som Storbritannia på denne måten ’ydmyket’, var Spania, Nederland og Frankrike. (Daniel 7: 24) Dette førte til at Storbritannia framstod som verdens største kolonimakt og kommersielle makt. Ja, det ’lille’ hornet vokste og ble en verdensmakt!

23. På hvilken måte kan det sies at det lille hornet ’fortærte hele jorden’?

²³ Engelen sa til Daniel at det fjerde dyret, det fjerde riket, skulle «fortære hele jorden». (Daniel 7: 23) Det viste seg å være tilfellet med den romerske provinsen som en gang var kjent som Britannia. Den ble med tiden til det britiske imperium og ’fortærte hele jorden’. På ett tidspunkt omfattet dette imperiet en fjerdedel av jordens landoverflate og en fjerdedel av jordens befolkning.

24. Hva sa en historiker om hvordan det britiske imperium var annerledes?

²⁴ Akkurat som Romerriket var annerledes enn de foregående verdensmaktene, skulle også den kongen som det ’lille’ hornet var et bilde på, «være annerledes enn de første». (Daniel 7: 24) Historikeren H.G. Wells skrev om det britiske imperium: «Noget lignende har aldri før eksistert. . . . Først kom som kjernen i hele systemet de Forenede Britiske Kongerikers ’kronede republikk’ . . . intet enkelt departement, og ingen enkelt hjerne [hadde nogensinne] rummet Det britiske verdensrike som en helhet. Det var en blanding av vekst og sammendyngethet, fullstendig forskjellig fra alt som tidligere var blitt kalt et verdensrike.» — Wells’ verdenshistorie.

25. a) Hva utgjør det symbolske lille hornet ifølge dets siste utvikling? b) I hvilken forstand har det lille hornet «øyne som et menneskes øyne» og ’en munn som taler store ord’?

²⁵ Det ’lille’ hornet omfattet mer enn det britiske imperium. I 1783 anerkjente Storbritannia sine 13 amerikanske koloniers uavhengighet. Amerikas forente stater ble etter hvert Storbritannias forbundsfelle og framstod etter den annen verdenskrig som verdens ledende nasjon. Båndene til Storbritannia er fortsatt sterke. Den resulterende dobbeltmakten, den angloamerikanske verdensmakt, utgjør det ’hornet som hadde øyne’. Ja, denne verdensmakten er observant, kløktig! Den ’taler store ord’; den dikterer politikken for store deler av verden og opptrer som dens talerør, dens «falske profet». — Daniel 7: 8, 11, 20; Åpenbaringen 16: 13; 19: 20.

DET LILLE HORNET MOTARBEIDER GUD OG HANS HELLIGE

26. Hva forutsa engelen med hensyn til hvordan det symbolske hornet skulle tale, og hvordan det skulle handle overfor Jehova og hans tjenere?

²⁶ Daniel fortsatte å beskrive det synet han hadde fått: «Jeg fortsatte å se da dette hornet førte krig mot de hellige, og det fikk overtaket over dem.» (Daniel 7: 21) Guds engel forutsa følgende om dette «hornet», denne kongen: «Ord mot Den Høyeste skal han tale, og Den Aller Høyestes hellige skal han til stadighet plage. Og han skal sette seg fore å forandre tider og lov, og de skal bli gitt i hans hånd i én tid og tider og en halv tid.» (Daniel 7: 25) Hvordan og når ble denne delen av profetien oppfylt?

27. a) Hvem er «de hellige» som ble forfulgt av det ’lille’ hornet? b) Hvordan satte det symbolske hornet seg fore å «forandre tider og lov»?

²⁷ «De hellige» som ble forfulgt av det ’lille’ hornet — den angloamerikanske verdensmakt — er Jesu åndssalvede etterfølgere på jorden. (Romerne 1: 7; 1. Peter 2: 9) I en årrekke før den første verdenskrig advarte de som var igjen av disse salvede, offentlig om at 1914 ville avmerke avslutningen på «nasjonenes fastsatte tider». (Lukas 21: 24) Da krigen brøt ut det året, var det tydelig at det ’lille’ hornet hadde ignorert denne advarselen, for det plaget til stadighet de salvede «hellige». Den angloamerikanske verdensmakt motarbeidet til og med de anstrengelser de gjorde seg for å oppfylle Jehovas påbud (eller «lov») om at det gode budskap om Riket skulle forkynnes over hele jorden av hans vitner. (Matteus 24: 14) På denne måten forsøkte det ’lille’ hornet å «forandre tider og lov».

28. Hvor lang er perioden på «én tid og tider og en halv tid»?

²⁸ Jehovas engel henviste til en profetisk periode på «én tid og tider og en halv tid». Hvor lang er denne perioden? De fleste bibelkommentatorer er enige om at dette uttrykket betegner tre og en halv tid — summen av én tid, to tider og en halv tid. De «sju tider» da Nebukadnesar var sinnssyk, var sju år, så tre og en halv tid blir da tre og et halvt år.c (Daniel 4: 16, 25) Én bibeloversettelse (An American Translation) gjengir ordene på denne måten: «De skal overgis til ham i ett år, to år og et halvt år.» James Moffatts oversettelse sier: «I tre og et halvt år.» (Se også fotnoten i Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1930.) Den samme perioden er nevnt i Åpenbaringen 11: 2—7, hvor det står at Guds vitner skulle forkynne kledd i sekkelerret i 42 måneder, eller 1260 dager, og deretter bli drept. Når begynte denne tidsperioden, og når endte den?

29. Når og hvordan begynte den profetiske perioden på tre og et halvt år?

²⁹ For de salvede kristne ble den første verdenskrig en prøvelsens tid. I slutten av 1914 regnet de med at de kom til å bli forfulgt. Den årsteksten som ble valgt for 1915, var hentet fra Matteus 20: 22, hvor Jesus spør disiplene: «Kan dere drikke det beger som jeg skal til å drikke?» Vi kan følgelig si at denne lille gruppen vitner forkynte «kledd i sekkelerret» fra og med desember 1914.

30. Hvordan ble de salvede kristne plaget av den angloamerikanske verdensmakt under den første verdenskrig?

³⁰ Etter hvert som krigsfeberen spredte seg, møtte de salvede kristne større motstand. Noen av dem ble kastet i fengsel. Enkelte, deriblant Frank Platt i England og Robert Clegg i Canada, ble torturert av sadistiske myndighetspersoner. Den 12. februar 1918 utstedte den britiske dominionen Canada forbud mot det nylig utkomne sjuende bind av Studier i Skriften, nemlig Den fuldbyrdede Hemmelighed, og også mot traktatserien The Bible Students Monthly (Bibelstudentenes månedsskrift). Måneden etter erklærte det amerikanske justisdepartement at distribueringen av det sjuende bindet var ulovlig. Hva førte det til? Husundersøkelser, beslaglegging av litteratur og arrestasjoner av Jehovas tilbedere.

31. Når og hvordan endte perioden på «én tid og tider og en halv tid»?

³¹ Plagingen av Guds salvede nådde sitt klimaks 21. juni 1918, da Selskapet Vakttårnets president, J.F. Rutherford, og andre fremtredende medlemmer av Selskapet ble idømt lange fengselsstraffer på grunnlag av falske anklager. Det ’lille’ hornet, som hadde satt seg fore å «forandre tider og lov», hadde på en effektiv måte ’drept’, satt en stopper for, det organiserte forkynnelsesarbeidet. (Åpenbaringen 11: 7) Den forutsagte perioden på «én tid og tider og en halv tid» endte følgelig i juni 1918.

32. Hvorfor vil du si at «de hellige» ikke ble utslettet av det ’lille’ hornet?

³² Men «de hellige» ble ikke utslettet som følge av at de ble plaget av det ’lille’ hornet. Som det var forutsagt i Åpenbaringsboken, ble de salvede kristne levende og aktive igjen etter en kort periode med uvirksomhet. (Åpenbaringen 11: 11—13) Den 26. mars 1919 ble Selskapet Vakttårnets president og hans medarbeidere løslatt fra fengselet, og de ble senere renvasket for de falske anklagene som var blitt rettet mot dem. Den salvede rest begynte straks å reorganisere tingene med tanke på videre virksomhet. Men hva kunne det ’lille’ hornet vente seg?

DEN GAMLE AV DAGER HOLDER DOM

33. a) Hvem er Den Gamle av Dager? b) Hva var de ’bøkene som ble åpnet’ i den himmelske rettssal?

³³ Etter å ha introdusert de fire dyrene tar Daniel blikket bort fra det fjerde dyret og retter det mot noe som finner sted i himmelen. Han ser Den Gamle av Dager sette seg som Dommer på sin praktfulle trone. Den Gamle av Dager er ingen ringere enn Jehova Gud. (Salme 90: 2) Idet den himmelske retten blir satt, ser Daniel at ’bøker blir åpnet’. (Daniel 7: 9, 10) Ettersom Jehova alltid har vært til, kjenner han hele menneskehetens historie som om den var nedskrevet i en bok. Han har iakttatt alle de fire symbolske dyrene og kan avsi dom over dem i samsvar med sin førstehånds kjennskap til tingene.

34, 35. Hva kommer til å skje med det ’lille’ hornet og andre dyrlignende makter?

³⁴ Daniel sier videre: «Jeg fortsatte på det tidspunktet å se på grunn av lyden av de store ord som hornet talte — jeg fortsatte å se inntil dyret ble drept og dets kropp ble tilintetgjort og det ble overgitt til den brennende ilden. Men hva resten av dyrene angår, så ble deres herredømme tatt bort, og det ble gitt dem en forlengelse av livet for en tid og en tidsperiode.» (Daniel 7: 11, 12) Engelen sier til Daniel: «Så ble Retten satt, og hans herredømme tok de til slutt bort, for å tilintetgjøre ham og utslette ham fullstendig.» — Daniel 7: 26.

³⁵ Den Store Dommer, Jehova Gud, har bestemt at det hornet som spottet ham og plaget hans «hellige», skal lide den samme skjebne som Romerriket, som forfulgte de første kristne. Dets herredømme kommer ikke til å vare. Heller ikke herredømmet til de ringere hornlignende ’kongene’ som var utløpere av Romerriket, kommer til å vare. Hva så med de herredømmene som skriver seg fra de tidligere dyrlignende maktene? Som forutsagt ble deres liv forlenget «for en tid og en tidsperiode». Det har fortsatt å bo folk i deres territorier fram til denne dag. Irak har for eksempel det området hvor det gamle Babylonia lå. Persia (Iran) og Hellas eksisterer fremdeles. Levninger av disse verdensmaktene er med i De forente nasjoner. Disse rikene kommer også til å gå til grunne når den siste verdensmakten blir tilintetgjort. Alle jordiske regjeringer kommer til å bli tilintetgjort i «krigen på Guds, Den Allmektiges, store dag». (Åpenbaringen 16: 14, 16) Men hvem skal så regjere verden?

ET VARIG HERREDØMME LIGGER LIKE FORAN OSS!

36, 37. a) Hvem er han «som var lik en menneskesønn», og når og i hvilken hensikt trådte han fram i den himmelske rettssal? b) Hva ble opprettet i 1914?

³⁶ Daniel fortalte videre: «Jeg fortsatte å se i synene om natten, og se, med himlenes skyer kom det nå en som var lik en menneskesønn; og han fikk tre fram for Den Gamle av Dager, og de førte ham fram for Ham.» (Daniel 7: 13) Da Jesus Kristus var her på jorden, kalte han seg selv «Menneskesønnen» for å vise sitt slektskap med menneskene. (Matteus 16: 13; 25: 31) Jesus sa til Sanhedrinet, den høyeste jødiske domstol: «Dere [skal] se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer.» (Matteus 26: 64) Han som i Daniels syn kom, usynlig for menneskeøyne, og trådte fram for Jehova Gud, var følgelig den oppstandne, herliggjorte Jesus Kristus. Når skjedde dette?

³⁷ Gud har inngått en pakt med Jesus Kristus om et rike, på samme måte som han inngikk en pakt med kong David om et rike. (2. Samuelsbok 7: 11—16; Lukas 22: 28—30) Da «nasjonenes fastsatte tider» utløp i 1914 e.v.t., kunne Jesus Kristus som Davids kongelige arving med rette motta Riket. Daniels profetiske beretning lyder: «Det ble gitt ham herredømme og verdighet og rike, for at alle folk, folkegrupper og tungemål skulle tjene ham. Hans herredømme er et herredømme som varer til uavgrenset tid og ikke skal forgå, og hans rike er et rike som ikke skal bli ødelagt.» (Daniel 7: 14) På denne måten ble det messianske rike opprettet i himmelen i 1914. Men det er også andre som får herredømme.

38, 39. Hvem skal utøve et evig herredømme over jorden?

³⁸ «Den Aller Høyestes hellige skal motta riket,» sa engelen. (Daniel 7: 18, 22, 27) Jesus Kristus er den fremste av de hellige. (Apostlenes gjerninger 3: 14; 4: 27, 30) De andre «hellige» som har del i herredømmet, er de 144 000 trofaste åndssalvede kristne, som er arvinger til Riket sammen med Kristus. (Romerne 1: 7; 8: 17; 2. Tessaloniker 1: 5; 1. Peter 2: 9) De blir oppreist fra de døde som udødelige ånder for at de skal regjere sammen med Kristus på det himmelske Sions fjell. (Åpenbaringen 2: 10; 14: 1; 20: 6) Kristus Jesus og de oppstandne salvede kristne skal følgelig regjere over menneskeverdenen.

³⁹ Guds engel sa følgende om det herredømmet Menneskesønnen og de andre oppstandne «hellige» skulle få: «Riket og herredømmet og storheten hos rikene under hele himmelen ble gitt til det folk som er Den Aller Høyestes hellige. Deres rike er et rike som varer til uavgrenset tid, og alle herredømmer skal tjene og adlyde dem.» (Daniel 7: 27) For noen velsignelser den lydige menneskehet kommer til å få erfare under dette rikets styre!

40. Hvilket utbytte kan vi ha av å gi akt på Daniels drøm og syner?

⁴⁰ Daniel var helt uvitende om den fantastiske oppfyllelsen de synene han fikk fra Gud, skulle få. Han sa: «Hermed er saken til ende. Hva meg, Daniel, angår, så fortsatte mine tanker å skremme meg meget, slik at min ansiktsfarge skiftet hos meg; men selve saken bevarte jeg i mitt hjerte.» (Daniel 7: 28) Vi lever imidlertid i den tiden da vi kan forstå oppfyllelsen av det Daniel så. Hvis vi gir akt på denne profetien, vil det styrke vår tro og vår overbevisning om at det er Jehovas messianske konge som skal regjere verden.

[Fotnoter]

HVA HAR DU LÆRT?

• Hva er hvert av de ’fire veldige dyrene som kom opp av havet’, et bilde på?

• Hva er det som utgjør det ’lille’ hornet?

• Hvordan ble «de hellige» plaget av det symbolske lille hornet under den første verdenskrig?

• Hvordan kommer det til å gå med det symbolske lille hornet og de andre dyrlignende maktene?

• Hvilket utbytte har du av å gi akt på den drømmen og de synene Daniel hadde i forbindelse med de ’fire veldige dyrene’?

[Ramme/bilder på sidene 149—152]

En tolerant monark

EN GRESK forfatter på 400-tallet f.v.t. husket ham som en tolerant og idealistisk monark. I Bibelen blir han kalt Guds «salvede» og «en rovfugl» som kommer «fra soloppgangen». (Jesaja 45: 1; 46: 11) Den monarken som blir omtalt på denne måten, er Kyros den store av Persia.

Kyros begynte å gå på veien mot berømmelsen omkring 560/559 f.v.t., da han etterfulgte sin far, Kambyses I, på tronen i Anshan, en by eller et område i det gamle Persia. Anshan var da underlagt mederkongen Astyages. Kyros gjorde opprør mot det mediske herredømmet og vant en rask seier fordi Astyages’ hær gikk over til ham. Kyros vant så mederne for seg. Deretter kjempet mederne og perserne sammen under hans ledelse. På denne måten begynte det medopersiske herredømme, som med tiden kom til å omfatte et område som strakte seg fra Egeerhavet til elven Indus. — Se kartet.

Ved hjelp av de mediske og persiske styrkene gikk Kyros først i gang med å sikre seg kontrollen over et urosenter — den vestlige delen av Media. Den lydiske kongen Kroisos hadde nemlig underlagt seg mediske områder. Kyros rykket fram til det lydiske rikes østgrense i Lilleasia, slo Kroisos og erobret hans hovedstad, Sardes. Kyros underla seg deretter de joniske byene og la hele Lilleasia under det medopersiske rike. Dermed ble han Babylons og Babylons konges, Nabonids, største rival.

Kyros forberedte seg deretter på en konfrontasjon med det mektige Babylon. Og det var fra dette tidspunkt han trådte fram i oppfyllelsen av bibelske profetier. Gjennom profeten Jesaja hadde Jehova nesten 200 år tidligere navngitt Kyros som den herskeren som skulle omstyrte Babylon og utfri jødene av fangenskapet. Det var fordi Kyros på denne måten var blitt utpekt på forhånd, at Bibelen omtaler ham som Jehovas «salvede». — Jesaja 44: 26—28.

Da Kyros drog mot Babylon i 539 f.v.t., stod han overfor en formidabel oppgave. Byen virket uinntagelig, omgitt som den var av kolossale murer og en dyp og bred vollgrav som elven Eufrat dannet. Der hvor Eufrat rant gjennom Babylon, var det en fjellignende mur med store kobberporter langs elvebreddene. Hvordan skulle Kyros klare å innta Babylon?

Over hundre år tidligere hadde Jehova forutsagt: «Det er ødeleggelse over hennes vann, og de skal bli tørket ut.» (Jeremia 50: 38) I samsvar med denne profetien ledet Kyros vannet i Eufrat bort noen kilometer nord for Babylon. Så vasset troppene langs elveleiet, klatret opp den skråningen som førte opp til muren, og tok seg lett inn i byen fordi kobberportene var blitt stående åpne. Lik en «rovfugl» som raskt slår ned på sitt bytte, kom denne herskeren «fra soloppgangen» — fra øst — og erobret Babylon i løpet av én natt!

For jødene i Babylon betydde Kyros’ seier en lenge ventet utfrielse av fangenskapet og slutten på de 70 årene da deres hjemland skulle ligge øde. Hvor begeistret må de ikke ha vært da Kyros kom med en kunngjøring som gav dem lov til å reise tilbake til Jerusalem og gjenoppbygge templet! Kyros gav dem også tilbake de kostbare redskapene fra templet som Nebukadnesar hadde ført til Babylon, gav dem kongelig fullmakt til å innføre tømmer fra Libanon og bestemte at omkostningene i forbindelse med byggingen skulle dekkes av midler fra kongens hus. — Esra 1: 1—11; 6: 3—5.

Kyros førte i det store og hele en human og tolerant politikk overfor de folkene han erobret. Én forklaring på det kan ha vært hans religion. Det er mye som tyder på at Kyros var tilhenger av den persiske profeten Zarathustras lære og tilbad Ahura Mazda — en gud som man mente var skaperen av alt som er godt. Forfatteren Farhang Mehr skriver: «Zarathustra framstilte Gud som moralsk fullkommenhet. Han sa til folk at Ahura Mazda ikke er hevngjerrig, men rettferdig, og derfor ikke skal fryktes, men elskes.» (The Zoroastrian Tradition) Troen på en gud som var moralsk rettskaffen og rettferdig, kan ha påvirket Kyros’ normer og gjort ham storsinnet og rimelig.

Kongen likte imidlertid ikke klimaet i Babylon så godt. Han kunne ikke utstå de stekende hete somrene. Så selv om Babylon var en av kongebyene i riket og et religiøst og kulturelt senter, var den som oftest bare vinterhovedstad for kongen. Etter erobringen av Babylon var Kyros snar til å vende tilbake til sin sommerhovedstad, Ekbatana, som lå cirka 1900 meter over havet ved foten av fjellet Alvand. De kalde vintrene der ble oppveid av behagelige somrer, og det passet kongen bedre. Kyros bygde også et praktfullt palass i sin tidligere hovedstad, Pasargadae (i nærheten av Persepolis), som lå cirka 65 mil sørøst for Ekbatana. Det var en residens som han likte å trekke seg tilbake til.

Kyros blir følgelig husket som en modig erobrer og en tolerant monark. Han døde under et felttog i 530 f.v.t etter å ha regjert i 30 år. Hans sønn Kambyses II etterfulgte ham på den persiske trone.

HVA HAR DU LÆRT?

• Hvordan viste perseren Kyros seg å være Jehovas «salvede»?

• Hvilken verdifull tjeneste utførte Kyros til gagn for Jehovas folk?

• Hvordan behandlet Kyros de folkene han erobret?

[Kart]

(Se den trykte publikasjonen)

DET MEDOPERSISKE VERDENSRIKE

MAKEDONIA

Memfis

EGYPT

ETIOPIA

Jerusalem

Babylon

Ekbatana

Susa

Persepolis

INDIA

[Bilde]

Kyros’ gravmæle i Pasargadae

[Bilde]

Basrelieff i Pasargadae som forestiller Kyros

[Ramme/bilder på sidene 153 til 161]

En ung konge erobrer verden

EN GANG for cirka 2300 år siden stod en lyshåret hærfører i 20-årene på en strand ved Middelhavet. Blikket hans var rettet mot en øyby som lå nesten en kilometer unna. Han var rasende over at byen hadde nektet ham adgang, og nå var han fast besluttet på å erobre den. Hva gikk angrepsplanen ut på? Å bygge en veifylling ut til øya og mobilisere styrkene mot byen. Byggingen av veifyllingen var allerede i gang.

Den unge hærføreren ble avbrutt i tankene sine av et budskap fra Perserrikets store konge. Perserkongen var ivrig etter å stifte fred og kom med et usedvanlig tilbud: 10 000 talenter gull (over 15 milliarder kroner etter våre dagers pengeverdi), giftermål med en av kongens døtre og herredømmet over hele den vestlige delen av Perserriket. Alt dette ble tilbudt i bytte mot kongens familie, som hærføreren hadde tatt til fange.

Den feltherren som måtte ta stilling til dette tilbudet, var Aleksander III av Makedonia. Skulle han akseptere tilbudet? «Det var et skjebnesvangert øyeblikk for oldtidens verden,» sier historikeren Ulrich Wilcken. «Hans avgjørelse fikk ettervirkninger som faktisk har gjort seg gjeldende opp gjennom middelalderen og fram til vår egen tid, i Østen som i Vesten.» Før vi ser nærmere på hva Aleksander svarte, skal vi se hvilke hendelser som hadde inntruffet forut for dette avgjørende øyeblikket.

EN EROBRER FORMES

Aleksander ble født i Pella i Makedonia i 356 f.v.t. Hans far var kong Filip II og hans mor Olympias. Moren lærte Aleksander at de makedoniske kongene nedstammet fra Herkules, en sønn av den greske guden Zevs. Ifølge henne var det Akilles, helten i Homers heltedikt Iliaden, som var Aleksanders stamfar. Ettersom den unge Aleksander på denne måten var blitt formet av sine foreldre med tanke på erobringer og kongelig prakt, var han lite interessert i andre ting. Da han ble spurt om han ville delta i et kappløp i de olympiske leker, gav han uttrykk for at han ville gjøre det hvis han fikk løpe mot konger. Han ønsket å gjøre større bragder enn sin far og å oppnå ære ved det han utrettet.

Da Aleksander var 13 år, fikk han den greske filosofen Aristoteles som lærer. Aristoteles fikk ham til å bli interessert i filosofi, legekunst og naturvitenskap. I hvilken utstrekning Aristoteles’ filosofiske lære kom til å forme Aleksanders tenkemåte, er et omstridt spørsmål. «Man kan trygt si at det ikke var så mange ting de to hadde samme mening om,» sa filosofen Bertrand Russell (1872—1970). «Aristoteles’ politiske synspunkter var basert på den greske bystaten, som var på vei ut.» Forestillingen om en liten bystatsregjering appellerte nok ikke til en ærgjerrig prins som ønsket å bygge opp et stort verdensrike med et sentralt styre. Aleksander må også ha stilt seg skeptisk til den aristoteliske oppfatning at ikke-grekere skulle behandles som slaver, for han forestilte seg et rike hvor det var et fruktbart samarbeid mellom seierherrene og de beseirede.

Det er imidlertid liten tvil om at Aristoteles vakte Aleksanders interesse for å lese og lære. Aleksander var en ivrig leser i hele sitt liv, og han hadde en spesiell forkjærlighet for Homers skrifter. Det hevdes at han lærte seg Iliaden utenat — 15 693 linjer med poesi!

Det ble brått slutt på Aristoteles’ undervisning i 340 f.v.t, da den 16 år gamle prinsen drog tilbake til Pella for å styre Makedonia mens hans far var borte. Og kronprinsen kastet ikke bort tiden. Han utmerket seg snart ved sine militære bragder. Til Filips begeistring slo han raskt den opprørske trakiske stammen maiderne, tok den viktigste byen deres med storm og gav den navnet Alexandroúpolis etter seg selv.

FLERE EROBRINGER

Da Filip ble myrdet i 336, arvet den 20 år gamle Aleksander Makedonias trone. Våren 334 la han ut på et erobringstokt med en liten, men veltrent hær på 30 000 fotsoldater og 5000 ryttere og gikk inn i Asia ved Hellesponten (nå Dardanellene). Med hæren fulgte ingeniører, landmålere, arkitekter, vitenskapsmenn og historieskrivere.

Ved elven Granikos, i det nordvestlige hjørnet av Lilleasia (nå Tyrkia), vant Aleksander sitt første slag mot perserne. Den vinteren erobret han det vestlige Lilleasia. Høsten etter ble det andre avgjørende slaget mot perserne utkjempet ved Issos, i det sørøstlige hjørnet av Lilleasia. Der kom den store perserkongen Dareios III mot Aleksander med en hær på omkring en halv million mann. Den altfor selvsikre Dareios hadde også tatt med seg sin mor, sin kone og andre familiemedlemmer for at de skulle få være vitne til det som skulle bli en stor seier. Men perserne var helt uforberedt på at makedonierne skulle angripe så plutselig og voldsomt. Aleksanders styrker tilføyde den persiske hær et knusende nederlag, og Dareios flyktet, mens familien hans falt i Aleksanders hender.

Aleksander satte ikke etter de flyktende perserne, men marsjerte sørover langs middelhavskysten og erobret de basene som den mektige persiske flåten brukte. Men øybyen Tyrus ville ikke overgi seg. Aleksander var fast bestemt på å innta den og startet en beleiring som varte i sju måneder. Det var under denne beleiringen Dareios kom med det fredstilbudet som vi nevnte tidligere. Tilbudet var så fordelaktig at Aleksanders betrodde rådgiver, Parmenion, skal ha sagt: ’Hadde jeg vært Aleksander, hadde jeg tatt imot det.’ Men den unge hærføreren svarte skarpt: ’Det hadde jeg også gjort hadde jeg vært Parmenion.’ Aleksander nektet å forhandle. Han fortsatte beleiringen, og i juli 332 ble denne stolte byen, «havets dronning», lagt i grus.

Aleksander sparte Jerusalem, som overgav seg til ham, og trengte videre sørover og erobret Gaza. Egypterne, som var lei det persiske herredømmet, hilste ham som en befrier. I Memfis ofret han til oksen Apis og vant derved velvilje hos de egyptiske prestene. Han grunnla også byen Alexandria, som senere ble en konkurrent til Aten som lærdomssete og fortsatt har navn etter ham.

Aleksander vendte seg så mot nordøst og drog gjennom Palestina og videre mot elven Tigris. I 331 utkjempet han sitt tredje store slag mot perserne, denne gang ved Gaugamela, ikke så langt fra Ninives smuldrende ruiner. Her ble den reorganiserte persiske hæren på minst 250 000 mann overmannet av Aleksanders 47 000! Dareios flyktet og ble senere myrdet av sine egne.

Seiersberuset drog Aleksander sørover og inntok perserkongens vinterhovedstad Babylon. Han inntok også hovedstedene Susa og Persepolis, bemektiget seg det enorme persiske skattkammeret og satte Xerxes’ store palass i brann. Til slutt falt også hovedstaden Ekbatana for ham. Denne raske erobreren underla seg deretter resten av Perserriket og drog så langt øst som til elven Indus, i det som i dag er Pakistan.

Da Aleksander gikk over Indus, i det området som grenset til den persiske provinsen Taxila, møtte han en formidabel motstander, den indiske kongen Porus. Mot ham utkjempet Aleksander sitt fjerde og siste store slag, i juni 326. Porus’ hær på 35 000 mann hadde 200 elefanter, som skremte makedoniernes hester. Slaget var voldsomt og blodig, men Aleksanders styrker seiret. Porus overgav seg og ble Aleksanders forbundsfelle.

Det hadde nå gått over åtte år siden den makedoniske hæren hadde gått inn i Asia, og soldatene var trette og lengtet hjem. Det voldsomme slaget mot Porus hadde tappet dem for krefter, og nå ville de snu. Selv om Aleksander først var uenig, etterkom han deres ønsker. Hellas var virkelig blitt den rådende verdensmakt. Som følge av at det ble opprettet greske kolonier i de erobrede landene, ble det greske språk og gresk kultur utbredt over hele riket.

MENNESKET BAK SKJOLDET

Det som holdt den makedoniske hæren sammen i alle disse årene med erobringer, var Aleksanders personlighet. Etter slagene pleide han å besøke de sårede, undersøke de skadene de hadde pådratt seg, rose dem for deres mot og hedre dem med en pengegave som stod i forhold til det de hadde utrettet. For dem som falt i kamp, arrangerte han storstilte begravelser. Foreldrene og barna til de falne ble fritatt for skatt og alle former for tjeneste. Etter slagene arrangerte Aleksander leker og konkurranser for at soldatene skulle få atspredelse. En gang gav han nygifte soldater permisjon, så de kunne være vinteren over i Makedonia sammen med sine koner. Slike ting gjorde at han vant sine menns hengivenhet og beundring.

Med hensyn til Aleksanders ekteskap med den baktriske prinsessen Roxane skriver den greske biografen Plutark: «Med Roxane giftet han seg av kjærlighet. . . . Men giftermålet lot seg godt føye inn i de planer han hadde, for stemningen blant barbarene ble bedre fordi han giftet seg inn blant dem, og de syntes det var storartet gjort av ham, som var så behersket i slike ting, at når han en gang ble beseiret av en kvinne, rørte han henne ikke, før de var bundet til hverandre med lovens bånd.» — Aleksander og Cæsar.

Aleksander respekterte også andres ekteskap. Selv om kong Dareios’ hustru var hans fange, sørget han for at hun ble behandlet med aktelse. Og da han fikk høre at to makedoniske soldater hadde forbrutt seg mot noen fremmedes hustruer, gav han befaling om at de skulle henrettes hvis de ble funnet skyldige.

Som sin mor, Olympias, var Aleksander svært religiøs. Han frambar ofre før og etter slagene og rådførte seg med sine spåmenn om betydningen av visse tegn og varsler. Han rådførte seg også med Amons orakel i Libya. Og i Babylon overholdt han kaldeernes bestemmelser for frambæring av ofre og ofret til den babylonske guden Bel (Marduk).

Aleksander var måteholden i sine spisevaner, men når det gjelder drikkevaner, ser det ut til at han med tiden hengav seg til utskeielser. Han talte lenge og vel over hvert beger med vin som han drakk, og skrøt av sine bragder. Noe av det verste Aleksander gjorde, var at han drepte sin venn Kleitos i et raserianfall etter at han hadde drukket tett. Men han fordømte seg selv så sterkt for dette at han i tre døgn lå til sengs uten å ta til seg mat eller drikke. Til slutt klarte vennene hans å overtale ham til å spise.

Aleksanders trang til heder og ære fikk med tiden fram andre dårlige egenskaper hos ham. Han ble snar til å tro på falske anklager og begynte å utmåle straff med hard hånd. Da noen fikk ham til å tro at Filotas var innblandet i en sammensvergelse mot ham, sørget han for at både han og hans far, Parmenion, hans en gang så betrodde rådgiver, ble henrettet.

ALEKSANDERS NEDERLAG

Kort tid etter at Aleksander hadde dratt tilbake til Babylon, fikk han malaria og kom seg aldri etter det. Den 13. juni 323 f.v.t. måtte Aleksander gi tapt for den mest fryktede av alle fiender, døden. Han ble bare 32 år og 8 måneder.

Det var som noen indiske vismenn hadde sagt: «Kong Aleksander, hvert menneske er bare i besittelse av så mye av denne jord som vi står på; og du er et menneske som alle andre, bortsett fra at du er full av virkelyst og er ubøyelig, at du flakker omkring på hele denne jord langt borte fra ditt hjem, idet du uleiliger deg selv og skaper vanskeligheter for andre. Men om ikke så lenge kommer du til å dø, og du kommer ikke til å være i besittelse av mer av jorden enn det som trengs for at du kan bli begravd.»

HVA HAR DU LÆRT?

• Hvilken bakgrunn hadde Aleksander den store?

• Hvilket felttog la Aleksander ut på like etter at han hadde arvet Makedonias trone?

• Fortell om noen av Aleksanders erobringer.

• Hva kan sies om Aleksanders personlighet?

[Kart]

(Se den trykte publikasjonen)

ALEKSANDERS EROBRINGER

MAKEDONIA

Babylon

EGYPT

Indus

[Bilde]

Aleksander

[Bilde]

Aristoteles og hans elev Aleksander

[Helsides bilde]

[Bilde]

Medalje som sies å forestille Aleksander den store

[Ramme/bilder på sidene 162 og 163]

Et stort rike blir delt

BIBELEN hadde forutsagt at Aleksander den stores rike skulle gå i oppløsning og bli delt, «men ikke tilfalle hans etterkommere». (Daniel 11: 3, 4) Og slik gikk det. Fjorten år etter Aleksanders plutselige død i 323 f.v.t. var både hans legitime sønn, Aleksander IV, og hans illegitime sønn, Herakles, blitt myrdet.

Innen 301 f.v.t. hadde fire av Aleksanders generaler etablert seg som makthavere i det veldige imperiet som deres hærfører hadde bygd. General Kassander (Kassandros) hadde overtatt herredømmet over Makedonia og Hellas. General Lysimakhos hadde fått Lilleasia og Trakia. Selevkos I Nikator hadde fått Mesopotamia og Syria. Og Ptolemaios Lagos, Ptolemaios I, hersket over Egypt og Palestina. Av Aleksanders ene store rike oppstod det dermed fire hellenistiske riker.

Kassanders rike viste seg å bli det av de fire hellenistiske rikene som bestod i kortest tid. Noen få år etter at Kassander hadde kommet til makten, døde hans slekt ut på mannssiden, og i 285 f.v.t. overtok Lysimakhos den europeiske delen av det greske rike. Fire år senere falt Lysimakhos i kamp mot Selevkos I Nikator, noe som førte til at Selevkos fikk herredømmet over størsteparten av de asiatiske områdene. Selevkos ble den første i rekken av selevkidske konger i Syria. Han grunnla Antiokia i Syria og gjorde den til sin nye hovedstad. Selevkos ble myrdet i 281 f.v.t., men det selevkidske dynasti beholdt makten til 64 f.v.t., da den romerske generalen Pompeius gjorde Syria til en romersk provins.

Av de fire rikene som Aleksanders store rike ble delt i, var det det ptolemeiske som bestod lengst. Ptolemaios I tok tittelen konge i 305 f.v.t. og ble den første av de makedoniske kongene, eller faraoene, i Egypt. Han gjorde Alexandria til hovedstad og gikk straks i gang med et byutviklingsprogram. Et av hans største byggeprosjekter var det berømte biblioteket. Ptolemaios lot hente en kjent lærd mann i Aten, Demetrios fra Faleron, for at han skulle ha overoppsynet med dette storslåtte prosjektet. I det første århundre e.v.t. skal biblioteket ha inneholdt en million bokruller. Det ptolemeiske dynasti fortsatte å herske i Egypt til det falt for romerne i år 30 f.v.t. Romerriket trådte da i stedet for Hellas som den dominerende verdensmakt.

HVA HAR DU LÆRT?

• Hvordan ble Aleksanders store verdensrike delt?

• Hvor lenge fortsatte det selevkidske dynasti å herske i Syria?

• Når sluttet det ptolemeiske riket i Egypt å eksistere?

[Kart]

(Se den trykte publikasjonen)

HVORDAN ALEKSANDERS RIKE BLE DELT

Ptolemaios I

Kassander

Lysimakhos

Selevkos I

[Bilder]

Ptolemaios I

Selevkos I

[Oversikt/bilde på side 139]

(Se den trykte publikasjonen)

VERDENSMAKTENE I DANIELS PROFETI

Den kolossale billedstøtten (Daniel 2: 31—45)

Fire dyr som kommer opp av havet (Daniel 7: 3—8, 17, 25)

BABYLONIA fra 607 f.v.t.

MEDO-PERSIA fra 539 f.v.t.

HELLAS fra 331 f.v.t.

ROMA fra 30 f.v.t.

DEN ANGLOAMERIKANSKE VERDENSMAKT fra 1763 e.v.t.

EN POLITISK SPLITTET VERDEN i endens tid

[Helsides bilde på side 128]

[Helsides bilde på side 147]