Del 7: Den siste store verdensmakten

Da den bibelske boken Åpenbaringen ble skrevet, for nesten 1900 år siden, sa den at fem «konger», verdensmakter, allerede hadde kommet og gått. Det var Egypt, Assyria, Babylon, Medo-Persia og Hellas. Den sjette, Romerriket, ’var’ fortsatt, men den sjuende var ennå ikke kommet. (Åpenbaringen 17: 10) Hvilken var den sjuende verdensmakten? Hvordan oppstod den? Og hva vil komme etter den? Disse viktige spørsmålene blir besvart i denne artikkelen.

DE SISTE 2500 årene av verdenshistorien ble i store trekk skissert på forhånd i den mest utbredte boken menneskene noen gang har hatt. Likevel er det forholdsvis få av dem som har et eksemplar av denne boken, Bibelen, som har noen anelse om hvilke forbløffende opplysninger den inneholder.

Over 500 år før Jesu Kristi fødsel fikk for eksempel profeten Daniel et syn under Guds inspirasjon hvor han så de store verdensmaktene som skulle oppstå, fremstilt som sterke dyr, og han skrev synet ned. Hvert av dyrene hadde de trekkene som kjennetegnet den verdensmakten det representerte. Det mektige Romerriket ble beskrevet som et stort dyr som var «fryktelig og forferdelig og meget sterkt». Daniel sa at «det var annerledes enn alle de tidligere dyrene og hadde ti horn». — Daniel 7: 2—7.

Det ’lille hornet’

Med tiden vokste Romerriket slik at det strakte seg fra De britiske øyer, over mye av Europa, rundt hele Middelhavet og forbi Babylon, til Persiabukta. Til slutt ble dette mektige riket oppdelt i mange nasjoner — i de «ti horn» som Daniel så.a Deretter fikk Daniel se «et annet lite horn som skjøt opp mellom dem. Og tre av de andre hornene ble rykket opp, så det kunne få plass». (Daniel 7: 8) Hva betydde dette?

Daniel fikk vite: «De ti hornene betyr at det skal komme ti konger i [av, EN] dette riket [Romerriket]. Og etter dem skal det komme enda en konge [det ’lille hornet’], som er annerledes enn de tidligere. Han skal slå tre konger.» (Daniel 7: 24) Hvem var det ’lille hornet’, og hvem var de tre kongene han slo?

En øy i det nordvestlige hjørnet av Romerriket hadde lenge stått forholdsvis fjernt fra verdens anliggender. Som en historiker forklarte: «På 1500-tallet hadde England vært en annenrangs makt. Velstanden var ubetydelig sammenlignet med Nederlandenes. Befolkningen var mye mindre enn den i Frankrike. De væpnede styrker (deriblant flåten) var dårligere enn Spanias.» England fikk imidlertid etter hvert en flåte av en viss betydning, og engelske sjørøvere og kaperskip begynte å plyndre Spanias kolonier og spanske skip som var fullastet med skatter og rikdommer.

De tre hornene

I 1588 sendte Fillip II av Spania den spanske armada mot sine engelske plageånder. Denne flåten på 130 skip med over 24 000 mann om bord seilte sakte opp den engelske kanal, bare for å bli offer for motvind og kraftig, atlantisk stormvær. Historikeren Carlton Hayes skriver i Modern Europe to 1870 at denne begivenheten «avmerket det avgjørende vendepunkt da England overtok overlegenheten på havet etter Spania».

På 1600-tallet utviklet nederlenderne langt på vei den største handelsflåte i verden. Deres skip dominerte på havet, og de lånte ut sitt utbytte til regjeringer vidt og bredt. Men England fikk stadig flere kolonier og var fremherskende her også.

På 1700-tallet kjempet så britene og franskmennene på slike fjerne steder som i Nord-Amerika og India, noe som førte til en avtale i Paris i 1763. William B. Willcox skrev om denne avtalen i sin bok Star of Empire — A Study of Britain as a World Power at selv om den viste seg å være et kompromiss, «anerkjente den i virkeligheten Storbritannias nye stilling som den dominerende europeiske makt i verden utenfor Europa».

Andre historikere er enige i dette og sier: «Etter to århundrer med krig mot spanjere, nederlendere og franskmenn framstod Storbritannia i 1763 som den fremste handels- og kolonimakt i verden.» (Modern Europe to 1870) «I 1763 skrittet det britiske imperium over verden som et slags gjenopplivet og forstørret romerrike.» Det ble «det største riket og den sterkeste — og mest hatede — makt i verden». (Navy and Empire av James L. Stokesbury) Ja, dette ’lille hornet’ var blitt den sjuende verdensmakten ifølge Bibelens historiske beretning.

Britene trengte oppover Nilen og over elven Zambezi. De rykket inn i Øvre Burma og Nord-Borneo og erobret øyer i Stillehavet. Dessuten koloniserte de Canada, Australia, New Zealand og østkysten av Nord-Amerika. «Romerriket dannet et sluttet hele,» skriver James Morris i Pax Britannica. «Det britiske imperium ble spredt ut over jorden.» Det ble det største imperium i menneskehetens historie. Det omfattet nesten en fjerdedel av jordens landområde og over en fjerdedel av dens befolkning. Det ble sagt at solen aldri gikk ned over dets maktområde.

En dobbeltmakt

I Åpenbaringsboken var denne sjuende verdensmakten også blitt beskrevet som et dyr som hadde «to horn som et lam». (Åpenbaringen 13: 11) Hvorfor hadde det to horn? Fordi det britiske imperium og den nye amerikanske nasjon, som hadde samme språk og fulgte samme prinsipper og samme politikk, snart samarbeidet. De ble i mange henseender en engelsktalende dobbeltmakt.

William B. Willcox påpeker i Star of Empire — A Study of Britain as a World Power at De forente stater på 1800-tallet var «isolert fra Europa på grunn av den britiske flåte». Han tilføyer: «I omkring hundre år var De forente stater fri til å vokse til en stormakt uten noensinne, bortsett fra i borgerkrigen, å være i besittelse av den hær eller marine som alle andre stormakter har vært kjent for.» De forente stater «hadde kunnet tillate seg isolasjon fordi den britiske marine hadde vært landets støtpute mot europeiske makter». Senere ble også De forente stater en stor militærmakt.

Et godt eksempel på Storbritannias og De forente staters samarbeid er det som skjedde 6. juni 1944, da den annen verdenskrig kom til et vendepunkt i Europa. Den dagen invaderte 156 000 britiske, amerikanske og andre allierte tropper det europeiske kontinent. Ved denne anledningen var det en amerikansk general, Eisenhower, som hadde overkommandoen, og en britisk feltmarskalk, Montgomery, som hadde den operative kommando. Og de atombombene som gjorde slutt på krigen med Japan, var et resultat av britiske og amerikanske vitenskapsmenns forente innsats.

Som avisen Los Angeles Times for 5. mai 1986 påpekte, har Storbritannia og De forente stater også i fredstid samarbeidet «på slike sensitive områder som etterretningstjeneste og kjernefysisk teknologi». Senere har Canada, Australia og New Zealand sluttet seg til dem, og de har «delt jorden i ansvarsområder med hensyn til innsamling av etterretningsmateriale og er blitt enige om å dele til og med de hemmeligste opplysninger». Denne avisen sa at selv om samarbeidet «ikke alltid har vært knirkefritt», har det vært «mer kjent for sin nærhet enn for sine irritasjonsmomenter».

De fleste av Storbritannias kolonier har oppnådd selvstendighet og sluttet seg til Det britiske samveldet. Selv om man kanskje kan si at imperiet ikke eksisterer lenger, eksisterer fortsatt den angloamerikanske verdensmakt. Men den vil bare eksistere «en kort stund» sammenlignet med de mange hundre årene som den foregående verdensmakten, Romerriket, eksisterte. — Åpenbaringen 17: 10.

Et nytt styre over hele jorden

Daniels profeti om de store verdensmaktene dreide seg om verdensherredømmet i løpet av 2500 år — fra før år 500 f.Kr. og fram til den sjuende verdensmakten i vår tid. Denne profetien viste seg å være sann. Vi kan derfor ha tillit til resten av den. En forbløffende kjensgjerning er at den ikke beskriver flere verdensmakter som har mennesker som herskere! Åpenbaringen viser også at det bare skulle være sju slike verdensmakter.b Hva skjer så videre?

Daniel, kapittel 7, som forteller om disse verdensmaktene, fortsetter med å beskrive noe enda mer forbløffende — en stor forandring i måten jorden blir styrt på! Menneskenes vanstyre skal erstattes med et rettferdig, himmelsk styre.

I sitt syn fikk Daniel se den herlige, himmelske trone som ’den gamle av dager’, Jehova Gud, sitter på. «En som var lik en menneskesønn» — den oppstandne Jesus Kristus, ble ført fram for Ham.c Daniel forteller: «Han fikk herredømme, ære og rike; folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham. Hans velde er et evig velde, det skal ikke forgå; hans rike [i motsetning til menneskelige riker] går aldri til grunne.» — Daniel 7: 9, 10, 13, 14.

I en profeti Daniel hadde fått tidligere om de samme verdensmaktene, het det: «På den tid da disse kongene rår, skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet går til grunne. . . . Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre [menneskelige] rikene, men selv skal det bestå i evighet. . . . Drømmen er sann, og tydningen er pålitelig.» — Daniel 2: 44, 45.

Dette Guds rike er det samme riket, den samme regjering, som Jesus lærte oss å be om. Han sa: «Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen.» — Matteus 6: 9, 10.

Tenk så lykkelige jordens innbyggere kommer til å bli under dette styret! Menneskelig utnyttelse vil bli erstattet med guddommelig rettferdighet, og menneskenes ufullkomne måte å gjøre tingene på vil bli erstattet med Guds uforlignelige normer. Det Bibelen sier om hva Guds rike skal gjennomføre, vil bli behandlet i en senere artikkel i denne serien.

[Fotnoter]

[Bilde på side 26]

De alliertes invasjon på kontinentet den 6. juni 1944 var et godt eksempel på angloamerikansk samarbeid

[Rettigheter]

Foto: U.S. Coast Guard