-
Hvem kan stå seg mot fyrstenes fyrste?Gi akt på Daniels profeti!
-
-
«Ut av ett av dem [de fire hornene] kom det fram et annet horn, et lite et, og det ble stadig større, mye større, mot sør og mot soloppgangen og mot Prydelsen.
-
-
Hvem kan stå seg mot fyrstenes fyrste?Gi akt på Daniels profeti!
-
-
14. Hva sa engelen Gabriel at det symbolske lille hornet skulle gjøre, og hvordan skulle det gå med det?
14 Før vi kan forstå betydningen av de ordene som nettopp ble sitert, må vi gi akt på Guds engel. Etter at engelen Gabriel har nevnt at de fire rikene som oppstår fra Aleksanders verdensrike, kommer til makten, sier han: «I deres rikes siste tid, da overtrederne fullfører sitt verk, skal det stå fram en konge som har et bistert ansikt, og som forstår tvetydige uttalelser. Og hans kraft skal bli veldig, men ikke ved hans egen kraft. Og på en forunderlig måte skal han forårsake ødeleggelse, og han skal visselig vise seg å være framgangsrik og handle effektivt. Og han skal virkelig ødelegge mektige, også det folk som består av de hellige.
-
-
Hvem kan stå seg mot fyrstenes fyrste?Gi akt på Daniels profeti!
-
-
DET LILLE HORNETS KRAFT BLIR VELDIG
16. a) Hvilket symbolsk horn var det lille hornet en utløper av? b) Hvordan ble Roma den sjette verdensmakt i henhold til Bibelens profetier, men hvorfor var det ikke det som var det symbolske lille hornet?
16 Historien viser at det lille hornet var en utløper av et av de fire symbolske hornene — det som var lengst mot vest. Det var general Kassanders hellenistiske rike, Makedonia og Hellas. Senere ble dette riket oppslukt av riket til general Lysimakhos, som var konge i Trakia og Lilleasia. I det andre århundre f.v.t. ble disse vestlige delene av det hellenistiske området erobret av Roma. Og i år 30 f.v.t. hadde Roma overtatt alle de hellenistiske rikene og var blitt den sjette verdensmakt i henhold til Bibelens profetier. Men Romerriket var ikke det lille hornet i Daniels syn, for det fortsatte ikke å eksistere helt fram til «endens fastsatte tid». — Daniel 8: 19.
17. a) Hva var forholdet mellom Britannia og det romerske verdensrike? b) Hvilken forbindelse er det mellom det britiske imperium og det hellenistiske riket som Makedonia og Hellas utgjorde?
17 Hvem er så ifølge historien den aggressive kongen «som har et bistert ansikt»? Britannia var i virkeligheten en utløper i nordvestlig retning av det romerske verdensrike. Fram til begynnelsen av det femte århundre e.v.t. fantes det romerske provinser i det som nå er Storbritannia. Med tiden forfalt Romerriket, men den gresk-romerske kultur fortsatte å øve innflytelse i England og i andre deler av Europa som hadde vært under romerne. «Da Romerriket falt, tok kirken dets plass,» skrev den meksikanske nobelprisvinneren i litteratur Octavio Paz. Han tilføyde: «Kirkefedrene og de senere lærde førte gresk filosofi inn i den kristne lære.» Og filosofen og matematikeren Bertrand Russell på 1900-tallet skrev: «Vestens kultur, som har utsprunget fra greske kilder, er bygd på en filosofisk og vitenskapelig tradisjon som begynte i Milet [en gresk by i Lilleasia] for 2500 år siden.» Det kunne følgelig sies at det britiske imperium hadde sine kulturelle røtter i det hellenistiske riket som Makedonia og Hellas utgjorde.
18. Hva er det lille hornet som ble ’en konge med et bistert ansikt’ i ’endens tid’? Forklar.
18 I 1763 hadde det britiske imperium beseiret sine mektige rivaler, Spania og Frankrike. Fra da av viste det at det hadde herredømmet på havet og var den sjuende verdensmakt i henhold til Bibelens profetier. Også etter at de 13 amerikanske koloniene hadde brutt med Storbritannia i 1776 og dannet Amerikas forente stater, fortsatte det britiske imperium å vokse til det omfattet en fjerdedel av jordens overflate og en fjerdedel av jordens befolkning. Den sjuende verdensmakt fikk enda større makt da Amerikas forente stater sammen med Storbritannia dannet den angloamerikanske verdensmakt. Økonomisk og militært er denne verdensmakten i sannhet blitt «en konge som har et bistert ansikt». Det lille hornet som ble en ’bister’ politisk makt i «endens tid», er følgelig den angloamerikanske verdensmakt.
19. Hva er det som i synet blir kalt «Prydelsen»?
19 Daniel så at det lille hornet «ble stadig større, mye større», mot «Prydelsen». (Daniel 8: 9) Det lovte land, som Jehova gav sitt utvalgte folk, var så vakkert at det ble kalt «alle landenes pryd», det vil si hele jordens pryd. (Esekiel 20: 6, 15) Storbritannia erobret riktignok Jerusalem 9. desember 1917, og i 1920 tildelte Folkeforbundet Storbritannia mandat over Palestina, en ordning som varte til 14. mai 1948. Men synet er profetisk og inneholder mange symboler. Og «Prydelsen», som er nevnt i synet, er ikke et symbol på Jerusalem, men på den jordiske tilstand til det folk som Gud betrakter som hellig i den tiden da den sjuende verdensmakt er til. La oss se hvordan den angloamerikanske verdensmakt har prøvd å true de hellige.
-