MIKAEL

(Mịkael) [Hvem er lik Gud?].

1. Den eneste av de hellige engler foruten Gabriel som Bibelen omtaler ved navn, og den eneste som blir kalt ’erkeengel’. (Jud 9) Første gang navnet forekommer, er i Daniel, kapittel 10, hvor Mikael blir beskrevet som «en av de fremste fyrstene» som kom en mindre fremtredende engel til hjelp da «fyrsten over Persias kongerike» stod ham imot. Mikael blir omtalt som Daniels folks «fyrste», «den store fyrste som står til beste for [Daniels] folks sønner». (Da 10: 13, 20, 21; 12: 1) Dette tyder på at Mikael var den engelen som ledet israelittene gjennom ødemarken. (2Mo 23: 20, 21, 23; 32: 34; 33: 2) Denne slutningen blir støttet av at «erkeengelen Mikael hadde en uoverensstemmelse med Djevelen og diskuterte med ham om Moses’ legeme». – Jud 9.

Vitnesbyrdene i Bibelen tilsier at navnet Mikael er det navn Guds Sønn bar før han forlot himmelen for å bli Jesus Kristus, og også det navn han bærer etter at han har vendt tilbake dit. Mikael er den eneste som blir kalt «erkeengelen», som betyr «den øverste engel», «overengelen». Dette uttrykket forekommer bare i entall i Bibelen. Det kan tyde på at det bare finnes én som Gud har utvalgt til leder, eller overhode, for hærskaren av engler. I 1. Tessaloniker 4: 16 blir den oppstandne Herren Jesu Kristi røst beskrevet som en erkeengels røst, noe som taler for at han selv er denne erkeengelen. Skriftstedet sier at han stiger ned fra himmelen med «et bydende rop». Det er logisk at stemmen som kommer med dette bydende ropet, blir beskrevet med et ord som ikke svekker eller leder oppmerksomheten bort fra den store myndighet Kristus Jesus nå har som kongers Konge og herrers Herre. (Mt 28: 18; Åp 17: 14) Hvis betegnelsen «erkeengel» ikke siktet til Jesus Kristus, men til andre engler, ville uttrykket «en erkeengels røst» ikke være passende, for da ville det ha betydd en røst med mindre autoritet enn den Guds Sønn har.

En sammenligning mellom andre skriftsteder viser også at Mikael må være Guds Sønn. Etter at Daniel hadde nevnt Mikael første gang (Da 10: 13), nedskrev han en profeti som strakte seg helt fram til «endens tid» (Da 11: 40), og erklærte så: «Og i den tiden skal Mikael stå fram, den store fyrste som står til beste for [Daniels] folks sønner.» (Da 12: 1) Det at Mikael ’står fram’, blir forbundet med «en trengselstid, en slik som ikke er blitt brakt til å komme siden en nasjon ble til, og inntil den tiden». (Da 12: 1) I Daniels profeti hentyder uttrykket «stå fram» ofte til det at en konge går til handling, enten ved at han tar makten som konge, eller ved at han handler effektivt i egenskap av konge. (Da 11: 2–4, 7, 16b, 20, 21) Dette støtter den slutningen at Mikael er Jesus Kristus, ettersom Jesus er Jehovas utnevnte Konge, som skal tilintetgjøre alle nasjonene i Harmageddon. – Åp 11: 15; 16: 14–16.

Åpenbaringsboken (12: 7, 10, 12) nevner Mikael i forbindelse med opprettelsen av Guds rike og knytter denne begivenheten til vanskelige tider på jorden: «Og det brøt ut krig i himmelen: Mikael og hans engler kjempet mot dragen, og dragen og dens engler kjempet. Og jeg hørte en høy røst i himmelen si: ’Nå er frelsen og makten og riket som tilhører vår Gud, og den myndighet som tilhører hans Kristus, blitt til virkelighet, for våre brødres anklager er blitt kastet ned . . . Derfor gled dere, dere himler og dere som bor i dem! Ve jorden og havet.’» Senere blir Jesus Kristus beskrevet som den som leder de himmelske hærstyrker i en krig mot jordens nasjoner. (Åp 19: 11–16) For nasjonene vil dette være en trengselsperiode som inngår i den «trengselstid» som blir forbundet med at Mikael står fram. (Da 12: 1) Ettersom det er Guds Sønn som skal kjempe mot nasjonene, er det rimelig at det også var han som sammen med sine engler på et tidligere tidspunkt kjempet mot den overmenneskelige dragen, Satan Djevelen, og hans engler.

I sin førmenneskelige tilværelse ble Jesus kalt «Ordet» (Joh 1: 1) og hadde også det personlige navnet Mikael. Ved å beholde navnet Jesus etter sin oppstandelse (Apg 9: 5) viser «Ordet» at han er identisk med Guds Sønn, som virket på jorden. Ved at han igjen antar sitt himmelske navn Mikael og sin tittel (eller navnet) «Guds Ord» (Åp 19: 13), knytter han forbindelsen til sin førmenneskelige tilværelse. Selve navnet Mikael, som betyr «Hvem er lik Gud?», viser til at Jehova Gud er uten like, og at Mikael, hans erkeengel, er hans store forkjemper og forsvarer.

2. Far til høvdingen Setur, av Asjers stamme, som var en av de tolv som ble sendt ut for å utspeide Kanaans land. – 4Mo 13: 2, 13.

3. En av Asafs forfedre. Han stammet fra Levis sønn Gersjom. – 1Kr 6: 39, 40, 43.

4. Et av overhodene i Jissakars stamme; av Tolas slekt. – 1Kr 7: 1–3.

5. En høvding i Manasse stamme som gikk over til David i Siklag. – 1Kr 12: 20.

6. Far til Omri, som var overhode for et fedrehus av Jissakars stamme i Davids regjeringstid. – 1Kr 27: 18.

7. En sønn av Juda-kongen Jehosjafat. Han og brødrene hans fikk kostbare gaver og befestede byer av sin far. Da Jehosjafats eldste sønn, Jehoram, ble konge, drepte han imidlertid alle sine seks yngre brødre, deriblant Mikael. – 2Kr 21: 1–4.

8. En gaditt; en etterkommer av Bus. Han var en av forfedrene til nr. 9. Det var minst fire generasjoner mellom dem. – 1Kr 5: 11, 13, 14.

9. En gaditt, den førstefødte av Abihajils sju sønner; en etterkommer av nr. 8 og overhode for et av Gileads fedrehus. Han ble innført i slektsregistret i Israel-kongen Jeroboam IIs dager og i Juda-kongen Jotams dager. – 1Kr 5: 11–17.

10. En benjaminitt; en etterkommer av Sjaharajim og hans hustru Husjim gjennom Elpa’al og Beria. – 1Kr 8: 1, 8, 11–13, 16.

11. Far til Sebadja, som i 468 f.v.t. drog opp til Jerusalem fra Babylon sammen med Esra. – Esr 8: 1, 8.