Kapittel fire

En kolossal billedstøtte framstår og faller

 1. Hvorfor skulle vi være interessert i en situasjon som oppstod ti år etter at kong Nebukadnesar hadde ført Daniel og andre i fangenskap?

DET har nå gått ti år siden kong Nebukadnesar førte Daniel og andre av «de fremste menn» i Juda land som fanger til Babylon. (2. Kongebok 24: 15) Den unge Daniel gjør tjeneste ved kongens hoff da det oppstår en livstruende situasjon. Hvorfor skulle dette ha noen interesse for oss? Fordi den måten Jehova Gud griper inn på, ikke bare redder Daniels og andres liv, men også gir oss en oversikt over verdensmakter som har kommet og gått som en oppfyllelse av Bibelens profetier fram til vår tid.

EN MONARK MØTER ET VANSKELIG PROBLEM

 2. Når hadde Nebukadnesar sin første profetiske drøm?

² «I det andre året av Nebukadnesars kongedømme drømte Nebukadnesar drømmer,» skrev profeten Daniel, «og hans ånd begynte å bli urolig, og hans søvn vek fra ham.» (Daniel 2: 1) Nebukadnesar var kongen i det babylonske verdensrike. Han var blitt verdenshersker i 607 f.v.t., da Jehova Gud tillot at han ødela Jerusalem og templet der. I det andre året av Nebukadnesars kongedømme som verdenshersker (606/605) sendte Gud ham en skrekkinnjagende drøm.

 3. Hvem klarte ikke å tyde kongens drøm, og hvordan reagerte kongen?

³ Nebukadnesar ble så urolig på grunn av denne drømmen at han ikke fikk sove. Han var naturligvis interessert i å få vite hva den betydde. Men den mektige kongen hadde glemt drømmen! Han tilkalte derfor Babylons magikere og trollmenn og forlangte at de skulle fortelle ham drømmen og tyde den. Det klarte de ikke. Da ble Nebukadnesar så rasende at han befalte at «alle Babylons vismenn skulle tilintetgjøres». Dette ville føre til at profeten Daniel kom til å stå ansikt til ansikt med ham som skulle foreta henrettelsene. Hvorfor? Fordi han og hans tre hebraiske venner — Hananja, Misjael og Asarja — ble regnet blant Babylons vismenn. — Daniel 2: 2—14.

DANIEL KOMMER TIL UNNSETNING

 4. a) Hvordan fikk Daniel vite drømmens innhold og betydning? b) Hva sa Daniel til Jehova Gud som et uttrykk for sin takknemlighet?

⁴ Etter at Daniel hadde fått rede på hvorfor Nebukadnesar hadde kommet med en slik streng befaling, gikk han inn «og bad kongen om å gi ham en viss tid, så han kunne fortelle kongen tydningen». Det gikk kongen med på. Daniel gikk så tilbake til sitt hus, og han og hans tre hebraiske venner bad «om barmhjertighet fra himmelens Gud i forbindelse med denne hemmeligheten». Den samme natten åpenbarte Jehova hemmeligheten med drømmen for Daniel i et syn. Daniel sa takknemlig: «La Guds navn bli velsignet fra uavgrenset tid endog til uavgrenset tid, for visdom og velde — ja, det hører ham til. Og han forandrer tider og tidsperioder, avsetter konger og innsetter konger, gir visdom til de vise og kunnskap til dem som kjenner skjelneevne. Han åpenbarer de dype ting og de skjulte ting, idet han vet hva som er i mørket; og hos ham bor virkelig lyset.» Daniel lovpriste Jehova for at han gav ham denne innsikten. — Daniel 2: 15—23.

 5. a) Hvordan gav Daniel Jehova æren da han stod framfor kongen? b) Hvorfor er Daniels forklaring av interesse for oss?

⁵ Dagen etter henvendte Daniel seg til Arjok, sjefen for livvakten, som var blitt satt til å drepe Babylons vismenn. Da Arjok fikk vite at Daniel kunne tyde drømmen, skyndte han seg og førte Daniel inn til kongen. Daniel tok ikke noe av æren selv, men sa til Nebukadnesar: «Det er en Gud i himlene som åpenbarer hemmeligheter, og han har gjort kjent for kong Nebukadnesar hva som skal skje i dagenes siste del.» Daniel var rede til ikke bare å åpenbare det babylonske rikes framtid, men også til å skissere verdensbegivenhetene fra Nebukadnesars tid og fram til vår tid og enda lenger framover. — Daniel 2: 24—30.

DRØMMEN GJENKALLES I ERINDRINGEN

 6, 7. Hva gikk den drømmen som Daniel åpenbarte for kongen, ut på?

⁶ Nebukadnesar lyttet oppmerksomt mens Daniel fortalte: «Du så, konge, og se, en kolossal billedstøtte. Denne billedstøtten, som var stor og hadde en usedvanlig glans, stod foran deg, og dens utseende var fryktinngytende. Hodet på denne billedstøtten var av fint gull, brystet og armene var av sølv, magen og lårene var av kobber, bena var av jern, og føttene var dels av jern og dels av formet leire. Du fortsatte å se inntil en stein ble brutt løs, ikke med hender, og den traff billedstøtten på dens føtter av jern og formet leire og knuste dem. Da ble jernet, den formede leiren, kobberet, sølvet og gullet, alt sammen, knust og ble som agner fra treskeplassen om sommeren, og vinden førte dem bort, så ikke noe som helst spor ble funnet etter dem. Og steinen som traff billedstøtten, den ble til et stort fjell og fylte hele jorden.» — Daniel 2: 31—35.

⁷ Nebukadnesar må ha blitt revet helt med etter hvert som Daniel åpenbarte drømmen for ham. Men vent litt — det var bare hvis Daniel også tydet drømmen, at Babylons vismenn ville bli spart. Daniel erklærte på vegne av seg selv og sine tre hebraiske venner: «Dette er drømmen, og dens tydning skal vi si framfor kongen.» — Daniel 2: 36.

ET FREMTREDENDE RIKE

 8. a) Hvem eller hva sa Daniel at hodet av gull var? b) Når ble hodet av gull til?

⁸ «Du, konge, kongenes konge, du som himmelens Gud har gitt riket, makten og styrken og verdigheten, og i hvis hånd han har gitt — overalt hvor menneskesønnene bor — markens dyr og himlenes vingete skapninger, og som han har gjort til hersker over dem alle, du selv er hodet av gull.» (Daniel 2: 37, 38) Disse ordene fikk sin anvendelse på Nebukadnesar etter at Jehova hadde brukt ham til å ødelegge Jerusalem i 607 f.v.t. Grunnen til det er at de kongene som satt på tronen i Jerusalem, tilhørte slektslinjen til David, Jehovas salvede konge. Jerusalem var hovedstaden i Juda, Guds forbilledlige rike, som representerte Jehovas overherredømme over jorden. Da Jerusalem ble ødelagt i 607, sluttet dette Guds forbilledlige rike å eksistere. (1. Krønikebok 29: 23; 2. Krønikebok 36: 17—21) De verdensmaktene som fulgte, og som ble framstilt ved deler av billedstøtten som bestod av forskjellige metaller, kunne nå utøve verdensherredømmet uten noen innblanding fra Guds forbilledlige rikes side. Som hodet av gull, det kosteligste metallet som var kjent i oldtiden, hadde Nebukadnesar utmerket seg ved å omstyrte dette riket da han ødela Jerusalem. — Se «En krigerkonge bygger et imperium» på side 63.

 9. Hva representerte hodet av gull?

⁹ Nebukadnesar, som regjerte i 43 år, var den fremste kongen i et dynasti som hersket over det babylonske verdensrike. Det omfattet hans svigersønn Nabonid og hans eldste sønn, Evil-Merodak. Dette dynastiet eksisterte i ytterligere 43 år, helt til Nabonids sønn Belsasar døde i 539 f.v.t. (2. Kongebok 25: 27; Daniel 5: 30) Hodet av gull på billedstøtten i drømmen representerte derfor ikke bare Nebukadnesar, men hele den babylonske kongerekken.

10. a) Hvordan viste Nebukadnesars drøm at den babylonske verdensmakt ikke kom til å bestå? b) Hva forutsa profeten Jesaja om Babylons erobrer? c) I hvilken forstand var Medo-Persia ringere enn Babylon?

¹⁰ Daniel sa til Nebukadnesar: «Etter deg skal det oppstå et annet rike, ringere enn deg.» (Daniel 2: 39) Et rike som billedstøttens bryst og armer av sølv var et bilde på, skulle etterfølge Nebukadnesars dynasti. Omkring 200 år tidligere hadde Jesaja forutsagt at dette riket skulle oppstå, og han hadde til og med oppgitt navnet på dets seierrike konge — Kyros. (Jesaja 13: 1—17; 21: 2—9; 44: 24 til 45: 7, 13) Dette var det medopersiske verdensrike. Selv om Medo-Persia utviklet en høy kultur som ikke stod tilbake for det babylonske verdensrikes kultur, ble dette riket framstilt ved sølvet, et metall som er mindre verdifullt enn gull. Det var ringere enn den babylonske verdensmakt i den forstand at det ikke utmerket seg ved å omstyrte Juda, Guds forbilledlige rike, og Jerusalem, hovedstaden.

11. Når sluttet Nebukadnesars dynasti å eksistere?

¹¹ Omkring 60 år etter at Daniel hadde tydet drømmen, var han vitne til at Nebukadnesars dynasti opphørte. Daniel var til stede natten den 5./6. oktober 539 f.v.t., da den medopersiske hær inntok den tilsynelatende uinntagelige Babylon og drepte kong Belsasar. I og med Belsasars død sluttet billedstøttens hode av gull — det babylonske verdensrike — å eksistere.

ET LANDFLYKTIG FOLK BLIR UTFRIDD AV ET RIKE

12. Hvordan var det dekretet som Kyros utstedte i 537 f.v.t., til gagn for de landflyktige jødene?

¹² Medo-Persia trådte i stedet for det babylonske rike som verdensmakt i 539. Mederen Dareios ble, i en alder av 62 år, den første herskeren i den erobrede byen Babylon. (Daniel 5: 30, 31) I en kort periode regjerte han sammen med perseren Kyros i det medopersiske verdensrike. Da Dareios døde, ble Kyros enehersker i Perserriket. For jødene i Babylon medførte Kyros’ styre utfrielse av fangenskapet. I 537 utstedte Kyros et dekret som gjorde det mulig for de landflyktige jødene i Babylon å vende tilbake til sitt hjemland og gjenoppbygge Jerusalem og Jehovas tempel. Men Guds forbilledlige rike ble ikke gjenopprettet i Juda og Jerusalem. — 2. Krønikebok 36: 22, 23; Esra 1: 1 til 2: 2a.

13. Hva var brystet og armene av sølv på billedstøtten i drømmen et bilde på?

¹³ Brystet og armene av sølv på billedstøtten i drømmen var et bilde på den persiske kongerekken som begynte med Kyros den store. Dette dynastiet bestod i over 200 år. Man tror at Kyros døde under et militært felttog i 530. Av omkring tolv konger som etterfulgte ham på tronen i Perserriket, var det i hvert fall to som var velvillig stemt overfor Jehovas utvalgte folk. Den ene var perseren Dareios I og den andre Artaxerxes I.

14, 15. Hvilken hjelp fikk jødene av Dareios den store og Artaxerxes I?

¹⁴ Dareios I var den tredje persiske kongen etter Kyros den store. De to foregående var Kambyses II og hans bror Bardiya (eller kanskje en mager og bedrager som het Gaumata). Da Dareios I, også kjent som Dareios den store, besteg tronen i 521, var det blitt nedlagt forbud mot gjenoppbyggingen av templet i Jerusalem. Da det dokumentet som inneholdt Kyros’ dekret, ble funnet i arkivene i Ekbatana, gjorde Dareios mer enn bare å oppheve forbudet, noe han gjorde i 520. Han sørget også for at det ble skaffet midler til gjenoppbyggingen av templet fra det kongelige skattkammer. — Esra 6: 1—12.

¹⁵ Den neste persiske herskeren som hjalp jødene med gjenoppbyggingen, var Artaxerxes I, som etterfulgte sin far, Ahasverus (Xerxes I), i 475. Artaxerxes hadde fått tilnavnet Longimanus fordi den høyre hånden hans var lengre enn den venstre. I sitt 20. regjeringsår, i 455, gjorde han sin jødiske munnskjenk, Nehemja, til stattholder i Juda og gav ham i oppdrag å gjenoppbygge Jerusalems murer. Denne hendelsen markerte begynnelsen på de ’sytti årsuker’, som er omtalt i Daniels 9. kapittel, og som viste når Messias, eller Kristus, Jesus fra Nasaret, skulle stå fram, og når han skulle dø. — Daniel 9: 24—27; Nehemja 1: 1; 2: 1—18.

16. Når og med hvilken konge endte den medopersiske verdensmakt?

¹⁶ Den siste av de seks kongene som etterfulgte Artaxerxes I på tronen i Perserriket, var Dareios III. Hans styre fikk en brå slutt i 331, da han led et fryktelig nederlag for Aleksander den store ved Gaugamela, i nærheten av det gamle Ninive. I og med dette nederlaget endte den medopersiske verdensmakt, som var blitt symbolsk framstilt ved den delen av billedstøtten i Nebukadnesars drøm som var av sølv. Den neste verdensmakten var overlegen i noen henseender, men underlegen i andre. Det forstår vi når vi lytter til Daniels videre tydning av Nebukadnesars drøm.

ET STORT, MEN RINGERE RIKE

17—19. a) Hvilken verdensmakt representerte magen og lårene av kobber, og hvor stor makt skulle den ha? b) Hvem var Aleksander III? c) Hvordan gikk det til at gresk ble et internasjonalt språk, og hva var det velegnet for?

¹⁷ Daniel fortalte Nebukadnesar at magen og lårene på den kolossale billedstøtten utgjorde «enda et rike, et tredje, av kobber, som [skulle] herske over hele jorden». (Daniel 2: 32, 39) Dette tredje riket skulle komme etter Babylonia og Medo-Persia. Kobber er et metall som er ringere enn sølv, og denne nye verdensmakten skulle være ringere enn Medo-Persia i den forstand at den ikke ville få noe privilegium som kunne sammenlignes med det å få utfri Jehovas folk. Det kobberlignende riket skulle imidlertid «herske over hele jorden», noe som viste at det skulle bli større i utstrekning enn både Babylonia og Medo-Persia. Hva viser de historiske kjensgjerninger med hensyn til denne verdensmakten?

¹⁸ I 336 arvet den ærgjerrige Aleksander III Makedonias trone, 20 år gammel, og kort tid etter drog han ut på et erobringstog. På grunn av sin militære framgang kom han til å bli kalt Aleksander den store. Han vant den ene seieren etter den andre og trengte stadig lenger inn i det persiske rike. Da han slo Dareios III i slaget ved Gaugamela i 331, begynte det persiske verdensrike å falle i grus, og Aleksander gjorde Hellas til den nye verdensmakten.

¹⁹ Etter seieren ved Gaugamela erobret Aleksander de persiske hovedstedene Babylon, Susa, Persepolis og Ekbatana. Han underla seg resten av det persiske verdensrike og fortsatte sine erobringer inn i det vestlige India. Det ble opprettet greske kolonier i de erobrede landene. Dermed ble det greske språk og gresk kultur utbredt over hele riket. Det greske verdensrike ble i virkeligheten større enn noen av de foregående verdensrikene. Som Daniel hadde forutsagt, hersket det riket som kobberet representerte, «over hele jorden». Én følge av dette var at gresk (koiné) ble et internasjonalt språk. Gresk er et språk som gjør det mulig å uttrykke seg meget nøyaktig, og det viste seg å være velegnet for nedskrivningen av det som med tiden ble kalt De kristne greske skrifter, og for utbredelsen av det gode budskap om Guds rike.

20. Hvordan gikk det med det greske verdensrike etter at Aleksander den store var død?

²⁰ Aleksander den store levde bare åtte år som verdenshersker. Han ble syk etter en stor fest og døde kort tid senere, 13. juni 323, bare 32 år gammel. Med tiden ble hans veldige verdensrike inndelt i fire områder, som hvert ble styrt av en av hans generaler. Fra ett stort rike oppstod det på denne måten fire riker som med tiden ble oppslukt av Romerriket. Den kobberlignende verdensmakten bestod bare til omkring år 30 f.v.t., da det siste av disse fire rikene — det ptolemeiske dynasti i Egypt — falt for Roma.

ET RIKE SOM KNUSER OG SLÅR I STYKKER

21. Hvordan beskriver Daniel «det fjerde riket»?

²¹ Daniel fortsatte å forklare hva billedstøtten i drømmen stod for: «Det fjerde riket [etter Babylonia, Medo-Persia og Hellas], det skal vise seg å være sterkt som jern. Ettersom jern knuser og maler i stykker alt annet, så skal det, liksom jern som slår i stykker, knuse og slå i stykker endog alle disse.» (Daniel 2: 40) Ved sin styrke og sin evne til å knuse skulle denne verdensmakten være som jern — sterkere enn de rikene som var framstilt ved gull, sølv og kobber. Romerriket var en slik makt.

22. På hvilken måte var Romerriket jernlignende?

²² Romerriket knuste og slo i stykker det greske verdensrike og oppslukte det som var igjen av den medopersiske og den babylonske verdensmakt. Det viste ingen respekt for Guds rike, som Jesus Kristus forkynte om, og henrettet Jesus på en torturpæl i år 33 e.v.t. Roma forsøkte også å knuse kristendommen ved å forfølge Jesu disipler. Romerne ødela dessuten Jerusalem og byens tempel i år 70.

23, 24. Hva er bena på billedstøtten et bilde på foruten på Romerriket?

²³ Bena av jern på billedstøtten i Nebukadnesars drøm var ikke bare et bilde på Romerriket, men også på dets politiske utløper. Tenk over det som står i Åpenbaringen 17: 10: «Det er sju konger: Fem har falt, én er, den andre er ennå ikke kommet, men når han kommer, skal han bli en kort tid.» Da apostelen Johannes skrev disse ordene, ble han holdt som fange av romerne på øya Patmos. De fem kongene, eller verdensmaktene, som hadde falt, var Egypt, Assyria, Babylonia, Medo-Persia og Hellas. Den sjette — Romerriket — hadde fremdeles makten. Men også denne verdensmakten skulle falle, og den sjuende kongen skulle oppstå av et av de områdene som Roma hadde erobret. Hvilken verdensmakt var det?

²⁴ Britannia var en gang den nordvestlige delen av Romerriket. Men i 1763 var det britiske imperium blitt til — Storbritannia, som hersket over de sju hav. I 1776 hadde dets 13 amerikanske kolonier erklært seg uavhengige for å danne Amerikas forente stater. Senere samarbeidet imidlertid Storbritannia og De forente stater både i krig og i fred. På den måten ble det angloamerikanske forbund den sjuende verdensmakt i henhold til Bibelens profetier. Den har i likhet med Romerriket vist seg å være ’sterk som jern’; den har utøvd en jernlignende myndighet. Den kolossale billedstøttens ben av jern representerer derfor både det romerske verdensrike og den angloamerikanske verdensmakt.

EN SKRØPELIG BLANDING

25. Hva sa Daniel om billedstøttens føtter og tær?

²⁵ Daniel sa videre til Nebukadnesar: «Ettersom du så at føttene og tærne var dels av formet pottemakerleire og dels av jern, skal riket vise seg å være delt, men noe av jernets hardhet skal vise seg å være i det; du så jo at jernet var blandet med fuktig leire. Og ettersom tærne på føttene dels var av jern og dels av formet leire, skal riket dels vise seg å være sterkt og dels vise seg å være skrøpelig. Ettersom du så jern blandet med fuktig leire, kommer de til å være blandet med menneskenes avkom; men de kommer ikke til å holde sammen innbyrdes, liksom jern ikke blander seg med formet leire.» — Daniel 2: 41—43.

26. Når gjør det styre som føttene og tærne representerer, seg gjeldende?

²⁶ De forskjellige verdensmaktene, som de ulike delene av billedstøtten i Nebukadnesars drøm var et bilde på, begynte med hodet og fortsatte nedover til føttene. Det er derfor logisk at føttene og tærne av «jern blandet med fuktig leire» er et symbol på den siste form for menneskers styre som skulle gjøre seg gjeldende i «endens tid». — Daniel 12: 4.

27. a) Hvilken verdenssituasjon er føttene og tærne av jern blandet med leire et bilde på? b) Hva er billedstøttens ti tær et bilde på?

²⁷ I begynnelsen av det 20. århundre hersket det britiske imperium over hvert fjerde menneske på jorden. Andre europeiske riker hadde herredømme over millioner av andre. Men den første verdenskrig førte til at det dukket opp grupper av nasjoner i stedet for større riker. Etter den annen verdenskrig fortsatte denne tendensen i stadig raskere tempo. Etter hvert som nasjonalismen fikk sterkere fotfeste, oppstod det en mengde nye nasjoner i verden. De ti tærne på billedstøtten står for alle slike makter og styreformer som eksisterer samtidig, for i Bibelen blir tallet «ti» av og til brukt om jordisk fullstendighet. — Jevnfør 2. Mosebok 34: 28; Matteus 25: 1; Åpenbaringen 2: 10.

28, 29. a) Hva var leiren et bilde på, ifølge Daniel? b) Hva kan sies om blandingen av jern og leire?

²⁸ Nå som vi befinner oss i «endens tid», har vi kommet til føttene på billedstøtten. Noen av de styreformene som blir framstilt ved billedstøttens føtter og tær av jern blandet med leire, er jernlignende — autoritære og tyranniske. Andre er leirlignende. På hvilken måte? Daniel knyttet leiren til «menneskenes avkom». (Daniel 2: 43) Menneskenes avkom er ’dannet av leire’, og selv om leire er skrøpelig, har de tradisjonelle jernlignende styreformene i stadig større grad måttet lytte til det jevne folk, som ønsker å påvirke sine regjeringer. (Job 10: 9) Men de autoritære styreformer og det jevne folk holder ikke sammen innbyrdes — like lite som det lar seg gjøre å blande jern med leire. Når billedstøtten faller, vil verden i høy grad være splittet i politisk henseende!

²⁹ Er det føttenes og tærnes splittede tilstand som kommer til å få hele billedstøtten til å falle? Hvordan kommer det til å gå med billedstøtten?

ET DRAMATISK KLIMAKS!

30. Beskriv drømmens klimaks.

³⁰ La oss se hva som utgjør drømmens klimaks. Daniel sa til kongen: «Du fortsatte å se inntil en stein ble brutt løs, ikke med hender, og den traff billedstøtten på dens føtter av jern og formet leire og knuste dem. Da ble jernet, den formede leiren, kobberet, sølvet og gullet, alt sammen, knust og ble som agner fra treskeplassen om sommeren, og vinden førte dem bort, så ikke noe som helst spor ble funnet etter dem. Og steinen som traff billedstøtten, den ble til et stort fjell og fylte hele jorden.» — Daniel 2: 34, 35.

31, 32. Hva ble forutsagt med hensyn til den siste delen av Nebukadnesars drøm?

³¹ Profetien kom med denne forklaringen: «I de kongenes dager skal himmelens Gud opprette et rike som aldri skal bli ødelagt. Og riket skal ikke bli overlatt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene, og selv skal det bestå til uavgrensede tider; du så jo at en stein ble brutt løs fra fjellet, ikke med hender, og at den knuste jernet, kobberet, den formede leiren, sølvet og gullet. Den Store Gud selv har gjort kjent for kongen hva som heretter skal skje. Og drømmen er pålitelig, og tydningen av den er troverdig.» — Daniel 2: 44, 45.

³² Nebukadnesar forstod at drømmen var blitt gjenkalt i hans erindring og forklart, og han erkjente at det bare var Daniels Gud som var «kongers Herre og en som åpenbarer hemmeligheter». Kongen gav også Daniel og hans tre hebraiske venner stillinger som medførte stort ansvar. (Daniel 2: 46—49) Hva betyr så Daniels ’troverdige tydning’ i vår tid?

’ET FJELL FYLLER HELE JORDEN’

33. Hvilket ’fjell’ ble steinen brutt løs fra, og når og hvordan skjedde det?

³³ Da «nasjonenes fastsatte tider» endte i oktober 1914, opprettet «himmelens Gud» det himmelske rike ved å innsette sin salvede Sønn, Jesus Kristus, på tronen som «kongers Konge og herrers Herre».a (Lukas 21: 24; Åpenbaringen 12: 1—5; 19: 16) Det var følgelig ved Guds kraft og ikke ved menneskehånd at steinen, det messianske rike, ble brutt løs fra «fjellet», Jehovas universelle overherredømme. Denne himmelske regjering blir ledet av Jesus Kristus, som Gud har gitt udødelighet. (Romerne 6: 9; 1. Timoteus 6: 15, 16) Dette riket, som tilhører «vår Herre [Gud] og hans Kristus», og som er et uttrykk for Jehovas universelle overherredømme, kommer aldri til å bli overlatt til noen annen. Det kommer til å bestå i all evighet. — Åpenbaringen 11: 15.

34. Hvordan kan vi si at Guds rike ble født «i de kongenes dager»?

³⁴ Guds rike ble født «i de kongenes dager». (Daniel 2: 44) Disse kongene var ikke bare de kongene som de ti tærne på billedstøtten stod for, men også de som ble framstilt ved delene av jern, kobber, sølv og gull. Selv om det babylonske, det persiske, det greske og det romerske rike hadde opphørt å eksistere som verdensmakter, fantes det fortsatt rester av dem i 1914. Det osmanske (tyrkiske) rike holdt på den tiden Babylonias område besatt, og nasjonale regjeringer hadde makten i Persia (Iran) og Hellas og i Roma, Italia.

35. Når kommer steinen til å ramme billedstøtten, og hvor fullstendig vil billedstøtten bli fjernet?

³⁵ Guds himmelske rike kommer om kort tid til å treffe den symbolske billedstøtten på dens føtter. Det vil føre til at alle de rikene som den var et bilde på, blir knust og tilintetgjort. Ja, i «krigen på Guds, Den Allmektiges, store dag» kommer denne steinen til å ramme billedstøtten med så stor kraft at den blir knust til støv, og Guds stormvind skal feie det bort som agner fra en treskeplass. (Åpenbaringen 16: 14, 16) Lik den steinen som vokste og ble til et stort fjell og fylte hele jorden, kommer Guds rike til å bli den regjering som skal herske over «hele jorden». — Daniel 2: 35.

36. Hvorfor kan det messianske rike omtales som en stabil regjering?

³⁶ Selv om det messianske rike er et himmelsk rike, skal det utøve sin makt over jorden til velsignelse for alle lydige mennesker. Denne stabile regjeringen ’skal aldri bli ødelagt’ eller «bli overlatt til noe annet folk». I motsetning til de riker som har menneskelige herskere som er underlagt døden, skal det «bestå til uavgrensede tider», ja i all evighet. (Daniel 2: 44) Måtte du få det privilegium å bli en av dets undersåtter til evig tid.

[Fotnote]

HVA HAR DU LÆRT?

• Hvilke verdensmakter blir framstilt ved de forskjellige delene på den kolossale billedstøtten i Nebukadnesars drøm?

• Hvilken verdenssituasjon er føttene og de ti tærne av jern blandet med leire et bilde på?

• Når og fra hvilket ’fjell’ ble «steinen» brutt løs?

• Når kommer «steinen» til å ramme billedstøtten?

[Ramme/bilder på sidene 63—67]

En krigerkonge bygger et imperium

BABYLONS kronprins, Nebukadnesar, og hans hær tilføyer farao Nekos egyptiske hærstyrker et knusende nederlag ved Karkemisj i Syria. De beseirede egypterne flykter sørover til Egypt, og babylonerne følger etter dem. Men den seierrike prinsen mottar et budskap fra Babylon som tvinger ham til å snu. Hans far, Nabopolassar, er død. Nebukadnesar pålegger sine generaler å ta fangene og plyndringsgodset med tilbake og skynder seg hjem for å overta tronen etter sin far.

Nebukadnesar besteg Babylons trone i 624 f.v.t. og ble den andre herskeren i det nybabylonske rike. I sin 43 år lange regjeringstid tok han i besittelse de områdene som en gang var blitt okkupert av den assyriske verdensmakt, og utvidet sitt rike, idet han tok Syria, som lå i nord, og Palestina, som lå i vest, helt ned til grensen til Egypt. — Se kartet.

I det fjerde året av sin regjeringstid (620 f.v.t.) gjorde Nebukadnesar Juda til en vasallstat. (2. Kongebok 24: 1) Tre år senere førte et judeisk opprør til at Jerusalem ble beleiret av Babylon. Nebukadnesar førte Jehojakin, Daniel og andre som fanger til Babylon. Kongen tok også med noen av redskapene fra Jehovas tempel. Han gjorde Jehojakins onkel Sidkia til vasallkonge i Juda. — 2. Kongebok 24: 2—17; Daniel 1: 6, 7.

En tid senere gjorde også Sidkia opprør og inngikk forbund med Egypt. Nebukadnesar beleiret Jerusalem enda en gang, og i 607 f.v.t. brøt han gjennom muren, brente templet og ødela byen. Han drepte alle Sidkias sønner, og så blindet han Sidkia og bandt ham for å føre ham som fange til Babylon. Nebukadnesar tok deretter størsteparten av befolkningen til fange og førte resten av redskapene i templet til Babylon. «Således gikk Juda i landflyktighet, bort fra sin jord.» — 2. Kongebok 24: 18 til 25: 21.

Nebukadnesar erobret også Tyrus etter å ha beleiret byen i 13 år. Under beleiringen ble soldatenes hoder «gjort skallet» fordi hjelmene gnagde dem, og skuldrene deres ble ’slitt så de ble bare’ fordi de bar de materialene som ble brukt til å bygge beleiringsverkene med. (Esekiel 29: 18) Til slutt måtte Tyrus overgi seg til de babylonske styrkene.

Babylonerkongen var tydeligvis en ypperlig militærstrateg. Noen historiske kilder, særlig kilder av babylonsk opprinnelse, beskriver ham også som en rettferdig konge. Bibelen sier ikke noe bestemt om at han var rettferdig, men profeten Jeremia sa at selv om Sidkia hadde gjort opprør, ville han bli pent behandlet ’hvis han gikk ut til Babylons konges fyrster’. (Jeremia 38: 17, 18) Og etter Jerusalems ødeleggelse behandlet Nebukadnesar Jeremia med respekt. Han kom med denne befalingen om Jeremia: «Ta ham og hold dine øyne rettet mot ham, og gjør ham ikke noe ondt. Men gjør med ham slik som han taler til deg.» — Jeremia 39: 11, 12; 40: 1—4.

Som administrator var Nebukadnesar rask til å se de gode egenskapene og evnene hos Daniel og hans tre venner — Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego — som hadde de hebraiske navnene Hananja, Misjael og Asarja. Kongen gav dem derfor ansvarsfulle stillinger i sitt rike. — Daniel 1: 6, 7, 19—21; 2: 49.

Nebukadnesars religiøse hengivenhet var særlig rettet mot Marduk, den viktigste guden i Babylon. Kongen gav Marduk æren for alle sine erobringer. I Babylon bygde og utsmykte han templer for Marduk og en rekke andre babylonske guder. Den billedstøtten av gull som han stilte opp på Dura-sletten, kan ha vært viet til Marduk. Og det ser ut til at spådomskunst spilte en viktig rolle for ham når han planla sine felttog.

Nebukadnesar satte også sin ære i å gjenreise Babylon, den største befestede byen på den tiden. Han gjorde ferdig de store dobbelte murene som hans far hadde begynt å bygge, og gjorde dermed byen tilsynelatende uinntagelig. Han satte i stand et gammelt palass midt i byen og bygde et sommerpalass et par kilometer lenger nord. For å tekkes sin mediske dronning, som lengtet etter fjellene og skogene i sitt hjemland, skal han ha bygd de hengende hager, som ble regnet som et av de sju underverkene i oldtidens verden.

«Er ikke dette det store Babylon som jeg selv har bygd til kongelig hus ved min makts styrke og til min majestets verdighet?» skrøt kongen en dag da han gikk omkring på palasset i Babylon. «Mens ordet ennå var i kongens munn», mistet han forstanden. I sju år var han uskikket til å herske, og han spiste planter, slik Daniel hadde forutsagt. Da de sju årene var gått, fikk han riket tilbake og regjerte fram til sin død i 582 f.v.t. — Daniel 4: 30—36.

HVA HAR DU LÆRT?

Hva kan sies om Nebukadnesar som

• militærstrateg?

• administrator?

• tilbeder av Marduk?

• byggherre?

[Kart]

(Se den trykte publikasjonen)

DET BABYLONSKE VERDENSRIKE

RØDEHAVET

Jerusalem

Eufrat

Tigris

Ninive

Susa

Babylon

Ur

[Bilde]

Babylon, datidens største befestede by

[Bilde]

Dragen var et symbol på Marduk

[Bilde]

Babylons berømte hengende hager

[Oversikt på side 56]

(Se den trykte publikasjonen)

VERDENSMAKTENE I DANIELS PROFETI

Den kolossale billedstøtten (Daniel 2: 31—45)

BABYLONIA fra 607 f.v.t.

MEDO-PERSIA fra 539 f.v.t.

HELLAS fra 331 f.v.t.

ROMA fra 30 f.v.t.

DEN ANGLOAMERIKANSKE VERDENSMAKT fra 1763 e.v.t.

EN POLITISK SPLITTET VERDEN i endens tid

[Helsides bilde på side 47]

[Helsides bilde på side 58]