Jehovas Ord er levende

Viktige punkter fra Daniels bok

«DANIELS bok er et av de mest fengslende verkene i Bibelen,» sier en bibelordbok. «Tidløse sannheter fyller bokens sider.» (Holman Illustrated Bible Dictionary) Daniels beretning begynner i 618 fvt., da babylonerkongen Nebukadnesar kommer til Jerusalem og beleirer byen og fører «noen av Israels sønner» i fangenskap til Babylon. (Daniel 1: 1—3) Blant dem er den unge Daniel, som trolig bare er i tenårene. I slutten av bokens beretning er Daniel fremdeles i Babylon. I en alder av nesten 100 år mottar han dette løftet fra Gud: «Du skal hvile, men du skal stå opp til din lodd ved dagenes ende.» — Daniel 12: 13.

Mens den første delen av Daniels bok er skrevet i kronologisk orden i tredje person, er den siste delen skrevet i første person. Boken, som er ført i pennen av Daniel, inneholder profetier om verdensmakters oppkomst og fall, om tidspunktet for Messias’ komme og om hendelser som finner sted i vår tid.a Den gamle profeten ser også tilbake på sitt lange liv og beskriver hendelser som oppmuntrer oss til å være gudfryktige menn og kvinner som bevarer sin ulastelighet. Daniels budskap er levende og utfolder kraft. — Hebreerne 4: 12.

HVA LÆRER VI AV DEN KRONOLOGISKE BERETNINGEN?

(Daniel 1: 1 til 6: 28)

Året er 617 fvt. Daniel og hans tre unge venner, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, er ved det babylonske hoffet. I løpet av de tre årene de får opplæring i hofflivets skikk og bruk, bevarer de sin ulastelighet overfor Gud. Omtrent åtte år senere har kong Nebukadnesar en mystisk drøm. Daniel gjengir innholdet i drømmen og forteller så hva den betyr. Kongen erkjenner at Jehova er «en guders Gud og en kongers Herre og en som åpenbarer hemmeligheter». (Daniel 2: 47) Men kort tid senere ser det ut til at Nebukadnesar har glemt det han har lært. Når Daniels tre venner nekter å tilbe en enorm billedstøtte, befaler kongen at de skal kastes i en brennende ildovn. Den sanne Gud redder de tre, og Nebukadnesar blir tvunget til å erkjenne at det ikke finnes noen «annen gud som er i stand til å utfri slik som han». — Daniel 3: 29.

Nebukadnesar har en annen betydningsfull drøm. Han ser et veldig tre, som blir felt og hindret i å vokse. Daniel åpenbarer hva denne drømmen betyr. Den blir delvis oppfylt da Nebukadnesar mister forstanden og så gjenvinner den. Mange tiår senere holder kong Belsasar et stort gjestebud for sine stormenn og bruker respektløst de karene som ble tatt fra Jehovas tempel. Allerede samme natt blir Belsasar drept, og mederen Dareios mottar riket. (Daniel 5: 30, 31) I Dareios’ dager, da Daniel er over 90 år, legger misunnelige embetsmenn onde planer om å få ryddet ham av veien. Men Jehova redder ham «fra løvenes labb». — Daniel 6: 27.

Svar på bibelske spørsmål:

1: 11—15 — Var det et vegetarisk kosthold som var årsaken til at de fire unge hebreerne så bedre ut? Det var det ikke. Det finnes ikke noe kosthold som kan forårsake slike forandringer på bare ti dager. Æren for de unge hebreernes forandrede utseende går til Jehova, som velsignet dem fordi de satte sin lit til ham. — Ordspråkene 10: 22.

2: 1 — Når hadde Nebukadnesar drømmen om den kolossale billedstøtten? Beretningen sier at det var «i det andre året av Nebukadnesars kongedømme». Nebukadnesar ble konge i 624 fvt. Det andre året av hans styre må derfor ha begynt i 623 — flere år før han invaderte Juda. På dette tidlige tidspunktet var ikke Daniel i Babylon, så han kan ikke ha tolket drømmen da. «Det andre året» blir tydeligvis regnet fra 607, da Nebukadnesar ødela Jerusalem og ble verdenshersker.

2: 32, 39 — På hvilken måte var det riket som ble framstilt ved sølvet, ringere enn det som ble framstilt ved hodet av gull, og hvordan var det riket som ble framstilt ved kobberet, ringere enn det som ble framstilt ved sølvet? Det medopersiske verdensrike, representert ved sølvdelen av billedstøtten, var ringere enn Babylon, hodet av gull, i den forstand at det ikke utmerket seg ved å omstyrte Juda. Den neste verdensmakten var Hellas, framstilt ved kobberet. Hellas var enda ringere, i tråd med at kobber er ringere enn sølv. Selv om det greske verdensrike var større i utstrekning, fikk det ikke det privilegium å utfri Guds folk av landflyktighet, slik Medo-Persia fikk.

4: 8, 9 — Ble Daniel selv en magipraktiserende prest? Nei. Uttrykket «overhode for de magipraktiserende prestene» beskriver bare Daniels stilling som «øverste prefekt over alle Babylons vismenn». — Daniel 2: 48.

4: 10, 11, 20—22 — Hva ble framstilt, eller symbolisert, ved det veldige treet i Nebukadnesars drøm? Treet stod i utgangspunktet for Nebukadnesar som herskeren i en verdensmakt. Men siden herredømmet nådde «til hele jordens ytterste ende», må treet også betegne noe langt større. Daniel 4: 17 knytter drømmen til det herredømmet som «Den Høyeste» utøver over menneskene. Treet var derfor et symbol på Jehovas universelle overherredømme, spesielt hva jorden angår. Drømmen får altså to oppfyllelser — en som gjelder Nebukadnesars herredømme, og en som gjelder Jehovas overherredømme.

4: 16, 23, 25, 32, 33 — Hvor lange var de «sju tider»? Alle de forandrede trekkene ved kong Nebukadnesars utseende forteller oss at de «sju tider» må ha vart mye lenger enn sju bokstavelige dager. De sju tider var i hans tilfelle sju år på 360 dager hver, det vil si 2520 dager. I den større oppfyllelsen er de «sju tider» 2520 år. (Esekiel 4: 6, 7) De begynte da Jerusalem ble ødelagt i 607 fvt., og endte da Jesus ble innsatt på tronen som himmelsk konge i 1914 evt. — Lukas 21: 24.

6: 6—10 — Ville det ikke ha vært klokt av Daniel å be i all hemmelighet i de 30 dagene, siden det ikke er nødvendig å innta en bestemt stilling for å be til Jehova? Det at Daniel bad tre ganger om dagen, var allment kjent. Det var det som var grunnen til at hans fiender fikk ideen til å få innført en lov som la begrensninger på bønn. Enhver forandring i Daniels rutine med hensyn til bønn kunne ha virket som et kompromiss i andres øyne og kunne ha gitt inntrykk av at han unnlot å vise Jehova udelt hengivenhet.

Hva vi kan lære:

1: 3—8. Det at Daniel og hans tre venner var fast bestemt på å forbli lojale mot Jehova, forteller mye om verdien av den opplæringen deres foreldre må ha gitt dem. Når gudfryktige foreldre setter åndelige interesser på førsteplassen i livet og lærer barna å gjøre det samme, er det svært sannsynlig at barna vil motstå alle de fristelser og alt det press de måtte bli utsatt for på skolen eller andre steder.

1: 10—12. Daniel forstod hvorfor «den fremste hoffmannen» var redd for kongen, så han lot saken bero. Men senere henvendte han seg til «oppsynsmannen», som kan ha vært i en stilling som gjorde det mulig for ham å være mer medgjørlig. Når vi befinner oss i en vanskelig situasjon, bør vi opptre med den samme innsikt, forståelse og visdom.

2: 29, 30. I likhet med Daniel bør vi gi all ære til Jehova for de kunnskaper, egenskaper og evner vi måtte ha tilegnet oss som følge av at vi har dratt nytte av hans åndelige gaver.

3: 16—18. Det er lite trolig at de tre hebreerne ville ha reagert med en slik fast overbevisning hvis de tidligere hadde vist at de var rede til å inngå kompromiss i forbindelse med sitt kosthold. Vi bør også bestrebe oss på å være «trofaste i alt». — 1. Timoteus 3: 11.

4: 24—27. For å forkynne Rikets budskap, som blant annet dreier seg om Guds ugunstige dommer, trenger vi samme slags tro og mot som Daniel viste da han gjorde kjent hva som skulle skje med Nebukadnesar, og hva kongen måtte gjøre for at ’hans framgang skulle bli forlenget’.

5: 30, 31. Det «ordspråkaktige utsagnet mot Babylons konge» ble til virkelighet. (Jesaja 14: 3, 4, 12—15) Satan Djevelen, som har samme stolte holdning som det babylonske dynasti, vil også få en lite ærefull ende. — Daniel 4: 30; 5: 2—4, 23.

HVA ÅPENBARER DANIELS SYNER?

(Daniel 7: 1 til 12: 13)

Da Daniel får sitt første drømmesyn i 553 fvt., er han i 70-årene. Han ser fire veldige dyr som representerer verdensmakter som skal følge etter hverandre fra hans tid og fram til vår tid. I et syn av noe som finner sted i himmelen, ser han ’en som er lik en menneskesønn’, som får «et herredømme som varer til uavgrenset tid». (Daniel 7: 13, 14) To år senere får Daniel et syn som dreier seg om Medo-Persia, Hellas og «en konge som har et bistert ansikt». — Daniel 8: 23.

Året er nå 539 fvt. Babylon har falt, og mederen Dareios er blitt hersker over kaldeernes rike. Daniel ber til Jehova om at hans hjemland må bli brakt tilbake til sin tidligere tilstand. Mens han fremdeles ber, sender Jehova engelen Gabriel for å la Daniel få «innsikt med forståelse» når det gjelder Messias’ komme. (Daniel 9: 20—25) Tiden går framover til 536/535 fvt. En rest har vendt tilbake til Jerusalem. Men byggingen av templet møter motstand. Det gjør Daniel bekymret. Han nevner det i bønn, og Jehova sender en engel av høy rang til Daniel. Etter å ha styrket og oppmuntret Daniel uttaler engelen en profeti som skildrer hvordan Nordens konge og Sydens konge kjemper om overherredømmet. Konflikten mellom de to kongene pågår fra den tiden da Aleksander den stores rike blir delt mellom hans fire generaler, til den tiden da den store fyrste Mikael ’skal stå fram’. — Daniel 12: 1.

Svar på bibelske spørsmål:

8: 9 — Hva blir framstilt ved «Prydelsen»? I dette tilfellet er «Prydelsen» et symbol på den jordiske tilstand til de salvede kristne i den tiden da den angloamerikanske verdensmakt er til.

8: 25 — Hvem er «fyrstenes Fyrste»? Det hebraiske ordet sar, som er oversatt med «fyrste», har grunnbetydningen «overhode» eller «den fremste». Tittelen «fyrstenes Fyrste» blir utelukkende brukt om Jehova Gud — Overhodet for alle englefyrster, deriblant «Mikael, en av de fremste fyrstene». — Daniel 10: 13.

9: 21 — Hvorfor omtaler Daniel engelen Gabriel som «mannen»? Det er fordi Gabriel kom til ham i menneskelignende skikkelse, slik han også hadde vist seg for Daniel i et tidligere syn. — Daniel 8: 15—17.

9: 27 — Hvilken pakt ’stod ved makt for de mange’ til den 70. årsuken var omme, det vil si til år 36 evt.? Lovpakten ble fjernet i år 33 da Jesus ble pælfestet. Men ved å la Abrahamspakten stå ved makt overfor det kjødelige Israel til år 36 forlenget Jehova den perioden da han viste jødene spesiell gunst fordi de var etterkommere av Abraham. Abrahamspakten fortsetter å stå ved makt overfor «Guds Israel». — Galaterne 3: 7—9, 14—18, 29; 6: 16.

Hva vi kan lære:

9: 1—23; 10: 11. På grunn av sin ydmykhet, gudhengivenhet, iver etter å studere og vedholdenhet i bønn var Daniel ’en som var høyt verdsatt’. De samme karaktertrekkene hjalp ham også til å forbli trofast mot Gud helt til han døde. La oss være fast bestemt på å følge Daniels eksempel.

9: 17—19. Selv når vi ber om at Guds nye verden må komme, den verden der «rettferdighet [skal] bo», bør vi først og fremst være opptatt av at Jehovas navn skal bli helliget, og av at hans overherredømme skal bli hevdet og rettferdiggjort, ikke av at våre egne lidelser og vanskeligheter skal ta slutt. — 2. Peter 3: 13.

10: 9—11, 18, 19. Den engelen som kom til Daniel, styrket og oppmuntret ham. Vi bør etterligne denne engelen ved å gi hverandre en hjelpende hånd og komme med trøstende ord.

12: 3. «De som har innsikt» — salvede kristne — har nå i de siste dager ’skint som lysspredere’ og ført «mange til rettferdighet», deriblant den ’store skare’ av «andre sauer». (Filipperne 2: 15; Åpenbaringen 7: 9; Johannes 10: 16) De salvede skal i fullt omfang «skinne som stjernene» under Kristi tusenårige styre, da de sammen med ham fullt ut skal anvende godene av gjenløsningsofferet til gagn for den lydige menneskehet på jorden. De «andre sauer» bør lojalt holde seg til de salvede og gi dem helhjertet støtte på alle måter.

Jehova ’velsigner dem som frykter ham’

Hva lærer Daniels bok oss om den Gud vi tilber? Tenk på de profetiene den inneholder — de som allerede er blitt oppfylt, og de som vil få en framtidig oppfyllelse. Så levende de skildrer Jehova som den som oppfyller sitt ord! — Jesaja 55: 11.

Hva viser den historiske delen av Daniels bok om vår Gud? De fire unge hebreerne som ikke ville leve på samme måte som de andre ved det babylonske hoffet, fikk ’kunnskap, innsikt og visdom’. (Daniel 1: 17) Den sanne Gud sendte sin engel og reddet Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ut av den brennende ildovnen. Daniel ble utfridd av løvegraven. Jehova ’hjelper og er et skjold for dem som setter sin lit til ham’, og han ’velsigner dem som frykter ham’. — Salme 115: 9, 13.

[Fotnote]

[Bilde på side 18]

Hvorfor var Daniel ’en som var høyt verdsatt’?