La oss vandre med Gud og høste det som er godt
«Vind sår de stadig, og en stormvind skal de høste.» — HOSEA 8: 7.
1. Hvordan kan vi vandre med Jehova?
TENK deg at du skal gå gjennom et farlig område. Hvis du er sammen med en erfaren kjentmann som kan vise vei, vil du nok føle deg tryggere. Det vil være mer fornuftig å gå sammen med ham enn å legge i vei på egen hånd. Dette kan på en måte illustrere den situasjonen som vi befinner oss i. Jehova Gud har tilbudt seg å vise oss vei i denne onde verden, som kan sammenlignes med en stor, farlig ørken. Det er mer fornuftig av oss å vandre med ham enn å prøve å gå omkring på egen hånd. Men hvordan kan vi vandre med Gud? Ved å følge den veiledningen han gir i sitt Ord.
2. Hva blir drøftet i denne artikkelen?
2 I den forrige artikkelen drøftet vi det symbolske dramaet som vi finner i Hosea, kapitlene 1 til 5. Som vi har sett, lærer dette dramaet oss mye om hva som kan hjelpe oss til å vandre med Gud. La oss nå se på noen viktige punkter fra kapitlene 6 til 9. Det kan være nyttig at vi først tar et overblikk over disse fire kapitlene.
En kort oversikt
3. Fortell kort hva Hosea, kapitlene 6 til 9, handler om.
3 Jehova sendte Hosea for å profetere først og fremst for det nordlige tistammeriket Israel. Dette riket, som også ble kalt Efraim etter den dominerende stammen, hadde vendt seg bort fra Jehova. Hosea, kapitlene 6 til 9, viser at innbyggerne var troløse ved å overtre Jehovas pakt og praktisere ondskap. (Hosea 6: 7) De satte sin lit til verdslige forbund istedenfor å vende tilbake til Jehova. Fordi de stadig sådde det som var ondt, ville de måtte høste det som var ondt. En ugunstig dom var med andre ord nær forestående. Men Hoseas profeti inneholder også et oppmuntrende budskap. Folket ble forsikret om at de kunne vende tilbake til Jehova og bli vist barmhjertighet hvis de angret oppriktig.
4. Hvilke konkrete punkter fra Hoseas profeti skal vi se nærmere på?
4 I disse fire kapitlene i Hoseas profeti finner vi ytterligere veiledning som kan hjelpe oss til å vandre med Gud. Vi skal nå drøfte fire konkrete punkter som vi kan lære mye av: (1) Ekte anger viser seg i handling, ikke bare i ord. (2) Gud har ikke behag i ofre alene. (3) Jehova blir såret når hans tilbedere vender seg bort fra ham. (4) Hvis vi skal høste det som er godt, må vi så det som er godt.
Hvordan ekte anger kommer til uttrykk
5. Hva er kjernen i Hosea 6: 1—3?
5 Hoseas profeti lærer oss mye om anger og barmhjertighet. I Hosea 6: 1—3 leser vi: «Kom og la oss vende tilbake til Jehova, for det er han som har revet i stykker, men han kommer til å helbrede oss. Han fortsatte å slå, men han kommer til å forbinde oss. Han skal gjøre oss levende etter to dager. På den tredje dagen skal han reise oss opp, og vi skal leve framfor ham. Og vi vil kjenne, vi vil jage etter å kjenne Jehova. Like sikkert som daggryet er hans frembrudd. Og han skal komme til oss som et øsregn, som et vårregn som gjennomvæter jorden.»
6—8. Hva var det som var galt med Israels anger?
6 Hvem var det som sa det som står i disse versene? Noen mener at det var de troløse israelittene, at det ulydige folket lot som om de angret og trakk veksler på Guds barmhjertighet. Andre mener at det var profeten Hosea som sa det, at han bønnfalt folket om å vende tilbake til Jehova. Uansett hvem det var, er det avgjørende spørsmålet: Vendte folket i tistammeriket Israel generelt tilbake til Jehova, og viste de ekte anger? Svaret er nei. Jehova sier gjennom Hosea: «Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda, når deres kjærlige godhet er som morgenskyene og som duggen som tidlig forsvinner?» (Hosea 6: 4) For en beskrivelse av hvor dårlig det stod til med Guds folk åndelig sett! Kjærlig godhet, eller lojal kjærlighet, hadde nesten forsvunnet — lik morgentåke som forsvinner så snart solen kommer fram. Folket lot tydeligvis som om de angret, men Jehova fant ikke grunnlag for å vise barmhjertighet. Hvorfor ikke?
7 Israelittene angret ikke i sitt hjerte. Hosea 7: 14 sier dette om Jehovas misnøye med sitt folk: «De ropte ikke til meg om hjelp av sitt hjerte, selv om de lå og hylte på sine senger.» I vers 16 sies det videre: «De tok til å vende tilbake, ikke til noe høyere» — eller «ikke til en opphøyd form for tilbedelse» (NW, fotnoten). Folket var ikke villige til å vende tilbake til den opphøyde tilbedelsen av Jehova ved å gjøre de forandringene som var nødvendige for å komme i et godt forhold til ham igjen. De ønsket egentlig ikke å vandre med Gud.
8 Det var også et annet problem med Israels anger. Folket praktiserte fortsatt synd — faktisk mange forskjellige synder. Noe av det de gjorde, var å bedra, å myrde, å stjele, å dyrke avguder og å inngå ukloke allianser med andre nasjoner. I Hosea 7: 4 blir folket sammenlignet med en bakerovn, tydeligvis fordi det brant onde ønsker i dem. Fortjente de i betraktning av en slik dårlig åndelig tilstand å bli vist barmhjertighet? Nei. Hosea forteller det opprørske folket at Jehova skal «komme deres misgjerning i hu» og «rette sin oppmerksomhet mot deres synder». (Hosea 9: 9) De ville ikke bli vist barmhjertighet!
9. Hva lærer vi om anger og barmhjertighet av Hoseas ord?
9 Hva lærer vi om anger og barmhjertighet når vi leser Hoseas ord? De troløse israelittenes advarende eksempel lærer oss at vi må vise oppriktig anger for å nyte godt av Jehovas barmhjertighet. Hvordan kommer en slik anger til uttrykk? Jehova lar seg ikke lure av tårer eller ord. Ekte anger vises tydelig i handling. En overtreder må forlate sin syndige levemåte fullstendig og innrette sitt liv etter Jehovas høye normer for opphøyd tilbedelse for å bli vist barmhjertighet.
Jehova har ikke behag i ofre alene
10, 11. Hvorfor har ikke Jehova behag i ofre alene, slik det framgår av eksemplet med Israel?
10 La oss nå se på det neste punktet som kan hjelpe oss til å vandre med Jehova. Det er dette: Jehova har ikke behag i ofre alene. Hosea 6: 6 sier: «Det er kjærlig godhet jeg [Jehova] har funnet behag i, og ikke i slaktoffer, og i kunnskap om Gud heller enn i helbrennofre.» Legg merke til at Jehova finner behag i kjærlig godhet, lojal kjærlighet — en egenskap som kommer fra hjertet — og i kunnskap om ham. Men du spør kanskje: Hvorfor sies det i verset at Jehova ikke fant behag i «slaktoffer» og i «helbrennofre»? Krevdes det ikke slike ofre under Moseloven?
11 Jo, slaktofre og helbrennofre var påkrevd under Loven. Men de som levde på Hoseas tid, hadde et alvorlig problem. Noen israelitter frambar tydeligvis bare pliktskyldigst slike ofre for å gi inntrykk av å være gudhengivne. Samtidig praktiserte de synd. Deres synder viste at deres hjerte var blottet for lojal kjærlighet. De viste også at de hadde forkastet kunnskapen om Gud, for de levde ikke i samsvar med den. Hvilken verdi ville folkets ofre ha når de ikke hadde den rette hjertetilstand og ikke levde på den rette måten? Ofrene deres var motbydelige i Jehova Guds øyne.
12. Hvilken advarsel inneholder Hosea 6: 6 for folk i dag?
12 Hoseas ord utgjør en advarsel for mange av dagens kirkegjengere, som frambærer ofre for Gud i form av religiøse skikker. Men deres religion har liten, om i det hele tatt noen, virkelig innflytelse på deres oppførsel i det daglige. Gleder slike mennesker egentlig Gud hvis deres hjerte ikke motiverer dem til å ta til seg nøyaktig kunnskap om ham og til å anvende den kunnskapen ved å avlegge syndige vaner? Ingen må tro at religiøse handlinger i seg selv behager Gud. Jehova Gud gleder seg ikke over mennesker som prøver å oppnå hans gunst ved bare å ha en ytre form for tilbedelse istedenfor virkelig å leve etter hans Ord. — 2. Timoteus 3: 5.
13. Hva slags ofre frambærer vi, men hva må vi ha i tankene om verdien av dem?
13 Som sanne kristne har vi i tankene at ofre alene ikke behager Gud. Sant nok frambærer vi ikke dyreofre for Gud. Men vi frambærer «et lovprisningsoffer for Gud, det vil si frukt av lepper som offentlig kunngjør hans navn». (Hebreerne 13: 15) Det er viktig at vi ikke tar etter de syndige israelittene på Hoseas tid og tror at vi kan gjøre gale ting og kompensere ved å gi Gud slike åndelige ofre. Tenk over et eksempel: En ungdom hadde i hemmelighet gjort seg skyldig i seksuell umoral. Senere innrømmet hun: «Jeg økte felttjenesten min og tenkte at det liksom skulle oppveie det gale jeg hadde gjort.» Det var egentlig det samme som de egensindige israelittene gjorde. For at Jehova skal godkjenne vårt lovprisningsoffer, må vi ha riktige motiver i hjertet og en gudfryktig oppførsel.
Jehova blir såret når hans tilbedere vender seg bort fra ham
14. Hva lærer Hoseas profeti oss om Guds følelser?
14 Et tredje viktig punkt vi lærer av kapitlene 6 til 9 i Hosea, er hvordan Jehova føler det når hans tilbedere vender seg bort fra ham. Jehova har sterke og inderlige følelser. Han gleder seg virkelig over dem som angrer sine synder, og han har inderlig omtanke for dem. Men når hans folk er uten anger, går han besluttsomt til handling. Fordi han har så stor omsorg for vårt ve og vel, gleder han seg når vi vandrer trofast med ham. «Jehova finner behag i sitt folk,» sies det i Salme 149: 4. Men hvordan føler Jehova det når hans tjenere er troløse?
15. Hvordan handlet noen israelitter ifølge Hosea 6: 7?
15 Jehova sier om de troløse israelittene: «De har, liksom mennesket av jord, overtrådt pakten. Det er der de har handlet forrædersk mot meg.» (Hosea 6: 7) Det hebraiske ordet som er oversatt med ’handle forrædersk’, betyr også «å handle bedragersk, (å handle) troløst». I Malaki 2: 10—16 blir det samme hebraiske ordet brukt for å beskrive den illojale oppførselen til de israelittene som var utro mot sin ektefelle. Et oppslagsverk sier om bruken av dette uttrykket i Hosea 6: 7 at det er «en metafor som henspiller på ekteskapet, og som tillegger forholdet personlige egenskaper . . . Situasjonen er personlig, og kjærligheten er blitt krenket».
16, 17. a) Hvordan handlet Israel med hensyn til Guds pakt med nasjonen? b) Hva må vi huske når det gjelder våre handlinger?
16 Jehova betraktet Israel som sin billedlige hustru på grunn av den pakten han hadde inngått med nasjonen. Så da folket brøt betingelsene i denne pakten, kunne det sammenlignes med utroskap. Jehova var som en trofast ektemann, men hans folk forlot ham.
17 Hva med oss? Det spiller en rolle for Gud om vi vandrer med ham eller ikke. Vi må huske at «Gud er kjærlighet», og at våre handlinger berører ham. (1. Johannes 4: 16) Hvis vi slår inn på en gal kurs, kan vi få Jehova til å føle smerte, og vi vil så avgjort mishage ham. Det at vi har dette i tankene, kan i høy grad beskytte oss, slik at vi ikke gir etter for fristelser.
Hvordan vi kan høste det som er godt
18, 19. Hvilket prinsipp finner vi i Hosea 8: 7, og hvordan holdt dette prinsippet stikk når det gjaldt israelittene?
18 La oss nå se på det fjerde punktet som vi kan lære av Hoseas profeti — hvordan vi kan høste det som er godt. Hosea skriver om hvor meningsløs og tåpelig israelittenes troløse ferd er: «Vind sår de stadig, og en stormvind skal de høste.» (Hosea 8: 7) Her finner vi et prinsipp som vi gjør klokt i å huske: Det er direkte sammenheng mellom det vi gjør nå, og det som kommer til å skje med oss senere. Hvordan viste dette prinsippet seg å holde stikk når det gjaldt de troløse israelittene?
19 Når disse israelittene praktiserte synd, sådde de det som var ondt. Ville de kunne fortsette med det uten å høste dårlige konsekvenser? De ville ikke kunne unnslippe en ugunstig dom. Det sies i Hosea 8: 13 at Jehova skulle «komme deres misgjerning i hu og kreve dem til regnskap for deres synder». Og i Hosea 9: 17 leser vi: «Min Gud skal forkaste dem, for de har ikke lyttet til ham, og de skal bli flyktninger blant nasjonene.» Jehova ville kreve israelittene til regnskap for deres synder. Fordi de sådde det som var ondt, ville de høste det som var ondt. Guds dom over dem ble fullbyrdet i 740 fvt., da assyrerne beseiret tistammeriket Israel og førte innbyggerne i fangenskap.
20. Hva lærer vi av det som skjedde med israelittene?
20 Det som skjedde med disse israelittene, lærer oss en grunnleggende sannhet: Vi høster det vi sår. Guds Ord advarer oss: «Bli ikke villedet: Gud kan ikke holdes for narr. For hva et menneske enn sår, det skal han også høste.» (Galaterne 6: 7) Hvis vi sår det som er ondt, kommer vi til å høste det som er ondt. De som for eksempel har en umoralsk levemåte, vil høste bitre konsekvenser. Utfallet for en synder som ikke angrer, blir sørgelig.
21. Hvordan kan vi høste det som er godt?
21 Hvordan kan vi så høste det som er godt? Det spørsmålet kan besvares med en enkel illustrasjon. Hvis en bonde ønsker å høste hvete, sår han da bygg? Selvfølgelig ikke. Han må så det han ønsker å høste. Hvis vi ønsker å høste det som er godt, må vi også så det som er godt. Ønsker du å fortsette å høste det som er godt — et meningsfylt liv nå med utsikter til evig liv i Guds nye verden? Da må du fortsette å så det som er godt, ved å vandre med Gud og leve etter hans rettferdige normer.
22. Hva har vi lært av Hosea, kapitlene 6 til 9?
22 I Hosea, kapitlene 6 til 9, har vi sett på fire punkter som kan hjelpe oss til å vandre med Gud: (1) Ekte anger viser seg i handling. (2) Gud har ikke behag i ofre alene. (3) Jehova blir såret når hans tilbedere vender seg bort fra ham. (4) Hvis vi skal høste det som er godt, må vi så det som er godt. Hva kan vi så lære av de fem siste kapitlene i denne bibelske boken? Hvordan kan det som står der, hjelpe oss til å vandre med Gud?
Hva svarer du?
• Hvordan kommer oppriktig anger til uttrykk?
• Hvorfor har ikke vår himmelske Far behag i ofre alene?
• Hvordan føler Gud det når hans tilbedere forlater ham?
• Hva må vi så hvis vi skal høste det som er godt?
[Bilde på side 23]
Israels lojale kjærlighet forsvant som morgenskyer
[Bilde på side 23]
Israels onde ønsker brant som en ovn
[Bilde på side 24]
Hvorfor godtok ikke Jehova de ofrene hans folk frambar?
[Bilder på side 25]
For å høste det som er godt, må vi så det som er godt