Bibelens bok nummer 28 — Hosea

Skribent: Hosea

Sted skrevet: Samaria (området)

Fullført: Etter 745 f.Kr.

Omspenner: Før 804—etter 745 f.Kr.

 1, 2. a) Hva blir de siste 12 bøkene i de hebraiske skrifter omtalt som? b) Hva vet vi om Hosea, og hvem gjelder hans profeti?

DE SISTE 12 bøkene i de hebraiske skrifter blir vanligvis omtalt som «de små profeter». Disse bøkene er så visst ikke av underordnet betydning, men deres samlede lengde er mindre enn lengden av Jesajas eller Jeremias bok. I den hebraiske bibel ble de betraktet som én bok og ble kalt «De tolv». Det som muligens var grunnen til at de ble samlet på denne måten, var at det derved var lettere å bevare dem, ettersom en enkelt liten bokrull lett kunne bli borte. Den første av disse 12 bøkene er i likhet med de øvrige oppkalt etter skribenten, som i dette tilfellet er Hosea. Hans navn er en forkortet form av Hosjaja, som betyr «frelst av Jah; Jah har frelst».

² Den boken som bærer Hoseas navn, forteller lite om Hosea, bortsett fra at han var Be’eris sønn. Hans profetier gjelder nesten utelukkende Israel. Juda blir bare nevnt i forbigående. Jerusalem blir ikke nevnt av Hosea, mens derimot Israels mest fremtredende stamme, Efraim, blir omtalt ved navn 37 ganger (ifølge den hebraiske tekst), og Israels hovedstad, Samaria, blir nevnt seks ganger.

 3. Hvor lenge profeterte Hosea, og hvilke andre profeter virket på den tiden?

³ Det første verset i boken forteller oss at Hosea tjente som Jehovas profet i usedvanlig lang tid, fra henimot slutten av Israels konge Jeroboam IIs regjeringstid og inn i Judas konge Hiskias regjeringstid, det vil si fra ikke senere enn 804 f.Kr. og til etter 745 f.Kr., altså minst 59 år. Hans tjeneste som profet strakte seg uten tvil også over noen år av den tiden Jeroboam II og Hiskia regjerte. Andre trofaste profeter for Jehova i løpet av den tiden var Amos, Jesaja, Mika og Oded. — Am. 1: 1; Jes. 1: 1; Mi. 1: 1; 2. Krøn. 28: 9.

 4. Hvilke sitater og profetiske oppfyllelser bekrefter at Hoseas bok er autentisk?

⁴ At profetien er pålitelig, blir bekreftet ved at den flere ganger blir sitert i de kristne greske skrifter. Jesus selv siterte Hosea 10: 8 da han uttalte dommen over Jerusalem: «Da skal de begynne å si til fjellene: ’Fall over oss!’ og til høydene: ’Skjul oss!’» (Luk. 23: 30) Det samme skriftstedet blir delvis sitert i Åpenbaringen 6: 16. Matteus siterer Hosea 11: 1 for å vise hvordan følgende profeti ble oppfylt: «Fra Egypt kalte jeg min sønn.» (Matt. 2: 15) Hoseas profeti om en gjenopprettelse av hele Israel ble oppfylt i og med at mange fra tistammeriket sluttet seg til Juda før fangenskapet, og at deres etterkommere var blant dem som vendte tilbake etter landflyktigheten. (Hos. 1: 11; 2. Krøn. 11: 13—17; 30: 6—12, 18, 25; Esra 2: 70) Fra Esras tid har boken hatt sin rettmessige plass i den hebraiske kanon som ’det som Jehova talte til Hosea’. — Hos. 1: 2.

 5. På grunn av hvilken troløshet straffet Jehova Israel?

⁵ Hvorfor sendte Jehova Hosea som sin profet til Israel? Det var fordi Israel i strid med Jehovas pakt hadde handlet troløst og gjort seg uren med Ba’al-dyrkelse. I det lovte land var Israel blitt et jordbruksfolk, men de hadde ikke bare antatt kanaaneernes livsform, men også deres religion med dens tilbedelse av Ba’al, en gud som var et symbol på naturens fruktbarhet. På Hoseas tid hadde Israel vendt seg fullstendig bort fra tilbedelsen av Jehova og hadde antatt tøylesløse religiøse seremonier som var preget av drukkenskap, og som innbefattet umoralsk omgang med tempelskjøger. Israels folk tilskrev Ba’al sin velstand. De handlet troløst og på en uverdig måte overfor Jehova og måtte derfor bli tuktet. Jehova ville vise dem at det ikke var Ba’al som hadde gitt dem deres materielle rikdom, og han sendte derfor Hosea for å advare dem mot følgene av ikke å vende om. Etter Jeroboam IIs død gikk Israel inn i sin frykteligste periode. Det ble et terrorvelde, som fortsatte helt fram til Israel ble ført i fangenskap til Assyria i 740 f.Kr., og i løpet av den tiden ble en rekke herskere snikmyrdet. I denne tiden var det to grupper som kjempet mot hverandre. Den ene ønsket å inngå forbund med Egypt, og den andre ønsket å inngå forbund med Assyria. Ingen av dem stolte på Jehova.

 6. Hva kan sies om Hoseas stil?

⁶ Hoseas stil er meget beskrivende. Hans uttrykksmåte er ofte preget av ømhet og følsomhet, og han understreker gang på gang Jehovas miskunnhet og barmhjertighet. Han dveler ved hvert lite tegn på anger som han ser. Til andre tider er han kortfattet og impulsiv. Det han mangler i rytme, tar han igjen i kraft og styrke. Han gir uttrykk for meget sterke følelser, og han skifter raskt over til nye tanker.

 7. Hva blir illustrert ved Gomers utroskap og det at hun senere ble tatt tilbake?

⁷ Ved begynnelsen av sin profetgjerning fikk Hosea befaling om å ta seg «en troløs kvinne» til kone. (1: 2) Jehova hadde naturligvis en hensikt med dette. Israel var blitt for Jehova som en hustru som hadde vært troløs ved å drive utukt. Likevel ville han vise henne sin kjærlighet og forsøke å få henne til å vende om. Hoseas kone, Gomer, kunne meget nøyaktig illustrere dette. Det antas at hun ble utro etter at hun hadde født sitt første barn, og at hun fødte de andre barna som en følge av utroskap. (2: 5—7) Dette synes å fremgå av at beretningen sier at hun «fødte ham [Hosea] en sønn», men unnlater å omtale profeten i forbindelse med at de to andre barna ble født. (1: 3, 6, 8) Kapittel 3, versene 1—3, ser ut til å fortelle at Hosea tok Gomer tilbake ved å kjøpe henne som om hun var en trell, og dette har tilknytning til at Jehova tok tilbake sitt folk etter at de angret sin troløse handlemåte.

 8. Hvilke navn blir brukt om hverandre i boken?

⁸ Tistammeriket Israel i nord, som ordene i Hoseas profeti i første rekke er rettet til, ble også kalt Efraim etter navnet på den mest fremtredende stammen i riket. Disse navnene, Israel og Efraim, blir brukt om hverandre i boken.

BOKENS INNHOLD

 9. Hva blir vist ved navnene på Gomers barn angående Jehovas handlemåte overfor Israel?

⁹ Israels troløse handlemåte illustreres (1: 1 til 3: 5). Hoseas ’troløse kvinne’ føder profeten en sønn, Jisre’el. Senere får hun to barn til, en datter, «Uten miskunn» eller Lo-Ruhama (EN), og en sønn, «Ikke mitt folk» eller Lo-Ammi (EN). Jehova gav dem disse navnene for å vise at han ’ikke lenger ville miskunne seg over Israels ætt’, og for å understreke at han hadde forkastet dem som sitt folk. (1: 2, 6, 9) Likevel skal folket i Juda og folket i Israel som «den levende Guds barn» bli samlet i enhet under en felles høvding, for «stor er Jisre’els dag». (1: 10, 11) Renset for uren Ba’al-dyrkelse skal Guds folk vende tilbake til Jehova og anerkjenne ham som sin mann. (2: 16) Jehova vil la Israel bo trygt, og han vil trolove seg med det «til ubestemt tid» (NW), i rettferd, rett, miskunn, barmhjertighet og troskap. I overensstemmelse med betydningen av navnet Jisre’el («Gud vil så sæd») gir Jehova følgende løfte: «Jeg vil visselig så henne lik sæd for meg på jorden, . . . og jeg vil si til dem som ikke er mitt folk: ’Du er mitt folk’; og de på sin side skal si: ’Du er min Gud.’» (2: 23, NW) Lik en gift kvinne som vender om fra sin troløse handlemåte, «skal israelittene vende om og søke [Jehova] sin Gud, og David, sin konge». — 3: 5.

10. Hva blir følgen av at folket forkaster kunnskapen?

¹⁰ Profetiske dommer mot Efraim (og Juda) (4: 1 til 14: 10). Det første verset i kapittel 4 gir oss bakgrunnen for den profetiske advarselen som følger etter: «[Jehova] har sak med dem som bor i landet. For det er ingen sannhet og troskap og ingen gudskjennskap [gudskunnskap, EN] i folket.» Hva vil en slik tilstand føre til? «Siden du har vraket kjennskapen til ham [kunnskapen, EN], slår jeg vrak på deg som prest. Du glemte din Guds lov, derfor glemmer også jeg dine sønner,» sier Jehova. (4: 1, 6) Utuktens ånd har ført Israel vill. Det utuktige Israel og Juda skal bli hjemsøkt, men «i sin nød» skal de lete etter Jehova. — 5: 15.

11. Hvordan bønnfaller Hosea folket, men hvorfor vil de bli rammet av veer?

¹¹ Hosea bønnfaller folket: «La oss vende om til [Jehova]! For han . . . vil forbinde våre sår.» Jehova vil heller ha troskap og gudskunnskap enn slaktoffer og brennoffer, men Efraims og Judas troskap er «lik dugg som tidlig blir borte». (6: 1, 4) Efraim er «som en due, troskyldig, uten forstand». Folket vender seg til Egypt og Assyria for å få hjelp i stedet for til Jehova. (7: 11) Ve dem! Hvorfor? De kommer sammen for å tenke ut det som er ondt, og bryter Jehovas pakt og lov. «Vind sår de, og storm skal de høste.» (8: 7) Jehova vil komme deres misgjerning i hu og kreve dem til regnskap for deres synder. «De skal flakke omkring blant folkene.» (9: 17) Israel er et fordervet vintre; dets hjerte er falskt. I stedet for å så rettferds sæd og høste troskaps frukt har Israel pløyd ned ondskap og høstet urett. «Jeg kalte min sønn fra Egypt,» minner Jehova om. (11: 1) Ja, han elsket Israel fra dets ungdom av, men det har omringet ham med løgn og svik. Jehova gir dette rådet: «Du skal vende om til din Gud. Hold fast på troskap og rett, sett alltid ditt håp til din Gud!» — 12: 7.

12. a) Hva oppsummerer Hosea i det 13. kapitlet? b) Hvilken gjenopprettelse blir det gitt løfte om?

¹² I det 13. kapitlet oppsummerer Hosea alt det som tidligere er blitt sagt om det løftet Israel fikk, om Jehovas ømme omsorg, Israels glemsomhet og det at folket til sist vendte seg mot Jehova. Jehova erklærer: «Jeg gir deg en konge i min vrede, og i min harme tar jeg ham bort.» (13: 11) Men så skal det finne sted en gjenopprettelse: «Jeg vil fri dem ut av dødsrikets [sjeols, NW] vold, forløse dem fra døden. Død, hvor er din pest? Dødsrike [sjeol, NW], hvor er din sott?» (13: 14) Det opprørske Samaria skal imidlertid lide en fryktelig skjebne.

13. Med hvilken oppfordring slutter Hoseas bok, og hvem vil vandre på Jehovas veier?

¹³ Boken slutter med den inntrengende oppfordringen: ’Vend om, Israel, til Jehova din Gud, for din synd har ført deg til fall. Be om tilgivelse og betal med okser, med dine lepper! Jehova vil vise deg barmhjertighet og kjærlighet. Jeg vil være som forfriskende dugg for deg, og du skal blomstre som liljen og oliventreet.’ Den kloke og forstandige vil skjønne dette: «[Jehovas] veier er rette, de rettferdige vandrer på dem, men overtrederne snubler.» — 14: 2—7, 10, vers 3 fra EN.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

14. Hvilke nøyaktige oppfyllelser av Hoseas profetier kan vi merke oss?

¹⁴ Hoseas bok bidrar til å styrke vår tro på Jehovas inspirerte profetier. Alt det som Hosea profeterte angående Israel og Juda, ble oppfylt. Israel ble forlatt av sine elskere blant de avguderiske nabofolkene og høstet storm da det ble ødelagt av Assyria i 740 f.Kr. (Hos. 8: 7—10; 2. Kong. 15: 20; 17: 3—6, 18) Hosea hadde imidlertid forutsagt at Jehova ville vise Juda barmhjertighet og frelse det, men ikke ved militærmakt. Dette ble oppfylt da Jehovas engel slo i hjel 185 000 av de assyrerne som truet Jerusalem. (Hos. 1: 7; 2. Kong. 19: 34, 35) Ikke desto mindre var Juda innbefattet i følgende dom i Hosea 8: 14: «Jeg vil sende ild mot deres byer, den skal fortære deres borger», en forutsigelse som på en fryktelig måte ble oppfylt da Juda og Jerusalem ble lagt øde av Nebukadnesar i 609—607 f.Kr. (Jer. 34: 6, 7; 2. Krøn. 36: 19) Hoseas mange profetier om gjenopprettelse ble oppfylt da Jehova samlet sammen Juda og Israel og de i 537 f.Kr. ’drog opp av landet’ hvor de hadde vært i landflyktighet. — Hos. 1: 10, 11, vers 11 fra EN; 2: 14—23; 3: 5; 11: 8—11; 13: 14; 14: 2—10; Esra 2: 1; 3: 1—3.

15. Hvilke sitater fra Hoseas bok finner vi i de kristne greske skrifter?

¹⁵ Det er også svært nyttig for oss som lever i dag, å betrakte de forskjellige sitatene fra Hoseas profeti som finnes i de kristne greske skrifter. Paulus gjør for eksempel på en kraftfull måte bruk av Hosea 13: 14 i sin redegjørelse for oppstandelsen: «Død, hvor er din seier? Død, hvor er din brodd?» (1. Kor. 15: 55) For å understreke den ufortjente godhet som Jehova viser barmhjertighetens kar, siterer Paulus fra Hosea 1: 10 og 2: 23: «Det er som han også sier hos Hosea: ’Dem som ikke er mitt folk, vil jeg kalle «mitt folk», og henne som ikke var elsket, «den elskede»; og på det sted hvor det ble sagt til dem: «Dere er ikke mitt folk», der skal de bli kalt «den levende Guds sønner».’» (Rom. 9: 25, 26) Peter omskriver disse skriftstedene fra Hosea når han sier: «For én gang var dere ikke et folk, men nå er dere Guds folk; det var dere som ikke var blitt vist barmhjertighet, men nå er det dere som er blitt vist barmhjertighet.» — 1. Pet. 2: 10.

16. Hvilke ord av Hosea gjentok Jesus for å vise hvilke krav Jehova stiller til dem som ønsker å utøve en sann tilbedelse?

¹⁶ Hoseas profeti fikk således ikke bare sin oppfyllelse ved at en rest vendte tilbake på Serubabels tid, men også ved at Jehova i sin barmhjertighet samlet inn en åndelig rest som ble ’den levende Guds elskede sønner’. Under inspirasjon så Hosea hva som kreves av disse. Det er ikke å utøve en tilbedelse som knytter seg til tomme seremonier, men å gjøre det som sies i Hosea 6: 6 (som Jesus gjentok i Matteus 9: 13 og 12: 7): «For jeg vil ha troskap, ikke slaktoffer, gudskjennskap [gudskunnskap, EN] heller enn brennoffer.»

17. a) Hva er nødvendig for enhver som gjør seg skyldig i åndelig ekteskapsbrudd? b) Hvilket gledebringende håp om Riket inneholder Hoseas bok?

¹⁷ Den billedlige handlingen Hosea utførte i sitt eget liv ved å ta seg en troløs hustru, viser at Jehova avskyr dem som vender seg fra ham for å utøve en avguderisk, falsk tilbedelse og derved gjør seg skyldige i åndelig ekteskapsbrudd. Enhver som har falt på grunn av synd, må vende tilbake til Jehova i oppriktig anger og frembære ’okser med sine lepper’. (Hos. 14: 3, EN; Hebr. 13: 15) Han kan sammen med resten av de åndelige israelitter glede seg over oppfyllelsen av løftet om Riket i Hosea 3: 5: «Siden skal israelittene vende om og søke [Jehova] sin Gud, og David, sin konge; og skjelvende skal de komme til [Jehova] og hans gode gaver, i de siste dager.»