GRESSHOPPE

Betegnelsen gresshoppe blir brukt om mange forskjellige hoppende insekter, hovedsakelig av familiene Acrididae (markgresshopper, deriblant vandregresshopper og andre gresshopper med korte følehorn) og Tettigoniidae (løvgresshopper, med lange følehorn).

Av de forskjellige hebraiske ordene som blir gjengitt med gresshoppe, er ʼarbẹh det som forekommer oftest. Man mener det betegner vandregresshoppen i dens fullt utviklede stadium, med vinger. (3Mo 11: 22, se NW, fotn.) Det hebraiske ordet jẹleq betegner en krypende, vingeløs gresshoppe, det vil si, en som ennå ikke er fullt utviklet. (Sl 105: 34; Joe 1: 4) Det hebraiske ordet solʽạm refererer til en spiselig gresshoppe. (3Mo 11: 22) Det hebraiske ordet govại betegner en gresshoppesverm. (Am 7: 1) Det rår en viss usikkerhet om hvilket insekt, eller hvilke insekter, det siktes til med det hebraiske uttrykket chaghạv. Men siden det fullt utviklede insektet med vinger (hebr. ʼarbẹh) blir nevnt sammen med chaghạv i 3. Mosebok 11: 22 (blant rene, spiselige insekter), kan det hende at chaghạv er betegnelsen på en hoppende, men ikke flygende gresshoppe. (Se NW, fotn.) Det greske ordet som blir gjengitt med ’gresshoppe’, er akrịs. – Mt 3: 4; Åp 9: 7.

Vandregresshoppene kan bli over 5 cm lange. De har to par vinger, fire ben til å gå med og to mye lengre ben med kraftige lår til å hoppe med (springben). Når de brede, gjennomsiktige, bakre vingene ikke er i bruk, ligger de sammenfoldet under de tykkere, mer læraktige forvingene. Ved hjelp av springbena kan insektet hoppe mange ganger sin egen kroppslengde. (Se Job 39: 20.) I Bibelen blir noe som er tallrikt eller uten tall, av og til sammenlignet med (vandre)gresshopper. – Dom 6: 5; 7: 12; Jer 46: 23; Na 3: 15, 17.

Et «rent» fødemiddel. Ifølge Loven var gresshopper rene, slik at de kunne spises. (3Mo 11: 21, 22) Døperen Johannes levde faktisk av gresshopper og honning. (Mt 3: 4) Det sies at gresshopper smaker omtrent som reker eller krabber, og de er svært proteinrike. En analyse som er foretatt i Jerusalem, viser at ørkengresshopper inneholder 75 prosent protein. Når araberne i vår tid bruker dem til mat, tilbereder de dem ved koking, steking eller tørking. Bena og vingene blir vanligvis fjernet.

Gresshoppeplager. I bibelsk tid var en gresshoppeplage en alvorlig katastrofe, som ved visse anledninger kunne være et uttrykk for Jehovas dom. Det gjaldt for eksempel den åttende plagen i det gamle Egypt. (2Mo 10: 4–6, 12–19; 5Mo 28: 38; 1Kg 8: 37; 2Kr 6: 28; Sl 78: 46; 105: 34) Gresshopper som føres med vinden, kommer plutselig, men lyden av dem når de kommer, som i Bibelen blir sammenlignet med lyden av vogner og av en ild som fortærer halm (Joe 1: 4; 2: 5, 25), skal kunne høres på en mils avstand. Gresshoppenes flukt er for en stor del avhengig av vinden. Når vinden er gunstig, kan de tilbakelegge lange strekninger. Folk til sjøs har observert gresshoppesvermer over 1600 km fra land. Ugunstige vinder kan derimot drive dem i døden på havet. (2Mo 10: 13, 19) En stor sverm i flukt (som kan nå opp i en høyde på over 1500 m) kan fortone seg som en sky som skygger for solen. – Joe 2: 10.

En gresshoppeinvasjon kan forandre et paradisisk landområde til en ørken, for disse insektene har en grådig appetitt. (Joe 2: 3) Det daglige næringsinntaket til en vandregresshoppe tilsvarer dens kroppsvekt, det vil si at den spiser forholdsvis mellom 60 og 100 ganger så mye som et menneske. Gresshoppene spiser ikke bare grønne planter, men også lin, ull, silke og lær. De skåner ikke engang lakken på møblene når de trenger inn i et hus. En stor sverm setter anslagsvis til livs like mye mat hver dag som en og en halv million mennesker.

En gresshoppesverm rykker fram som en velorganisert og veldisiplinert hær, selv om den ikke har noen konge eller leder. Dette er et vitnesbyrd om gresshoppenes instinktive visdom. (Ord 30: 24, 27) Selv når mange omkommer, stormer de andre videre. Ild som blir tent for å stanse deres framrykning, blir slokket av kroppene til dem som dør. Det nytter ikke å stanse dem med vanngraver, for også de blir fylt med døde kropper. (Joe 2: 7–9) En professor i zoologi har sagt: «Det finnes ingen kjent naturlig fiende som kan hindre deres ødeleggende vandringer.» – The New York Times Magazine, «The Locust War», 22. mai 1960, s. 96.

I Grzimek’s Animal Life Encyclopedia opplyses følgende om gresshoppeplager i nyere tid: «Flere gresshoppearter forårsaker selv i vår tid gresshoppeplager i Afrika og andre steder i verden. Det at de av og til har økt kolossalt i antall og foretatt omfattende vandringer, har ført til stor skade på avlinger i nyere tid. Det ble forvoldt særdeles alvorlige skader i Europa i 1873–1875 og i USA i 1874–1877. . . . I 1955 ble det sørlige Marokko angrepet av en sverm vandregresshopper som var 250 km lang og 20 km bred. I 1961/62 ble landet igjen rammet av en gresshoppeplage som det ikke fantes effektive forsvarsmidler mot . . . Det førte til at gresshoppene i løpet av fem dager voldte ødeleggelser for over en milliard franc i et område på over 5000 kvadratkilometer. . . . På de fem dagene fortærte gresshoppene 7000 tonn appelsiner, noe som tilsvarer 60 000 kilo i timen. Dette er mer enn det årlige forbruk i hele Frankrike.»

Brukt som illustrasjon og billedlig. I Bibelen fortelles det ikke bare at gresshopper er rene og kan spises, og at de kan virke ødeleggende på vegetasjonen (2Kr 7: 13), men de blir også brukt til å illustrere forskjellige forhold. De troløse israelittiske speiderne rapporterte at de selv av størrelse var som gresshopper i sammenligning med innbyggerne i Kanaan. (4Mo 13: 33) Menneskene, særlig de som står Jehova Gud imot, er som gresshopper i Jehovas øyne i betraktning av hans storhet. (Jes 40: 22) Da forkynneren beskrev alderdommens plager, talte han om en gresshoppe som sleper seg fram, og tegnet derved et bilde av et gammelt menneske som en som er bøyd og stiv i kroppen, med armer som peker litt bakover. – For 12: 5.

Det er foretatt undersøkelser som viser at gresshoppenes levetid er mellom fire og seks måneder. Når det sies i Åpenbaringen 9: 5 at de symbolske gresshoppene skal pine menneskene i fem måneder, svarer det altså til det som normalt ville være hele deres levetid.

I en beskrivelse av Assyrias krigsmakt sies det i Nahum 3: 16 at gresshoppen legger av seg huden. Gresshoppen skifter hud fem ganger før den når voksen størrelse. I Nahum 3: 17 blir assyrernes vakter og rekrutteringsoffiserer sammenlignet med gresshopper som slår seg ned i steinkveer på en kald dag, men som flykter bort når solen stråler fram. Dette henspiller antagelig på at insektene stivner når det er kaldt, og at de gjemmer seg i mursprekker inntil de blir varmet opp av solen og så flyr av sted. Det sies at gresshopper ikke kan fly før de oppnår en kroppstemperatur på omkring 21 °C.