Lys som strålte fram på apostlenes tid

«Lys stråler fram for rettskaffen mann og glede for alle dem som har et oppriktig hjerte.» — SALME 97: 11.

 1. Hvilken likhet er det mellom Jehovas vitner i vår tid og de første kristne?

ALLE sanne kristne vet å verdsette det som står i Salme 97: 11. ’Lys har strålt fram’ for oss gang på gang. Ja, noen av oss har sett Jehovas strålende lys i flere tiår. Alt dette minner oss om Ordspråkene 4: 18, som sier: «Rettferdiges sti er som morgenens lysskjær, det vokser til det blir høylys dag.» Vi som er vitner for Jehova i vår tid, ligner de første kristne ved at vi setter Bibelen høyere enn tradisjoner. De historiske bøkene og brevene i De kristne greske skrifter, som ble skrevet under inspirasjon av Gud, viser hvilken holdning de første kristne hadde.

 2. Hva var noe av det første Jesu etterfølgere ble opplyst om?

² Noen av de første eksemplene på at lys strålte fram for Jesu Kristi første etterfølgere, hadde tilknytning til Messias. Andreas sa til sin bror, Simon Peter: «Vi har funnet Messias.» (Johannes 1: 41) En tid senere kunne apostelen Peter ved den himmelske Fars hjelp bekrefte denne tanken da han sa til Jesus Kristus: «Du er Kristus, den levende Guds Sønn.» — Matteus 16: 16, 17; Johannes 6: 68, 69.

Lys i forbindelse med deres forkynnelsesoppdrag

 3, 4. Hva opplyste Jesus sine etterfølgere om etter sin oppstandelse angående deres framtidige virksomhet?

³ Etter sin oppstandelse kastet Jesus Kristus lys over en forpliktelse som hvilte på alle hans etterfølgere. Det var sannsynligvis de 500 disiplene som var samlet i Galilea, som hørte ham si: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» (Matteus 28: 19, 20; 1. Korinter 15: 6) Fra da av skulle alle Kristi etterfølgere være forkynnere, og de skulle ikke bare forkynne for «de bortkomne sauene av Israels hus». (Matteus 10: 6) De skulle heller ikke døpe med Johannes’ dåp, som var et symbol på anger til tilgivelse for synder. De skulle derimot døpe folk «i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn».

⁴ Like før Jesus fór opp til himmelen, spurte hans elleve trofaste apostler: «Herre, gjenoppretter du riket for Israel på denne tiden?» I stedet for å besvare dette spørsmålet kom Jesus med ytterligere veiledning angående det forkynnelsesoppdraget de hadde fått. Han sa: «Dere skal få kraft når den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være vitner om meg både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og til den fjerneste del av jorden.» Inntil da hadde de bare vitnet om Jehova, men nå skulle de også vitne om Kristus. — Apostlenes gjerninger 1: 6—8.

 5, 6. Hva ble det kastet et strålende lys over for Jesu disipler på pinsefestens dag?

⁵ Bare ti dager senere strålte et usedvanlig klart lys fram for Jesu etterfølgere. På pinsefestens dag i år 33 forstod de for første gang fullt ut betydningen av Joel 3: 1—5: «Jeg [Jehova] utøser min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal tale profetord; de gamle blant dere skal ha drømmer og de unge skal se syner. Selv over treller og trellkvinner vil jeg utøse min Ånd i de dager.» Jesu disipler fikk oppleve at den hellige ånd i form av tunger liksom av ild satte seg på hodene til alle de omkring 120 menn og kvinner som var forsamlet i Jerusalem. — Apostlenes gjerninger 1: 12—15; 2: 1—4.

⁶ Det var også på pinsefestens dag disiplene først forstod at ordene i Salme 16: 10 (NW) gjaldt den oppstandne Jesus Kristus. Salmisten hadde sagt: «Du [Jehova Gud] vil ikke forlate min sjel i Sjeol. Du vil ikke tillate at din lojale ser graven.» Disiplene forstod at disse ordene ikke kunne gjelde kong David, for hans grav var fremdeles hos dem. Det er ikke så underlig at omkring 3000 av dem som hørte dette nye lyset bli forklart, ble så overbevist at de lot seg døpe samme dag. — Apostlenes gjerninger 2: 14—41.

 7. Hvilket strålende lys brøt fram for apostelen Peter da han var på besøk hos den romerske offiseren Kornelius?

⁷ I mange hundre år hadde israelittene satt pris på det Gud hadde sagt om dem: «Bare dere ville jeg kjennes ved blant alle folk på jorden.» (Amos 3: 2) Det var derfor et strålende nytt lys som brøt fram for apostelen Peter og hans følge i huset til den romerske offiseren Kornelius, da den hellige ånd for første gang kom over uomskårne troende hedninger, eller ikke-jøder. Det er verdt å merke seg at dette var den eneste gangen noen fikk den hellige ånd før de ble døpt. Men dette måtte til. Ellers ville ikke Peter ha visst at disse uomskårne ikke-jøder var kvalifisert til å bli døpt. Peter oppfattet fullt ut betydningen av dette fenomenet og spurte: «Kan noen forby dem vannet, så de ikke skulle bli døpt, de som har fått den hellige ånd liksom vi?» Det var selvfølgelig ingen av de tilstedeværende som kunne komme med noen gyldig innvending, og disse ikke-jødene ble derfor døpt. — Apostlenes gjerninger 10: 44—48; jevnfør Apostlenes gjerninger 8: 14—17.

Slutt på omskjærelse

 8. Hvorfor var det vanskelig for noen av de første kristne å gi slipp på læren om omskjærelse?

⁸ Et ytterligere strålende sannhetens lys brøt fram i forbindelse med spørsmålet om omskjærelse. Den skikken å praktisere omskjærelse oppstod i 1919 f.v.t. i tilknytning til Jehovas pakt med Abraham. Gud gav den gang Abraham befaling om at han og alle andre av hankjønn i hans husstand skulle omskjæres. (1. Mosebok 17: 9—14, 23—27) Omskjærelsen ble derved et kjennetegn på Abrahams etterkommere. Og denne skikken var noe de virkelig var stolt av. Det førte til at «uomskårne» ble et uttrykk som innebar forakt. (Jesaja 52: 1; 1. Samuelsbok 17: 26, 27) Det er lett å forstå at noen av de første jødekristne gjerne ville bevare dette symbolet. Noen av dem hadde en kraftig diskusjon med Paulus og Barnabas om denne saken. For å få en avgjørelse på den drog Paulus og noen andre til Jerusalem for å rådføre seg med det kristne styrende råd. — Apostlenes gjerninger 15: 1, 2.

 9. Hvilket lys ble åpenbart for det styrende råd i den første kristne menighet, ifølge Apostlenes gjerninger, kapittel 15?

⁹ Denne gangen var det ikke ved et iøynefallende mirakel de første kristne ble opplyst om at omskjærelsen ikke lenger var et krav til Jehovas tjenere. De fikk derimot ytterligere lys over denne saken ved å granske Skriften, søke den hellige ånds veiledning og høre på de opplevelsene Peter og Paulus fortalte om uomskårne hedningers omvendelse. (Apostlenes gjerninger 15: 6—21) Avgjørelsen ble bekjentgjort gjennom et brev hvor det blant annet het: «Den hellige ånd og vi selv har besluttet ikke å legge noen ytterligere byrde på dere, bortsett fra disse nødvendige ting: at dere fortsetter å avholde dere fra ting som er ofret til avguder, og fra blod og fra det som er kvalt, og fra utukt.» (Apostlenes gjerninger 15: 28, 29) De første kristne ble derved løst fra befalingen om å praktisere omskjærelse og fra de andre kravene i Moseloven. Derfor kunne Paulus si til de kristne i Galatia: «Til en slik frihet har Kristus frigjort oss.» — Galaterne 5: 1.

Lys i evangeliene

10. Nevn noen av de stråler av lys som ble åpenbart gjennom Matteus’ evangelium.

¹⁰ Det er ingen tvil om at Matteus’ evangelium, som ble skrevet omkring år 41, inneholder mange opplysninger til gagn for dem som leser det. Forholdsvis få av de kristne i det første århundre hadde personlig hørt Jesus legge fram sin lære. Av Matteus’ evangelium framgår det særlig tydelig at temaet i Jesu forkynnelse var Riket. Tenk også på hvor sterkt Jesus framhevet hvor viktig det er å ha det rette motiv. Tenk på det strålende lys som bryter fram gjennom hans bergpreken, hans lignelser (for eksempel dem som det fortelles om i kapittel 13) og den store profetien i kapitlene 24 og 25. Alt dette ble de første kristne gjort oppmerksom på gjennom Matteus’ evangelium, som ble skrevet bare omkring åtte år etter pinsedagen i år 33.

11. Hva kan sies om innholdet i Lukasevangeliet og Markusevangeliet?

¹¹ Omkring 15 år senere nedskrev Lukas sin evangelieberetning. Den har mange likhetspunkter med Matteus’ beretning, men omkring 59 prosent av innholdet er opplysninger som kommer i tillegg til det Matteus skriver. Lukas beretter om seks av Jesu mirakler og gjengir over dobbelt så mange av Jesu illustrasjoner som de andre evangelieskribentene. Markus skrev antagelig sitt evangelium bare noen få år senere. Han framhever at Jesus Kristus var en handlingens mann, en som utførte mirakler. Selv om Markus for det meste fortalte om begivenheter som tidligere var beskrevet av Matteus og Lukas, fortalte han også en lignelse som de ikke hadde tatt med. I denne illustrasjonen sammenlignet Jesus Guds rike med såkorn som spirer og vokser seg høyt og bærer frukt litt etter litt.a — Markus 4: 26—29.

12. I hvilken grad kom det ytterligere opplysning gjennom Johannesevangeliet?

¹² Så har vi Johannes’ evangelium, som ble skrevet over 30 år etter at Markus skrev sitt. Johannes kastet en strøm av lys over Jesu tjeneste, spesielt ved å komme inn på Jesu førmenneskelige tilværelse mange ganger. Bare Johannes forteller om Lasarus’ oppstandelse, og bare han gjengir de mange fine uttalelsene Jesus kom med til sine trofaste apostler den kvelden han ble forrådt, og den hjertevarmende bønnen han bad ved den samme anledningen, slik det er berettet i kapitlene 13 til 17. Ja, det heter at Johannes er alene om 92 prosent av innholdet i sitt evangelium.

Lys stråler fram i Paulus’ brev

13. Hvorfor har noen betraktet Paulus’ brev til romerne som et evangelium?

¹³ Apostelen Paulus ble i særlig stor utstrekning benyttet til å overbringe stråler av sannhetslys til de kristne på apostlenes tid. Vi har for eksempel Paulus’ brev til romerne, som ble skrevet omkring år 56 — omtrent på samme tid som Lukas skrev sin evangelieberetning. I dette brevet framhever Paulus at mennesker kan bli tilregnet rettferdighet som en følge av Guds ufortjente godhet og ved å vise tro på Jesus Kristus. Det at Paulus legger vekt på denne siden ved det gode budskap, har fått noen til å betrakte hans brev til romerne som et femte evangelium.

14—16. a) Hvordan belyste Paulus i sitt første brev til de kristne i Korint nødvendigheten av å vise enighet? b) Hvordan blir atferdsproblemer belyst i dette brevet?

¹⁴ Paulus skrev om forskjellige spørsmål som bekymret de kristne i Korint. Hans brev til korinterne inneholder mye inspirert veiledning som har vært til gagn for de kristne helt fram til vår tid. I begynnelsen av brevet måtte han opplyse korinterne om den feilen de begikk ved å drive persondyrkelse rettet mot visse mennesker. Apostelen tilretteviste dem og sa rett fram til dem: «Nå formaner jeg dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle må vise enighet i tale, og at det ikke må være splittelser blant dere, men at dere må være fast forent i samme sinn og i samme tankegang.» — 1. Korinter 1: 10—15.

¹⁵ I den kristne menighet i Korint ble grov umoral tolerert. En mann der hadde tatt sin fars kone og praktiserte derved «en slik utukt som ikke engang forekommer blant nasjonene». Paulus skrev uten omsvøp: «Fjern den onde mannen fra deres midte.» (1. Korinter 5: 1, 11—13) Dette var noe nytt for den kristne menighet — utstøtelse. Menigheten i Korint trengte også opplysning i forbindelse med det at noen av dens medlemmer reiste sak mot sine åndelige brødre ved verdslige domstoler for å få løst uoverensstemmelser. Paulus irettesatte dem kraftig fordi de gjorde dette. — 1. Korinter 6: 5—8.

¹⁶ Enda en sak som førte til forstyrrelser i menigheten i Korint, gjaldt seksuelle forhold. I 1. Korinter, kapittel 7, framholdt Paulus at det på grunn av den utbredte utukt ville være bra at hver mann hadde sin egen hustru og enhver kvinne sin egen mann. Paulus pekte også på at enslige kan tjene Jehova mer uforstyrret, men at ikke alle hadde den gaven å kunne leve som enslig. Og hvis en kvinnes mann skulle dø, ville hun være fri til å gifte seg igjen, men ’bare i Herren’. — 1. Korinter 7: 39.

17. Hvordan kastet Paulus lys over læren om oppstandelsen?

¹⁷ Tenk på det strålende lys Herren benyttet Paulus til å kaste over oppstandelsen. Hva slags legeme vil salvede kristne bli oppreist med? «Det blir sådd et fysisk legeme, det blir oppreist et åndelig legeme,» skrev Paulus. Ingen kjødelige legemer vil bli tatt opp til himmelen, for «kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike». Paulus tilføyde at ikke alle salvede skal sove i døden, men at noen under Jesu nærvær skal bli oppreist til liv i udødelighet i samme øyeblikk som de dør. — 1. Korinter 15: 43—53.

18. Hvordan blir det kastet lys over framtiden i Paulus’ første brev til tessalonikerne?

¹⁸ I sitt brev til de kristne i Tessalonika ble Paulus benyttet til å kaste lys over framtiden. Jehovas dag skulle komme som en tyv om natten. Paulus forklarte videre: «Når de sier: ’Fred og sikkerhet!’, da skal en plutselig tilintetgjørelse komme over dem på et øyeblikk, liksom veene over en gravid kvinne; og de skal slett ikke unnslippe.» — 1. Tessaloniker 5: 2, 3.

19, 20. Hvilket lys ble formidlet til de kristne i Jerusalem og Judea gjennom Paulus’ brev til hebreerne?

¹⁹ Da Paulus skrev sitt brev til hebreerne, formidlet han strålende lys til de kristne i Jerusalem og Judea på den tiden. Han viste ettertrykkelig hvor overlegen den kristne tilbedelsesordning er i forhold til den mosaiske. De kristne følger ikke den lov som er talt gjennom engler, men tror på en frelse som det først ble talt om gjennom Guds Sønn, som står høyt over de englene som var sendebud tidligere. (Hebreerne 2: 2—4) Moses var bare en tjener i Guds hus. Men Jesus Kristus står over hele huset. Kristus er en øversteprest etter Melkisedeks vis og har en langt høyere stilling enn det aronittiske presteskap. Paulus pekte også på at israelittene ikke kunne komme inn til Guds hvile, fordi de manglet tro og var ulydige, mens de kristne kommer inn til hvilen på grunn av sin trofasthet og lydighet. — Hebreerne 3: 1 til 4: 11.

²⁰ Den nye pakt er dessuten Lovpakten langt overlegen. Som det ble profetert 600 år tidligere i Jeremia 31: 31—34, skulle de som var med i den nye pakt, ha Guds lov skrevet i sitt hjerte og få virkelig tilgivelse for sine synder. De kristne skulle ikke ha en øversteprest som hvert år måtte frambære ofre både for sine egne og folkets synder. Deres Øversteprest er Jesus Kristus, som er uten synd og har frambåret et syndoffer én gang for alle. Han går ikke inn i en helligdom som er gjort med hender, for å frambære sitt offer, men har gått inn i selve himmelen for å tre fram for Jehova. Dyreofrene som ble frambåret under den mosaiske lovpakten, kunne heller ikke fullstendig ta bort synder, for da ville de ikke ha blitt frambåret år etter år. Kristi offer derimot, som ble frambåret én gang for alle, tar virkelig bort synder. Alt dette kaster lys over det store åndelige tempel i hvis forgårder den salvede rest og de «andre sauer» tjener i vår tid. — Johannes 10: 16; Hebreerne 9: 24—28.

21. Hva har denne drøftelsen vist angående hvordan Salme 97: 11 og Ordspråkene 4: 18 ble oppfylt på apostlenes tid?

²¹ Plassen tillater oss ikke å trekke fram flere eksempler, blant annet de stråler av lys som vi kan finne i brevene fra apostelen Peter og disiplene Jakob og Judas. Men det ovenstående burde være nok til å vise at Salme 97: 11 og Ordspråkene 4: 18 fikk en iøynefallende oppfyllelse på apostlenes tid. Sannheten begynte å bevege seg fra forbilder og skyggebilder til oppfyllelser og realiteter. — Galaterne 3: 23—25; 4: 21—26.

22. Hvordan gikk det etter apostlenes død, og hva skal vi se på i den neste artikkelen?

²² Etter at Jesu apostler døde og det forutsagte frafallet begynte, ble skinnet fra sannhetens lys ganske svakt. (2. Tessaloniker 2: 1—11) Men i samsvar med Jesu løfte kom Herren tilbake etter mange hundre års forløp og fant «den tro og kloke slave» i ferd med å gi hans «tjenestefolk» deres mat i rette tid. Det førte til at Jesus Kristus satte denne slaven «over alt det han eier». (Matteus 24: 45—47) Hvilket lys har deretter strålt fram? Dette skal vi se nærmere på i den neste artikkelen.

[Fotnote]

Husker du?

◻ Hvilke skriftsteder viser at forståelsen av sannheten er fremadskridende?

◻ Hvilke frambrudd av lys fortelles det om i Apostlenes gjerninger?

◻ Hvilket lys finner vi i evangeliene?

◻ Hvilke frambrudd av lys blir vi kjent med gjennom Paulus’ brev?