Opptre slik overfor andre som Gud vil

1⁠—3. a) Hva tenker mange kristne på når det gamle Tyrus blir nevnt? b) Fortell litt om forholdet mellom kong Hiram og Israel. c) Hva kan vi lære av at Gud dømte kanaaneerne i Tyrus?

HVA tenker du på når det blir snakk om oldtidsbyen Tyrus? Mange kristne tenker på hvordan bibelske profetier ble oppfylt da Aleksander den store brukte stein og murbrokker fra ruinene av fastlandsbyen Tyrus til å bygge en veifylling ut til den nyere øybyen Tyrus og ødela den. (Esekiel 26: 4, 12; Sakarja 9: 3, 4) Men vil navnet Tyrus få deg til å tenke på hvordan du behandler dine åndelige brødre og andre, og hvordan du ikke bør behandle dem?

² Hvorfor ble Tyrus ødelagt? Jehova sa: «På grunn av Tyrus’ tre opprør . . . fordi de overgav en hel skare av landflyktige til Edom, og fordi de ikke kom brødrepakten i hu. Og jeg vil sende en ild mot Tyrus’ mur.» (Amos 1: 9, 10) Tidligere hadde kong Hiram i Tyrus vist David velvilje og skaffet materialer til Salomos tempel. Salomo sluttet en pakt med Hiram og gav ham noen byer i Galilea. Hiram omtalte Salomo som sin bror. (1. Kongebok 5: 1—18; 9: 10—13, 26—28; 2. Samuelsbok 5: 11) Da Tyrus «ikke kom brødrepakten i hu» og solgte noen av Guds folk som slaver, merket Jehova seg det.

³ Hva kan vi lære av at Gud dømte kanaaneerne i Tyrus for at de gikk hardt fram overfor hans folk? Noe viktig vi kan lære, er hvordan vi skal opptre overfor våre åndelige brødre. Vi har tidligere sett på noen råd som de tolv profeter gav med hensyn til hvordan vi skal behandle andre. Vi har blant annet vært inne på at vi må være redelige i forretninger og ha en ren oppførsel. Disse tolv bøkene sier imidlertid mer om hvordan Gud vil at vi skal behandle andre.

 4. På hvilken måte var edomittene israelittenes brødre, men hvordan behandlet de sine brødre?

⁴ Vi kan lære noe av Guds fordømmelse av Edom, et land som lå i nærheten av Israel: «Du burde ikke betrakte det som er å se på din brors dag, på hans vanskjebnes dag; og du burde ikke fryde deg over Judas sønner på den dag da de går til grunne.» (Obadja 12) Tyrierne var kanskje som «brødre» for israelittene når det gjaldt forretninger, men edomittene var virkelig deres brødre, for de var etterkommere av Esau, Jakobs tvillingbror. Også Jehova omtalte edomittene som Israels brødre. (5. Mosebok 2: 1—4) Det var virkelig stygt av edomittene å glede seg da babylonerne førte ulykke over jødene. — Esekiel 25: 12—14.

 5. I hvilke situasjoner kan vi komme til å legge samme ånd for dagen som edomittene?

⁵ Det er åpenbart at Gud ikke godkjente den måten edomittene behandlet sine jødiske brødre på. Men vi kan spørre: Hva synes Gud om den måten jeg behandler mine brødre på? Tenk deg at en kristen har fornærmet deg, eller at det har vært et problem mellom ham og en slektning av deg. Hvordan reagerer du hvis du har «grunn til å komme med klagemål»? Bærer du nag? Er du uvillig til å glemme det hele eller til å prøve å ordne opp i saken? (Kolosserne 3: 13; Josva 22: 9—30; Matteus 5: 23, 24) Hvis du reagerer på den måten, kan det få deg til å opptre kjølig, unngå ham eller snakke negativt om ham. Sett at denne broren senere begikk et feiltrinn, og at han kanskje trengte å bli veiledet eller irettesatt av menighetens eldste. (Galaterne 6: 1) Ville du da reagere som edomittene og glede deg over din brors vanskeligheter? Hva vil Gud at du skal gjøre?

 6. Hva bør vi gjøre i stedet for å ’tenke ut noe ondt i vårt hjerte’?

⁶ Gjennom Sakarja sa Jehova: «Tenk ikke ut noe ondt mot hverandre i deres hjerter.» (Sakarja 7: 9, 10; 8: 17) Dette rådet er relevant når vi føler at en bror har såret oss eller begått en urett mot en i vår familie. I slike situasjoner er det lett å ’tenke ut noe ondt i vårt hjerte’ og så handle i samsvar med det. Gud vil at vi skal følge hans positive eksempel. Husk at Mika skrev at Jehova «tilgir misgjerning og overser overtredelse».a (Mika 7: 18) Hvordan kan vi gjøre det i praksis?

 7. Hvorfor kan vi velge simpelthen å glemme en urett som har vært begått?

⁷ Vi er kanskje såret på grunn av det vi eller en i vår familie har opplevd, men hvor alvorlig er det egentlig? Bibelen nevner visse skritt vi kan ta for å ordne opp i uoverensstemmelser. De gjelder også når en bror har syndet mot en annen bror. Men ofte er det best bare å overse feiltrinnet eller fornærmelsen, å ’overse overtredelsen’. Spør deg selv: Kan dette være en av de 77 gangene da jeg bør tilgi ham? Hvorfor ikke bare glemme det hele? (Matteus 18: 15—17, 21, 22) Saken virker kanskje stor og betydningsfull nå. Men kommer den til å være det om tusen år fra nå av? Vi kan lære noe grunnleggende av det som står i Forkynneren 5: 20 om en arbeider som gleder seg over mat og drikke: «Han kommer ikke ofte til å tenke på sine levedager, fordi den sanne Gud lar ham være beskjeftiget med sitt hjertes glede.» Når en mann glad og fornøyd konsentrerer seg om de gledene han har i øyeblikket, glemmer han ofte dagliglivets problemer. Kan vi etterligne en slik holdning? Hvis vi fokuserer på de gledene som vårt kristne brorskap gir oss, kan vi kanskje klare å glemme problemer som ikke kommer til å bety noe i framtiden, og som vi ikke engang vil huske i den nye verden. Dette er noe helt annet enn å glede seg over en annens vanskeligheter eller tenke på en urett som har vært begått.

 8. Hvilken utfordring kan vi møte når det gjelder det å tale sannhet?

⁸ De tolv profetiske bøkene understreker også at Gud vil at vi skal være sannferdige. Vi anstrenger oss for å forkynne «det gode budskaps sannhet» for andre. (Kolosserne 1: 5; 2. Korinter 4: 2; 1. Timoteus 2: 4, 7) Det kan imidlertid være en større utfordring å holde seg til sannheten i daglige samtaler med vår familie og med våre åndelige brødre, samtaler som spenner over et bredt register av emner og situasjoner. Hvorfor?

 9. I hvilke situasjoner kan vi bli fristet til ikke å si hele sannheten, men hva bør vi spørre oss selv om?

⁹ Hvem av oss har ikke sagt eller gjort noe uvennlig, for så senere å bli konfrontert med det? Vi syntes trolig at det var pinlig, og kanskje fikk vi en viss skyldfølelse. Slike følelser kan få en til å benekte det som har skjedd, eller til å komme med en «forklaring» som forvrenger sannheten, for å unnskylde det urette eller gi inntrykk av at det ikke var så galt. I en ubehagelig situasjon kan vi bli fristet til å nevne bare noen utvalgte detaljer og pynte litt på dem for å stille det hele i et heldigere lys. Det vi sier, er strengt tatt riktig, men det gir et helt forkjært inntrykk. Det er ikke regelrett løgn, som er så vanlig i verden i dag, men kan det virkelig sies å være det samme som å ’tale sannhet, enhver med sin neste’ eller sin bror? (Efeserne 4: 15, 25; 1. Timoteus 4: 1, 2) Hva tror du Gud synes om at en kristen ordlegger seg på en måte som han innerst inne vet vil få brødrene til å trekke en feilaktig slutning eller til å tro noe som egentlig ikke er sant eller nøyaktig?

10. Hvordan beskriver profetene en handlemåte som var vanlig i det gamle Israel og Juda?

¹⁰ Profetene var klar over at også menn og kvinner som er innviet til Jehova, av og til ignorerer det han vil at de skal gjøre. Hosea gav uttrykk for hvordan Jehova følte det med hensyn til noen på den tiden: «Herjing over dem, for de har begått overtredelse mot meg! Og jeg selv gikk i gang med å løskjøpe dem, men de på sin side har talt løgn, ja mot meg.» I tillegg til at de fortalte ting om Jehova som var direkte og ubestridelig løgn, var det noen som ’uttalte forbannelser og bedrog’. Det kan være at de forvrengte kjensgjerningene for å føre andre bak lyset. (Hosea 4: 1, 2; 7: 1—3, 13; 10: 4; 12: 1) Hosea skrev disse ordene i Samaria, det nordlige riket. Var forholdene noe bedre i Juda? Mika forteller: «Hennes rike menn er blitt fulle av vold, og hennes innbyggere har talt løgn, og deres tunge er svikefull i deres munn.» (Mika 6: 12) Det er viktig at vi er oppmerksom på at disse profetene fordømte bedrag og en svikefull tunge. Vi som er kristne, og som naturligvis ikke ville fortelle bevisste løgner, kan spørre oss selv: Kan det være at jeg til tider fører noen bak lyset eller taler med svikefull tunge? Hva vil Gud at jeg skal gjøre hva dette angår?

11. Hva sier profetene om hvordan Gud vil at vi skal tale?

¹¹ Gud lot også profetene gjøre det klart hvilke gode ting det er han vil at vi skal gjøre. I Sakarja 8: 16 leser vi: «Dette er de ting dere skal gjøre: Tal sannhet med hverandre. Døm med sannhet og med fredens dom i deres porter.» På Sakarjas tid var portene offentlige steder hvor de eldste behandlet rettssaker. (Rut 4: 1; Nehemja 8: 1) Men Sakarja sa ikke at det bare var der de skulle være sannferdige. Vi må naturligvis tale sant i offentlige sammenhenger, men vi får også denne oppfordringen: «Tal sannhet med hverandre.» Det gjelder også hjemme hos oss selv, når vi snakker med vår ektefelle eller med nære slektninger. Det gjelder i daglige samtaler med åndelige brødre og søstre, enten vi snakker med dem ansikt til ansikt eller i telefonen eller kommuniserer med dem på andre måter. De har all mulig grunn til å regne med at det vi sier, er sant. Kristne foreldre må innprente i barna sine hvor viktig det er å sky løgn og uærlighet. Da vil de unge alltid ha klart for seg at Gud venter at de ikke skal ha en svikefull tunge, men virkelig være sannferdige i alt det de sier. — Sefanja 3: 13.

12. Hvilke verdifulle ting kan vi lære av de profetiske bøkene?

¹² En ungdom eller en voksen som alltid er sannferdig, følger Sakarjas formaning: «Så elsk da sannhet og fred.» (Sakarja 8: 19) Og legg merke til Malakis beskrivelse av egenskaper Jehova så hos sin Sønn: «Sannhets lov viste seg å være i hans munn, og urettferdighet ble ikke funnet på hans lepper. I fred og i rettskaffenhet vandret han med meg.» (Malaki 2: 6) Venter Jehova noe mindre av oss? Husk at vi har hele hans Ord, også de tolv profeter og alt det vi kan lære av dem.

13. Hvilket annet problem blir omtalt i Mika 6: 12?

¹³ Mika 6: 12 sier at Guds folk i gammel tid behandlet andre dårlig ved at de blant annet ’talte løgn, og deres tunge var svikefull i deres munn’. Dette verset trekker imidlertid fram også et annet alvorlig problem. Det står at «rike menn er blitt fulle av vold». På hvilken måte var det tilfellet, og hva kan vi lære av det?

14, 15. Hva slags omdømme hadde de nasjonene som omgav Guds folk?

¹⁴ Tenk på det omdømmet noen av de nasjonene som befant seg i nærheten av Guds folk, hadde. I nordøst lå Assyria, med hovedstaden Ninive, som Nahum skrev dette om: «Ve blodsutgytelsens by! Hun er helt igjennom full av bedrag og ran. Bytte viker ikke fra henne!» (Nahum 3: 1) Assyrerne var kjent for sin aggressive krigføring og den grusomme måten de behandlet sine krigsfanger på. Noen fanger ble brent eller flådd levende; andre ble blindet eller fikk nesen, ørene eller fingrene kuttet av. I boken Gjennom 5000 år leser vi: «Ninive ble preget dypt i menneskenes bevissthet gjennom mord, plyndring, undertrykkelse, skjending og vold mot de svake, krig og redsler av enhver art.» Vi har en uttalelse fra en som var øyenvitne til denne volden (og som kanskje selv deltok i den). Etter at kongen i Ninive hadde hørt Jonas budskap, sa han med tanke på sitt folk: «La dem kle seg i sekkelerret, både mennesker og husdyr; og la dem rope til Gud med styrke og vende om, enhver fra sin onde vei og fra den vold som er i deres hender.» — Jona 3: 6—8.b

¹⁵ Assyria var ikke alene om å begå grusomme voldshandlinger. Edom, som lå sørøst for Juda, hadde også gjort seg fortjent til gjengjeldelse og straff. Hvorfor? «Edom skal bli en ødslig ødemark, på grunn av volden mot Judas sønner, i hvis land de utgjøt uskyldig blod.» (Joel 3: 19) Gav edomittene akt på denne advarselen? Sluttet de med sin voldelige atferd? Omkring 200 år senere skrev Obadja: «Dine veldige menn skal bli skrekkslagne, Teman [en edomittisk by] . . . På grunn av volden mot din bror Jakob skal . . . du . . . bli avskåret til uavgrenset tid.» (Obadja 9, 10) Men hvordan var det med Guds folk?

16. Hvordan var situasjonen på Amos’ og Habakkuks tid?

¹⁶ Amos skrev dette om situasjonen i Samaria, hovedstaden i det nordlige riket: «’Se de mange urolighetene i hennes midte og tilfellene av bedrageri i henne. Og de har ikke forstått å gjøre det som er redelig,’ lyder Jehovas utsagn, ’de som hoper opp vold og herjing.’» (Amos 3: 9, 10) Man skulle kanskje tro at det ville være annerledes i Juda, hvor Jehovas tempel stod. Men Habakkuk, som holdt til i Juda, spurte Gud: «Hvor lenge skal jeg rope til deg om bistand på grunn av vold uten at du frelser? Hvorfor lar du meg se det som er skadelig, og hvorfor fortsetter du å betrakte vanskeligheter? Og hvorfor er det herjing og vold foran meg?» — Habakkuk 1: 2, 3; 2: 12.

17. Hva kan være grunnen til at voldelige tendenser hadde utviklet seg blant Guds folk?

¹⁷ Kan det være at vold ble vanlig blant Guds folk fordi de lot seg påvirke av den holdning folk i Assyria, Edom og andre nasjoner hadde til vold? Salomo hadde gjort oppmerksom på en slik mulighet: «Bli ikke misunnelig på voldsmannen, og velg ikke noen av hans veier.» (Ordspråkene 3: 31; 24: 1) Senere sa Jeremia mer direkte: «Dette er hva Jehova har sagt: ’Lær dere slett ikke nasjonenes vei.’» — Jeremia 10: 2; 5. Mosebok 18: 9.

18, 19. a) Hvis Habakkuk hadde levd i dag, hva tror du da han hadde syntes om vår tids former for vold? b) Hva synes du om volden i vår tid?

¹⁸ Hvis Habakkuk hadde levd i dag, tror du at han da ville ha blitt sjokkert over all volden? Mange blir eksponert for vold helt fra de er små. Tegnefilmer for barn handler om vold — en av personene forsøker å slå en annen fordervet, sprenge ham i luften eller på annen måte gjøre det av med ham. Neste trinn er TV- og dataspill, hvor de unge vinner ved selv å skyte sine motstandere, sprenge dem i luften eller på annen måte gjøre ende på dem. «Det er jo bare spill,» sier noen. Men voldelige spill, enten en spiller hjemme eller i en spillehall, bombarderer en med vold, og det former ens holdninger og reaksjoner. Hvor sann er ikke den inspirerte veiledningen: «En voldsmann forleder sin neste og får ham visselig til å gå på en vei som ikke er god»! — Ordspråkene 16: 29.

¹⁹ Habakkuk var riktignok nødt til å fortsette å se på vanskeligheter og vold, men det plaget ham. Du kan jo spørre: Ville han ha følt seg vel hvis han hadde sittet sammen med meg og sett på de fjernsynsprogrammene jeg pleier å se på? Et annet spørsmål kan være: Ville han ha satt av tid til å være tilskuer ved såkalte idrettsarrangementer som i utgangspunktet er voldelige, og hvor spillerne til og med bærer beskyttelsesutstyr som kan minne om gladiatorenes rustninger? Det som mange synes er mest spennende når det gjelder enkelte idrettsleker eller kamper, er de voldsomme sammenstøtene mellom spillerne ute på banen eller slåsskampene mellom opphissede supportere. I noen kulturer er det mange som ser voldelige filmer og videoer som dreier seg om krigføring og krigskunst. Man unnskylder seg kanskje med at dette er historie eller en skildring av nasjonens kulturelle fortid, men gjør det volden mer akseptabel? — Ordspråkene 4: 17.

20. Hva slags vold viste Malaki Jehovas syn på?

²⁰ Malaki kommer inn på et beslektet emne når han peker på hvordan Jehova så på det at noen av jødene var troløse mot sin hustru. «’Han har hatet skilsmisse,’ har Jehova, Israels Gud, sagt, ’likeså den som har tildekket sin kledning med vold.’» (Malaki 2: 16) De hebraiske ordene som er gjengitt med «har tildekket sin kledning med vold», er blitt forstått på forskjellige måter. Noen hebraiskkyndige legger den betydningen i det at man får blod på klærne når man øver vold mot en annen. Det er i hvert fall tydelig at Malaki fordømte det at noen øvde vold mot sin ektefelle. Ja, Malaki tok opp vold i hjemmet og viste at Gud fordømmer det.

21. Nevn noen situasjoner hvor de kristne må unngå å bruke vold.

²¹ Fysisk eller verbal vold i et kristent hjem er like uakseptabelt som vold som øves for åpen scene; Gud ser begge deler. (Forkynneren 5: 8) Malaki talte riktignok om en mann som øvde vold mot sin kone, men det er ikke noe i Bibelen som sier at det er mindre forkastelig hvis han øver vold mot sine barn eller mot sine gamle foreldre. En kvinne har heller ingen unnskyldning for å øve vold mot sin mann, sine barn eller sine foreldre. Men det er klart at i en familie som jo består av ufullkomne mennesker, kan det oppstå spente situasjoner som skaper irritasjon og av og til sinne. Likevel gir Bibelen oss dette rådet: «Vær vrede, og synd likevel ikke; la ikke solen gå ned mens dere er i en opphisset tilstand.» — Efeserne 4: 26; 6: 4; Salme 4: 4; Kolosserne 3: 19.

22. Hvordan vet vi at det går an å ta avstand fra vold selv om andre omkring en ikke gjør det?

²² Noen som har lett for å ty til vold, kommer kanskje med slike unnskyldninger som: «Jeg er sånn fordi jeg har vokst opp i en voldelig familie», eller: «Folk der jeg kommer fra (eller folk fra min kultur), er hissigere og har mer temperament.» Men da Mika fordømte ’rike menn som var blitt fulle av vold’, sa han ikke noe som tydet på at de ikke kunne noe for det hvis de hadde vokst opp i et voldelig miljø. (Mika 6: 12) Noah levde i en tid da jorden var «full av vold», og sønnene hans vokste opp omgitt av vold. Tok de etter de voldelige menneskene som omgav dem? Slett ikke! «Noah fant velvilje for Jehovas øyne», og sønnene hans fulgte ham og ble bevart i live gjennom vannflommen. — 1. Mosebok 6: 8, 11—13; Salme 11: 5.

23, 24. a) Hva er det som hjelper oss til ikke å være voldelige? b) Hva synes Jehova om dem som behandler andre slik han vil?

²³ Jehovas vitner verden over er kjent for å være fredsommelige, ikke voldelige. Myndighetene har vedtatt lover som forbyr voldshandlinger, og Jehovas vitner respekterer disse lovene og retter seg etter dem. (Romerne 13: 1—4) De har gått inn for å «smi sine sverd om til plogskjær» og bestreber seg på å jage etter fred. (Jesaja 2: 4) De bestreber seg på å ikle seg «den nye personlighet», og det er noe som hjelper dem til å ta avstand fra vold. (Efeserne 4: 22—26) De følger dessuten de eldstes gode eksempel. De eldste kan ikke være ’slike som slår’, verken verbalt eller fysisk. — 1. Timoteus 3: 3; Titus 1: 7.

²⁴ Ja, vi kan — og må — behandle andre slik Gud vil. Hosea sier: «Hvem er vis, så han kan forstå disse ting, klok, så han kan kjenne dem? For Jehovas veier er rettskafne, og det er de rettferdige som kommer til å vandre på dem.» — Hosea 14: 9.